Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 218 til 49 227 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
fossekallen
-er hunn-fossekallen og hann-fossekallen helt identisk?
-hva er kjennetegnet til fossekallen?
-hvilken del av Norge oppholder fossekallen seg i?
-holder fossekallen seg bare i Norge eller er den i andre land også?
N.N (13.06.2006)
Svar:
Hei!
Kjønnene hos fossekallen er like både av utseende og størrelse. Kjennetegnene til fossekallen er at den er omtrent på størrelse med en stær, brunsvart til sotsvart drakt med hvitt smekkeparti. Den lever nesten utelukkende ved rennende vann, og hekker helst nær fosser eller stryk med eksponerte steiner egnet som sitteplasser. Den er utbredt i hele Norge og finnes også i det øvrige Europa, samt NV-Afrika, Lilleasia, Midtøsten og sentral-Asia østover til Kina og SØ-Sibir. Den er imidlertid langt mer fåtallig i deler av Europa som er flatt og dermed har mindre med fosser og stryk. Fossekallen er forøvrig kåret til Norges nasjonalfugl.Tore Reinsborg (22.09.2006)
Måkeunge
Hei! Har funnet en liten måkeunge, som hadde falt ut av retet. Prøvde å legge den tilbake, men den var på full fart utenfor kanten igjen. To andre unger hadde knekt nakken i fallet ned i asfalten. Den er liten og brunprikkete, ca 8-10 dager. Lurer på hva jeg kan fore den med, nå. Har gitt den litt kattungemat med fisk i som jeg har tynnet ut med vann og gitt den med en sprøyte.
J.R. (14.06.2006)
Svar:
Hei!
Hvis man finner små måkeunger som går på bakken og ikke er i reir, så er det helt naturlig. Dette fordi måkeungene forlater reiret ofte bare et døgn etter klekking. Foreldrene vil ikke være langt unna, og det beste vil være å la den være i fred, da foreldrene vil ta seg av den.Tore Reinsborg (22.09.2006)
Vipe
Har drevet observasjoner på vipe i mange år. Den ankommer Vefsn landbruksskole ca 5. - 15. april hvert år. Vanligvis i store mengder. I år kom det ikke et eneste eksemlar. Hverken her eller andre steder i kommunen. (Vefsn kommune i Nordland)Har sett et par hittil i sommer. Er dette spesielt for Vefsn området eller er det et generelt trekk i hele landet. Finnes det noen forklaring, værforhold osv.
O.V. (15.06.2006)
Svar:
Hei!
Vipa har hatt en negativ utvikling i hekkepopulasjonene en rekke steder i Europa siden 1990, særlig i Storbritannia, Nederland og Russland, men også i Norge. Det vil følgelig ikke være overraskende hvis det hekker færre par vipe lokalt i Vefsn enn før. Store mengder vipe i området 5.-15. april tyder på at en del viper bruker området som rasteplass i forbindelse med trekket. Det at det ikke dukket opp viper i år i dette tidsrommet, kan være et utslag av værforhold, snøsmelting på hekkelokalitetene m.m.Tore Reinsborg (22.09.2006)
gråmåken
hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet sitt?
H. (15.06.2006)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (22.09.2006)
knoklene til fuglene
hei,jeg har ett spørsmål til!Jeg lurte på hva som er spesiellt med fuglenes knokler?
H. (15.06.2006)
Svar:
Hei!
Det som er spesielt med knoklene til fugler i forhold til f.eks. pattedyr, er at de veier mindre i forhold til den totale kroppsmassen. Mange fugleknokler er hule rør til forskjell fra pattedyrenes som er mer eller mindre massive. Dette er tilpasninger i forhold til å redusere vekta, som igjen letter flygeevnen.Tore Reinsborg (22.09.2006)
Når på døgnet flyr fuglene?
Finnes det fugler som flyr på natta (i mørket?), og finnes det fugler som jevnlig flyr i skyer/tåke? Jeg jobber som flyger, og lurer på om det kan være noen sjanse for å treffe disse karene i lufta under nevnte omstendigheter. Det er blandt annet avgjørende for hvilken hastighet vi holder under 10.000ft...
F. (17.06.2006)
Svar:
Hei!
En rekke fuglearter trekker også om natta, f.eks. gjess og mange arter småfugler, og skyet vær er stort sett ingen hindring. En større begrensende faktor er nok vinden. Størst sjanse for å møte gjess i lufta er i perioden april-mai, samt september-oktober. Det er nok helst i forbindelse med take-off og innflyging at man kan komme på samme høydenivå som de.Tore Reinsborg (21.09.2006)
måke unge
hva spiser måkeunger?
K. (17.06.2006)
Svar:
Hei!
Når måkungene er små blir de i stor grad fôret med oppgulp av insekter, små fisker og ulike små krepsdyr som lever i tangen. Når ungene blir større kan de også bli fôret med bær.Tore Reinsborg (21.09.2006)
Gjøk og herming
Hei. Jeg lurer på om hvis en hermer etter gjøkens ko-ko om det skjer noe med den?Om den dør? Husker når jeg var liten at de i rundt meg sa at man ikke skulle herme ko-ko etter gjøken når den satte i gang for da dør den. Er dette bare oppspinn? Høres sikkert dumt ut, men tenkte jeg måtte spørre.
T. (17.06.2006)
Svar:
Hei!
Det at gjøken skal dø hvis man hermer etter den er bare oppspinn ja!Tore Reinsborg (21.09.2006)
Myripsnipe og melormer
Det har kommet oss for øre at også myrsniper er slikkmunn, for ikke å si slikknebb når det gjelder melormer. Vårt spørsmål blir dermed nesten det samme som Torben Grues. Men stemmer det at myrsnipa "digger" melormer?
E. (19.06.2006)
Svar:
Hei!
Myrsnipa lever stort sett av animalsk føde som f.eks. biller, snegler, knuste strandsnegler, yngel av snegler, tanginsekter samt meitemark. Det vil følgelig være rart om den ikke liker melormer også.Tore Reinsborg (21.09.2006)
syrinks
Hei,
jeg leste en svesk bok om fugler der var organet som produserer lyd kalt en syrinks. heter det også det samme på norsk, elelr hva kaller vi det her?+
H. (20.06.2006)
Svar:
Hei!
Syrinks på svensk er nok avledet fra den latinske betegnelsen syrinx. Syrinx henviser til den nedre delen av strupehodet hos fuglene, og det er her lyden dannes.Tore Reinsborg (21.09.2006)