Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 074 til 49 083 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Kongeørn
Hvordan bestemme aldersgrupper til kongeørn og havørn?
Evt. hvilke oppslagsværk finnes som beskriver dette?
T. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Bestemmelse av alder på kongeørn og havørn er lettere sagt enn gjort, da det vil være individuelle variasjoner i hvor raskt de skifter fjærene og graden av fargesetting i fjærene. De viktigste feltkjennetegnene i forskjell mellom unge/voksne havørn og kongeørn er likevel følgende: Unge havørner har et generelt mørkere utseende enn de voksne. Unge havørn har mørke stjertfjær og grått nebb, mens de voksne havørnene har helt hvite stjertfjær og gult nebb. Unge kongeørner har store hvite felt på vingene, samt har hvit stjert med svart endebånd, mens de voksne kongeørnene har erstattet de hvite fjærene på stjert og vinger med grå fjær. Både kongeørn og havørn har ikke fått utviklet full voksendrakt før de er ca 5-6 år gammel, og å bestemme eksakt alder på "middelaldrende" ørner er vanskelig pga variasjoner nevnt over. Du kan lese mer om draktkarakterer til disse to ørneartene i bl.a."Gyldendals store fugleguide".Tore Reinsborg (11.12.2006)
Gulpebolle?
Hva er en gulpebolle?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
En gulpebolle er ufordøyelige matrester som fugl gulper opp. Rovfugl og ugler som spiser både fjær, hår, skinn, bein og muskler av sine byttedyr, pakker sammen bein, hår og fjær til en "bolle" i magen. denne blir så gulpet opp. Måker og kråker kan også gulpe opp boller med ufordøyde rester, som eggeskall, krepsdyrskall, hele korn, fjær osv.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Tarmsystemet
Hvorfor er tarmsystemet til hunder mellom 2 og 5,7 m langt mens hos sauen er den mellom 22 og 43 m? hvorfor den store forskjellen?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Mager!
Hva heter de to magene til fuglene? Hvilke oppgaver har de?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (11.12.2006)
Fuglemat
Hvilke butikker har mest forskjellig fuglemat???????
S. (07.12.2006)
Svar:
Hei!
Alle de største dagligvarekjedene har fuglemat, men et større utvalg kan finnes på Felleskjøpet samt i zoologiske forretninger.Tore Reinsborg (07.12.2006)
Kasse til Tårnfalk
Har lest at tårnfalk hekker i åpne kasser. Hvor bør slike kasser plasseres, høyt?, i nærheten av åpen mark?
Er det noen spesielle ting som bør tas hensyn til ved oppheng av en slik kasse?
S. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Tårnfalken kan finnes både i fjellet og i skogstrakter, men da gjerne i åpnere skog (gjerne gjenstående frøfuruer på hogstflater) med myrområder. På skrinne og soleksponerte furumoer kan firfisla like seg, og dette er god kost for tårnfalken særlig i perioder hvor smågnagerne uteblir. Det kan være et tips å henge kassene i områder du vet det er godt med firfisler. Tårfalk-kasser bør henges minst 5-6 m over bakken, og heng dem helst i områder hvor det ikke ferdes folk til stadighet. Du kan finne mer informasjon om tårnfalk og fuglekasser på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/storkasser.phpTore Reinsborg og Roar Solheim (07.12.2006)
Hva er dette?
Hei!
jeg har de siste dager observert en krabat på fuglebrette som jeg først trodde var en Grønnfink. Når jeg kom nærmere derimot ser jeg at det nok er noe annet, kan det være en gulirisk?
Jeg knipset et par bilder av den:
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk.jpg
http://www.fotografiet.net/albums/userpics/10004/irisk2.jpg
B.O.M. (06.12.2006)
Svar:
Hei!
Bildene dine viser en hunnfarget grønnfink. Hannene har mer utbredt gult på vinger og stjert, samt har klarere gulgrønn farge på buken og mosegrønn farge på ryggen. Kjønnsforskjellene kan kanskje ha forvirret deg noe.Tore Reinsborg (06.12.2006)
Grønne levere?
Når vi snakker om luftforurensning i byer, sier vi ofte at park med grønne trær er "grønne lunger". noen mener vi heller burde kalle det " grønne levere",,! hvordan kan dette være en riktig tanke?
M. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
"Grønne lunger" er bare et slanguttrykk og en fellesbetegnelse på områder i byer og tettsteder som inneholder grøntarealer så som små og større parker, vassdrag og andre restsoner som ikke er bebygd. "Grønne levere" har antagelig oppstått som et uttrykk på at grøntarealer kan ta opp og omdanne/rense noe av luftforurensingen, da leverens funksjon i dyr og mennesker er nettopp å rense blodet for stoffer vi ikke har godt av.Tore Reinsborg (05.12.2006)
En eller to??
I naturfagboken min står der at fuglene har to mager.. men dere skriver at den bare har en? er dette riktig?
I. (05.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen.Tore Reinsborg (05.12.2006)
Flyg mönster
Hej, JAg undrar om det finns någon forskning på hur dynamiken i en fågelflock fungerar när de vänder håll, för den oinitierade ser det ut som alla fåglar flyger åt ett håll( följer en ledare), för att plötsligt tvärt vända samstämmigt åt ett annat håll( och därmed följa en annan ledar fågel). igen ser det för en oinitierad ut som om det nästan är fråga om ett kollektivt psyke, där flödet verkar vara 1. calling all birds "alla flyger efter kalle". 2. nedräkning till ny ledar fågel, "Sven"( som flyger längst ut till höger just nu)... 3. 3....2....1... SVEN!. Undrar om det finns någon tillförlitlig förklaring på detta( transmissions mekanismen)...
N.N (04.12.2006)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til at det er forsket generelt på dette interessante fenomenet. Større fugler som gjess og traner flyger ofte i plogformasjon og plasseringen av individene i plogen vil skifte på turen. Dette er en tilpasning til å fly mest mulig aerodynamisk og således spare energi. En stærflokk på f.eks. flere tusen individer flyger ofte i en tett klump, og flokken vil danne spektakulære mønstre på himmelen alt etter hvordan fuglene i flokken beveger seg. En fugl vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra et individ, og nye individer på stimuli fra denne igjen og således skape en dominoeffekt gjennom flokken. Andre fugler vil kunne reagere på "forflytningsstimuli" fra ett eller flere andre individer i samme flokken og således ta en litt annen kurs en den andre delen av flokken. Dette skaper de spektakulære mønstrene i f.eks. store flokker av stær. En overordnet flokkadferd vil imidlertid holde flokken mer eller mindre samlet.Tore Reinsborg (05.12.2006)