Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 214 til 49 223 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Nebb som vokser
Ifjor oppdaget jeg en granmeis/løvmeis (ser ikke forskjell)ved hytta mi i Uvdal, som hadde et undernebb som gikk i stor bue til midt ned på magen. Minst 4 cm. Overnebbet er også mye lenger enn hos de andre. Trodde ikke den ville overleve vinteren, men nå den er i full gang på meisebollen. Frisk og kjekk. Er det ofte slikt skjer?
B.N. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Av og til dukker det opp fugler med deformert nebb, men det er ikke spesielt vanlig. Hos noen arter gror nebbet kontinuerlig og slites ved å bevege de to nebbhalvdelene mot hverandre. Hvis en av nebbhalvdelene skades, vil den andre vokse seg større og større, siden den ikke har noen overflate å slites mot. Dette er den vanligste form for deformerte nebb.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fiskmås i Torkangerpol/Målöy
Hej!
Var i Torkangerpol 19 april. Såg då bla en liten fiskmås som
häckade i koloni på en klippavsats. Vi kom inte så nära stt
vi kunde avgöra vad det var för måsart. Den var mindre än en
"vanlig fiskmås" Är väldigt nyfiken vad det är för fågel.
Tacksam för svar till info@bollebygdsemballage.se
S.O.J. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Det var nok krykkjer (Svensk: Tretåig mås) dere så på klippeavsatsen, da dette er en typisk kolonihekker som hekker på slike steder som du beskriver. Den er gjennomgående litt mindre enn fiskemåke, og har i motsetning til denne mørke bein. Du kan lese mer om krykkjer på disse nettstedene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=222
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=99Tore Reinsborg (27.09.2006)
trekkfuglene
hvordan vet trekkfuglene når de skal dra sørover?
hvordan finner trekkfuglene veien?
N.K. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fugl som sier spjong
De siste morgenene har jeg blitt vekket av en fugl utenfor soveromsvinduet mitt som har den rareste "kvitringen" jeg noen sinne har hørt. Den sier spjojojojoing akkurat som en fjær som vibrerer! Litt vanskelig forklare, men den første gangen jeg hørte det trodde jeg det var ett eller anner det var galt med inne på soverommet, vekkerklokka eller noe sånt. Hva i all verden er dette for slags fugl? Har den talefeil, eller finnes det en fugl som sier spjong? Jeg bor i Oslo.
S. (24.05.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke lett å vurdere hva slags fugl du har hørt, men et alternativ kan være stær. Stæren kan oppvise mange slags lyder, og hermer etter en lang rekke andre fuglearter. Kråka kan også ha noen merkelige ubeskrivelige lyder i blant.Tore Reinsborg (26.09.2006)
kront / skogsfugl
Har hørt en fugl som blir omtalt ved navnet kront.
Hvordan ser den ut?
Hvor halder den til?
Er den i ravne familien?
N.N (25.05.2006)
Svar:
Hei!
Vi er ikke sikre på hvilken fugl en kront er, men det er meget mulig at det er et lokalt navn for ravn. Krump er et annet lokalnavn, og det er ganske likt kront. Ravnen er vår største kråkefugl og har en helt svart fjærdrakt med metallglans. Den finnes i hele landet, men i forbindelse med hekking vil den ha tilgang til bratte fjellskrenter og stup. Ravnen tilhører kråkefamilien (Corvidae). Du kan lese mer om ravnen på disse nettstedene:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31&vis=
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=140&vis=Tore Reinsborg (26.09.2006)
fiskeørn
er fiskeørn i norge ut ryddet?
hvor mange egg kan en fiskeørn få..
STORT SPØRSMÅL:hva er forskjellen mellom fiske ørn
jeg mener kan man se forskjell mellom skjønnene??
M. (30.05.2006)
Svar:
Hei!
Fiskeørna er ikke utryddet i Norge, og siden ca 1990 har det vært en moderat økning i den norske hekkebestanden. I Norge finnes den først og fremst i skogtrakter i de sørøstlige delene av landet. Ellers finnes den i de østlige deler av Trøndelag, Nordland og Finnmark. Fiskeørna legger vanligvis 2-4 egg. Hannen og hunnen er stort sett helt like, men hannen har i gjennomsnitt svakere brunt brystbånd enn hunnen. Du kan lese mer om fiskeørna på disse nettstedene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1293
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=31&vis=Tore Reinsborg (26.09.2006)
SVANER
Hva spiser den.Hvordan ser vi om det er ho eller han..Hvor gamle kan de bli..Hvor mange unger kan den få..
H.P. (26.09.2006)
Svar:
Hei!
Svanehannen og svanehunnen er stort sett helt like, men hos knoppsvanen vil hannen være litt større, ha større nebbknøl og hannens nebb vil være sterkere oransjerødt. Den eldste registrerte svane i Europa, var en polsk knoppsvane som ble 22,5 år gammel. Knoppsvanen får vanligvis 5-8 unger (i unntakstilfeller opptil 11 unger), mens sangsvanen får vanligvis 3-6 unger (i unntakstilfeller opptil 8 unger).Tore Reinsborg (26.09.2006)
Fremmede gjester i fuglekassene mine
Hei.
Ved to anledninger har jeg funnet kvist og mose formet som en liten "hule" inne i min kattuglekasse og skogduekasse. Den siste satte jeg opp ved en misforståelse. Jeg har senere lest meg til at skogduer ikke finnes på min kant av landet (Bergen/Sunnhordland).
Men tilbake til de små hulene. Sist helg rengjorde jeg disse to kassene. Kan jeg ha gjort noe galt; vært for tidlig ute med ryddingen? Jeg fant ingen spor etter mat eller ekskrementer, kun kvist og mose. Jeg har mistanke om at det kan ha vært ekorn. Høres det sannsynlig ut?
Vennlig hilsen
Lars K. Vikernes
L.K.V. (01.06.2006)
Svar:
Hei!
Skogdua er generelt meget sjelden på Vestlandet, så det er nok mer sannsynlig at det er et ekorn som har tatt bolig i fuglekassen din. Ekorn kan bygge to typer reir/bol, og det er mulig at den har brukt fuglekassen din som sovebol siste vinteren. Den bygger finere reir/bol hvor den yngler, og det kan heller ikke utelukkes at ekornet har gjort yngleforsøk i fuglekassen.Tore Reinsborg (26.09.2006)
Taksvale?
Jeg er ganske sikker på at jeg så taksvale i dag og jeg lurer på om taksvale pleier å fly veldig nært vannflaten og plutselig gjøre brå vendinger? Da jeg så dette regnet det. Det var masse fugler og de fløy fort, nært vannet og skiftet retning ofte, dette var vel en taksvale? Det stemmer med bilder jeg har sett på.
T. (03.06.2006)
Svar:
Hei!
Det kan godt ha vært taksvaler du har sett. Det er ganske typisk at svalene jakter i lav høyde over vannflater i regnvær, mens de som regel jakter høyere i lufta når det er sol som gjør at insektene stiger til værs med oppadgående luftstrømmer. Det er to andre svalearter som hekker vanlig i Norge, låvesvale og sandsvale, og alle disse tre artene kan holde til i samme område. Du kan lese mer om taksvalen på dette nettstedet:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=207Tore Reinsborg (26.09.2006)
Snøugle.
Hva kan det komme av att snøugla har forsvunnet.Kan det være ned beiting så ikke smågnagerne har tilgang på mat?
R. (04.06.2006)
Svar:
Hei!
Det var flere- og jevnligere hekkinger av snøugle i Norge tidligere enn i dag. Årsakene til dette er det ikke noe enkelt svar på, og trolig er det flere forhold som spiller inn. Snøugla hekker trolig ikke årlig noe sted i Norge, men forflytter seg antagelig i hele utbredelsesområdet i Palearktisk i takt med smågnagerforekomstene. De riktig store lemenårene har uteblitt de siste åra, så noe av forklaringen kan ligge her. Du nevner en faktor som kan være medvirkende, og i tillegg er bl.a. klimaendringer, radioaktivitet, etterstrebing i form av ulovlig jakt og eggsamling faktorer som vil kunne virke negativt på snøugla og dens byttedyr.Tore Reinsborg (26.09.2006)