Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 080 til 49 089 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Falt ut av fuglekasse
I sommer hadde jeg svarthvift fluesnapper i fuglekasse hjemme hos meg, men alle ungene uten om en falt ut 2 m ned rett på bakken.(bunnen i fuglekassen hadde sklidd frem) var redd for å ha dem opp igjen slik at jeg skulle skremme bort morra fra den siste ungen. Vet ikke om ungene som hadde falt ned på bakken hadde livets rett etter fallet (de hadde ikke fått noe dun på kroppen enna, men de var i livet. Hva skulle jeg gjort, evt hvis noe slik skulle skje en annen gang?
A.E. (15.12.2006)
Svar:
Hei!
Hvis fugleunger faller ut av reiret før de har fått dun på kroppen, vil de nok ha svært små sjanser til å overleve. Hvis noe slikt ulykksalig sjeldent skjer igjen, vil vi råde deg til å legge ungene tilbake i reiret så fort som mulig. Den nevnte bunnen på fuglekassen bør repareres før neste hekkesesong.Tore Reinsborg (15.12.2006)
stokkender
Hei jeg følger med på serien om forhistoriske dyr på tv.norge.Der sier de at Ornithomimus velox "ser ut som" en struts men oppfører seg og spiser som en and.De nevner noe som begge har inne i nebbet som gjør at de kan "tygge".Hva er det?Takker så mye for svar
L.L. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det at det forhistoriske dyret Ornithomimus velox (slektsnavnet indikerer det) oppfører seg som en and kan kanskje komme av at de lever i samme biotoper og av de samme næringsemnene. Fugler har ikke tenner og nebbet til stokkand er ikke egnet til å tygge maten, men kan brukes til å klippe av skudd og knopper.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Fugl som synger om natten
I natt (13. desember) hørte vi en fugl som hadde tre klare plystrelyder med ca 1 sek intervall. Vi hørte den flere ganger. Kan noen si hva slags fugl det er? Har også hørt den på dagtid.
E.S. (14.12.2006)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hva du kan ha hørt ut i fra din beskrivelse. Det er ikke utenkelig at du kan ha hørt en kjøttmeis, da denne arten i mildværsperioder (som nå) kan finne på å synge noen strofer midt på natta, samt på dagtid vinterstid. Dette kan forsåvidt også gjelde arter som blåmeis og rødstrupe.Tore Reinsborg (15.12.2006)
Snegle-etere?
Hvilke av de vanlige fugleartene våre spiser hagesnegler? Hvordan kan jeg få disse artene til å trives og slå seg ned i hagen min? (Bor i Akershus)
N. (14.12.2006)
Svar:
Om du tenker på arten hagesnegl (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4979) så er det veldig få arter som klarer å håndtere disse. Den mest kjente er nok måltrosten, som til tider kan ha en stor andel av slike snegler kosten. Husløse store snegler som f.eks. skogsnegler (http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4967, se Arionidae og Limacidae) har ikke mange naturlige fuglefiender i Norge. Man har prøvd å innføre knoppender for å kontrollere snegler i hager, men med varierende hell.
Frode Falkenberg (15.12.2006)
Dompapp
Hvilkene trær liker dompappene seg best i?
N.N (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Dompapen spiser en hel rekke forskjellige plante-emner. I år med mye rognebær (som i år mange steder) spiser den mye slikt (spiser bare frøene) og vil følgelig være mye i områder med rognetrær. Ellers spiser dompapen f.eks. osperakler og frø av lønn, ask, bringebær, syrin, krekling og einer. Spiser også knopper av bl.a. spirea, syrin, eple-, pære-, morell- og kirsebærtrær. I forbindelse med hekking benyttes ofte gran og einer.Tore Reinsborg (14.12.2006)
Fugler
Hva heter di 2 magene til fugler og hvilke oppgave har hver av dem?
I. (13.12.2006)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (13.12.2006)
informasjon om underlater
hvilken side kan man finne masse nyttige ting og informasjon om unde unerlater? om egg,alder og alt det der.
K. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mye informasjon om undulater:
http://www.dyrewebben.no/faktasidene/fugler/index.htmTore Reinsborg (12.12.2006)
FAKTA OM FUGLER
a) Hvor mange egg kan en fugl få ?
b)hva spiser de?
c)Hvor gammel kan bli en fugl ?
N.D. (12.12.2006)
Svar:
Hei!
I forhold til spørsmålene du stiller er det veldig stor variasjon mellom fugleartene. Det finnes veldig mange fuglebøker samt leksikon som vil kunne gi deg svar på disse spørsmålene. På nettstedet under finnes mange gode bøker som berører de spørsmål du stiller. Hønsefugler og en del meisearter er eksempler på fugler som legger forholdsvis mange egg, mens alkefugler og trane er eksempler på fugler som legger få egg. Eksempler på fugler som kan bli veldig gamle er strutsen som kan bli 30-40 år gammel, keiserpingvinen som kan bli over 40 år gammel, gjess og ørner som i hvertfall kan bli 20-25 år gammel. Eksempler på arter som ikke blir så gamle er de minste, bl.a sangere og meiser hvor de fleste ikke opplever å bli ett år en gang og hvor noen kan bli 2-3 år gammel.
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (12.12.2006)
Kongeørn
Hvordan bestemme aldersgrupper til kongeørn og havørn?
Evt. hvilke oppslagsværk finnes som beskriver dette?
T. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
Bestemmelse av alder på kongeørn og havørn er lettere sagt enn gjort, da det vil være individuelle variasjoner i hvor raskt de skifter fjærene og graden av fargesetting i fjærene. De viktigste feltkjennetegnene i forskjell mellom unge/voksne havørn og kongeørn er likevel følgende: Unge havørner har et generelt mørkere utseende enn de voksne. Unge havørn har mørke stjertfjær og grått nebb, mens de voksne havørnene har helt hvite stjertfjær og gult nebb. Unge kongeørner har store hvite felt på vingene, samt har hvit stjert med svart endebånd, mens de voksne kongeørnene har erstattet de hvite fjærene på stjert og vinger med grå fjær. Både kongeørn og havørn har ikke fått utviklet full voksendrakt før de er ca 5-6 år gammel, og å bestemme eksakt alder på "middelaldrende" ørner er vanskelig pga variasjoner nevnt over. Du kan lese mer om draktkarakterer til disse to ørneartene i bl.a."Gyldendals store fugleguide".Tore Reinsborg (11.12.2006)
Gulpebolle?
Hva er en gulpebolle?
M. (10.12.2006)
Svar:
Hei!
En gulpebolle er ufordøyelige matrester som fugl gulper opp. Rovfugl og ugler som spiser både fjær, hår, skinn, bein og muskler av sine byttedyr, pakker sammen bein, hår og fjær til en "bolle" i magen. denne blir så gulpet opp. Måker og kråker kan også gulpe opp boller med ufordøyde rester, som eggeskall, krepsdyrskall, hele korn, fjær osv.Tore Reinsborg (11.12.2006)