Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 175 til 49 184 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Svaner
Vi har i årevis hatt store flokker (opp til 30) gående på beite om vinteren. I år forsvant de da snøen kom, noen få dukket opp ved påsketider da snøen tinte, men dro igjen nesten med det samme, unntatt 2. De går og beiter i den grønne enga. Vi har grunn til å tro at den ene er noe skadet etter sammenstøt med en gjerdetråd, men begge kan fly. Et par ganger daglig letter de og flyr en ganske kort strekning til Hovsvatnet rett utenfor her. Etter en liten svømmetur er de tilbake i enga. Det er veldig høy vannstand og kaldt vann, kanskje de ikke finner mat i vannet? Nå blir det våronn med gjødsling etc, - er litt bekymret for svaneparet "mitt". Er bosatt i Rogaland helt på grensen mot Vest-Agder.
A.H. (01.05.2006)
Svar:
Hei!
For svanene er det naturlig at de vil pendle mellom innsjøer og dyrka mark, da de ofte raster og overnatter i innsjøene, mens de går og beiter på dyrka mark om morgenen og kvelden.Tore Reinsborg (27.09.2006)
HUBRO
vet at hubro tar mange store rovfugler, men kan kongeørn ta hubro?
A.E. (15.05.2006)
Svar:
Hei!
Vi har i litteraturen ikke funnet belegg for at kongeørn har tatt hubro, men at den kan være i stand til det er veldig sannsynlig. Det er f.eks. påvist at den har angrepet store fugler som storfugl, svaner og trane. I tillegg tar den rev og reinskalver. Hubroen vil nok uansett være et veldig tilfeldig bidrag til kongeørnas spiseseddel.Tore Reinsborg (27.09.2006)
tiurleik
hei kan jeg få en video om tiurleik på internett
S.L. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under, vil du kunne se video-opptak av en spillende tiur. Videre er det en link til et nettsted som selger video (VHS) og DVD-er av så og si alle Europas fuglearter.
http://www.fjellogfiske.no/linkesider/dyreliv/Video_tiurleik.asp?id=319
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (27.09.2006)
Skjærereir
Lurer på åssen eg kan fjerne skjærene som har laget reir i min 5 meter høge tuja. De lager masse bråk som holder hele nabolaget våkne om natta.Føler liksom det er mitt ansvar å få fred i nabolaget. Er det en grei måte å få disse vekk?!? Kommer meg ikkje opp i treet med stige heller da knekker tujaen. Blir vel angrepet hvis eg prøver å fjerne det og,såg en katt som fikk gjennom gå av 10-12stk i hagen i natt,de var veldig hissige. Så da håper eg på et bra svar,men kanskje det ikkje finnes noe bra svar?!? Dumt å skyte de midt i nabolaget og...
S.S. (16.05.2006)
Svar:
Hei!
Du vil antagelig gjøre naboene dine en bjørnetjeneste hvis du fjerner skjærereiret. Dette fordi de antagelig vil finne seg et egnet tre hos dine naboer å hekke i da. Det er nok stort sett bare i forbindelse med hekkingen at det kan være noe bråk fra skjærene, og utpå sommeren vil trolig bråket avta. Skjærene er en del av renholdsverket i bebygde strøk og spiser mye restavfall som vi kaster fra oss, så slikt sett er det positivt å ha de rundt oss til tross for at de kan være litt bråkete av og til.Tore Reinsborg (27.09.2006)
svane
hvor lenge er hekketiden til knoppsvane sangsvane og pibesvane?
M. (17.05.2006)
Svar:
Hei!
Pibesvane er det danske navnet på dvergsvane (norsk navn). Hekketiden hos knoppsvane vil være i perioden fra de starter reirbygging/egglegging en gang i løpet av april/mai til ungene blir flygedyktige etter 120-150 dager etter klekking. Det vil si nærmere et halvt år. Hos sangsvane blir ungene flygedyktige etter 78-96 dager, så de har noe kortere hekketid. Dvergsvanen har enda litt kortere hekketid, da dennes unger blir flygedyktige allerede etter 40-45 dager.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Ravn i Norge
Jeg er fotograf i Oslo og ønsker å ta bilder av ravn i dens naturlige miljø. Er det steder på østlandet hvor det er spesiellt mye ravn, eller er det generelle typer områder de holder til mest?
A.Ø. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Ravnen liker seg helst i områder med sterkt kupert landskap, gjerne i områder med klipper og steile fjellvegger ut mot sjøen eller i fjellet. Du vil nok ha større sjanse for å treffe på ravn på slike steder enn f.eks på flatbygdene.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fugler
Lurte bare på hva falken, tjuvjo og smålomen lever av? Og kjennetegnene som skiller de tre. Det hadde vært kjempegreit hvis dere vet om ei sida eg kunne lest om de tre fuglene. Taker på forhånd
N.N (21.05.2006)
Svar:
Hei!
Falkene er rovfugler som bl.a. lever av andre fugler, krypdyr og smågnagere. I Norge har vi fem falkearter som hekker regulært: Tårnfalk, lerkefalk (bare i Sørøst-Norge), vandrefalk, dvergfalk og jaktfalk. Tyvjoen lever i stor grad av fisk som røves fra måker og terner. Den er imidlertid også i stand til å fiske på egen hånd. Om sommeren spiser den også atskillige insekter og stjeler egg fra diverse sjøfugler. Om høsten kan den spise mye bær. Smålommen lever hovedsakelig av fisk, krepsdyr, muslinger og ormer som den finner under vann; mest i innsjøer om sommeren og sjøen om vinteren. På disse nettstedene kan du lese mer om smålommen, tyvjoen og søke fram informasjon om de forskjellige falkeartene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=955
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=169&vis=
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3259
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=225&vis=Tore Reinsborg (27.09.2006)
Nebb som vokser
Ifjor oppdaget jeg en granmeis/løvmeis (ser ikke forskjell)ved hytta mi i Uvdal, som hadde et undernebb som gikk i stor bue til midt ned på magen. Minst 4 cm. Overnebbet er også mye lenger enn hos de andre. Trodde ikke den ville overleve vinteren, men nå den er i full gang på meisebollen. Frisk og kjekk. Er det ofte slikt skjer?
B.N. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Av og til dukker det opp fugler med deformert nebb, men det er ikke spesielt vanlig. Hos noen arter gror nebbet kontinuerlig og slites ved å bevege de to nebbhalvdelene mot hverandre. Hvis en av nebbhalvdelene skades, vil den andre vokse seg større og større, siden den ikke har noen overflate å slites mot. Dette er den vanligste form for deformerte nebb.Tore Reinsborg (27.09.2006)
Fiskmås i Torkangerpol/Målöy
Hej!
Var i Torkangerpol 19 april. Såg då bla en liten fiskmås som
häckade i koloni på en klippavsats. Vi kom inte så nära stt
vi kunde avgöra vad det var för måsart. Den var mindre än en
"vanlig fiskmås" Är väldigt nyfiken vad det är för fågel.
Tacksam för svar till info@bollebygdsemballage.se
S.O.J. (22.05.2006)
Svar:
Hei!
Det var nok krykkjer (Svensk: Tretåig mås) dere så på klippeavsatsen, da dette er en typisk kolonihekker som hekker på slike steder som du beskriver. Den er gjennomgående litt mindre enn fiskemåke, og har i motsetning til denne mørke bein. Du kan lese mer om krykkjer på disse nettstedene:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=222
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=99Tore Reinsborg (27.09.2006)
trekkfuglene
hvordan vet trekkfuglene når de skal dra sørover?
hvordan finner trekkfuglene veien?
N.K. (27.09.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (27.09.2006)