Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 191 til 49 200 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
underlater
kor gamle kan underlater bli.
B.J.E. (05.10.2006)
Svar:
Hei!
Burfugler av undulat som er sunne og friske kan bli 10-14 år gammel. Viltlevende undulater rekker trolig sjelden opp i så høy alder.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Vindmøller og konsekvenser for fugl!
Hei. Angående den planlagte utbyggingen av vindmøller langs Romsdalskysten. Hvilke konsekvenser tror du det vil ha for distriktets fugleliv, og hvilke fuglearter vil bli hardest rammet?
N.T.V. (04.10.2006)
Svar:
Hei!
Vindmøller er dokumentert å ha negative virkninger på havørn i eksisterende vindmølleparker, f.eks på Smøla. Her er det funnet flere døde og skadde fugler som er slått i bakken av rotorene. Før var det en stor havørnbestand som hekket på Smøla, men denne er nå kraftig redusert etter at vindmøllene kom. Vindmøller kan også virke negativt på andre større fuglearter som hubro og svaner/gjess, og det er nødvendig med ytterligere forskning for å få belyst dette bedre. Derfor vil det være fornuftig å bremse opp tempoet i utbyggingen av nye vindmølleparker før enn vet mer om konsekvensene.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Norsk laggås???
Har vi arter som heter norsk laggås eller langgås??
Jeg lurer også på hva et egg som er hvitt med brune/svarte prikker overalt men mest nederst det er 1,9 / 2 cm lagt og 1,5 cm på det tykkeste.
Hvilken art kan dette være som har lagt dette???
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gjess som heter laggås eller langgås på norsk. Det nærmeste i skrivemåte vi kan se, er ringgås som hekker i Arktis og kan sees i fastlands-Norge i trekktidene.
Det er vanskelig å si hvilken art egget du fant tilhører da det er mange arter som har temmelige like egg. Kjøttmeisa har egg som er ganske likt din beskrivelse i størrelse, men flekkene på disse eggene er normalt rødbrune. Funnstedet til egget kan hjelpe på mhp bestemmelsen.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Fugleegg:
Hei:)
Jeg lurte på om du vet om en side/sider der det står informasjon om forskjellige fugleegg?
Farge, lengde, høyde , hvor de finnes ... osv.
Informasjon om egg til forskjellige fugler..
Takk på forhånd:D
Hilsen Yngve.
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (09.10.2006)
Struts
Hvor og hva lever strutsen av??
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Strutsen lever i områdene sør for det sentrale Sahara i Afrika. Den finnes ikke i de store regnskogene rundt ekvator, men vi finner den igjen i områdene rundt Sør-Afrika. Den lever hovedsakelig av planter i form av frø, blader, frukter og røtter. Den kan også ta insekter (f.eks termitter) og små krypdyr.Tore Reinsborg (09.10.2006)
trekkfugel
når vet trekkfuglene når de skal dra
hvordan finner de veien
M. (02.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (09.10.2006)
Ender
Kan du forklare hvordan ærfuglens liv er gjennom hele året på en enkel måte, da dette skal brukes i 2. klasse?
A.T. (02.10.2006)
Svar:
Hei!
Ærfuglen er en typisk flokkfugl i vinterhalvåret og kan finnes i store antall på egnede steder. Den trives særlig hvor det er god tilgang på små muslinger, og det vil være i områder som har god gjennomstrømming av vann. Utover i april samles de lokale fuglene ved egnede holmer og skjær hvor hannene kurtiserer hunnene med sin karakteristiske "o-ing". Etter at hunnene har lagt eggene, forlater hannene hekkelokalitetene og samles i flokker på egnede steder for å skifte fjær (myting). Hunnene ruger ut eggene og passer ungene fram til de blir flygedyktige, og da kan gjerne flere kull være samlet i flokker. Utover høsten forenes hannene og hunnene igjen og samles på de samme stedene som de blir sett i vinterhalvåret.Tore Reinsborg (09.10.2006)
Nattergal
mener å ha sett nattergal i Halsa kommune i august 2006 Finnes det registreringer av arten i nærliggende områder i 2006?
K.G. (01.10.2006)
Svar:
Hei!
Ved et søk på nettstedet fugler.net, fant vi ikke noen funn av arten nord for Rogaland på Vestlandet i 2006. Arten forekommer vanlig sørøst i landet, men er veldig sjelden oppover Vestlandet.Tore Reinsborg (09.10.2006)
Hei!
Lurer på hva som er verdens største ørn? Har hørt at det er en fiskeørn som lever i jungelen, har også hørt at det kan være stellers havørn.
N.N (30.09.2006)
Svar:
Hei!
Hvis en bruker vingespenn som mål på størrelse, vil vår egen havørn (vingespenn 193-244 cm) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer(f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn.Tore Reinsborg (09.10.2006)
hastighet?
hvor fort kan en fugl fly?? og hvor lang tid tar det å fly til varmere strøk for dem??
N.N (29.09.2006)
Svar:
Hei!
Hvor fort en fugl flyr, vil avhenge av flere faktorer. Større fugler flyr som regel raskere enn mindre fugler, og flygehastighetene vil være avhengig av vindforholdene.
Her er noen gjennomsnittsverdier (km/t) for fart hos noen arter:
Trane 68, Ringdue 61, Tundragås 54, Kråke 50, Gråhegre 43, Tårnseiler 40, Gråmåke 38, Stær 34, Blåmeis 29.
I forbindelse med jakt kan enkelte arter av rovfugl (f.eks vandrefalk) oppnå hastigheter på ihvertfall over 100 km/t, men dette vil bare være over kortere strekninger. Ringmerkede låvesvaler i Norge ble stort sett gjenfunnet i Sverige i august, og Nederland-Belgia-Tyskland i september-oktober, Nord-Afrika i november og Sør-Afrika i februar.Tore Reinsborg (09.10.2006)