Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 234 til 49 243 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Sandsvaler
Jeg lurer rett og slett på hvor mye innsekter en sandsvale spiser.
P.E. (08.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er for oss ikke kjent at det er gjort studier som viser hvor mye insekter sandsvaler tar til eget konsum i løpet av en dag eller sommer. Det er gjort mange studier på foringsrater og hvor mye/hvilke insekter som ungene blir fôret med. I et studie fra det gamle Sovjet, ble et typisk kull fôret med ca 7000 insekter (total tørrvekt ca 7 g) per dag.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Skjærer
Hei.
Vi bor i et boligstrøk som er plaget av en gigantisk skjærebestand. det er ikke unormalt å se 4-8 skjærer i og rundt hagen (bestanden har faktisk også vært større, og vokser stadig). dette er katastrofalt for småfuglbestanden som også bor i hagen og i området rundt. finner stadig fjærhauger og skadete eller døde småfugler. er nå veldig fortvilet. tror årsaken til den store skjærebestanden kan være en ungdomsskole rett i nærheten som ikke rydder skikkelig opp i restavfall og ungdom som hiver matrester på bakken. hva kan vi gjøre for å begrense ev. kvitte oss med noen av skjærene?
K. (11.08.2006)
Svar:
Hei!
På denne tiden av året (august) vil vi ofte se relativt mange skjærer, men dette kommer av at det er årets kull som opptrer samlet i nærheten av reiret de er klekket ut. Ungfuglene vil etterhvert spre seg vekk fra hekkeplassen de er klekt ut fra, så utpå høsten en gang kan det være langt færre skjærer å se. Skjærene har sin funksjon i økosystemet og lever bl.a. av egg og fugleunger fra småfuglene. De tar også matavfall som vi kaster fra oss, så slikt sett vil de bidra til å holde nærmiljøet rent for mange typer restavfall som ikke er se pent å se på.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Kårker som bråker
Vi har vært plaget med kråker som kakker på vinduet og flyr inn i vinduer i stor fart om natta. Kråkene angriper både husvindu og biler. Forslag til råd mot denne plagen?
J. (13.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at du bor i nærheten av et overnattingssted for kråke, da de som regel samler seg til fellesovernatting på gunstige plasser. Årsaken til at kråkene flyr på vinduene kan være at det er gjennomlys i rommet. Kråkene tror de kan fly gjennom huset da de ikke ser vinduet pga gjennomlyset fra vindu på motsatt side av rommet. Dette problemet kan løses ved å trekke for en gardin, persienner e.l.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Gjess
Hei
a eg kom fra stavanger på lørdag, på noen gressete sletter hadde det landet en stor flokk meg grågjess, fugleinnteresert som eg er så stoppet eg og kikket på dem. men det som var innteresant var at det i denne flokken var 5-6 hvitaktige gjess, og da eg leita i min fuglebok fann eg ingenting som liknet, 2 av gjessene tror eg var noe som heter stripegås som eg har sett før, men dem 4 siste veit eg ikkje, har du noen formening om hva det kan ha vært, er sikker på at det ikkje er kanadagås eller hvitkinn.
I.T. (16.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er veldig stor sjanse for at det kan ha vært stripegjess du har sett blant grågjessene ja, da disse artene ofte blander seg på denne tida. En annen potensiell art er snøgås, men det er langt sjednere å se disse i grågås-flokkene.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Tårnseileren sover på vingene?
Hei, jeg har et litt utradisjonelt spørsmål til deg, og håper det ikke er stilt tidligere (søkefunksjonen på denne siden er noe søppel), men jeg håper du vil svare på det. Hvordan er det mulig at tårnseileren sover på vingene? Flakser den med vingene mens den gjør det? Hvordan hindrer den at den krasjer? Og hvis den ikke kan lette fra bakken, hvordan kan den da lage reder? Lager den reder i høy høyde og lar seg så falle nedover før de begynner å fly?
Ø.S. (17.08.2006)
Svar:
Hei!
Det er riktig at tårnseilerene kan sove på vingene. Dette er ikke noe de utelukkende gjør, da de ofte raster på bygninger, i reir og i trær m.m. Det er bare når det er gode værforhold at de kan sove i lufta. Når det er fint vær kan de om kvelden stige til 2000-3000 m høyde, hvor de sirkler rundt med relativt langsomme vingeslag avbrutt av glideflukt. Så kommer de ned igjen om morgenen og gjenopptar "daglige gjøremål". De unngår vel å krasje pga den store høyden.
Tårnseileren bygger et simpelt reir av strå, hår, fjær, små kvister etc. som nappes opp i flukten og delvis blir kittet sammen med spytt. Som oftest bygges reiret i stor høyde, og de kan ta til vingene ved å kaste seg direkte ut fra åpningen til reiret.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Fugler
Er det Utsira eller Eigerøy fuglestasjon som det er mest fugler som trekker forbi????
N.N (17.08.2006)
Svar:
Hei!
Generelt passerer det nok flere fugl over Eigerøy enn på Utsira; dette mye pga av at Utsira er ei lita øy langt ute i havet.Det ringmerkes årlig også langt flere fugl på Eigerøy enn på Utsira. På Eigerøy blir det ringmerket 10000-12000 fugl årlig, mens det på Utsira ringmerkes +/- 2000 fugl årlig. Det må imidlertid sies at det nok er jevnere bemanning på Eigerøy enn på Utsira.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Alder på måker/ terner
Jeg vil gjerne vite hvor gamle hettmåker, fiskemåke,gråmåke,sildemåke,svartbak og makrellterner kan bli. Jeg har sett etter i flere fuglebøker uten å funnet opplysning om dette. Ellers regner jeg med at maks alder ikke oppnåes ofte blandt ville fugler. På forhånd takk for svar. Mvh Odd Haugedal
O.H. (20.08.2006)
Svar:
Hei!
Basert på gjenfunn av ringmerkede fugler, er følgende ekstremer funnet mhp alder:
Hettemåke: 26 år 8 mnd
Fiskemåke: 22 år 4 mnd
Gråmåke: 33 år 10 mnd
Sildemåke: 15 år 9 mnd (ikke fersk 19 år 11 mnd)
Svartbak: 20 år 4 mnd
Makrellterne: 25 år 0 mnd
Det er nok fåtallet av individene som når opp i så høy levealder, men det vil nok finnes fugler som har oppnådd høyere levealder uten at vi har vært i stand til å oppdage det.Tore Reinsborg (19.09.2006)
hjelp
kan du nemne to andre dyregrupper i tilleg til fuglane som ikkje kan flyge???
kva er det som gjer strutsen til ein fugl..???
og korleis veit trekkfuglane når dei skal dra og kvar dei skal??
please svar meg fort
T.R. (18.09.2006)
Svar:
Det er flere dyregrupper som ikke kan fly, og amfibier og krypdyr kan ikke fly. Fuglene har utviklet seg fra krypdyra, og for mange millioner år siden fantes flere arter flygende øgler.
Ved å skrive "struts" og "trekkfugler" i søkefeltet over, vil du finne mange svar på spørsmål rundt fugletrekk og om strutsen.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Spørsmål:
kvar er ein trekkfugl???
kvifor må dompapen vere ein altetar???
T.R. (18.09.2006)
Svar:
Hei!
I Norge vil en trekkfugl være er en fugl som hekker her, men som overvintrer et annet sted (f.eks i Afrika).
Det at dompapen spiser forskjellige ting er en tilpasning i forhold til at den finnes hos oss året rundt. I sommerhalvåret spiser den en del insekter som den også fôrer ungene med, men for det meste lever den av vegetabilsk kost som ulike skudd og frø.Tore Reinsborg (19.09.2006)
Hegre!
Ca. hvor mange hegre arter fins det?
N.N (20.08.2006)
Svar:
Hei!
I hegrefamilien (Ardeidae) er det i hele verden kjent 60 arter fordelt på 17 slekter. De fleste artene lever i tropiske strøk, og i Norge har vi bare gråhegre som regulær hekkefugl. Rørdrum kan muligens ha hekket enkelte år helt sør i landet.Tore Reinsborg (18.09.2006)