Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 612 til 49 621 av totalt 50 067 spørsmål «forrige neste»
skjære uten stjert
Som så mange andre koser jeg med å mate fugler gjennom vinteren. Hos meg er også skjærer vellkommen. Nå har jeg oppdaget at en av skjærene er helt uten stjert. Den ser nokså rar ut, men ser ut til å være frisk og rask.Den velger seg mindre utsatte steder å sitte i trærne,dvs. ikke så høyt og helst inn ved stammen.Det ser ut til at den er godtatt av de andre skjærene. Vil den få stjerten igjen? Og hvor "handicappet" er den egentlig uten stjert?
K. (11.04.2006)
Svar:
Alle fugler klarer nok å fly uten stjert, men de kan miste en del manøvreringsevne. Skjærer uten stjert ser litt mer klumsete ut i flukten enn vanlig. Fjær skiftes en gang i året, og stjerten hos denne skjæra vokser nok ut igjen. I mellomtiden kan det hende at fuglen ikke har spesielt høy rang, og må stille seg bakerst i køen når skjærene krangler om matbitene eller andre ting. Skjærer feller vanligvis bare noen av stjertfjærene om gangen, så i dette tilfelle kan fjærene ha løsnet under slosskamp med en annen skjære, en katt eller en hauk.
Roar Solheim (12.04.2006)
Hva slags fugl?
Vi har sett en fugl på jordet utenfor huset i et par uker nå. Vi trodde først det var en Vipe, men den har fire vipper på hodet. Hva slags fugl kan det være?
B.H. (12.04.2006)
Svar:
Om fuglen dere så ligner på ei vipe så er det sikkert det. Vipa har flere fjær som danner toppen på hodet, men det er som regel tre.
Frode Falkenberg (12.04.2006)
tiurleik
Hei, jeg bor i Malvik kommune, I kommunesenteret Hommelvik ved veien opp til mostadmark. Nå lurer jeg på hvor det finnes tiurleik i Malvikmarka/Mostadmarka?
Mvh. Jan Schippers
J.S. (09.04.2006)
Svar:
Det er nok muligens tiur i gammel skog i områdene du nevner. Jeg vet ikke hvor de er lokalisert, og det er vanlig at tiurleiker blir hemmeligholdt. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag, så kan de kanskje hjelpe deg: http://home.no.net/nofst/
Frode Falkenberg (11.04.2006)
Svarttrost
Hei! I fjor hekket en svarttrost i min kaprifol, en meter fra inngangsdøra. Eggene ble klekket , og de fikk ut ungene. Spørsmålet er: Gjenbruker Svarttrosten reiret, eller bør jeg fjerne det? Svarttrosten er allerde observert rundt huset!
K.I. (11.04.2006)
Svar:
Svarttrosten kan gjenbruke gamle reir, men pusser de da litt opp før sesongen. Den kan også ha flere kull i løpet av en sesong, og bruker da også til tider det samme reiret (opptil tre ganger). Likevel er det sjeldent at reir brukes fra én sesong til en annen. Du kan la reiret ligge til ut på sommeren. Hvis det da ikke har blitt tatt i bruk, kan du fjerne det.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (11.04.2006)
hvordan kan en unngå at småfugler flyr på vinduet?
Utenfor huset til min mor blir småfuglene fôret hele vinterhalvåret og det er stor aktivitet. Akkurat nå er det tid for finkene som er her i store flokker. Men huset har store vinduer og det flyr minst en fugl i vinduet daglig, noen ganger med døden til følge. Kan dette unngås på noe vis? Har sett at glassvegger langs veien ofte har en påklistert profil av en hauk eller liknende rovfugl. Er det effektivt? Vil det kanskje skremme fuglene vekk fra fôringsstedet også?
M. (09.04.2006)
Svar:
Silhuett av spurvehauk på vinduet kan hjelpe, og er nok det enkleste tiltaket. Å henge noe nett foran vinduet slik at fuglene ikke oppfatter ruta som en fluktvei kan være en annen metode dersom det bare er ett enkelt vindu som er utsatt for kollisjoner. Spurvehauksilhuetter finnes bl. a. hos firmaet Natur og Fritid på Lista.
Roar Solheim (10.04.2006)
Hva slags ugle?
På nabotomten som ikke er bebygd, høres uglelyder om kveldene. Jeg lurer på hvordan jeg kan finne ut hva slags ugle dette er? Så lenge jeg kan huske (ca 30 år) har jeg hørt uglene, men i det siste syns jeg det har avtatt noe. Etter at jeg fikk barn selv, syns jeg det er hyggelig med en slik nabo, og vil ikke at den skal forsvinne! Er det noe jeg kan gjøre for at den skal trives?
A. (09.04.2006)
Svar:
Det hadde hjulpet å vite hvor i landet du bor, men siden du har hørt uglene jevnlig i mange år, så dreier det seg sannsynligvis om kattugler. De pleier å være nokså stasjonære, og fuglene kan ble opp mot eller mer enn 15 år. Kattuglene trenger skog for å kunne ha jaktområder, og de hekker i hule trær eller fuglekasser. Ivaretagelse av hekkeplasser som gamle løvtrær med hull, eller oppsetting av kattuglekasser, er den beste måten å hjelpe kattuglene til å kunne bo i et område.
Roar Solheim (10.04.2006)
Våren er her! 3 traner kom i går.
Hva er det naturlig å fore traner med nå, når det ligger snø? Har 3 traner på ei myr ved gården. har du tips om god litteratur om traner?
V. (06.04.2006)
Svar:
I Sverige mater man tranene med korn, men andre steder har jeg sett at de også bruker poteter. Prøv http://www.hornborga.com/ for mer informasjon om tranene.
Frode Falkenberg (07.04.2006)
Egg
Har hørt at hvis en tar på eggene i reiret så vil ikke fuglen ha noe med dette egget å gjøre. Stemmer dette?
M. (06.04.2006)
Svar:
Forstyrrelser ved reiret gjør at det kan være risiko for at fuglen(e) folater eggene sine. Man bør ikke gå nær reir, men fuglene vil trolig ikke sky bare pga. at man har tatt i eggene.
Frode Falkenberg (07.04.2006)
Red-faced warbler
Hei, jeg lurer på hva det norske navnet for denne fuglen er? Jeg har funnet mange arter under betegnelsen "warbler", men vet ikke helt hva det er på norsk.
N.N (02.04.2006)
Svar:
Red-faced Warbler (Cardellina rubrifrons) er en nord-amerikansk skogsanger som på norsk har fått navnet rubinparula. Warbler i Nord-Amerika er ikke det samme som det er i Europa. Amerikanske "warblers" ble tidligere kalt skogsangere, men heter nå parulaer. I Europa kalles "warblers" for sangere. Den mest tallrike hekkefuglen i Norge er løvsangeren, som på engelsk heter Willow Warbler. Parulaene er slektsmessig mer lik buskspurver enn våre sangere.
Frode Falkenberg (06.04.2006)
Kjernebiter
Vi bor i Ås kommune i Akershus og har nå hatt en kjernebiter på fuglebrettet siden søndag 2. april. I den ene fugleboken vi har (en gammel), står det at den er veldig sjelden - i den andre (en ny) står det at den er vanskelig å få øye på fordi den holder seg høyt i trærne, men at den hekker i "Oslo-fjordsområdet". Fuglebrettet står rett utenfor stuevinduet, så vi har fått en god titt på den på ca 1 meters hold!
Har Kjernebiteren endret mønster og er mindre sjelden nå enn den var? Eller er dette en uvanlig gjest på fuglebrettet?
A. (05.04.2006)
Svar:
Kjernebiteren har ekspandert sin utbredelse i Norge de siste tiåra. De er vanskelige å oppdage om sommeren, når det er mye løv på trærne. Vinterstid er det enklere å få øye på de, og spesielt om man får de på matbrettet. Det er en uvanlig gjest på foringsbrettet i den forstand at det er en uvanlig art, men de går gjerne på fuglebrett når de finner fram til de.
Frode Falkenberg (06.04.2006)