Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 054 til 49 063 av totalt 49 721 spørsmål «forrige neste»
Trekkfugl
Hvordan vet trekkfuglene når de skal dra?
A. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar.Tore Reinsborg (14.09.2006)
trekkfugler
hvordan finner trekkfuglene veien til varmere steder?
E. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (14.09.2006)
ravn
hvor har ravnen reiret sitt
N.N (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Den vanligste hekkeplassen for ravn er fjellvegger som ofte er så bratt at man må utøve fjellklatring for å nå reiret. Den kan imidlertid også hekke i trær.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Reir i fjellet?
hvilke av disse fuglene kan ha reir i fjellet? snøugle, storskarv, heilo, lunde, ravn og boltit
D. (12.09.2006)
Svar:
Hei!
Av de fuglene du nevner her er snøugle, heilo, ravn og boltit typiske fjellarter, mens storskarv og lunde er helt knyttet til sjøen.Tore Reinsborg (14.09.2006)
hva spiser stokkanda
hva spiser stokkanda?
N.N (13.09.2006)
Svar:
Hei!
Stokkender spiser mye forskjellig, bla. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer og til og med brød.Tore Reinsborg (14.09.2006)
Liten fugl ???
Jeg har observert en liten fugl i blomsterkassen.
Den er bare 3-4 cm lang, med langt tynt nebb, som den
tar nektar med. Den er grå-brun, og bakparten
ser ut som et hode med to store øyne.
Vet du hva dette er ??
J.O. (13.09.2006)
Svar:
Hei!
Du har trolig sett en dagsvermer, m.a.o. ingen fugl. Det er en tussmørkesvermer som kan minne mye om kolibri på oppførselen. Les mer på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=5165Tore Reinsborg (13.09.2006)
Stokkand
Hei!
Vi har fått et stokkand par i dammen i hagen.. Hva skal vi gjøre for å beholde dem?? Hva spiser de??
G.N. (12.05.2006)
Svar:
Hvis det har kommet et stokkand-par i hagen, er det ikke sikkert at de blir der så lenge. Stokkender stopper for å raste eller drive næringssøk på forskjellige steder, bla. slike dammer som du beskriver. En måte å få ville stokkender til å oppholde seg oftere eller over lengre tid i dammen, kan være å plante den til med vannplanter i kantene, da de vil kunne finne skjul og næring blant disse plantene. Stokkender spiser mye forskjellig, bla. unge vannplanter, frø, bær, insekter, snegler, ormer og til og med brød.
Tore Reinsborg (13.09.2006)
Spørsmål om fugl
Hei, jeg skal skrive en oppgave om 2 fuglearter og har valgt sothøne som en av artene. Jeg finner veldig lite litteratur om denne fuglen, hva kommer det av? Har du noe forslag på hvor jeg kan innhente litt informasjon.
M. (12.05.2006)
Svar:
Hei!
Her er noen nettsteder du kan lese mer om sothøna:
http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=522
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=175
Videre vil bokverket "Norsk VinterfuglAtlas" utgitt i år fortelle deg mye om hvor du kan finne sothøna om vinteren i Norge.Tore Reinsborg (13.09.2006)
Våtmark
Hei!
Hva sier erfaringen om å bygge ei jernbanebru over et våtmarksområde? jeg antar jo at fuglene blir vettskremte i utbyggingsperioden. Når brua er ferdig; vil situasjonen da gå tilbake til normalen, eller vil brua gi varige endringer?
I så fall, hva slags endringer? Finnes det håndfast dokumentasjon i forhold til konsekvenser?
I.S.T.V. (04.05.2006)
Svar:
I anleggsperioden kan utbyggingen av jernbanebrua være negativt, særlig i hekketida. Hvor store negative konsekvenser som vil opptre, vil være avhengig av faktorer som tetthet av hekkende fugl, og hvilke arter som hekker der. I trekktiden vår/høst, vil det også kunne inntre negative konsekvenser i og med at rastende fugl kan bli forstyrret. Hvor store negative konsekvenser det vil bli i disse periodene, vil være avhengig av hvor mye fugl, og hvilke arter som raster der. Det finnes dokumentasjon som viser at utbygginger i forbindelse med samferdsel kan være negativt for fugl. Det finnes statlige retningslinjer for hvordan konsekvensutredninger skal gjøres, bl.a. i Statens vegvesen.
Tore Reinsborg (13.09.2006)
norges minste fugl
hvem er norges minste fugl?
H. (29.08.2006)
Svar:
Norges minst fugl er fuglekongen. Les mer om den på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480 og på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=40.
Frode Falkenberg (08.09.2006)