Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 1 til 25 av totalt 13 634 spørsmål neste»
Stjertand
Dette bildet av en stjertandhann og tre hunner et tatt 7. oktober. Hannene skal jo ha to (eller noen få) lange stjertfjær i midten av stjerten. Jeg kan ikke se disse fjærene på bildet av hannen. Hva kan årsaken være? Tar det lengre tid før disse fjærene vokser ut enn de andre fjærene etter mytinga? Eller er det en K1 hann og at de lange stjertfjærene vokser ut på et seinere tidspunkt hos ungfugler?
G.F. (03.11.2024)
Svar:
De har nok bare ikke vokst ut ennå. Mistenker også at hannen her er en ungfugl, siden den har hunnfargede fjær langs kroppssiden.
Roar Solheim (03.11.2024)
Hegrekoloni
Kan man sage ned en klynge gran hvor en hegrekoloni holder til, hvis det gjøres utenom hekkesesongen ( om vinteren) ?
S. (02.11.2024)
Svar:
Vet dessverre ikke om lovverket setter hinder for dette eller ikke. Ta kontakt med Statens Naturoppsyn for nærmere avklaring.
Roar Solheim (02.11.2024)
Hvordan påvirker høyspentmaster fuglelivet
Hei - jeg har nylig blitt gjort oppmerksom på at et område jeg og en gruppe amatørornitologer i Stavanger besøker mye på regelmessige turer, skal det kanskje settes opp høyspentmaster med strømnett. Området berørt av dette er blanda skog, våtmark med innsjø, her vi ser dermed et meget variert fugleliv. Jeg må spørre pent, vet man idag hvor stor innvirkning slike inngrep i naturen har på fuglelivet. Vil uglene, havørna berøres mer enn ender og gjess, og de aller minste? Er litt bekymret faktisk.
R.K. (02.11.2024)
Svar:
Høyspentmaster kan skape problemer dersom det er mulighet for at fugl som setter seg på dem, får kontakt med strømledning og jordledende metall - da får de elstøt og blir drept. Dette kan unngås, og ikke alle mastetyper er problematiske. Fugler kan kollidere mot ledningene, men det avhenger av hvor de går i terrenget.
Roar Solheim (02.11.2024)
Rovfugler
Hei ser der en del jegere som mener det bør jaktes på rovfugler. Det er vel sånn at det bare er et få tal av rovfugler som jakter på skogsfugel og ryper. Kanskje noen flere når det er kyllinger. Rev kråker og andre arter har sikkert også en stor innvirkning. Har aldri forstått den tankegang hos oss jegere ,og mener selvfølgelig at det som jegere må ta konsekvensene av det. Håper det og jakte rovfugler aldri blir en realitet.
G. (02.11.2024)
Svar:
Dette er dessverre en rest av det vi kan kalle "syndebukksyndromet" - det må alltid være noen å skylde på! Samme syn som ligger til grunn for at fiskere mener at det MÅ jaktes på hval og sel fordi de spiser fisk. Men dyr som spiser andre dyr gjør bare det de må gjøre. VI derimot, MÅ ikke spise skogshøns, og rypejakt er egentlig et stort mattyveri hvor vi stjeler viktig mat fra de dyrene som faktisk er avhengig av andre fugler som mat.
Roar Solheim (02.11.2024)
Svartbakk
Hei
Svartbakk er den største måken vi har i Norge. er den blitt mindre med åra.
Mange meiner det.
Kan det være på grunn av matmangel.
N.N (01.11.2024)
Svar:
Svartbak (bare EN K i navnet) er nok like stor som tidligere, så din antagelse er ubegrunnet.
Roar Solheim (02.11.2024)
Ukjent død fugl med grønne fjær?
Hei!
Oppdaget denne på tur i dag nede i stavanger. Noen som kjenner igjen denne? På størrelse med en måke (som det kan være..)
N.N (30.10.2024)
Svar:
Nebbet viser at det ER en måke, som bare har fått grønn farge på de hvite fjærene fra noen slags forurensning. De sorte fjærene antyder at det er en svartbak.
Roar Solheim (30.10.2024)
Låvesvalerede
På vår skole har vi ett Låvesvalerede som har vært brukt i 5 - 6 år. De hekker 2 ganger i sesongen. Våres problem er at avføringen deres kommer ned der det er inngang til klasserom og barn leker. Redet er også plassert på strømuttak som vi har behov for å bruke.
Kan man fjerne ett godt etablert rede? Er låvesvaler fredet? Kan man sette opp ett nytt rede for dem? Noe vi må tenke på ?Takk for svar.
W. (30.10.2024)
Svar:
Bare fjern dette redet. Hvis dere vil la svalene hekke i nærheten, kan dere sette opp en liten "plattform" på 10 x 10 cm på veggen litt på siden av dette strømuttaket. Dersom svalene bygger rede på plattingen, kan dere litt under sette opp en litt større plate som kan fange opp ekskrementene. Samtidig må dere sette kyllingnetting rundt der dette gamle redet har vært bygget slik at svalene ikke kommer til og bygger nytt på det gamle stedet.
Roar Solheim (30.10.2024)
Tilrettelegging for storfugl
Hei,
Jeg eier en liten tomt med noen skogsarealer. Jeg er glad i fugleliv rundt meg og har hengt opp noen fuglekasser. I det siste har jeg tenkt at det hadde vært gøy å legge til rette for at storfugl skal trives bedre i området. Er det noe jeg kan gjøre for å legge til rette for at storfugl skal trives i området?
Tenker da på eventuelle konstruksjoner jeg kunne satt opp for å skape gode redeplasser eventuelt planter jeg kan fjerne eller plante som storfuglen er glad i. Eller krever storfugl så store områder at jeg som enkelt person vil utgjøre liten forskjell med tiltakene mine?
E.B.K. (29.10.2024)
Svar:
Nei, dette er det ikke enkelt å gjøre noe spesielt med. Det er vanligvis skogtype og tilgjengelig næring som er viktig for storfugl, og ikke noe du lett kan forbedre slik du kan ved å lage kunstige hekkeplasser for hullrugere og kvistreirhekkere.
Roar Solheim (29.10.2024)
Kun en nøtteskrike
Jeg har hatt en nøtteskrike på fuglebrettet i over ett år. Jeg har aldri sett mer enn denne ene, er det ikke litt merkelig at den ikke trekker videre om den ikke finner en makker? Eller har jeg muligens sett to forskjellige individer (eller fler), men hver for seg?
T. (28.10.2024)
Svar:
Det kan tenkes at det er flere individer, men dette er ikke mulig å si noe sikkert om uten å ringmerke fuglene.
Roar Solheim (29.10.2024)
Kråker med hvite vinger
Har observert kråker med hvite vinger. Hvor normalt er dette?
O. (29.10.2024)
Svar:
Temmelig vanlig blant unge kråker som har fått dårlig næring under oppveksten.
Roar Solheim (29.10.2024)
Beitefuru
Har hørt det er forskjell på beitefuru ved tiurleiken og beitefuruer de spiser fra på vinteren? I så fall hvordan se forskjellen? Er det slik at hvis man finner en tydelig beiter furu, så er tiurleiken i umiddelbar nærhet? Har lagt ved et bilde av en tydelig beita furu, er det mulig å si noe ut i fra den?
N.N (27.10.2024)
Svar:
Mei, tror ikke det er noen forskjell på beitefuruene.
Roar Solheim (27.10.2024)
blå svaner
fins det blå svaner
H.Å. (27.10.2024)
Svar:
Nei.
Roar Solheim (27.10.2024)
Konkurranse mellom nøttekråke og ekorn
Hei! Det har tidligere blitt diskutert hvorvidt nøtteekorn påvirker bestanden av ekorn. I Naturfag 8 av Erik Steneger og Andreas Wahl står det følgende: "I en granskog er det mange flere arter enn ekorn som spiser nøtter og frø. En av dem er nøttekråka. Derfor konkurrerer ekorn og nøttekråke om maten. Ekorn og nøttekråke konkurrerer også om hvor de skal bo, og hva de bruker som byggematerialer. Hvis det kommer veldig mange nøttekråker og slår seg ned i en skog, kan det føre til at det blir færre ekorn, fordi nøttekråka forsyner seg så grådig av nøtter og frø. Konkurranse om ressurser er en del av samspillet i naturen og skjer i alle økosystemer. Hvis to arter skal kunne leve i det samme området i lang tid, må de utnytte forskjellige ressurser. Hvis ikke forsvinner den ene." Det er interessant å lese ut fra tråden at dette kanskje ikke viser seg å være sant, sånn i virkeligheten. Da burde lærebokforfatterne ha valgt et annet eksempel for å forklare prinsippet om konkurranse mellom arter
H.L. (25.10.2024)
Svar:
Ja, dette er en høyst hypotetisk og lite sannsynlig fremstilling.
Roar Solheim (27.10.2024)
Ringduer
Hei.
Samboer og jeg har lagt ut mat til småfugler i flere år.
Vi har også de siste årene hatt 3 faste ringduer på besøk,
og iblant noen flere. De 3 faste er blitt ganske tamme og
kan sitte rett ved siden av oss og spise på verandaen.
En av de har et kjennetegn i nakken, så jeg vet da at det er den.
Forrige uke var vi bortreist i 4 dager, og det ble da ikke lagt ut mat.
Etter at vi kom tilbake har vi ikke sett noe til disse duene.
Kan de ha flydd langt avgårde for å få tak i mat?
Er det noen sjanse for at de kan komme tilbake?
Jeg savner de, så håper det.
K. (25.10.2024)
Svar:
Ringduer er trekkfugler, så de kan ha fløyet sydover.
Roar Solheim (27.10.2024)
Orrhøne på Bjølsen
Hei
I går kveld da jeg kom hjem lå det en varm orrhøne på trammen min på Bjølsen midt i Oslo. Veldig merkelig med en storfugl her. Flere sier de tror noen har spilt meg et puss eller at det er en hemmelig beundrer som har lagt den der, fordi storfugl ikke flyr så langt. Hva tror dere? Er det orrhøne i byen noen ganger.
C.M. (25.10.2024)
Svar:
Det kan skje, men muligheten er nok større for at en person har lagt den der.
Roar Solheim (27.10.2024)
Kråkeunge
Hei har sett en kråkeunge som ikke kan fly den har levd på bakken siden i sommer. isag så vi den igjen og vi matet den. dette er i vålandskogen mvh mikkel
M. (26.10.2024)
Svar:
Hvis den finner mat, kan den kanskje overleve vinteren selv om den ikke kan fly.
Roar Solheim (27.10.2024)
Vesterålen
Hei.
2 dager siden dukket d opp ei Nøtteskrike på fuggelbrettet.
Æ har ikje sett den her før.
Er den observert av andre i området?
E. (25.10.2024)
Svar:
Kjenner dessverre ikke lokale forhold med hensyn til artens forekomst.
Roar Solheim (27.10.2024)
påfugler
lurer på hvordan jeg på best mulig måte kan temme mine påfugler. tenker det er greit at de er tamme og vet hvor de hører til før de slepper ut i det fri
N.N (24.10.2024)
Svar:
Dette må du nok spørre burfuglholdere om.
Roar Solheim (24.10.2024)
Hvilken fugl er dette?
Jeg var ute på kveldstur i skogen med hunden da vi møtte på denne fuglen, som jeg tror er i ugle.
P.N. (24.10.2024)
Svar:
Dessverre ikke mulig å se eller høre noe som kan tolkes som fugl her, annet enn fottrinn.
Roar Solheim (24.10.2024)
Parasitter i andekjøtt
Hei! Skjøt en eldre stokkandstegg for et år at dager siden.
Virket å være i godt hold med mye rødgult fettlag på brystet. Det viste seg imidlertid at begge brystene var fulle av hvit parasitter som lignet på slanke små risengryn
Satt både i skinnet og inne i selv kjøttet. Hva er dette?
T.B. (24.10.2024)
Svar:
Det vet jeg dessverre ikke, men det hørtes jo ikke særlig delikat ut.
Roar Solheim (24.10.2024)
Hakkespett
Oppdaget en hakkespett som hakket på mitt gamle hus på yttersia av Senja! Første gang jeg har observert den her. Er dette normalt?
B.E. (23.10.2024)
Svar:
Dette er en flaggspett. De kan nok dukke opp over det meste av Norge, men jeg vet dessverre ikke hvor ofte den opptrer på Senja.
Roar Solheim (23.10.2024)
Fuglen sin mat.
Hvilke fuglearter kan spise en marihøne? (trenger å finne det ut for en næringskjede)
N.N (22.10.2024)
Svar:
Det vet jeg dessverre ikke.
Roar Solheim (22.10.2024)
MR og kontrastveske (radioaktiv)
To venninner tok Mr med kontrastveske (radioaktiv). De skal ikke ha tett kontakt med barn i den første tiden etterpå, pga at barn har mindre lunger. Hva med småfugler- jeg har to babyundulater - de skal ikke utsettes for maling, ovnsrens, legleøakkfjerner osv. Hva med radioaktiv kontrastveske? Det høres ulogisk ut at små fugler ikke tar skade av dette....?
N.N (20.10.2024)
Svar:
Dette bør du forhøre deg med papegøyeholdere om.
Roar Solheim (20.10.2024)
Kråker som "venn"
I 2022 på våren døde vår siste av to Cairn terriere og jeg hadde vel en ca. noen kilo med meget godt hundefor igjen. Spurte ett par hundeeiere i nabolaget om de ville ha det, men alle sa nei.
Men så kom jeg på disse to kråkene vi ofte hadde rundt oss på verandaen. Siden vi i mange år har hatt hunder, så har de alltid jaktet maten til hundene... når vi har satt maten ut på verandaen. Sommeren 2022 dukket det opp en skadet kråke. Det virket som "faren" dyttet den frem for å tigge, da den hadde en feil med nebbet. Den kunne ikke lukke det helt. En lengre historie kort, den døde i en av disse vinterstormene 8. desember 2022. Tror faren hadde oss om sin hovedmistenkt og det var ikke en kråke å se før langt ut på våren 2023.
Så med ett kom kråka som da jeg kaller "faren" tilbake.Det som gjør at jeg kjenner den igjen er at den har en alvorlig skade på høyre vinge. Siden den tid er den en regelmessig besøkende og den har nå siden i sommer tatt med seg det som jeg tror er "damen".
T. (20.10.2024)
Svar:
Kråker venner seg raskt til at mat blir servert på bestemte steder.
Roar Solheim (20.10.2024)
Fugl peller en del fjær
Hei!
Vi har en Caique papegøye som de siste dager har pelt av veldig mye fjær. Det har ikke vært et problem før, og det er de siste dagene det har tatt av. Vi mistenker fuglen er syk/proteinmangel/eller har fått en infeksjon. Han holdes ikke i lukket bur og er med oss stort sett hele tiden, og om ikke, i et bur med åpen dør.
N.N (17.10.2024)
Svar:
Dette må du spørre papegøyeholdere om. Eller en dyrebutikk.
Roar Solheim (17.10.2024)