Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 066 til 49 090 av totalt 50 068 spørsmål «forrige neste»
Fossekallen
hva spiser fossekallen?
når kan den passe på seg selv??
kan du bare fortelle meg om dem og svare på spørsmålene???
gjør det fort det er veldig spennene syns jeg .......hehe
D. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Fossekallen er den eneste spurvefuglen som henter det meste av sin næring i vannet ved dykking. Den tar i stor utstrekning diverse vanninsekter som vårfluelarver, små krepsdyr, snegler, ormer og rumpetroll. Larver av knott kan også tidvis være viktig, og den kan også ta fiskeyngel. Fossekallen kan være utsatt for hauk-angrep i det den kommer opp (hvis den er uoppmerksom) etter et dykk.Tore Reinsborg (18.01.2007)
katuglekasse
hei når er det kattugler begyner med lokkeropa? kan jeg få en video om katugla
N.N (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Kattuglene kommuniserer med lokkelyder hele året, og allerede nå i januar kan man høre kattuglas vårsang. Den kan også ofte synge om høsten. Høstsangen er trolig for å holde unge kattugler på søken etter eget territorium vekk fra eget territorium. Vi har dessverre ingen video med kattugle tilgjengelig.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Hei!
hvordan vasker flygeekornet seg?
hvor gammel er den når den kan ta vare på seg selv?
hva slags hørsel har den?
er den et rovdyr?
bjørnen sover om vinteren, men er flygeekornet oppe hele året?
hvor land tid tar det å føde ungene etter parringen?
hva heter den mest sjeldne fuglen i norge/verden?
hunden bjeffer, katten mjauer, har flygeekornet noen spesiell lyd?
Dere har en fin side!
M.(. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Man vet generelt lite om adferden til flygeekornet, men mye av dens biologi er trolig ganske likt vårt eget ekorn. Hørselen er trolig meget velutviklet i likhet med ekorn. Flygeekornet er en vegetarianer (ikke rovdyr) som er aktiv hele året. Vi har ikke funnet data på hvor lang tid det tar fra parringen til ungene kommer, men det er trolig i nærheten av ekorn. Hos ekorn tar det ca 40 dager fra parringen til ungene kommer. Ungene dier i ca 4 uker. Hannene kan lokke til seg hunnene ved hjelp av "sjirpe-lyder". Det er ikke godt å vite hvilken av mange fugler og dyr som er de mest sjeldne i verden, da det av og til gjøres f.eks gjenfunn av arter som man trodde var utdødd. Videre finnes det høyst sannsynlig arter som vi ennå ikke har oppdaget, særlig i tropiske strøk.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Ringmerket fugl
Hvem skal kontaktes når man finner død ringmerket fugl ?
Ble funnet ca. 5 jan. og jeg antar at dette var en Gråsisik. Merket: 6H35552, Stavanger, Mus/Norway
N.N (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Slike gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen og det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.Tore Reinsborg (18.01.2007)
Fryser fuglene på beina?
Hvilke grunner kan det være til at fuglene ikke fryser på beina når de står på snø og is
M.S.T. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Beina til fugler er bygd opp på en slik måte at de ikke taper så mye varme (energi) til omgivelsene når de står i kaldt vann eller på is. Hvis vi mennesker står på is med nakne føtter, vil vi ganske snart begynne å fryse kraftig på føttene og hvis vi står lenge nok vil føttene bli forfrosset. Fuglene vil ikke fryse på føttene. Dette kommer av at blodårene i fuglenes føtter fungerer som varmevekslere. Blod som går ut i føttene blir gradvis nedkjølt av blod som kommer fra føttene. Motsatt vil da blod som kommer fra føttene bli gradvis oppvarmet av blod som går ut i føttene. Denne varmevekslingen gjør at fugler ikke opplever å fryse på beina. Vi mennesker har ikke slike varmevekslende blodårer i beina, og fryser dermed på beina hvis de ikke tildekkes av isolerende materiale.Tore Reinsborg (17.01.2007)
Hvilken fugl er det?
Hei! Har hatt besøk av en fugl i hagen i dag som jeg ikke har sett tidligere. Den er litt mindre enn en Skjære, grått hode med litt svart rundt øynene. Nebbet er kort og gult, litt svart på tuppen. Vingene er mørk brune, mens buken er lysere spraglet, et mønster som ender i en "spiss" oppover mot halsen. Den satt i et tre i hagen hvor den spiste noen store røde bær. Skal prøve å få tatt et bilde om den kommer tilbake.
Er spent på svar :)
K. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at du kan ha sett en gråtrost. Større fugler som spiser bær på denne tida av året er gjerne troster, og din beskrivelse passer best til gråtrost. På nettstedet under kan du se bilde av en gråtrost. Send oss gjerne et bilde hvis ikke vårt forslag kan stemme.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=215Tore Reinsborg (17.01.2007)
Stær
Hvordan ser Stæren ut? Nevn Farge, størelse, vekt, habitat og føde.
Kan du beskrive fuglen sin utbredelse i Norge?
Er fuglen en trekk fugl?
Hvilken nytte har fuglen for oss mennesker?
Gjerne svar så fort som mulig. Vi har et prosjekt :)
Takk.
G. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Stæren er i hekketida en tilnærmet svart fugl med brunrosa bein og lyst spisst nebb. Fjærdrakten har imidlertid metallglans og skinner i grønt og fiolett. Utenfor hekketida er fjærdrakten bestrødd med gulhvite flekker. Dette er fargen på fjærbremmer som stort sett er slitt vekk når hekketida nærmer seg. Nebbet er utenom hekketida mørkt. Lengden er 19-22 cm og de veier gjennomsnittlig 78-81 gram. Stæren finnes i hele landet, og holder til i åpent lende, særlig på dyrket mark, og viser sterk tilknytning til bebyggelse. Den kan da påtreffes fra den ytterste skjærgård til oppe i fjellskogen. Inne i tettere skog trives den ikke. Stæren lever både av animalsk og vegetabilsk føde. Om sommeren spiser den mye insekter, meitemark, snegler og edderkopper, mens den om høsten spiser mye frukt, bær og spillkorn. Stærer som overvintrer spiser mye insekter m.m. som de finner i fjæresonen. Stæren er stort sett en trekkfugl som drar hovedsakelig til Storbritannia om høsten, men en del stær overvintrer fra Trøndelag og sørover Vestlandet. Stæren kommer mennesket til nytte ved at de kan ta en del skadeinsekter, samt underholdningsverdien de gir ved sin sang og at de velvillig tar i bruk fuglekasser i forbindelse med hekkingen. På nettstedene under kan du se bilde av stær, samt lese mer om dens levesett og utbredelse:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=214
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=194&vis=Tore Reinsborg (17.01.2007)
svarthvit fluesnapper
kan du si hvilken familie fuglen tillhører?
kan du si hvilke kjennetegn fuglen har, f.eks utseende, farger, størrrelse,vekt, habitat, føde
kan du si fuglens utbredelse i norge?
kan du si om fuglen er en trekkfugl
kan du si om fuglen har nytte for oss mennesker
R. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Svarthvit fluesnapper tilhører fluesnapperfamilien (Muscicapidae). Artsnavnet er mest betegnende for hannens utseende, da fargene hos disse går i svart/mørkebrun og hvit. Hunnens farger er mer anonymt gråbrun med hvitere buk, men har som hannene et hvitt/beigehvitt vingefelt. Du kan se et bilde av en hann på nettstedet under. Lengden er 12-13,5 cm og de veier stort sett 12-15 gram. Hunnene veier stort sett noe mer før eggene klekkes enn etter. De kan finnes i allslags skog i hele landet fra lavlandet til fjellskogen, og de lever stort sett bare av insekter (inkl. mye larver) og edderkopper. Om høsten kan de ta en del bær. Arten er en ekte trekkfugl som trekker til Afrika om høsten. De ha nytteverdi for oss mennesker gjennom sin sang og at de velvillig tar i bruk fuglekasser. Dessuten bidrar de med å ta insekter og larver som for noen kan oppfattes som en plage. Du kan lese mer om svarthvit fluesnapper på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=527
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=198Tore Reinsborg (17.01.2007)
Svarthvit fluesnapper
Hvor i Norge lever Svarthvit fluesnapperen? Svar gjærne så fort som muligt.
R. (17.01.2007)
Svar:
Hei!
Svarthvit fluesnapper er vidt utbredt i landet, og du kan finne den både i lavlandet og i fjellstrøk hvis det er en viss mengde trær tilstede. Denne trekkfuglen tar ofte fuglekasser i bruk i forbindelse med hekkingen. Du kan lese mer om arten og dens hekkeutbredelse på nettstedet under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=198Tore Reinsborg (17.01.2007)
NATTSANGERE
HEI.
BOR I ROGALAND.KRATT ,TRÆR ,KJERR PÅ TOMTA.MASSE FUGLESANG OM NATTEN ,RUNDT OM TOLV -ETTIDEN ER SANGEN PÅ TOPP,NÅ PÅ VINTERSTID.HVA SLAGS FUGLER ER DET?
N.N (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Denne vinteren er det registrert mange overvintrende rødstruper i Sør-Norge. Disse hevder vinterterritorier gjennom sang, og de synger ofte om natta. Det er følgelig stor mulighet for at det er en rødstrupe du hører om nettene. Også andre arter som kjøttmeis og blåmeis kan finne på å slå noen sangstrofer om natta, men disse synger helst om dagen.Tore Reinsborg (17.01.2007)
magene til en fugel
hva heter de to magene til en fulg og hva er deres oppgaver
J.W. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (17.01.2007)
Funnet ringmerket kjøttmeis
Jeg fant i dag en merket kjøttmeis ute i snøen i Tromsdalen. Den har ingen synlige skader, men virker forkommen og klarer ikke å fly. Jeg har tatt den inn i varmen og gitt den brødsmuler, hva skal jeg gjøre med den ?
T. (16.01.2007)
Svar:
Du har gjort riktig ved å ta den inn. Sett den i en pappeske over natta, men forsøk å gi den litt vann. Stikk fingeren i vannet, og løft en dråpe bort til nebbet til fuglen. Stryk det av, og se om den svelger. Gjenta dette noen ganger. Du kan forsøke å gi meisen noen små kjekssmuler, de er kanskje lettere å spise enn brødsmuler når den sitter i en pappeske. Hvis den virker OK i morgen, kan du slippe den. Kanskje har den flydd mot vinduet og fått hjernerystelse, og da trenger den bare å sitte i ro i noen timer. I verste fall kan det ta et par dager før den kommer seg.
Roar Solheim (16.01.2007)
Toppmeis
Hei
Kva må til for å lokke ein toppmeis til fuglekassen og på foringsbrettet?. Kor liker den seg aller best?. Er det mykje av den i Ryfylke i Rogaland?
Ø.R. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Toppmeisa vil i likhet med de fleste andre meiseartene ta solsikkefrø. Talg kan også være god kost for den. Toppmeisa trenger ikke være enkel å få på foringsplassen, og dette kommer av at den holder helst til inne i barskogene, samtidig som den er mer stasjonær i forhold til de andre meiseartene. Toppmeisa kan ofte ta del i meisetogene i skogen om vinteren, men legger ikke ut på større vandringer slik en del av de andre meiseartene kan gjøre. Hvis du bor i et område med furuskog eller barblandingsskog skulle sjansen for å få den i fuglekasse og på foringsbrettet være ganske god. Arten er f.eks påvist hekkende i Sauda kommune Du kan lese mer om toppmeisa, samt finne en fuglekassetabell på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=502
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=214
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (16.01.2007)
Tårnfalk
Fins det tårnfalk på Ganddal i Sandnes kommune, og hvis jeg henger opp en tårnfalk kasse der kan jeg få tårnfalk i den????
A. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Tårnfalken kan finnes både i fjellet og i skogstrakter, og den er også påvist hekkende i Sandnes kommune. Den finnes gjerne i åpnere skog (gjerne gjenstående frøfuruer på hogstflater) med myrområder. På skrinne og soleksponerte furumoer kan firfisla like seg, og dette er god kost for tårnfalken særlig i perioder hvor smågnagerne uteblir. Det kan være et tips å henge kassene i områder du vet det er godt med firfisler. Tårnfalk-kasser bør henges minst 5-6 m over bakken, og heng dem helst i områder hvor det ikke ferdes folk til stadighet. Du kan finne mer informasjon om tårnfalk og fuglekasser på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/storkasser.phpTore Reinsborg (16.01.2007)
Flyge-ekorn
Kan du fortelle meg litt om flyge-ekorn?
M. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Flygeekornet finnes ikke naturlig i Norge, og hovedutbredelsesområdet strekker seg fra Finland og gjennom taigaen i Russland til Kina. Den foretrekker områder (gjerne blandingsskog) med mye hule trær som den bygger reir i, og den føder levende unger. Den har ofte to kull i henholdsvis mai og juni/juli, og den får som regel 2-3 unger i hvert kull. Den er nattaktiv og spiser planteemner som urter, unge kvister, bær, frø og nøtter. Lite er kjent om adferden dens, men det er registrert at hannene prøver å lokke til seg hunner ved hjelp av "sjirpe-lyder". Vi vet ikke hvor gamle flygeekornene kan bli, men de oppnår trolig en alder som er i nærheten av våre egne ekorn som kan bli 10-12 år gamle.Tore Reinsborg (16.01.2007)
hørsel
kan du fortelle litt om øret og hørseleen til fugler??
A. (15.01.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (16.01.2007)
Trost igjen
I hvilken familie tilhører trosten? Hvilke kjennetegn har fuglen? Kan du si hvor i norge fuglen finnes? kan du si lissom i hvilke fylker den finnes? Er fuglen en trekkfugl? Har Trosten noe nytte for oss mennesker?
N. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Som nevnt som svar på ditt forrige spørsmål, er det mange arter troster. På nettstedene under vil du finne mye informasjon (inkl. kjennetegn og utbredelse) om de forskjellige trosteartene. Trostene er trekkfugler, men en del svarttrost og gråtrost overvintrer årlig. I Norge utnyttes troster i liten grad i forbindelse med jakt og fangst, men de kommer oss til nytte på en annen måte; nemlig gjennom deres sang. Mange trostearter har en svært variert og vakker sang, og vil for mange ha stor underholdningsverdi om våren og sommeren.
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
http://www.miljolare.no/data/ut/tema/?t=planterogdyrTore Reinsborg (16.01.2007)
Trost
Jeg lurer på hva trost heter på latinsk.
N. (16.01.2007)
Svar:
Hei!
Trostefugler tilhører en familie som heter Turdidae på latin. I tillegg til f.eks gråtrost, måltrost og andre arter som heter noe med trost i navnet, så er det en rekke mindre fugler (småtroster) som også tilhører denne fuglefamilien. De egentlige trostene (stortroster) har slektsnavnet Turdus, og blant disse finner vi gråtrost som heter Turdus pilaris på latin. Blant småtrostene finner vi vanlige norske fugler som rødstrupe, blåstrupe, rødstjert, steinskvett og buskskvett.Tore Reinsborg (16.01.2007)
hekking
Hei!
Takk for svaret.
Eg lurer på ein ting til. Eg har 15 fuglekasser. I fjor fekk eg ikkje så mange som eg hadde håpa på. Forige vinter var hard for småfuglane. Før om åra har eg fått meste bare kjøttmeis. Men i fjor fekk eg fluesnapper i alle untatt ein. den var det kjøttmeis i. Kvifor kom det så få meiser i kassene selv om det krele med meiser på fuglebrettet for nå?
Eg håpar på svar
takk
Ø.R. (15.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke noe enkelt svar på dette, men de lokale hekkebestandene av meiser vil variere noe fra år til år. Særlig i kalde og snørike vintre kan mye av meisene omkomme, og således vil det være færre fugler som går til hekking påfølgende vår. Om høsten vil det kunne komme inn meiser til området langveisfra, da særlig ungfuglene trekker vekk fra det området de er klekket.Tore Reinsborg (16.01.2007)
utdannesle
Jeg lurte på hvor og hvordan man får utdannelse som ornitolog? Hvor lang studie er det?
Mvh
Renée Ingeberg
R.I. (15.01.2007)
Svar:
Hei Rene!
Her finner du forløpet til en tilsvarende utdannelse her:
http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=ornitologi&send=S%F8k%21
Selve studien tar med forventet progresjon fem år fra du begynner på universitetet.Frode Falkenberg (16.01.2007)
Uvanlig svarttrost.
Min sønn og jeg bor i Oslo ved Ullevål stadion og har en liten rekkehushage. Vi forer fugler hele vinteren og i den travle vårsesongen. Vi forer med meiseboller, peanøttposer(fuglepeanøtter)og en blanding av hakkede epler, brødbiter, rosiner og villfuglblanding+ litt olivenolje. Særlig svarttrostene er glad i dette. Nå har vi fått en uvanlig svarttrost på besøk, den har svart kropp, er kanskje litt større og har noe rundere kropp enn vanlig, men hodet og halsen er svart- og hvitprikket! Nebbet er oransje som vanlig. Den er i fin form og vital og omgås de andre fuglene. Er dette en egen trosterase eller er det en mutasjon ? Har alltid vært interessert i dyr og natur og observerer mye av dette, men har aldri sett noe lignende. Har noe lignende blitt observert, og kan dere fortelle oss det som er å vite om fenomenet?
A.J.Ø.T. (15.01.2007)
Svar:
Det høres ut som om du har fått besøk av en svarttrost hann som er delvis albino, såkalt partiell albinisme. Dette er ikke uvanlig hos en del fugl, og det ser ut til at troster er en av gruppene hvor fugl ofte kan ha noen eller flere hvite fjær. Hvis fuglen er helt albino, er den helt hvit med røde øyne. De som har enkelte hvite fjær, har normalt fargede øyne.
Hos kråker og skjærer kan en ofte se enkelte fugler med mye hvitt i vinge- og stjertfjærene. Dette er ikke labinisme, men mangel på fargepigment mens fjærene vokste ut. Det skyldes matmangel under ungeperioden. Ved neste fjærskifte kan disse fuglene få normal fjærfarge. Helt eller delvis albino fugler beholder sin hvite fjærfarge selv etter fjærfelling.Roar Solheim (15.01.2007)
Fugler
Hva er det som kjennetegner fuglene?
N.N (15.01.2007)
Svar:
Hei!
De viktigste karakteristika til fugler er at de har nebb, hule bein, fjær og legger egg. Videre kan de fleste artene å fly. De er en videreutvikling fra de forhistoriske flygende øglene.Tore Reinsborg (15.01.2007)
Svaner som overvintrer.
Vi observerte et svanepar med en unge i dag. Har de begynt å overvintre i Nord Norge nå ? I Skånland Kommune, Sør-Troms.
De lå på havet ved en elveos. Fullt snøvær.
De holder til her om sommeren også. Vil de klare å overleve vinteren ?
G.H.H. (14.01.2007)
Svar:
Hei!
En del sangsvaner overvintrer så langt nord som i Troms, og de nordligste områdene hvor den overvintrer er i området Tromsø-Lyngen. De fleste overvintrer imidlertid fra Trøndelag og sørover. Så lenge de finner føde, skulle de nok ha gode muligheter til å overleve vinteren.Tore Reinsborg (15.01.2007)
foring
Hei. eg er medlem av fuglevennen. foringsplassen min ligger under takket på huset mitt. Kan eg da fore fuglene i regn og mildvær?. Foret blir ikkje våt.
Eg håpat på svar.
takk
Ø.R. (14.01.2007)
Svar:
Hei!
Det virker som du har plassert fôringsplassen din på et lurt sted, da det er bra å holde fôret så tørt som mulig. Du vil da også kunne unngå at fôret snør ned. Fordelen med å holde fôret tørt, er at faren for spredning av fuglesykdommer (f.eks) salmonella reduseres. Har du først startet å vinterfôre fuglene, vil vi anbefale deg å fôre også i mildværsperioder.Tore Reinsborg (15.01.2007)
Promper fugler?
Jeg har en søt undulat.
Jeg lurer på om den får luft i magen så den promper?
Jeg har aldri hørt den prompe, men den sier bæsjegutt.
K. (13.01.2007)
Svar:
Hei!
I forbindelse med fordøyelsen, vil det hos de fleste (om ikke alle) dyr, bli utviklet tarmgasser. Undulater er sikkert ikke noe unntak.Tore Reinsborg (15.01.2007)