Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 49 097 til 49 106 av totalt 49 949 spørsmål


#Sykdom og skader

bekymret

jeg har hørt at når fugler har en bøy på stjerten, har de det ikke bra, eller er et tegn på at den er syk eller noe sånt. Er det sant?

N.N (27.10.2006)

Svar:

Hei!
Generelt kan man vel si at fuglene blir tammere i oppførsel hvis de er syke eller døende, hvilket også vil gjelde bevegelser av de ulike kroppsdelene, inkludert stjerten. Men å si at en fugl er syk bare fordi den har en bøy på stjerten vil være å gå for langt. Det kan like så godt være at den nettopp har pusset seg, er under fjærskifte (myting) eller at den nettopp har krøpet ut av et trangt reirhull/overnattingsplass eller at den har fått en eller annen form voksefeil på stjerten.

Tore Reinsborg (27.10.2006)


#Trekkfugler

trekkfugl

hvordan vet trekkfuglen når de skal dra?

S. (26.10.2006)

Svar:

Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.

Tore Reinsborg (27.10.2006)


#Økologi og atferd

Bergirisk!

Hei, hvor i Norge er det størst sjanse for å påtreffe bergirisken, og når på året??

N.N (26.10.2006)

Svar:

Hei!
Størst sjanse til å treffe på bergirisken vil man ha i vestlige deler av landet, og da særlig langs kysten fra Vest-Agder til og med Nordland. Videre nordover tynnes imidlertid bestanden rask ut. Den kan også påtreffes i fjellet, men da mest i vestlige fjellstrøk. Det er helst i perioden april-oktober man ser bergirisk, da de fleste trekker sørover om vinteren. Sørvest i landet kan det enkelte vintre overvintre betydelige antall med bergirisk, særlig i Vest-Agder og Rogaland, mens den stort sett er en fåtallig overvintrer videre nordover. Du kan lese mer om bergirisken på nettstedet under.

http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=4

Tore Reinsborg (26.10.2006)


#Diverse

Hubro (ugler)

Hei, jeg Skal skrive en oppgave i biologi om Hubroen (uglen). Men klarer ikke å finne noe om uglens indre særtrekk, Eks Hvordan den tar opp næring, hvordan den puster, skiller ut avfallsstofer o.l. Kan du hjelpe meg?

L. (26.10.2006)

Svar:

Det høres ut som om du søker generell fysiologisk
kunnskap om fugl, og det finner du ikke svar på i en
vanlig fuglebok - da må du gå til veterinærlitteratur.
Men ugler kan du finne mye om i f. eks. bokverket
Norges Dyr - fuglene. Besøk ditt lokale bibliotek,
så vil de kunne hjelpe deg til å finne riktige bøker
som bakgrunn for din oppgave.

Roar Solheim (26.10.2006)


#Diverse

hva veier en nøtte skrike???

jeg lurer på hva en gjennomsnitts nøtte skrike veier??

E. (25.10.2006)

Svar:

En nøtteskrike veier ca 160 gram (variasjon
ca 140-175 gram).

Roar Solheim (25.10.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Liten fugl

Vi har en hytte i Kjose (ved Larvik)der jeg oppserverte i fjord høst en meget liten fugl. Kan ikke huske å ha sett maken. Hvilken fugl tror du det var?

N.N (25.10.2006)

Svar:

Umulig å gi noe svar på dette når du ikke har en
beskrivelse av utseende på fuglen! De to minste
fuglene i Norge er fuglekonge og gjerdesmett.

Roar Solheim (25.10.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags fugl er dette?

Var desverre en fugl som fløy på mitt vindu, ganske liten.
Den har en markant gul og orange stripe på hode og svart på hver side. Hva slags fugl er dette?

N.N (25.10.2006)

Svar:

Hei!
Det var nok en fuglekonge hann som ulykksalig fløy på vinduet ditt. Fuglekongen er forøvrig Norges minste fugl, og det er hannene som har oransje farge i stripa på hodet. Hunnene har bare gult i denne stripa. Du kan se bilde av fuglekonge på nettstedet under.

http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480

Tore Reinsborg (25.10.2006)


#Økologi og atferd

økosystemet

hvilke tre viktige grupper hører til den levende delen av et økosystem0?

S. (24.10.2006)

Svar:

Hei!
I økosystemene inngår fire komponenter i mer eller mindre grad. 1) Produsenter, som hovedsakelig omfatter grønne planter. 2) Konsumenter, som består av dem som spiser plantene så vel som rovdyrene som spiser planteeterne. 3) Nedbrytere (dekompositører), som for eksempel sopp og mikroorganismer. 4) Miljøets påvirkning. Det omfatter både levende (biotiske) faktorer og livløse (abiotiske) faktorer.

Tore Reinsborg (25.10.2006)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva er dette.?

Orange langt nebb,hvitt brystparti,mørkblå eller mørk kropp?

N.N (24.10.2006)

Svar:

Hei!
Det nærmeste vi kan komme med av forslag til din beskrivelse er tjeld. Hvis det ikke er tjeld, må vi ha mer informasjon om størrelse og naturtype du så den i for å kunne si noe mer om hvilken art du kan ha sett.

Tore Reinsborg (25.10.2006)


#Fugleforing

Foringsplass/Servere?

Hei, jeg har akkuratt lagd en foringsplass for småfugler nå til vinteren. Plassen har: To fuglebrett, 1 stor foringsautomat(tre), og 1 liten foringsautomat.

Mitt spørsmål er: Hva burde jeg servere fuglene hvis jeg skal oppnå å få mange forskjellige fugleslag?

H. (24.10.2006)

Svar:

Det viktigste er at du tilbyr fuglene næringsrik kost som
er lett for fuglene å spise. Det vil i praksis si sol-
sikkefrø, fett og jordnøtter. Jordnøtter (usaltede
peanøtter) bør tilbys i et finmasket metallnett (hell dem
da ut av plastnettene de selges i). Nyretalg av sau
kan også henges ut i metallnett (kyllingnettmasker).
Halve kokosnøtter er god fuglemat. Du kan også smøre
Delfia matfett rett på trestammen - da kan trekryper
og andre komme og forsyne seg.

Roar Solheim (25.10.2006)

««første 49 097 - 49 106 av 49 949 siste»»