Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 032 til 49 056 av totalt 50 065 spørsmål «forrige neste»
oter
Hei,jeg bor på en liten øy i nordland,som heter træna.her ute er det en del oter.for 2 dager siden,så hadde vi ute døren åpen,for vi har katter som går inn og ut,men så kom det en oter inn i gangen,og som regel pleier de å frese og løpe når de merker folk.men det gjorde ikke denne,den så ikke til å bry seg om meg,selv om jeg sto rett ved den.den la seg seg så ned under en tørkehylle vi har i gangen,å så ut som den slappet av,jeg syntes dette var rart,så jeg rørte den,men den brydde seg ikke,lagde bare litt lyd,så jeg ringe kommunen,om de hadde noen råd,men når de kom så og si død,den hadde ingen ytre skader.jeg snakket med en her ute,å for ikke lenge siden hadde han funnet 2 døde otere ute i marka,så mitt spørsmål er om,det finnes noe form for pest hos oter,eller noen annen forklaring.det er ikke alder.har bilder av den
Ø.S. (23.01.2007)
Svar:
Det er alltid vanskelig å si hva som er årsaken til at et dyr omkommer, og særlig når en ikke har bilder av dyret eller kan undersøke det nærmere. Oteren kan ha hatt en sykdom, ha hatt indre skader (påkjørsel tidligere?), være svekket av parasitter, eller rett og slett avmagret pga sult. Unge dyr kan opptre uten å være redd for mennesker, men de dør ikke bare fordi de er unge. Lokal forurensning kan kanskje også være medvirkende? For 35-40 år siden forsvant oteren mange steder i Sør-Norge på grunn av miljøgifter.
Roar Solheim (23.01.2007)
Dompapp syk/skadet
Vi har funnet en syk el skadet dompapphunn. Tok den inn i entreen først og ga den frø og vann for å se om den kviknet til. Den er fin i drakten, men sitter og sturer og gjør ikke noe forsøk på å fly. Det ser ikke ut til at vingene er brukket, men mulig den ene er litt skadet for den "sitter" litt høyere når hun holder dem inntil kroppen. En bekjent sa at vi ikke måtte ha den inne da den kan ha salmonella, så nå sitter den i en eske på verandaen. Sitter helt i ro, men spiser litt solsikkefrø og drikker litt vann. Ute er det -5 grader og snø. Hva bør vi gjøre med den?
I. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Det virker som dere har gjort mye riktig i forhold til å holde liv i dompapen, og det kan godt hende den kvikner til etterhvert. Hvis fuglen bruser mye med fjæra og ser ut som en stor fjærball, kan dette være et tegn på at den er smittet av salmonella. Det er da stor sannsynlighet for at den vil dø om relativt kort tid. Hvis vingen skulle være brukket, er det nok det beste å avlive fuglen.Tore Reinsborg (23.01.2007)
kattugle
hei begyner er det nå i januar at den ropper? jeg hører ingen her hos meg byner det da i februar da eller i mars kan du hjelpe meg kan du fine et sted der jeg kan søke noen om kaninunger og kaniner
H. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Kattuglene kan man høre rope i januar måned, men også utover i februar/mars. Hvis du vet at det er kattugle i det området du bor, kan det være lurt å lytte etter den flere kvelder, da det ikke er sikkert at den vil rope hver kveld og i det tidsrom du lytter etter den. Når det gjelder kaniner, så har ikke vi oversikt over lokale privatpersoner og dyreforretninger som har slike. Et tips kan være å oppsøke nærmeste dyrebutikk i nærheten av der du bor.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Fuglar i Egypt
Kalaks fuglar er det i egypt?
N.N (22.01.2007)
Svar:
Hei!
I Egypt vil det finnes mange arter som vi ikke har i Norge, men også en del "norske" arter vil kunne finnes der. I felthåndbøker som selges i bokhandlene, vil det som regel være utbredelseskart hvor også Nord-Afrika er inkludert, følgelig kan det være et tips å ta en kikk i slike for å få en pekepinn på hva man kan forvente å se i Egypt. Av felthåndbøker kan vi anbefale "Gyldendals stor fugleguide" som bl.a. kan kjøpes på nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&RK=2&ID=811031&vtitle=Gyldendals+store+fugleguideTore Reinsborg (22.01.2007)
Svart svane
Hei.
Jeg bor ved Ånøya i Skaun kommune. Jeg har sett flere sorte svaner sammens med sangsvaner. Alle jeg har spurt sier det aldri har skjed før, dette er ikke vanlig i norge! stemmer dette??
E.M. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos sangsvane vil ungfuglene på denne tida ikke være hvite som de voksne. Fargene hos ungfuglene er grå, så det er nærliggende for oss å foreslå at dere har sett unge sangsvaner. Det finnes en art som heter svartsvane, men denne arten hekker ikke i Norge og hører opprinnelig hjemme i Australia. Denne arten er innført til en del dyreparker og forvillede populasjoner finnes på Island, i Polen og i Nederland. Det kan følgelig ikke utelukkes at det kan ha dukket opp rømte fangenskapsfugler eller fugler fra stedene nevnt over. Svartsvanen er nærmest kullsvart og har rødt nebb. Hvis du har bilde av fuglene, så hadde det vært veldig nyttig for å få mer klarhet i artstilhørigheten.Tore Reinsborg (22.01.2007)
ny fugl på fuglebrettet
Vi har en brun-grå spraglete, nesten helt trillrund liten ball på fuglebrettet. Gult nebb, mest lysgrå på undersiden. brun-spraglete på ryggen. Små vinger og en tydelig rød flekk på hodet. Den spiser solsikkefrø for harde livet, og er en hyppig gjest. Hva kan dette være.
J. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at dere har fått besøk av en gråsisik på fôringsplassen. I høst kom det en invasjon av arten til deler av landet, og vi har fått flere meldinger om gråsisik som har oppsøkt fôringsplasser. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (22.01.2007)
Pilfink
Oppdaget forleden en pilfink som etter å ha vært på foringsplassen utafor sta vår grov seg ned i snøen. Den ble liggende der ca 2 cm under snøen i ca 1,5 timer før jeg gikk ut for å undersøke om den levde. Da jeg børstet snøen unna fløy den opp som om ingenting plaget den.
Hva kan denne adferden forklares med?
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er kjent at fugler kan grave seg ned i snøen, og særlig ryper og orrfugl er kjent for dette. Disse artene graver seg ofte ned i snøen (går i dokk) om natta. Dette er energibesparende for de i og med at snøen isolerer godt mot kulde. Dette kan være forklaringen på at også andre mindre arter som pilfink graver seg ned. Det kan også tenkes at den gjorde dette for å rense fjærdrakten, da fugler av og til kan få plagsomme parasitter på seg.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Fossekallen
Hvordan ble fossekallen til Norges nasjonalfugl??
Og hvorfor er den nasjonalfulen til Norge?
Hva er det den spiser mest rundt året???
Hvilken farge har den på øynene????
Og kan du fortelle litt om Fossekallen?????
Kan du gji meg en side om Fossekallen der det står på Norsk?????
D.(. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Fossekallen er en art som lever langs vann og vassdrag, og særlig ved hurtigstrømmende vann. Den er den eneste spurvefugl-arten som dykker etter føden. Den lever av larver, krepsdyr, ormer, fiskeyngel m.m. som den finner under vann. Den hekker ofte på fjellavsatser, samt byggeinstallasjoner (f.eks under bruer) i umiddelbar nærhet til vann. Den har mørkt brune øyne. Norges nasjonalfugl er den blitt fordi den er utbredt i hele landet, er her hele året og lever ved fosser og stryk som er selve nasjonalsymbolet til Norge. Hvordan den ble nasjonalfugl, kan du lese mer om på nettstedet under:
Ta en titt på http://www.miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q=8%2C10%2C1&term=nasjonalfugl+nrk&send=S%F8k%21
Du kan se bilde av fossekallen, samt lese mer om den på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=39Tore Reinsborg (22.01.2007)
Havørn
Hvor stor er havørna???
S. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Havørna er 69-92 cm lang, veier opptil 5,5 kg og har et vingespenn på 200-245 cm.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Falk
Hva er verdens største falk og hvor stor er den????
A. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Falkefugler er en orden bestående av arter med stort sett mindre størrelser enn f.eks haukefugler. Den største falkearten i verden er jaktfalken, og den finnes også i Norge. Den er 48-60 cm lang, hunnene er noe større enn hannene og veier opptil 2,1 kg, mens vingespennet er 120-135 cm.Tore Reinsborg (22.01.2007)
ekskresjon
Hvordan foregår ekskresjonen hos fuglene?
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Spørsmål:
navn på magene til fuglene
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Brunsisik
Er Brunsisik'en vanlig i sør-trønderlag?
K. (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Brunsisiken er vanligst lengst sør i Norge, og den påtreffes jevnlig også i Sør-Trøndelag. I Trøndelag er imidlertid dens slektning gråsisiken langt vanligere. Brunsisik ble inntil for kort tid siden betraktet som en underart av gråsisik, og det er et omdiskutert tema om disse bør betraktes som to arter eller en og samme art.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Livssyklus
1.Hvordan er livssyklusen hos fuglene, hvordan lever de?
2.Hvilken inndeling er det i gruppen fugler?
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Livssyklusen hos fugler, vil være avhengig av hvilken art det er snakk om. Felles for fuglene er at de legger egg som må ruges en periode før de klekkes. De ruger som oftest ut sine egne egg, men gjøken er et unntak. Denne legger egg i andre arters reir og tar seg ikke av eget avkom. Etter klekking vil avkommet bli passet på av foreldrene til de er i stand til å klare seg selv. Etter hekkingen, vil mange arter trekke bort fra hekkeområdene. De fleste trekker nord-sør (f.eks en del sangere), mens andre beveger seg mer i øst-vest retning, f.eks en del ugler og finkefugler. Andre arter igjen, vil kunne finnes i samme området året rundt (f.eks gråspurv). Fugler er en egen "klasse" i dyreriket. Fuglene er videre inndelt i forskjellige ordener (f.eks. spurvefugler), familier (f.eks. kråkefugler), slekter, arter og underarter.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Vanligste småfugler i Nord-Norge
Heisann!
Lurte på hva som er de vanligste småfuglene i Nord-Norge? Da tenker jeg aller mest på de som er på brett og spiser fuglemat. Bor i Vesterålen, og ser ofte flere ulike småfugler jeg ikke aner hva heter. Her er mye kjøttmeis, granmeis og løvsanger, og av og til også dompapp.
N.N (21.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er et litt mer begrenset utvalg av arter man kan forvente å finne på fôringsplasser så langt nord som Vesterålen enn i Sør-Norge. Du har allerede nevnt tre arter som skulle kunne opptre regelmessig. Du nevner også løvsanger, men denne arten vil du nok bare kunne se om våren/sommeren i Vesterålen. Dette er en ekte trekkfugl som drar helt ned til Afrika om høsten. Av noen andre arter du kan være heldig å få på fôringsplassen nevnes: Svarttrost, gråtrost, blåmeis, gråspurv, grønnfink, gråsisik og gulspurv.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Skadd undulat
undulaten min mangler noen lange fjær på høyre vinge og blør på brystet. kan den ha gjort dette selv? eller har den skadd seg i buret? den klarer heller ikke å fly nå. blir den bra igjen? den er 5 år gammel. må vi dra til dyrelege med den?
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er normalt at fugler av og til kan mangle noen fjær. Dette kommer av at de skifter fjær (myter) med jevne mellomrom. Det vil etterhvert vokse ut nye vingefjær, men det er sjeldnere at de mister så mange samtidig at de mister flygeevnen. Noen arter kan "sjokkmyte" masse fjær samtidig, men dette er ikke et vanlig fenomen. Det er vanskelig å si hva som har skjedd i forhold til at den blør, men det er mulig den kan ha blitt stresset i buret og således pådratt seg en ytre skade, samt mistet mye fjær. Blødninger skal normalt gro ganske raskt, men hvis dette vedvarer er nok løsningen å kontakte en dyrlege.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Rensking
Hei
Er det kvart tredje år eg bør renske og reperere kassene?.
Kasser som er innen for dei spesielle kassene skal dei også renskes kvart tredje år? Dei er villige til å byggje nye reir?
Takk For alle gode svar
Ø.R. (20.01.2007)
Svar:
Hallo,
Alle fuglekasser bør renskes for gamle reirrester og evt. rester etter vepsebol hver vinter. Gamle reir og ekornbol (store kvisthauger i kassa) KAN inneholde lopper, og hvis du renser kassene når det er kaldt på vinteren, reduserer du sjansen for at loppene skal hoppe over på deg. HVIS du får svarte, små fuglelopper på deg, kan de bite, men du blir lett kvitt dem ved å putte klærne i vaskemaskinen og ta en dusj! Fuglene renser ikke reirhullene selv, og kan fylle opp kassene helt med reirmateriale. Hvis det ikke fjernes, synker muligheten for at kassa tas i bruk neste vår.Roar Solheim (21.01.2007)
spurvehauk og hønsehauk
hei!!! kan spurvehauk og hønsehauk drepe et ekorn og spise det?
K. (20.01.2007)
Svar:
Hei,
Ekorn er en av de viktige byttedyrene for hønsehauk, spesielt om vinteren. Hogst av gammel barskog kan ha forårsaket nedgang i ekornbestandene og følgelig skapt vanskeligheter for hønsehaukens overlevelse mange steder i eldre barskog. Nær kysten og kulturlandskap kan den finne andre vinterbyttedyr, som f. eks. kråker, skjærer og duer. En spurvehauk hunn kan nok klare å ta et ekorn, men gjør det nok svært sjelden. Spurvehauk hannen vil neppe klare å ta et ekorn, og heller ikke forsøke seg på et så stort bytte (hannen er markert mindre enn hunnen).Roar Solheim (21.01.2007)
vinteropphold for ender
på turer rundt sognsvann lurer min kone ofte på hvor endene gjør av seg om vinteren når vannene er tilfrosset - og jeg har lovet å spørre deg ...
P.Ø.A. (19.01.2007)
Svar:
Ender og andre fugler knyttet til åpent vann klarer seg sjeldent hvis ikke de flytter på seg når vannet fryser. Ender på Sognsvann flyr f. eks. ned til Frognerparken eller Akerselva, og hvis det er frosset også der, så vil de trekke ut til åpent vann i fjorden (havvann). De fleste vannfugl (ender, gjess, svaner, rikser, dykkere osv.) trekker lenger sørover om høsten, slik at de oppholder seg lenger sør enn der vannet fryser.
Roar Solheim (20.01.2007)
linerle
Hei
Eg laga ei linerle kasse for nokre år sidan
Eg plasserteden under eit tak på ein gamal garasje.
Er det feil plass å ha kassa, kor foretrekker linerlene å ha reiret sitt? Bør eg henge den opp på ein anna plass
Takk
Ø.R. (19.01.2007)
Svar:
Linerlene kan plassere reiret på mange ulike steder - inne i steinrøyser, i vedstabler, i motorrommet på en parkert bil eller traktor, under takstein, eller i en linerlekasse. Selve opphengingen av kassa høres grei ut, men det er ikke dermed sikkert at linerler automatisk slår seg til der. Hvorfor enkelte kasser kan stå tomme i årevis mens andre i nærheten blir brukt, er det ofte umulig å ha noen formening om.
Roar Solheim (20.01.2007)
Gassutveksling
Hvordan fåregår gassutvekslingen fos fugler?
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har et gjennomstrømssystem som gir de en fordel i forhold til måten oksygenet opptas i blodet i kapillærene (små blodårer). Blod med lavt oksygeninnhold absorberer oksygen selv i luft med lav oksygenkonsentrasjon. Ettersom blodets oksygeninnhold øker avtar dets evne til videre opptak. Dvs. at oksygenrikt blod bare kan oppta oksygen fra særlig oksygenrik luft. Fuglenes blodsirkulasjon foregår slik at blod med lite oksygen først ankommer i fremre del av lungene der luftens oksygenkontrensasjon er lav. Ettersom blodet flyter bakover langs lungeveggen og opptar oksygen underveis, møter det luft med stadig større oksygeninnhold. Derfor vil fuglelungen oppta oksygen lettere enn pattedyrlungen hvor luften pustes inn og ut samme vei og ikke all luft blir skiftet ut ved hvert åndedrag. Situasjonen er tilsvarende, men motsatt for utskillelsen av karbondioksid. Blod rikt på karbondioksid kommer først i kontakt med luft som har høyt karbondioksidinnhold og, ettersom konsentrasjonen i blodet synker kommer det i kontakt med luft med gradvis lavere karbondioksidinnhold og kan fortsette å utskille stoffet.Tore Reinsborg (19.01.2007)
eskresjonsorgan
Hvordan fungerer eskresjonsorganene til fuglene? og hvor finner vi den/dem?
N.N (19.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.Tore Reinsborg (19.01.2007)
total oversikt fugletårn i Norge?
Hei jeg driver med et omfattende fotoprosjekt der jeg avfotograferer fugletårn i Norge. finnes det en total oversikt?
P.G. (18.01.2007)
Svar:
Hei!
Vi har dessverre ingen totaloversikt over fugletårn i landet. På nettstedet under, vil du imidlertid finne en oversikt (lenker) over landets fylkesavdelinger. På nettstedene deres, vil det også kunne være informasjon om forskjellige fugletårn i de respektive fylkene.
http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.phpTore Reinsborg (19.01.2007)
Fossekallen
kan du fortelle meg litt om fossekallen?
hvorfor er den nasjonal fuglen til norge????
D. (18.01.2007)
Svar:
Hei!
Fossekallen er en art som lever langs vann og vassdrag, og særlig ved hurtigstrømmende vann. Den er den eneste spurvefugl-arten som dykker etter føden. Den lever av larver, krepsdyr, ormer, fiskeyngel m.m. som den finner under vann. Den hekker ofte på fjellavsatser, samt byggeinstallasjoner (f.eks under bruer) i umiddelbar nærhet til vann. Norges nasjonalfugl er den blitt fordi den er utbredt i hele landet, er her hele året og lever ved fosser og stryk som er selve nasjonalsymbolet til Norge. Du kan se bilde av fossekallen, samt lese mer om den på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=39Tore Reinsborg (19.01.2007)
vipe observasjon
den 17.januar i år(2007)kl.14:30 oberverte jeg en flokk viper på taksebanen på Bergen Lufthavn Flesland. Flokken bestod av i alt 15 individer . jeg satt i et kjøretøy og kjørte langsomt inn på de ,og kom inn på ca. 5m avstand før de tok av. jeg kan ikke erindre og ha obervert vipe så tidlig før. er dette uvanlig ?
H.K.M. (18.01.2007)
Svar:
Dette kan være et resultat av den snøbare vinteren vi har langs kysten av Vestlandet og Sør-Norge. På Lista i Vest-Agder flyr fremdeles store flokker på flere hundre stær omkring langs strendene. Hvis det nå kommer kulde og snø, kan det være at både stær og viper flyr avsted til England eller Danmark.
I følge ornitologer i Bergensregionen er dette fugler som trolig har ankommet Flesland den seinere tiden. Om de kommer sørfra eller vestfra er vanskelig å si, men det hender fra tid til annen at vipene forflytter seg fra overvintringsområdene i Storbritannia til det norske vestland når værforholdene der borte er ille (eller motsatt som nevnt over). Se f.eks. http://www.fugler.no/smastykker/200502_vipe.htm. Årlig vinterforekomst av vipe i Hordaland kan du finne på årsrapportene til NOF Hordaland: http://www.fuglar.no/lrsk/rapporter.phpRoar Solheim og Frode Falkenberg (18.01.2007)