Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 153 til 49 162 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
sjelden fugl?
Jeg var på hytetur oppe ved Rondane i helga. Der så jeg en gruppe på fire fugler jeg aldri har sett noen gang, og jeg er femti år. Har to fuglebøker. De finnes ikke i dem. Fuglen er jevnt rødbrun med svart, stort hode i forhold til kropp. Ingen spetter. Svart nebb. Når den fløy lyste det fra undersiden med lysere brunt. Fin viftefasong på stjerten. Lyden dens var lavmælt, omtrent som lyden av en "nuss". Hadde vært interessant å få vite hva det var. Takker for svar.
G.N. (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken art du kan ha sett. Noe av din beskrivelse kan passe til lappmeis, og det er en art som finnes f.eks i Folldal ved Rondane. Denne arten er omtrent på størrelse med ei kjøttmeis og holder helst til i gammel furuskog. Vi må helst ha en beskrivelse av størrelse av fuglene og hvilken naturtype de ble sett i for å kunne si noe mer sikkert om artstilhørighet.Tore Reinsborg (12.10.2006)
Bokfink med hvitt hode?
Har hatt en fugl jeg mener må være en Bokfink på foringsplassen i dag. Den skiller seg fra andre Bokfinker med at den er hvit i hode der andre er blågrå.Den er også litt hvit på sidene av hode, og har hvit ring rundt øynene.Har aldri sett dette før og lurer på om dette er sjeldent? Tok noen bilder av fuglen gjennom et vindu.
T.B. (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Du har antagelig sett en delvis albino bokfink. Fugler med slik "fargefeil" er observert hos flere arter, men det er ganske sjeldent å se.Tore Reinsborg (12.10.2006)
Parakitt ( Kakariki)
Halefjærene har ved et uhell falt av. vokser de ut igjen?
N.N (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler skifter fjær (myter) med jevne mellomrom, så halefjærene vil vokse ut igjen.Tore Reinsborg (11.10.2006)
Hva er best ?
hvis man skal hjelpe villender med for, hva er det beste å gi dem ? de spiser jo brød, men hva er best ærnæringsmessig? Det er stokkand det er snakk om.
J.H. (09.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å gi noe godt svar på hva som ernæringsmessig best å gi tamme ender. Et tips kan være å ta kontakt med noen som driver med prydfugler, f.eks. tamender. På nettstedet under kan slike kontaktes:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (10.10.2006)
snøugle
lao. lurte på hvordan snøuglen jakter...?de jakter sikkert litt annerledes enn andre ugler siden de har reir på bakken?? jeg har sett at en snøugle har overtatt et grågås rede, er dette normalt??kan snøuglen få flere avkom en andre ugler?
E.T. (07.10.2006)
Svar:
Hei!
Snøugla påtreffes i hekketiden i områder som er temmelig ensartet: vidstrakte, sterkt småkuperte flyer med morenehauger og sandrygger; dvs områder som i større perspektiv virker flate eller svakt skrånende og etterlater et svært ensformig inntrykk. Økologisk tilhører hekkeområdene vier-og lavregionen. Fra forhøyninger i dette terrenget driver den "posteringsjakt" på byttedyr, særlig lemen, som den måtte oppdage. Den kan av og til også jakte ved fluktsøk i terrenget. Det hører nok til sjedenhetene at snøugla overtar gamle grågås-reir, da den som oftest former reirgrop selv. Snøugla tilpasser kullstørrelsen etter næringstilgangen og legger normalt 3-9 egg, med ytterpunkter 2-14 egg. Snøugla er blant de uglene som kan legge flest egg, og bare jordugla er påvist hekkende med flere egg (16) enn den.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Spørsmål:
hvordan puster fugler
N.N (06.10.2006)
Svar:
Hei!
Fuglene har i likhet med pattedyr lunger, men de er oppbygd på en helt annen måte. Kroppshulen er fylt opp med luftsekker, tynnveggete strukturer som ser ut som oppblåsbare plastposer. Disse sekkene fyller det meste av kroppshulen og strekker seg dessuten mellom de to parene av flygemuskler og inn i hule knokler. Luften som fuglen puster inn går ikke direkte til lungene, men inn i de bakre luftsekkene. Derfra går den inn i bakre del av lungene og derpå til de fremre luftsekkene, hvoretter den pustes ut. Luftsekksystemet har to fordeler sammenlignet med pattedyrenes lunger. For det første betyr det at luften går en retning gjennom lungene og ikke opp og ned som hos pattedyr. For det andre gir gjennomstrømsystemet en fordel i forbindelse med måten oksygenet opptas av blodet i kapillærene.Tore Reinsborg (10.10.2006)
underlater
kor gamle kan underlater bli.
B.J.E. (05.10.2006)
Svar:
Hei!
Burfugler av undulat som er sunne og friske kan bli 10-14 år gammel. Viltlevende undulater rekker trolig sjelden opp i så høy alder.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Vindmøller og konsekvenser for fugl!
Hei. Angående den planlagte utbyggingen av vindmøller langs Romsdalskysten. Hvilke konsekvenser tror du det vil ha for distriktets fugleliv, og hvilke fuglearter vil bli hardest rammet?
N.T.V. (04.10.2006)
Svar:
Hei!
Vindmøller er dokumentert å ha negative virkninger på havørn i eksisterende vindmølleparker, f.eks på Smøla. Her er det funnet flere døde og skadde fugler som er slått i bakken av rotorene. Før var det en stor havørnbestand som hekket på Smøla, men denne er nå kraftig redusert etter at vindmøllene kom. Vindmøller kan også virke negativt på andre større fuglearter som hubro og svaner/gjess, og det er nødvendig med ytterligere forskning for å få belyst dette bedre. Derfor vil det være fornuftig å bremse opp tempoet i utbyggingen av nye vindmølleparker før enn vet mer om konsekvensene.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Norsk laggås???
Har vi arter som heter norsk laggås eller langgås??
Jeg lurer også på hva et egg som er hvitt med brune/svarte prikker overalt men mest nederst det er 1,9 / 2 cm lagt og 1,5 cm på det tykkeste.
Hvilken art kan dette være som har lagt dette???
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gjess som heter laggås eller langgås på norsk. Det nærmeste i skrivemåte vi kan se, er ringgås som hekker i Arktis og kan sees i fastlands-Norge i trekktidene.
Det er vanskelig å si hvilken art egget du fant tilhører da det er mange arter som har temmelige like egg. Kjøttmeisa har egg som er ganske likt din beskrivelse i størrelse, men flekkene på disse eggene er normalt rødbrune. Funnstedet til egget kan hjelpe på mhp bestemmelsen.Tore Reinsborg (10.10.2006)
Fugleegg:
Hei:)
Jeg lurte på om du vet om en side/sider der det står informasjon om forskjellige fugleegg?
Farge, lengde, høyde , hvor de finnes ... osv.
Informasjon om egg til forskjellige fugler..
Takk på forhånd:D
Hilsen Yngve.
N.N (03.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (09.10.2006)