Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 938 til 48 947 av totalt 49 767 spørsmål «forrige neste»
Tiurleik
Hvor er de største tiurleikene i Norge og i Skandinavia???????
S. (16.10.2006)
Svar:
Hei!
De største tiurleikene ligger i områder hvor det fortsatt er godt med barskog inneholdende blåbærlyng, da dette er hovedpreferert habitat for storfuglen. Videre må det være lite forstyrrelser, da tiuren er sårbar for dette i spilltiden. Tilstedeværelse av furu er også viktig, da furunåler er viktig vinterføde. I Norge har storfuglbestanden spesielt i Sør-Norge gått tilbake siden slutten av 1960-årene. Den viktigste årsaken til dette er sannsynligvis tap av livsviktige biotoper gjennom økt utnytting av skogen, økt ferdsel og forstyrrelse. I Norge er det vanligvis 3-5 tiurer på en leik, og leiker inneholdende over 10 tiurer er neppe vanlig i dag. Ved undersøkelser i Sibir på 1950/60-tallet, ble det funnet at leiker med 10-20 tiurer var vanlig. I Sør-Varanger har det vært gode tider for storfuglen tidligere, da det på en spillplass her ble nedlagt 71 spilltiurer i 1904.Tore Reinsborg (17.10.2006)
Skjæresikker fòringsautomat.
Er plaget med at skjæra tømmer automatene, og jeg tror det bare dreier seg om de som er pyramideformet, eller hva man skal kalle de. Tak og skål under, henger i snor. Har en annen av tre, og den tømmes også mistenkelig fort. Den sparker automaten med begge beina så solsikkefrøene flyr ut, før den setter seg på bakken og spiser. Finnes det automater som den ikke klarer å tømme?
T. (16.10.2006)
Svar:
Hei!
Hvis du fortsatt vil bruke de automatene du har, kan et tips være å henge automatene innenfor en grind av hønsenetting. Småfuglene vil da kunne krype inn gjennom nettingen og opp i automaten, mens skjæra vil bli avskjært denne muligheten. Hvis du vil kjøpe en ny automat, kan automaten demonstrert på nettstedet under kunne være en løsning.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!&rstadv=JTore Reinsborg (16.10.2006)
Landgås??
Har vi en fugl som heter Norsk landgås??
N.N (15.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er ingen gås som offisielt heter Norsk landgås. Av hekkende gjess i Norge har vi kanadagås, grågås og sædgås,og i mindre grad dverggås, hvitkinngås, snøgås og kortnebbgås. Videre observeres regelmessig tundragås, ringgås og stripegås særlig i trekktidene.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Skjærereir
Når kan vi felle et rede med et skjærereir uten at det blir konsekvenser for fuglene som bor der og som har bodd der i generasjoner. De bygger på hvert år og jeg synes det er sjarmerende. Andre i borettslaget synes ikke det og vil ha det vekk. Hilsen styrelederen
R.B. (14.10.2006)
Svar:
Hei!
Vi mener det er beklagelig hvis dere fjerner skjære-reiret, og hvis det er delte meninger om dette bør dere la reiret være i fred. Hvis dere fjerner reiret, vil den trolig bygge nytt på samme sted eller like i nærheten allikevel. Skjærene er en del av renholdsverket i naturen, og vil komme til nytte f.eks ved at den plukker opp mye matavfall som vi kaster fra oss i nærmiljøet. Videre så er den da en av de flotteste fuglene vi har rundt oss...Tore Reinsborg (16.10.2006)
Mage hos fugler
Hva heter de 2 magene?
Hvilken funksjon/oppgave har de?
M. (13.10.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Duer
Havnet i disk. med en kollega: jeg sa at ringduer har hvit stripe i nakken/halsen. Skog duen har ikke noen ring i halsen. Hva er riktig ?
J.A. (13.10.2006)
Svar:
Hei!
Voksne ringduer har en hvit flekk på siden av halsen. Unge ringduer og skogdue har ikke denne flekken.Tore Reinsborg (16.10.2006)
Havørn
Hvor i Norge er det tettest bestand av havørn?
S. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
I Norge er det tradisjonelt Nordland som har hatt den tetteste bestanden av havørn, og den er nå i ekspansjon i så godt som hele landet.Tore Reinsborg (16.10.2006)
???
hei jg lurte på om hvor mange forskjeling fugler det finnes i verden????og kan du kort fortelle hvordan fugler lever generellt?????
takk på forhånd =)
A. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er nå kjent nesten 10000 fuglearter i verden, hvorav de aller fleste finnes i tropiske strøk. Det er vanskelig å gi en kortfattet beskrivelse av hvordan fugler lever, da det er veldig variasjon fra art til art. Det finnes mange gode fuglebøker som omhandler levesett, samt identifikasjon. På nettstedet under kan mange ulike fuglebøker kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (16.10.2006)
Hvor kan jeg finne info om fugletårn i Russland?
Hei! jeg jobber med et fotografisk kunstrelatert prosjekt der jeg dokumenterer fugletårn i Norge og nå Russland.
Jeg lurer på hvor og hvem jeg bør snakke med for å få en oversikt over alle tårnene som befinner seg i Norge og nå Russland.
Petter Garaas
P.G. (12.10.2006)
Svar:
Hei!
Her er noen nettsteder hvor du kan komme i kontakt med fylkesavdelinger i Norge, samt med den russiske fuglevernorganisasjonen. Her vil du antagelig komme i kontakt med personer som vet nøyaktig hvor de respektive fugletårnene ligger.
http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php
http://www.rbcu.ru/union/en/Tore Reinsborg (12.10.2006)
sjelden fugl?
Jeg var på hytetur oppe ved Rondane i helga. Der så jeg en gruppe på fire fugler jeg aldri har sett noen gang, og jeg er femti år. Har to fuglebøker. De finnes ikke i dem. Fuglen er jevnt rødbrun med svart, stort hode i forhold til kropp. Ingen spetter. Svart nebb. Når den fløy lyste det fra undersiden med lysere brunt. Fin viftefasong på stjerten. Lyden dens var lavmælt, omtrent som lyden av en "nuss". Hadde vært interessant å få vite hva det var. Takker for svar.
G.N. (11.10.2006)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken art du kan ha sett. Noe av din beskrivelse kan passe til lappmeis, og det er en art som finnes f.eks i Folldal ved Rondane. Denne arten er omtrent på størrelse med ei kjøttmeis og holder helst til i gammel furuskog. Vi må helst ha en beskrivelse av størrelse av fuglene og hvilken naturtype de ble sett i for å kunne si noe mer sikkert om artstilhørighet.Tore Reinsborg (12.10.2006)