Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 934 til 48 943 av totalt 49 918 spørsmål «forrige neste»
hekking
Hei!
Takk for svaret.
Eg lurer på ein ting til. Eg har 15 fuglekasser. I fjor fekk eg ikkje så mange som eg hadde håpa på. Forige vinter var hard for småfuglane. Før om åra har eg fått meste bare kjøttmeis. Men i fjor fekk eg fluesnapper i alle untatt ein. den var det kjøttmeis i. Kvifor kom det så få meiser i kassene selv om det krele med meiser på fuglebrettet for nå?
Eg håpar på svar
takk
Ø.R. (15.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke noe enkelt svar på dette, men de lokale hekkebestandene av meiser vil variere noe fra år til år. Særlig i kalde og snørike vintre kan mye av meisene omkomme, og således vil det være færre fugler som går til hekking påfølgende vår. Om høsten vil det kunne komme inn meiser til området langveisfra, da særlig ungfuglene trekker vekk fra det området de er klekket.Tore Reinsborg (16.01.2007)
utdannesle
Jeg lurte på hvor og hvordan man får utdannelse som ornitolog? Hvor lang studie er det?
Mvh
Renée Ingeberg
R.I. (15.01.2007)
Svar:
Hei Rene!
Her finner du forløpet til en tilsvarende utdannelse her:
http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=ornitologi&send=S%F8k%21
Selve studien tar med forventet progresjon fem år fra du begynner på universitetet.Frode Falkenberg (16.01.2007)
Uvanlig svarttrost.
Min sønn og jeg bor i Oslo ved Ullevål stadion og har en liten rekkehushage. Vi forer fugler hele vinteren og i den travle vårsesongen. Vi forer med meiseboller, peanøttposer(fuglepeanøtter)og en blanding av hakkede epler, brødbiter, rosiner og villfuglblanding+ litt olivenolje. Særlig svarttrostene er glad i dette. Nå har vi fått en uvanlig svarttrost på besøk, den har svart kropp, er kanskje litt større og har noe rundere kropp enn vanlig, men hodet og halsen er svart- og hvitprikket! Nebbet er oransje som vanlig. Den er i fin form og vital og omgås de andre fuglene. Er dette en egen trosterase eller er det en mutasjon ? Har alltid vært interessert i dyr og natur og observerer mye av dette, men har aldri sett noe lignende. Har noe lignende blitt observert, og kan dere fortelle oss det som er å vite om fenomenet?
A.J.Ø.T. (15.01.2007)
Svar:
Det høres ut som om du har fått besøk av en svarttrost hann som er delvis albino, såkalt partiell albinisme. Dette er ikke uvanlig hos en del fugl, og det ser ut til at troster er en av gruppene hvor fugl ofte kan ha noen eller flere hvite fjær. Hvis fuglen er helt albino, er den helt hvit med røde øyne. De som har enkelte hvite fjær, har normalt fargede øyne.
Hos kråker og skjærer kan en ofte se enkelte fugler med mye hvitt i vinge- og stjertfjærene. Dette er ikke labinisme, men mangel på fargepigment mens fjærene vokste ut. Det skyldes matmangel under ungeperioden. Ved neste fjærskifte kan disse fuglene få normal fjærfarge. Helt eller delvis albino fugler beholder sin hvite fjærfarge selv etter fjærfelling.Roar Solheim (15.01.2007)
Fugler
Hva er det som kjennetegner fuglene?
N.N (15.01.2007)
Svar:
Hei!
De viktigste karakteristika til fugler er at de har nebb, hule bein, fjær og legger egg. Videre kan de fleste artene å fly. De er en videreutvikling fra de forhistoriske flygende øglene.Tore Reinsborg (15.01.2007)
Svaner som overvintrer.
Vi observerte et svanepar med en unge i dag. Har de begynt å overvintre i Nord Norge nå ? I Skånland Kommune, Sør-Troms.
De lå på havet ved en elveos. Fullt snøvær.
De holder til her om sommeren også. Vil de klare å overleve vinteren ?
G.H.H. (14.01.2007)
Svar:
Hei!
En del sangsvaner overvintrer så langt nord som i Troms, og de nordligste områdene hvor den overvintrer er i området Tromsø-Lyngen. De fleste overvintrer imidlertid fra Trøndelag og sørover. Så lenge de finner føde, skulle de nok ha gode muligheter til å overleve vinteren.Tore Reinsborg (15.01.2007)
foring
Hei. eg er medlem av fuglevennen. foringsplassen min ligger under takket på huset mitt. Kan eg da fore fuglene i regn og mildvær?. Foret blir ikkje våt.
Eg håpat på svar.
takk
Ø.R. (14.01.2007)
Svar:
Hei!
Det virker som du har plassert fôringsplassen din på et lurt sted, da det er bra å holde fôret så tørt som mulig. Du vil da også kunne unngå at fôret snør ned. Fordelen med å holde fôret tørt, er at faren for spredning av fuglesykdommer (f.eks) salmonella reduseres. Har du først startet å vinterfôre fuglene, vil vi anbefale deg å fôre også i mildværsperioder.Tore Reinsborg (15.01.2007)
Promper fugler?
Jeg har en søt undulat.
Jeg lurer på om den får luft i magen så den promper?
Jeg har aldri hørt den prompe, men den sier bæsjegutt.
K. (13.01.2007)
Svar:
Hei!
I forbindelse med fordøyelsen, vil det hos de fleste (om ikke alle) dyr, bli utviklet tarmgasser. Undulater er sikkert ikke noe unntak.Tore Reinsborg (15.01.2007)
tiur
Vet du en plass på Helgeland hvor det er stor mulighet for å få se storfugl? Og når på året?
T. (12.01.2007)
Svar:
Hei!
På Helgeland finnes storfugl (tiur/røy), men du bør nok oppsøke områder med barskog i de indre strøkene for å få sett den. Ute ved kysten er nok skogen for lite utbredt og glissen til at den vil like seg. F.eks vil nok store områder i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kunne ha en del storfugl. Storfuglen trekker ikke ut av landet om vinteren, og om vinteren beiter den mye furunåler. Om vinteren kan du således være heldig å se den i områder med store gamle furutrær som den beiter på. I resten av året utgjør blåbær en viktig del av kosten. Det kan følgelig være et tips å oppsøke områder med mye blåbær-planter for å få sett den. Du kan lese mer om storfuglen og dens utbredelse på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=187Tore Reinsborg (15.01.2007)
"Kråkedagen"
Hvorfor er 7.mars "Kråkedagen"? Ble kråkene regnet som trekkfugler tidligere og kom tilbake den dagen eller er det en helt annen grunn til at de har sin egen dag?
G.R.J. (11.01.2007)
Svar:
Hei!
"Kråkedagen" er mer et folkloristisk fenomen enn biologisk. I store deler av Norden tok man varsler av kråka på denne dagen. Flakset kråka voldsomt med vingene, jublet bonden - for nå skulle det bli mye poteter, kål og andre grønnsaker til høsten. Videre skulle kråka hoppe på skaren på kråkedagen.Tore Reinsborg (15.01.2007)
Vandrefalk
Hva er toppfarten til en Vandrefalk????
A. (14.01.2007)
Svar:
Dette er et stadig omdiskutert tema, og svaret varierer fra et par hundre km/t til omkring 300 km/t i stup. Under et TV-program hvor en tam vandrefalk ble sluppet fra en varmluftsballong sammen med en fallskjermhopper, ble det sagt at falken ble målt til i overkant av 400 km/t i det mest ekstreme tilfellet! Men dette er neppe vanlig! Du kan nok regne at falken i stup rett nedover kan komme opp mot 300 km/t. De fleste luftangrep mot flyvende fugl skjer nok i lavere hastigheter idet falken flyr rett mot eller skrått ned mot byttet, og da vil hastighetene være lavere.
Roar Solheim (15.01.2007)