Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 2 990 til 2 999 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Kråke
Jeg har to kråker som følger meg tett når jeg er ute med hunden på tur. De sitter å venter på meg på morgenen og når de ser meg. Så varsler de meg. Akurat som de hilser. De er vant med meg og er tett intil når de flyr og går. Her kommer spørsmålet. Hvorfor bruser kråka ned hodefjærene og nikker når den ser meg? Har ikke funnet svar på dette noen plass.
P. (01.01.2024)
Svar:
Det er det dessverre ikke enkelt å finne riktig tolkning på.
Roar Solheim (01.01.2024)
Kjøttmeis spiser i mørket.
Har fått en kjøttmeis som hver kveld kommer og spiser etter at det er blitt mørkt, setter deg på antenna og hakker solsikkefrø, er det normalt?
V.D. (01.01.2024)
Svar:
Vet dessverre ikke om dette er spesielt eller litt utenom. Kanskje det er rovfugl som er aktive i området på dagtid, som får denne meisen til å bli mer kveldaktiv.
Roar Solheim (01.01.2024)
Ukjent fugl
Hei, det dukket opp en liten flokk av disse her i går, altså 31.12.23, på/ved fôrbrettet. Dette er på Averøy, Nordmøre. Kan ikke finne denne i noen bøker? Har dere noen anelse?
M.B. (01.01.2024)
Svar:
Dette er stjertmeis.
Roar Solheim (01.01.2024)
And? Gås?
Hei. Denne fuglen har bosatt seg i strusshamn på Askøy sammen med andre stokkender som lever i havnen her. Lurer på om det er en fugl som har forvillet seg fra andre strøk? Har vært her minst et år.
K. (31.12.2023)
Svar:
Dette er en slags tamand.
Roar Solheim (31.12.2023)
Brunspettet skarv ?
Hei
Jeg bor i Loddefjord i Bergen, der det er en liten poll der stokkender og ærfugl er et vanlig syn. Her er også hegre, og av og til et par svaner. For tiden har også en skarv slått seg til her . Her om dagen så jeg en and jeg ikke har sett før; Den var noen meter unna, så jeg fikk sikkert ikke med alle detaljer; den var på størrelse med en skarv, hadde et ‘flatt’ nebb , og var brunspraglet med et mørkere felt rundt øynene. Den dykket like lenge som en skarv, og kom opp igjen flere meter bortenfor. Men skarven er jo svart…? Hva slags fugl kan det være ?
Mvh Hanne
H.N. (31.12.2023)
Svar:
Dessverre vanskelig å finne ut av uten et foto av denne fuglen.
Roar Solheim (31.12.2023)
Fugler i kulden
Takk for svar. Jeg synes synd på fuglene i kulden. Jeg har hengt opp meiseboller i hagen ,men vil de klare hakke løs hvis bollene blir frosne ?
H. (30.12.2023)
Svar:
Ja, det klarer de.
Roar Solheim (30.12.2023)
Hvilken fugl
Så en for meg ukjent fugl på fuglebrettet. Søkte på Artsorakelet og fikk svar stillits. Ser at den ikke skal finnes her. Jeg bor i Snåsa. Jeg så ikke noe rødt på fuglen.
S. (30.12.2023)
Svar:
Jo, da, dette er en stillits. Dern finnes nord til og med Nordland - har økt kraftig i utbredelse de siste tiårene.
Roar Solheim (30.12.2023)
Fugler i kulden
Hei, vil alle småfuglene dø når det er meldt over 40 års kulderekord i Norge over nyttår ?
H. (30.12.2023)
Svar:
Nei. KULDE kan de fleste klare, bare de finner nok mat.
Roar Solheim (30.12.2023)
Kråke varslet oss om ørn
Hei, På skitur i dag, i åpent lende, kom en kråke og varslet oss. Den sirklet nær oss, «skrek» et par ganger og fløy videre. Rett etter kom en ørn (tror vi ) over hunden som vi tok i bånd ved varselet. Vi opplevde kråka som veldig snill - er det tilfelle at den varslet oss tror su?
U.O.N. (30.12.2023)
Svar:
Nei, den varslet generelt på ørna. Kråkefugler flyr etter og mobber større rovfugler, og dette hadde nok ikke noe med dere å gjøre - dere var bare tilfeldige tilstedeværende, ikke relevante dyr i denne sammenheng.
Roar Solheim (30.12.2023)
Søker råd og kunnskap
Rett på sak: Hei! Mitt navn er Kristian Stensland og bor i Stavanger.
– Og det var der jeg kanskje har funnet en forsteinet and. Først litt om Forkisling/forsteining: Objektet må bli raskt begravet og permanent dekket til slik at oksygen og nedbrytende organismer ikke slipper til. Det opprinnelige materialet må gjennomstrømmes av vann med mineraler som gradvis kan erstatte den opprinnelige biomassen. Vann med ørsmå kvartspartikler er det vanligste fossiliseringsmediet. Det vil si at molekylene i den opprinnelige planten over lang tid har blitt byttet ut med mikroskopiske kvartspartikler som har trengt inn i alle strukturer ved hjelp av grunnvannet.
Det hele starter med at jeg finner noe som ser ut som forsteinet tre. Jeg sender dette til Universitetet i Oslo. Og av neste oppdagelse jeg gjør, blir det tatt tynnprøver, slik at de kan se etter trestrukturer. Denne saken pågår fortsatt. I mellomtiden sporer jeg ytterligere funn ned til et vann like i nærheten (Store Stokkavatn). En innsjø som har drikkevann siden femtitallet og som senere ble reservert som det samme. Jeg tror ikke denne innsjøen har i noen særlig grad blitt undersøkt, siden den var fredet. Trær jeg har funnet har ofte noe som ser ut som brannstrukturer, men virveldyr, som også har blitt begravd og utsatt for press, er tettpakket og ute av sin opprinnelige form. Derfor blir de kanskje ikke gjenkjent. Det kan godt sies å være et kriterium for et forsteinet eller forkislet virveldyr: Det kommer til å være i det minste litt ut av sin opprinnelige form. Anda ligger i kjent sovestilling. Nebbet er flatt eller ligger delvis nede i fjærpryden.
Fuglen er litt kort i forhold til hodet, men på undersiden kan det se ut halestjerten ligger brettet rundt på undersiden. Uansett har den rynkete fjær på halsen. Det er også her den kan ha motstått det meste av trykket fra den andre siden, hvor jordmasser har presset den ene vingen nesten opp bak hodet. At den ene vingen er presset opp, mens den andre er presset ned, kan også ses på oversiden. Det er imidlertid vanskelig å vise hva jeg ser gjennom bilder og bokstaver. Man kan kanskje få en mistanke ved å studere bilder, mens en subjektiv overbevisning kommer av å studere objektet selv. Fra alle vinkler må den se ut som en and, noe jeg tror den gjør. Men jeg er ingen ekspert. Til å begynne med var anda dekket med et beskyttende lag med jord. Det er vanlig at steiner fra denne innsjøen har minst en side dekket med denne. Det tok meg utallige timer å pusse dette forsiktig av.
Steiner ligner sjelden på dyr mer enn kanskje bare litt. I Japan samler de steiner (suiseki) som ligner dyr og landskap. Jeg har sett gjennom tusenvis av disse uten å finne noe så komplett som noen av de jeg har. Et alternativ er å sage anda i to på jakt etter indre strukturer, men da vil den bli ødelagt og bør ikke være nødvendig, hvis det er en and. Dette har jeg også vist til geologer, arkeologer, botanikere og bergartskonservatorer, men ingen av dem kunne ta noen avgjørelser fordi de manglet utdanning og kompetanse på området. Her er det dere kommer inn i bildet. Spisskompetanse kan imidlertid åpne for et større funn, siden jeg bare har utforsket noen få kvadratmeter av denne 2,12 km² store innsjøen.
Mvh
Kristian Stensland
NB: Har bedre dokumentasjon ved bruk av bilder, ved siden begrenser vedlegg.
K.S. (30.12.2023)
Svar:
Dette ligger nok dessverre langt utenfor feltet for hva vi har kompetanse til å kunne besvare her.
Roar Solheim (30.12.2023)