Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 966 til 48 975 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Mager
Hva er navnet på dde to magene, som fugler har? Og hvilke oppgaver har hver av de?
R. (09.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (10.01.2007)
Spørsmål:
Hei. Min onkel fant en due som var skadet.Tok den med seg hjem og stelte og fekk han på vingene.Ettervert så kom duen tilbake til onkel.I 2005 forsvant duen.Men de eg har lyst å vite. Hvorfor finnest de ikkje bøker om duearter. Har hvore på nette men ikkje noe treff. kan du hjelpe?
K.M. (09.01.2007)
Svar:
Hei!
Det finnes bøker om duearter. De duene som finnes i Europa, vil være beskrevet i de fleste felthåndbøker, bla. Gyldendals Store Fugleguide. Hvis man vil gå bredere og få mer utdypende informasjon kan bokverket "Pigeons & Doves A Guide to the Pigeons and Doves of the World". Gibbs, Barnes & Cox, Pica Press nevnes. Disse bøkene kan kjøpes på nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!Fgru!DuPa!&rstadv=JTore Reinsborg (09.01.2007)
gråtrost
Hei!!!! hva er kjennetegnene til gråtrost? og hva spiser de?
K. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Gråtrostens lengde er 22-27 cm. Den er med det en av de større trostene våre. Den er langstjertet, og kjennes i flukten videre på lysegrå overgump (bakerst på ryggen), hvite vingeundersider og nokså flaksende, ikke så langbuet fluktbane. Den har rødbrun rygg og grå isse/nakke. Undersiden er kraftig flekket, og brystet har rustgul (oker) tone. Du kan se bilde av gråtrost på nettstedet under. Om våren og i sommerhalvåret lever den nesten utelukkende på animalsk føde (særlig meitemark), men om høsten går den over til å spise mer og mer bær. Den synes å like f.eks. blåbær, rips og kirsebær godt, og i høster med mye rognebær spiser den dette når det er slutt på andre typer bær (rognebærene tas som regel til slutt). De fleste trekker ut av landet utpå høsten. Noen få blir likevel igjen og disse spiser da mye rognebær og frukt (særlig epler) som enten henger igjen på trærne eller som nedfallsfrukt.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=215Tore Reinsborg (09.01.2007)
Spørsmål:
hvordan kan fuglene fly
R.M. (08.01.2007)
Svar:
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.
Roar Solheim (08.01.2007)
Fuglekasser
Jeg har kontakt med en kunstner som skal lage fuglekasser til et stort kunstprosjekt i Stokke i Vestfold. Fuglekassene skal være vanlige meise- og stærekasser osv. innvendig, men skal ha forskjellig utseende utvendig. Må fuglekassene ha nøytrale farger? Har du noen andre råd?
Vennlig hilsen Elfi Sverdrup
E.S. (08.01.2007)
Svar:
Det er mulig at hullrugende fugler kan ta i bruk fuglekasser med flere farger ("også "psykedeliske" kasser?), men dette vet vi lite om, for ingen har systematisk testet ut dette. Det viktigste er likevel at kassene har riktige, innvendige mål, at lokket/taket kan åpnes slik at de kan renses om vinteren, og at det IKKE er kasser med flere hull ved siden av hverandre. Det siste kan skape forvirring slik at en fugl begynner å bygge i mange hull før den klarer å finne ut hvilket den endelig skal bruke. Fuglene vil helst hya litt avstand mellom reirene, så slike "blokk"kasser er ugunstige. Lag kassene av treverk!
Roar Solheim (08.01.2007)
kongeørn
hei!!!!! hvor mange år i fengsel kan man få hvis man skyter kongeørn?
K. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til ubetingede fengselsdommer for å ha skutt kongeørn. Imidlertid vil det kunne gis en klekkelig bot hvis man kan dokumentere at en person har skutt kongeørn utenfor nødverge (direkte angrep på husdyr). Dokumentasjon av slik miljøkriminalitet har dessverre vist seg å være vanskelig.Tore Reinsborg (08.01.2007)
Fuglefredningsområde?
Kan kommuner gi dispensasjon for bygging av bolighus innenfor et fuglefredningsområde?
B. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
I forbindelse med opprettelse av verneområder (inkl. fuglefredningsområder) utarbeides det verneforskrifter for disse. Disse gir føringer for hvordan områdene skal forvaltes, og som regel vil det ikke kunne åpnes for boligbygging. Et punkt i disse verneforskriftene, vil være generelle dispenasjonsregler. I dispensasjonsreglene er ordlyden ofte : "Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen."Tore Reinsborg (08.01.2007)
Kan dette være en finkefugl?
Hei.
I dag 7.januar 2007, så jeg en fugl i en granskog utenfor Trondheim som jeg ikke har sett tidligere. I farten kunne den se ut som en alminnelig gråspurv, men hadde litt mindre størrelse. Ved nøyere iaktagelse, kunne følgende observeres for denne fuglen - observert på bakken:
a) Mørkfarget nebb, samt mørk eller sort farge over og under nebbet.
b) En liten mørk rød flekk på hodets frontstykke.
c) Lysgrått eller hvitt parti under vingene.
d) Ryggparti med brune(lysbrune?) og lysgrå striper.
e) Fuglen virket fortrolig og lite redd. Minste avstand var 1 til 2 m.
f) Fuglen var raskere i bevegelsene enn en vanlig gråspurv, og var tydeligvis opptatt av å lete etter mat på bakken, ved en tursti.
g) Jeg innbiller meg at dette var en hannfugl, og at hunfuglen, som jeg mener jeg så i nærheten, hadde noe svakere farger, men sikker er jeg ikke på dette.
Jeg spekulerer nå i ettertid om dette kunne være en gråfink, men ifølge det fotoet jeg har sett av denne fuglen, så har denne en større rød flekk i panna og har dessuten røde felter eller røde striper på kroppen. "Min fugl" hadde ikke røde fargeantydninger på kroppen og
den røde flekken i panna kunne ikke sees på lengre hold.
Neste gang kommer jeg nok til å ha med ett kamera når jeg går i dette området.
Mvh js
J.S. (08.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye som tyder på at du har sett en gråsisik. I høst kom det en invasjon av denne arten til Trøndelag, og denne arten er ofte ganske tillitsfull når det gjelder å komme innpå den. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (08.01.2007)
Ørn og hund.
Ørna kan klare å ta en cocker spaniel, skjønner jeg. Er det noe man kan ha på hundene som vil beskytte de? Spesielle farger eller lukter ørna ikke liker og som får den til å slippe taket, eller aller helst ikke slå ned? Om den skulle slå ned på en hund, er det noe man kan ha på hunden for å beskytte den mot klørne, eller trenger de igjennom det meste? Jeg har sett ørn som begynner å sirkle over hundene, da samler jeg de inn siden jeg antar det er et tegn på at den er interessert og kan finne på å ta de. Er det tilfelle, eller er det andre ting man må passe seg for? Bortsett fra å ta hundene i bånd, er noe mer man kan gjøre for å stoppe den fra å angripe?
Dette er kun høst/vinter, resten av året er de alltid i bånd. Ørna her tar lam.
N.N (01.01.2007)
Svar:
Hei!
Kongeørna er nok absolutt i stand til å ta byttedyr på størrelse med en cocker spaniel, og den tar f.eks rev. Det hører nok til sjeldenhetene at den går til angrep på hunder, og den vil nok ihvertfall ikke angripe hvis mennesker i hundens nærhet. Vi vurderer sannsynligheten av slike angrep som så lav, at det ikke skulle være grunn til å ta spesielle forholdsregler. Vi har hørt om at jaktfalken har fulgt etter jakthunder i forbindelse med rypejakt, og dette er trolig fordi den vet at hunden kan skremme opp ryper som den kan starte jakten på. Noe lignende kan kanskje også finne sted i relasjonen kongeørn-hund?Tore Reinsborg (04.01.2007)
Harpyørn
Hvor stor er harpyørnen????
A. (31.12.2006)
Svar:
Hei!
Harpyørn-hunnene er større enn harpyørn-hannene. Hunnene veier fra 6-9 kg, mens hannene veier 4-4,8 kg. Vingespennet er fra 176-201 cm og lengden 89-102 cm, og hannene har lengder på 83% av hunnens lengder.Tore Reinsborg (04.01.2007)