Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 322 til 49 331 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
solsikke
eg har i fleire år vore utefor dårleg kvalitet på solsikkefrø. Har du høyrt andre som har klaga over dette?
K.A.B. (28.10.2006)
Svar:
Dette er et tilbakevendende problem. Solsikkefrø "på
tilbud" er ofte dårlige frø som selges under dekke
av å være et godt tilbud. Solsikkefrøene skal være
rene, uten frøskall og rusk i posen. Store, lyse frø
med sorte striper er oftest de beste. Små, sorte frø
er primært beregnet på oljepressing, og ikke som mat
eller fuglefor. Smak på frøene selv - de skal smake
godt også for oss mennesker!Roar Solheim (29.10.2006)
fugler!
hva slags fugler kan ikke fly? hvsa slags dyr som IKKE er fugler KAN fly?
J. (07.09.2006)
Svar:
Mange ulike fugler har mistet evnen til å fly.
Alle strutsefuglene, kiwier, alle pingviner, samt
mange fugler som lever på øyer langt ut i havet
(f. eks. rikser, skarver m. fl.). De eneste virvel-
dyrene som ikke er fugler, men kan fly, er
flaggermusene. Noen andre pattedyr kan glidefly
(som flygeekorn og glidere i tropene), men de kan
ikke holde seg oppe i lufta. Flygeøglene kunne også
fly. Insekter er også dyr, og her kan jo en svært
stor del av dem fly!Roar Solheim (28.10.2006)
bekymret
jeg har hørt at når fugler har en bøy på stjerten, har de det ikke bra, eller er et tegn på at den er syk eller noe sånt. Er det sant?
N.N (27.10.2006)
Svar:
Hei!
Generelt kan man vel si at fuglene blir tammere i oppførsel hvis de er syke eller døende, hvilket også vil gjelde bevegelser av de ulike kroppsdelene, inkludert stjerten. Men å si at en fugl er syk bare fordi den har en bøy på stjerten vil være å gå for langt. Det kan like så godt være at den nettopp har pusset seg, er under fjærskifte (myting) eller at den nettopp har krøpet ut av et trangt reirhull/overnattingsplass eller at den har fått en eller annen form voksefeil på stjerten.Tore Reinsborg (27.10.2006)
trekkfugl
hvordan vet trekkfuglen når de skal dra?
S. (26.10.2006)
Svar:
Hei!
Fugler har en indre biologisk klokke som styres av lyslengde og sannsynligvis temperatur. Når nettene blir lengre og kulda setter inn, vil de fuglene som skal reise sørover gjøre det om alt fungerer. Hos en del arter vil tilgangen til næring (f.eks avtagende insektliv og snøfall som dekker næringsemnene) være medvirkende for når de drar. Når fuglene er på trekk til varmere steder kan de finne vegen ved å bl.a. å bruke sola, stjernene, jordmagnetisme og landskapsformasjoner som veivisere. I tillegg har de et instinkt som sier hvilken veg de skal fly, dvs mot sør om høsten og mot nord om våren for fugler på den nordlige halvkule.
Hos enkelte arter som f.eks gjess og traner, vil ungene følge foreldrene til vinterkvarteret første høsten. Gjøkungene vil f.eks ikke ha denne muligheten, og må finne vegen selv.Tore Reinsborg (27.10.2006)
Bergirisk!
Hei, hvor i Norge er det størst sjanse for å påtreffe bergirisken, og når på året??
N.N (26.10.2006)
Svar:
Hei!
Størst sjanse til å treffe på bergirisken vil man ha i vestlige deler av landet, og da særlig langs kysten fra Vest-Agder til og med Nordland. Videre nordover tynnes imidlertid bestanden rask ut. Den kan også påtreffes i fjellet, men da mest i vestlige fjellstrøk. Det er helst i perioden april-oktober man ser bergirisk, da de fleste trekker sørover om vinteren. Sørvest i landet kan det enkelte vintre overvintre betydelige antall med bergirisk, særlig i Vest-Agder og Rogaland, mens den stort sett er en fåtallig overvintrer videre nordover. Du kan lese mer om bergirisken på nettstedet under.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=4Tore Reinsborg (26.10.2006)
Hubro (ugler)
Hei, jeg Skal skrive en oppgave i biologi om Hubroen (uglen). Men klarer ikke å finne noe om uglens indre særtrekk, Eks Hvordan den tar opp næring, hvordan den puster, skiller ut avfallsstofer o.l. Kan du hjelpe meg?
L. (26.10.2006)
Svar:
Det høres ut som om du søker generell fysiologisk
kunnskap om fugl, og det finner du ikke svar på i en
vanlig fuglebok - da må du gå til veterinærlitteratur.
Men ugler kan du finne mye om i f. eks. bokverket
Norges Dyr - fuglene. Besøk ditt lokale bibliotek,
så vil de kunne hjelpe deg til å finne riktige bøker
som bakgrunn for din oppgave.Roar Solheim (26.10.2006)
hva veier en nøtte skrike???
jeg lurer på hva en gjennomsnitts nøtte skrike veier??
E. (25.10.2006)
Svar:
En nøtteskrike veier ca 160 gram (variasjon
ca 140-175 gram).Roar Solheim (25.10.2006)
Liten fugl
Vi har en hytte i Kjose (ved Larvik)der jeg oppserverte i fjord høst en meget liten fugl. Kan ikke huske å ha sett maken. Hvilken fugl tror du det var?
N.N (25.10.2006)
Svar:
Umulig å gi noe svar på dette når du ikke har en
beskrivelse av utseende på fuglen! De to minste
fuglene i Norge er fuglekonge og gjerdesmett.Roar Solheim (25.10.2006)
Hva slags fugl er dette?
Var desverre en fugl som fløy på mitt vindu, ganske liten.
Den har en markant gul og orange stripe på hode og svart på hver side. Hva slags fugl er dette?
N.N (25.10.2006)
Svar:
Hei!
Det var nok en fuglekonge hann som ulykksalig fløy på vinduet ditt. Fuglekongen er forøvrig Norges minste fugl, og det er hannene som har oransje farge i stripa på hodet. Hunnene har bare gult i denne stripa. Du kan se bilde av fuglekonge på nettstedet under.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=480Tore Reinsborg (25.10.2006)
økosystemet
hvilke tre viktige grupper hører til den levende delen av et økosystem0?
S. (24.10.2006)
Svar:
Hei!
I økosystemene inngår fire komponenter i mer eller mindre grad. 1) Produsenter, som hovedsakelig omfatter grønne planter. 2) Konsumenter, som består av dem som spiser plantene så vel som rovdyrene som spiser planteeterne. 3) Nedbrytere (dekompositører), som for eksempel sopp og mikroorganismer. 4) Miljøets påvirkning. Det omfatter både levende (biotiske) faktorer og livløse (abiotiske) faktorer.Tore Reinsborg (25.10.2006)