Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 936 til 48 945 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
svarthvit fluesnapper
kan du si hvilken familie fuglen tillhører?
kan du si hvilke kjennetegn fuglen har, f.eks utseende, farger, størrrelse,vekt, habitat, føde
kan du si fuglens utbredelse i norge?
kan du si om fuglen er en trekkfugl
kan du si om fuglen har nytte for oss mennesker
R. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Svarthvit fluesnapper tilhører fluesnapperfamilien (Muscicapidae). Artsnavnet er mest betegnende for hannens utseende, da fargene hos disse går i svart/mørkebrun og hvit. Hunnens farger er mer anonymt gråbrun med hvitere buk, men har som hannene et hvitt/beigehvitt vingefelt. Du kan se et bilde av en hann på nettstedet under. Lengden er 12-13,5 cm og de veier stort sett 12-15 gram. Hunnene veier stort sett noe mer før eggene klekkes enn etter. De kan finnes i allslags skog i hele landet fra lavlandet til fjellskogen, og de lever stort sett bare av insekter (inkl. mye larver) og edderkopper. Om høsten kan de ta en del bær. Arten er en ekte trekkfugl som trekker til Afrika om høsten. De ha nytteverdi for oss mennesker gjennom sin sang og at de velvillig tar i bruk fuglekasser. Dessuten bidrar de med å ta insekter og larver som for noen kan oppfattes som en plage. Du kan lese mer om svarthvit fluesnapper på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=527
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=198Tore Reinsborg (17.01.2007)
Svarthvit fluesnapper
Hvor i Norge lever Svarthvit fluesnapperen? Svar gjærne så fort som muligt.
R. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Svarthvit fluesnapper er vidt utbredt i landet, og du kan finne den både i lavlandet og i fjellstrøk hvis det er en viss mengde trær tilstede. Denne trekkfuglen tar ofte fuglekasser i bruk i forbindelse med hekkingen. Du kan lese mer om arten og dens hekkeutbredelse på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=198Tore Reinsborg (17.01.2007)
NATTSANGERE
HEI.
BOR I ROGALAND.KRATT ,TRÆR ,KJERR PÅ TOMTA.MASSE FUGLESANG OM NATTEN ,RUNDT OM TOLV -ETTIDEN ER SANGEN PÅ TOPP,NÅ PÅ VINTERSTID.HVA SLAGS FUGLER ER DET?
N.N (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Denne vinteren er det registrert mange overvintrende rødstruper i Sør-Norge. Disse hevder vinterterritorier gjennom sang, og de synger ofte om natta. Det er følgelig stor mulighet for at det er en rødstrupe du hører om nettene. Også andre arter som kjøttmeis og blåmeis kan finne på å slå noen sangstrofer om natta, men disse synger helst om dagen.Tore Reinsborg (17.01.2007)
magene til en fugel
hva heter de to magene til en fulg og hva er deres oppgaver
J.W. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (17.01.2007)
Funnet ringmerket kjøttmeis
Jeg fant i dag en merket kjøttmeis ute i snøen i Tromsdalen. Den har ingen synlige skader, men virker forkommen og klarer ikke å fly. Jeg har tatt den inn i varmen og gitt den brødsmuler, hva skal jeg gjøre med den ?
T. (16.01.2007)
Svar:
Du har gjort riktig ved å ta den inn. Sett den i en pappeske over natta, men forsøk å gi den litt vann. Stikk fingeren i vannet, og løft en dråpe bort til nebbet til fuglen. Stryk det av, og se om den svelger. Gjenta dette noen ganger. Du kan forsøke å gi meisen noen små kjekssmuler, de er kanskje lettere å spise enn brødsmuler når den sitter i en pappeske. Hvis den virker OK i morgen, kan du slippe den. Kanskje har den flydd mot vinduet og fått hjernerystelse, og da trenger den bare å sitte i ro i noen timer. I verste fall kan det ta et par dager før den kommer seg.
Roar Solheim (16.01.2007)
Toppmeis
Hei
Kva må til for å lokke ein toppmeis til fuglekassen og på foringsbrettet?. Kor liker den seg aller best?. Er det mykje av den i Ryfylke i Rogaland?
Ø.R. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Toppmeisa vil i likhet med de fleste andre meiseartene ta solsikkefrø. Talg kan også være god kost for den. Toppmeisa trenger ikke være enkel å få på foringsplassen, og dette kommer av at den holder helst til inne i barskogene, samtidig som den er mer stasjonær i forhold til de andre meiseartene. Toppmeisa kan ofte ta del i meisetogene i skogen om vinteren, men legger ikke ut på større vandringer slik en del av de andre meiseartene kan gjøre. Hvis du bor i et område med furuskog eller barblandingsskog skulle sjansen for å få den i fuglekasse og på foringsbrettet være ganske god. Arten er f.eks påvist hekkende i Sauda kommune Du kan lese mer om toppmeisa, samt finne en fuglekassetabell på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=502
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=214
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (16.01.2007)
Tårnfalk
Fins det tårnfalk på Ganddal i Sandnes kommune, og hvis jeg henger opp en tårnfalk kasse der kan jeg få tårnfalk i den????
A. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Tårnfalken kan finnes både i fjellet og i skogstrakter, og den er også påvist hekkende i Sandnes kommune. Den finnes gjerne i åpnere skog (gjerne gjenstående frøfuruer på hogstflater) med myrområder. På skrinne og soleksponerte furumoer kan firfisla like seg, og dette er god kost for tårnfalken særlig i perioder hvor smågnagerne uteblir. Det kan være et tips å henge kassene i områder du vet det er godt med firfisler. Tårnfalk-kasser bør henges minst 5-6 m over bakken, og heng dem helst i områder hvor det ikke ferdes folk til stadighet. Du kan finne mer informasjon om tårnfalk og fuglekasser på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/storkasser.phpTore Reinsborg (16.01.2007)
Flyge-ekorn
Kan du fortelle meg litt om flyge-ekorn?
M. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Flygeekornet finnes ikke naturlig i Norge, og hovedutbredelsesområdet strekker seg fra Finland og gjennom taigaen i Russland til Kina. Den foretrekker områder (gjerne blandingsskog) med mye hule trær som den bygger reir i, og den føder levende unger. Den har ofte to kull i henholdsvis mai og juni/juli, og den får som regel 2-3 unger i hvert kull. Den er nattaktiv og spiser planteemner som urter, unge kvister, bær, frø og nøtter. Lite er kjent om adferden dens, men det er registrert at hannene prøver å lokke til seg hunner ved hjelp av "sjirpe-lyder". Vi vet ikke hvor gamle flygeekornene kan bli, men de oppnår trolig en alder som er i nærheten av våre egne ekorn som kan bli 10-12 år gamle.Tore Reinsborg (16.01.2007)
hørsel
kan du fortelle litt om øret og hørseleen til fugler??
A. (15.01.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (16.01.2007)
Trost igjen
I hvilken familie tilhører trosten? Hvilke kjennetegn har fuglen? Kan du si hvor i norge fuglen finnes? kan du si lissom i hvilke fylker den finnes? Er fuglen en trekkfugl? Har Trosten noe nytte for oss mennesker?
N. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Som nevnt som svar på ditt forrige spørsmål, er det mange arter troster. På nettstedene under vil du finne mye informasjon (inkl. kjennetegn og utbredelse) om de forskjellige trosteartene. Trostene er trekkfugler, men en del svarttrost og gråtrost overvintrer årlig. I Norge utnyttes troster i liten grad i forbindelse med jakt og fangst, men de kommer oss til nytte på en annen måte; nemlig gjennom deres sang. Mange trostearter har en svært variert og vakker sang, og vil for mange ha stor underholdningsverdi om våren og sommeren.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
http://www.miljolare.no/data/ut/tema/?t=planterogdyrTore Reinsborg (16.01.2007)