Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 046 til 49 055 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Havhest (stormfugl)
Fant en Havhest i dag 120107 På Nøtterøy V/Tønsberg.
Den virket litt forkommen,så jeg ga den litt vann og kjørte den ned til vannet hvor den svømte avgårde.
Jeg har vært på sjøen og sett Havhester Både på Svalbard og Barentshavet,men Hvor vanlig er det på Østlandet
E.S. (12.01.2007)
Svar:
Hei,
Havhestene er ikke vanlige på Østlandet, og slett ikke innover land. Men under kraftig stormvær hender det at de blåser ut av kurs. Helt inn over Oslo hender det at de kan havne om høsten, og i sjeldne tilfeller også lenger inn over Østlandet. Men det er vanligere at lomvier og alkekonge blåser inn til f. eks. Mjøsa!
Du gjorde det riktige ved å gi fuglen litt ferskvann og så sette den ut i sjøvann igjen. Hvis den ikke er syk, kommer den seg ut på havet igjen av seg selv.Roar Solheim (13.01.2007)
hørsel
kan fugler høre
J.O. (12.01.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel. Uglene kan f.eks. pga ørenes plassering og oppbygging fange opp de minste lyder fra sine byttedyr. En lappugle kan ved hjelp av hørselen oppdage en smågnager under et lag med en halv meter snø!Tore Reinsborg (12.01.2007)
Fugler
Hvor mange egg kan fugler legge.
I.O.E. (12.01.2007)
Svar:
Hei!
De fugleartene i Norge som legger flest egg, finner vi blant andefugler, hønsefugler, fasanfugler og meiser. I Danmark skal en fasan ha lagt hele 24 egg, mens en blåmeis i Sverige skal ha lagt 17 egg. Meisene har i tillegg ofte to kull.Tore Reinsborg (12.01.2007)
Hakkespett
Er hakkespetten en kjøtteter siden den spiser mark og maur?
Mvh Jenny Gran Engelstad
N.N (11.01.2007)
Svar:
Hei!
Her berører du et interessant spørsmål, som handler om vi anser insekter for kjøtt eller ikke! Vanligvis sier vi at insektspisere ikke er kjøttspisere, men det kan diskuteres om dette er riktig. Flaggspetten er i så fall begge deler, for den kan både spise insekter, andre fuglers egg og til og med fugleunger fra hullrugende småfugler. Hakkespettene lever hovedsakelig av maur, biller og forskjellige insektlarver. Svartspetten, gråspetten, grønnspetten og vendehalsen finner mye av sin næring på bakken, mens flaggspett, hvitryggspett, dvergspett og tretåspett for det meste finner næringen i halvråtne/råtne trær og stubber. Om vinteren spiser flaggspetten mye konglefrø. Den er derfor både vegetarianer, insektspiser og kjøtteter! Tretåspetten spiser i tillegg til insekter, gransaft som den får tak i ved å hakke rekker av hull på granstammene. Gransaft er klebrig, og den kan få bifangst i form av insekter som setter seg fast i dette i tillegg.Tore Reinsborg og Roar Solheim (12.01.2007)
jk
er fuleinfluensa i egypt?
B. (11.01.2007)
Svar:
Hei!
I følge WHO's nettsted ble det oppdaget 18 tilfeller av fugleinfluensa type A (H5N1-virus) i Egypt i 2006.Tore Reinsborg (11.01.2007)
Flyge-ekorn
Føder den levende unger eller egg?
Hvor gammel kan den bli?
Hvor mange unger kan den få?
Hva spiser de?
Er det en spesiell tid de sover på?
Hvor liker de seg best?
hvordan finner de et annet flyge-ekorn?(gutt/jente)
Hilsen meg, Marianne! (jeg har en kjempe søt hund: Luna!)
M. (11.01.2007)
Svar:
Hei!
Flygeekornet finnes ikke naturlig i Norge, og hovedutbredelsesområdet strekker seg fra Finland og gjennom taigaen i Russland til Kina. Den foretrekker områder (gjerne blandingsskog) med mye hule trær som den bygger reir i, og den føder levende unger. Den har ofte to kull i henholdsvis mai og juni/juli, og den får som regel 2-3 unger i hvert kull. Den er nattaktiv og spiser planteemner som urter, unge kvister, bær, frø og nøtter. Lite er kjent om adferden dens, men det er registrert at hannene prøver å lokke til seg hunner ved hjelp av "sjirpe-lyder". Vi vet ikke hvor gamle flygeekornene kan bli, men de oppnår trolig en alder som er i nærheten av våre egne ekorn som kan bli 10-12 år gamle.Tore Reinsborg (11.01.2007)
ynglingstid knoppsvaner
Har et svanepar,hvor lang tid tar det fra parring til kyllinger kommer?
E.J. (10.01.2007)
Svar:
Hei!
Etter at eggene er lagt (som regel i begynnelsen av mai) tar det ca. 35 dager til de klekker. Ungene forlater da reiret så snart de er tørre. Du kan finne mer fakta om knoppsvanen på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=94Tore Reinsborg (11.01.2007)
lundefugl
hei. Jeg lurer på vilket sted i Verden det er størst bestann av lundefugl?
R.B.I.T. (10.01.2007)
Svar:
Lunden finnes i de nordlige delene av Atlanterhavet. Verdens totale bestand er anslått til 4-8 millioner par, og over halvparten av denne bestanden hekker på Island. Det er derfor Island som har den største bestanden i verden av lunde. I Norge finner du de største forekomstene på Røst i Lofoten. De nest største koloniene ligger i Nordland og Troms. På Runde i Møre og Romsdal hekker de lundene som lettest kan nås fra Sør-Norge (du kan kjøre ut på øya og spasere helt inn på de hekkende fuglene).
Roar Solheim (10.01.2007)
Mager
Hva er navnet på dde to magene, som fugler har? Og hvilke oppgaver har hver av de?
R. (09.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (10.01.2007)
Spørsmål:
Hei. Min onkel fant en due som var skadet.Tok den med seg hjem og stelte og fekk han på vingene.Ettervert så kom duen tilbake til onkel.I 2005 forsvant duen.Men de eg har lyst å vite. Hvorfor finnest de ikkje bøker om duearter. Har hvore på nette men ikkje noe treff. kan du hjelpe?
K.M. (09.01.2007)
Svar:
Hei!
Det finnes bøker om duearter. De duene som finnes i Europa, vil være beskrevet i de fleste felthåndbøker, bla. Gyldendals Store Fugleguide. Hvis man vil gå bredere og få mer utdypende informasjon kan bokverket "Pigeons & Doves A Guide to the Pigeons and Doves of the World". Gibbs, Barnes & Cox, Pica Press nevnes. Disse bøkene kan kjøpes på nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!B!Drik!FB!Fgru!DuPa!&rstadv=JTore Reinsborg (09.01.2007)