Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 176 til 49 185 av totalt 50 012 spørsmål


#Sjeldne fugler og identifikasjon

mellomspett

Har en fuglebok fra 2000, hvor det står at mellomspetten er en vanlig hekkeart i Norge. Men på internett finner man ingenting hvis man ser bort fra lengde

T.K.S. (18.10.2006)

Svar:

Hei!
Mellomspetten er ikke en hekkeart i Norge, og den er også forsvunnet som hekkefugl i Sverige, hvor den hekket fåtallig fram til begynnelsen av 1980-tallet.

Tore Reinsborg (18.10.2006)


#Økologi og atferd

Alkefugler

På hvilke øyer i bering og stille havet fins det alkefugler?

S. (18.10.2006)

Svar:

Hei!
Alkefugler finnes på en rekke steder/øyer i Beringhavet, på Kamchatka, øyer nord i Japan, langs vestkysten av Kanada. Noen arter finnes også langs kystene av California i USA, og til dels Mexico.

Tore Reinsborg (18.10.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

grib

va er verdens største grib

E. (18.10.2006)

Svar:

Hei!
Målt i vingespenn er det andeskondoren som er den største gribben i verden. Den har et vingespenn på opptil 3,20 m og lever i Sør-Amerika. Denne tilhører en annen familie enn de europeiske/asiatiske gribbene. I Europa er det lammegribben og gåsegribben som er de største.

Tore Reinsborg (18.10.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

ørn

va er verdens største ørn?

E. (18.10.2006)

Svar:

Hei!
Hvis en bruker vingespenn som mål på størrelse, vil vår egen havørn (vingespenn 193-244 cm) kunne bli blant de aller største ørnene i verden. Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn.

Tore Reinsborg (18.10.2006)


#Fuglekasser

fuglekasse

va er mål på blåmeiskasse kan jeg Bruke hull diameter på 33millimeter kan jeg få noen gode internett sider om fuglekasse til blåmeis

S.L. (17.10.2006)

Svar:

Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på forskjellige fuglekasser, og blåmeisa har du størst sjanse til å få i den minste typen. Hvis du bruker et hull med diameter 33 mm, er det stor sjanse for at kassen vil bli okkupert av kjøttmeis eller svarthvit fluesnapper, da disse artene som regel vil konkurrere ut blåmeisa. Bruker du imidlertid en kasse med hull av 27-28 mm diameters størrelse, er det bare blåmeis (samt løvmeis og svartmeis) som vil være små nok til å kunne ta de i bruk.

http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php

Tore Reinsborg (18.10.2006)


#Økologi og atferd

kjøtmeis

hei va er ruge tempraturen på kjøttmeis og blåmeis egg

N.N (17.10.2006)

Svar:

Hei!
Terskelverdien for eggenes utvikling ligger på ca. 25 grader. Under ruging ligger kroppstemperaturen hos kjøttmeis på i underkant av 40 grader, mens eggenes temperatur ligger på 30-35 grader. Temperaturene vil nok ligge i nærheten av dette hos blåmeis også.

Tore Reinsborg (18.10.2006)


#Økologi og atferd

Spørsmål:

Hvor liker siv hønen seg

F. (17.10.2006)

Svar:

Hei!
Sivhøna holder helst til i næringsrike innsjøer i lavlandet og ofte i innsjøer med takrør eller dunkjevle rundt. Sivhøna er vanlig bare i Sør-Norge, og nord for Sunnmøre er den sjelden å se. Du kan lese mer om sivhøna på nettstedene under:

http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1264
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=159

Tore Reinsborg (17.10.2006)


#Økologi og atferd

Tiurleik

Hvor er de største tiurleikene i Norge og i Skandinavia???????

S. (16.10.2006)

Svar:

Hei!
De største tiurleikene ligger i områder hvor det fortsatt er godt med barskog inneholdende blåbærlyng, da dette er hovedpreferert habitat for storfuglen. Videre må det være lite forstyrrelser, da tiuren er sårbar for dette i spilltiden. Tilstedeværelse av furu er også viktig, da furunåler er viktig vinterføde. I Norge har storfuglbestanden spesielt i Sør-Norge gått tilbake siden slutten av 1960-årene. Den viktigste årsaken til dette er sannsynligvis tap av livsviktige biotoper gjennom økt utnytting av skogen, økt ferdsel og forstyrrelse. I Norge er det vanligvis 3-5 tiurer på en leik, og leiker inneholdende over 10 tiurer er neppe vanlig i dag. Ved undersøkelser i Sibir på 1950/60-tallet, ble det funnet at leiker med 10-20 tiurer var vanlig. I Sør-Varanger har det vært gode tider for storfuglen tidligere, da det på en spillplass her ble nedlagt 71 spilltiurer i 1904.

Tore Reinsborg (17.10.2006)


#Fugleforing

Skjæresikker fòringsautomat.

Er plaget med at skjæra tømmer automatene, og jeg tror det bare dreier seg om de som er pyramideformet, eller hva man skal kalle de. Tak og skål under, henger i snor. Har en annen av tre, og den tømmes også mistenkelig fort. Den sparker automaten med begge beina så solsikkefrøene flyr ut, før den setter seg på bakken og spiser. Finnes det automater som den ikke klarer å tømme?

T. (16.10.2006)

Svar:

Hei!
Hvis du fortsatt vil bruke de automatene du har, kan et tips være å henge automatene innenfor en grind av hønsenetting. Småfuglene vil da kunne krype inn gjennom nettingen og opp i automaten, mens skjæra vil bli avskjært denne muligheten. Hvis du vil kjøpe en ny automat, kan automaten demonstrert på nettstedet under kunne være en løsning.

http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!&rstadv=J

Tore Reinsborg (16.10.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Landgås??

Har vi en fugl som heter Norsk landgås??

N.N (15.10.2006)

Svar:

Hei!
Det er ingen gås som offisielt heter Norsk landgås. Av hekkende gjess i Norge har vi kanadagås, grågås og sædgås,og i mindre grad dverggås, hvitkinngås, snøgås og kortnebbgås. Videre observeres regelmessig tundragås, ringgås og stripegås særlig i trekktidene.

Tore Reinsborg (16.10.2006)

««første 49 176 - 49 185 av 50 012 siste»»