Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 919 til 48 943 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Ugle i vestfold
Kan man se en ugle sittende i et bøktre? Evt. hvilken?
Kan man se flere ugler i et tre? 2-3-4-5-6?
L.H. (02.02.2007)
Svar:
De fleste skoglevende uglearter som finnes i løvskog kan sette seg i et bøketre, men i bøkeskog i Vestfold er det mest sannsynlig at dette dreier seg om kattugle eller hornugle. Hvis det er snakk om 4-5 eller flere ugler i samme tre, så er det sannsynligvis snakk om hornugler på et overvintringssted. Men så mange hornugler vil helst velge et tett bartre, og ikke et bladløst bøketre. Ser du en enslig ugle i bøkeskog på dine kanter, så dreier det seg høyst sannsynlig om en kattugle - den er svært vanlig i Vestfold.
Roar Solheim (03.02.2007)
King fisher
Hva er king fisher på norsk????
S. (03.02.2007)
Svar:
Det er fuglegruppen "isfugler" som kalles "kingfishers" på engelsk. I norge hekker av og til én art, som bare kalles isfugl. Den har blågrønn overside og rød underside, og er litt mindre enn en spettmeis. I tropiske strøk finnes mange ulike og fargerike isfuglarter. Noen fanger fisk i vann, men mange jakter insekter og små øgler i tørre savannestrøk.
Roar Solheim (03.02.2007)
legging av egg
Vi har 2 afrikanske latterduer, de legger egg av og til, men de står på en grein og da blir eggene knust, hva skal vi gjøre om vi vil at de skal klekke eggene?
L. (01.02.2007)
Svar:
Hei!
Latterduer bygger "reir" som mest er å betrakte som en plattform av kvist. Et tips kan være å lage et kunstig reir, og se om de vil ta i bruk dette. Et annet tips kan være å kontakte folk som driver med pryd-duer. Under er en link til et nettsted om prydfugler:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (02.02.2007)
Vandrealbatross
Hvor stor og hvor tong er vandrealbatrossen???????
S. (01.02.2007)
Svar:
Hei!
Vandrealbatrossen veier fra 6,2-11,3 kg. Lengden er 107-135 cm og vingespennet er 254-351 cm. Arten har sitt utbredelsesområde i havområder rundt hele den sørlige halvkule.Tore Reinsborg (01.02.2007)
kongeørn
hei!!!!! har det hendt at kongeørn har vært i hagen til folk?
K. (31.01.2007)
Svar:
Hallo Karsten. Ja, absolutt. Spesielt ungfugler av kongeørn som er utsultet i sin første levevinter kan opptre midt blant folk og dumpe ned inne i byer og i hager. Ungfugler som ikke lærer seg å jakte i tide, begynner på en langsom utvikling mot sult, avmagring og til slutt død. Slike utsultede fugler kan miste sin normale vurderingsevne, og f. eks. forsøke å slå ned på katter, små hunder, gjess og lignende nær folk. Men det kan faktisk ende med at det er den unge ørna som blir drept. For en del år siden ble en slik ung kongeørn drept av en gås som den forsøkte å ta på et gårdstun!
Roar Solheim (31.01.2007)
3 spørsmål om fuglen
hvordan puster fuglen?
hvordan fungerer fordøyelses systemet til fuglen?
hva spiser fugler?
K.M. (31.01.2007)
Svar:
Hei!
Her har du en kort redegjørelse for dine spørsmål:
Pusting: Fugler har lunger som oss mennesker. Fugler har et gjennomstrømssystem som gir de en fordel i forhold til måten oksygenet opptas i blodet i kapillærene (små blodårer). Blod med lavt oksygeninnhold absorberer oksygen selv i luft med lav oksygenkonsentrasjon. Ettersom blodets oksygeninnhold øker avtar dets evne til videre opptak. Dvs. at oksygenrikt blod bare kan oppta oksygen fra særlig oksygenrik luft. Fuglenes blodsirkulasjon foregår slik at blod med lite oksygen først ankommer i fremre del av lungene der luftens oksygenkontrensasjon er lav. Ettersom blodet flyter bakover langs lungeveggen og opptar oksygen underveis, møter det luft med stadig større oksygeninnhold. Derfor vil fuglelungen oppta oksygen lettere enn pattedyrlungen hvor luften pustes inn og ut samme vei og ikke all luft blir skiftet ut ved hvert åndedrag. Situasjonen er tilsvarende, men motsatt for utskillelsen av karbondioksid. Blod rikt på karbondioksid kommer først i kontakt med luft som har høyt karbondioksidinnhold og, ettersom konsentrasjonen i blodet synker kommer det i kontakt med luft med gradvis lavere karbondioksidinnhold og kan fortsette å utskille stoffet.
Næringsopptak/fordøyelse: Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.
Næringsemner: Fugler spiser mye forskjellig, og det vil være avhengig av hvilken art det er hva de spiser. Noe er spesialiserte på fisk (f.eks fiskender), andre er spesialiserte på smågnagere (f.eks. ugler), noen på kongler (f.eks korsnebber) osv., mens andre kan spise et stort spekter av næringsemner (f.eks kråkefugler).Tore Reinsborg (31.01.2007)
Ugler
Hei. Hvor er uglene på dagtid. Hører de ofte om kvelden, men ser de aldri om dagen. Har de noen favoritt tresorter.
På forhånd takk.
J. (29.01.2007)
Svar:
Hei,
Selv om du ikke ser dem, så er de på de samme stedene som om natta. De typisk nattaktive artene (kattugle, perleugle, slagugle, hubro)sitter gjerne godt gjemt inne i ett tett bartre eller gjemt bak vegetasjon (hubroen kan f. eks. godt sitte på bakken gjemt). Snøugle, haukugle og spurveugle er typisk dagaktive (de jakter ved hjelp av synet), og de ser også du lett om dagen. Haukugle og spurveugle sitter ofte i toppen av trær, mens snøugla sitter på steiner og hauger i åpent terreng (fjell- eller kysttundra).Roar Solheim (29.01.2007)
Gråspurver og andre småfugler.
Hei, vi driver et ganske stort forretningsbygg med populær utekafe, i gågater og på torget i Skien. Vi er veldig glade i fuglene rundt oss i hager og i naturen, men vi skulle gjerne ha et godt råd for å "skremme" dem litt bort fra bysentrum. duene er en ting, der har vi gjort tiltak som monner ganske bra. men de mange småfuglene hopper rundt på bordene og setter seg oppunder lave markiser, i store gruper. Dette fordi det blir litt mat å finne, men det er ikke ok, p.g.a. avføring og smitte m.m. Har noen et godt råd som skremmer fuglene bort uten å skade dem. Tenker at det er aktuelt for flere enn oss. På forhånd tusen takk.
vennlig hilsen Hilde E.
H.E. (29.01.2007)
Svar:
Hei!
En del fuglearter har funnet seg vel tilrette i byene, og arter som byduer og gråspurv vil finne mye matavfall som er spredt rundt omkring overalt. Mange finner fuglene underholdende selv om de en del steder kan være til sjenanse pga bl.a. avføring. Vi tror vi på generelt grunnlag heller må glede oss over deres tilstedeværelse i stedet for kun å fokusere på noen baksider ved deres nærvær. En måte å få fuglene vekk fra bordene kan kanskje være å gi de gammelt brød etc på et lurt sted noe vekk fra bordene (f.eks i en bakgate). Mange fugler kan da bli ledet vekk fra bordene. Å skremme fuglene nytter lite, da lite sky fugler som duer og gråspurv snart vil være tilbake igjen.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Tarmsystemet i hunder og sauer
Hvordan er tarmsystemet i hunder og sauer. Beskriv nøye og med enkelt språk.
N.N (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes ned av magesyren til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. En stor bakterieflora bidrar til nedbrytingen i sauens fordøyelsessystem. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Norges største fugl
Hvilken fugl er Norges største fugl og hvor stor er den???????
S. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Norges største fugl er knoppsvanen. Den kan bli over 20 kg, har en lengde på 140-160 cm og har et vingespenn på 200-240 cm.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Kva art?
Hei. Oppdaga ein ny fugl på fuglebrettet mitt i dag. Kvit nederst på bringa, raud/rosa under haka, blå/grått hovud med to tydelege svarte striper som går bakover mot ryggen.. Er mørk på ryggen, litt kvit på vingespeilet... Er ikkje bokfink, sjølv om ryggen likna litt - og ikkje bjørkefink sjølv om bringa likna litt... Forslag?
A. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er en del i din beskrivelse som tyder på at du har fått besøk av en gråsisik på fôringsplassen. I høst kom det en invasjon av arten til deler av landet, og vi har fått flere meldinger om gråsisik som har oppsøkt fôringsplasser. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (29.01.2007)
Isfugl
Isfugl er en fascinerende og sjelden gjest her i landet. Jeg lurer på bakgrunnen for navnet. Jeg antar det stammer fra tysk Eisvogel (som det finnes ulike teorier for), for navnet isfugl er vel egentlig svært misvisende i og med at is, snø og harde vintre er en av fuglens største farer? Jeg lurer også på om det stemmer at den ikke lenger regnes med til ordenen "råkefugler"? I Norges Dyr fra 1991 står det at den hører til denne kategorien, men har sett at den nylig har blitt klassifisert på annen måte. Stemmer det? Hva er beste årstid for å observere isfuglen?
S.S. (28.01.2007)
Svar:
Hei!
Isfuglens navn skal være avledet fra det tyske ordet for jern ("Eisen") og henspeiler på de metallglinsende fargene. Vi vet lite om vandringsmønstrene for isfugler som observeres i Norge. I harde vintre vil den nok tvinges ut av landet da den er prisgitt åpne elver og bekker hvor den kan fiske. Det foreligger imidlertid noen vinterfunn fra lavlandet på Østlandet og sørvestover mot Rogaland. Det er nok likevel større sjanse å oppdage arten i sommerhalvåret, og da helst langs vassdrag i lavlandet sørøst i landet. Isfugler tilhører ordenen råkefugler (Coraciiformes) men tilhører en egen underorden isfugler.Tore Reinsborg (29.01.2007)
solsikkefrø
Hei, jeg har nettopp lest at solsikkefrø inneholder kadmium
som er giftig og kreftfremkallende i store mengder. Jeg legger ut store mengder slike frø gjennom hele vinteren. Det har jeg jo gjort i mange år. Men jeg vil jo ikke forgifte dem heller. Dette ble jeg forskrekket over. de får også søt kjeks og lettkokt havregryn, og det yrer av liv på fugleplassen.Koselig synes jeg, men det var de solsikkeføene da?
W.G. (26.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er riktig at det for noen år siden ble funnet høye verdier med kadmium i bla. solsikkefrø. Statens Næringsmiddeltilsyn tar jevnlig prøver av diverse matvarer, og så lenge matvarer selges i butikkene må vi bare stole på at det kan spises uten at det skal gå ut over helsa til både oss selv og fuglene. Vi vil følgelig ikke råde deg til å slutte å fôre med solsikkefrø.Tore Reinsborg (29.01.2007)
Invasjon.
Har i vinter invasjon av fugler i hagen, har foret fugler i over 20år,men har aldri sett maken. Bjørkefinken, grå og rød sisik(ann mass) +våre vanlige vinterfugler.Men di siste dager er noen blit svært oppblåst, nesten som en liten ball, hva kan det være? det er også noen som har dødd.Dette gjelder grønn og gråsisik. Er det noe jeg kan gjøre?
R.E.B.T. (28.01.2007)
Svar:
Bjørkfink har det vært store flokker av flere steder i vinter. Det samme gjelder gråsisik. Når fuglene sitter slik du beskriver og dør, så er det store muligheter for at det er salmonella-smitte blant dem. Pass på ikke å bruke forbrett hvor fuglene kan skite ned i matfatet. Hvis fuglene dør, er det lite du kan gjøre ut over det å fore på en mest mulig renslig måte (altså unngå at fuglene skiter i maten).
Roar Solheim (28.01.2007)
Kvittring på morgonen
Hej!
Nær jag är ute om morgonen runt kl 6 nu i januari. Det är ju helt mörkt ute då. Inget tyder på att solen är på väg upppå några timmar.
Men jag hör massor av småfåglar som kvittrar i buskarna i boligområdet jag bor på.
Är detta normalt?
Jag kan inte komma ihåg att de brukar göra det så tidigt och när det är så mörkt i januari.
April kunde jag förstått. Men januari?
mvh
Andreas Beck
A.B. (26.01.2007)
Svar:
Hei!
Det er flere spurvefuglarter som kan være ganske lydytrende allerede i januar. F.eks på mildværsdager er det ikke så uvanlig å høre syngende kjøttmeis og blåmeis. Gråspurv er også en art som kan "kvittre" mye i januar. Gråspurven opptrer ofte i flokker og når mange kvittrer samtidig, kan resultatet bli et skikkelig kvittre-kor. I hele vinter har rødstrupene vært ekstra aktive med å synge, trolig fordi det har vært mildt og snøbart, og fuglene har markert sine vinter-territorier med sang.Tore Reinsborg og Roar Solheim (26.01.2007)
pingvin
hvor gamle blir pingviner?
hvor lang tid tar det før pingvinunger kan svømme?
N.N (25.01.2007)
Svar:
Hei!
Pingvinene tilhører en fugleorden som lever relativt lenge. Keiserpingvinene f.eks blir vanligvis ca 20 år, men noen keiserpingviner har oppnådd en alder på over 40 år. Det vil være avhengig av hvilken pingvinart hvor lang tid det går fra ungene klekkes til de svømmer. Hos mange arter vil ungene bli fôret i flere måneder før de vandrer til sjøen, og deretter begynner på sin første svømmetur. Hos de fleste artene tar det 2-3 måneder, men hos kongepingvinen tar det hele 10-13 måneder. De fleste pingviner vandrer til sjøen i samme tidsrom som de blir uavhengige av foreldrefuglene.Tore Reinsborg (25.01.2007)
kjøttmeis
Ble oppmerksom på 2 fugler som jeg trodde hadde en slåsskamp, det var en kjøttmeis å en fugl til. Er usikker på hva den andre fugelen`s rase men den var av samme størrelse som kjøttmeisen.Det viste seg å være en kamp på liv å død,som kjøttmeisen vant.Er det vanlig at Kjøttmeisen går til angrep på andre arter av ca samme størrelse som seg selv for å drepe/spise dem ?
S.J. (25.01.2007)
Svar:
Hei!
Meiser kan være hissige, og rett som det er kan det være mindre "slåsskamper" om f.eks. maten på fuglebrettet eller om en fuglekasse. Det er imidlertid sjelden at slike kamper ender med den enes død. Det er f.eks funnet ihjelhakkede svarthvite fluesnappere i fuglekasser hvor kjøttmeisen har reir, og hvor fluesnapperen har prøvd å kaste ut kjøttmeisen. Slike dødsfall kommer ikke av at kjøttmeisen dreper for å spise offeret, men som et resultat av at den forsvarer eget reir/næringskilde.Tore Reinsborg (25.01.2007)
fuglenes mange mager?
fugler har to mager hva er navnet på de tomageneog hvilke oppgaver harhver av de?
N.N (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (25.01.2007)
knoppsvane
hei når er det knoppsvnene blir kjønnsmodene? når er det det begyner å skje forandringer i fuglen? har du noen internett side om knoppsvane? eller video om parringsseremonien. vi har ingen dyrebutikk i nærheten her
N.N (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Knoppsvanen begynner å anlegge hvit drakt sommeren eller høsten året etter at de ble klekt. Helt hvit drakt er utviklet i løpet av andre vinteren. Kurtise mellom kjønnene kan starte allerede blant grå ungfugler i vinterområdene, og noen kan prøve seg på hekking allerede som ett-åringer. De fleste starter imidlertid ikke å hekke før de er 3-4 år gamle. Vi har dessverre ingen video av knoppsvaner, men du kan lese mer om knoppsvanen på nettstedene under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=94Tore Reinsborg (25.01.2007)
Måser
Når man er på fisketur og skal sløye fisken, tar det ikke lang tid før måser sirkler rundt båten. Hvordan vet måsen at det er mat på gang? Ser den veldig godt, eller hører den godt eller har den veldig god luktedans? Og hvorfor varlser den vennene sine?
M.B.K. (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Du stiller her et meget godt spørsmål som har opptatt mange. Fugler har evne til læring og måkene har levd i sameksistens med "fiskeflåten" i flere hundre år. De har tydeligvis lært at ved båter er det stor sjanse for at en godbit eller flere kan bli kastet over rekka. Man kan f.eks se at flokker med måker følger med båtene allerede i det de drar ut for å fiske. Fugler generelt har et meget godt syn, og det er nok øynene som er det grunnleggende redskapet for å oppdage potensielle matkilder hos måker. Det at den varsler sine slektninger om at mat er på gang, kan i utgangspunktet høres dumt ut. For hvorfor ikke la være å varsle, og i stedet få all maten selv? En direkte fordel ved å varsle, vil være at det blir flere øyne som ser og som kan varsle hvis en rovfugl eller rovdyr skulle dukke opp. En indirekte fordel ved varsling, vil være at den selv kan få en godbit når en annen måke oppdager maten og ikke den selv. Mange forhold rundt adferden hos fugler er utviklet (over lang tid) gjennom en avveining av fordeler og kostnader ved et bestemt adferdsmønster (i dette tilfellet varsling), og måkene har da i teorien større fordeler enn ulemper ved å varsle.Tore Reinsborg (24.01.2007)
Kråke
Jeg Tugushan Alp lurer på om hvor lenge en kråke kan leve
På for hånd tusen takk
T.A. (24.01.2007)
Svar:
Hei!
Kråka er en art som kan oppnå relativt høy alder. Basert på ringmerkingsgjenfunn er den høyeste alder registrert på kråke ringmerket i Norge, 16 år og 3 måneder. Fra det øvrige Europa er det rapportert om en kråke som ble 19 år.Tore Reinsborg (24.01.2007)
oter
Hei,jeg bor på en liten øy i nordland,som heter træna.her ute er det en del oter.for 2 dager siden,så hadde vi ute døren åpen,for vi har katter som går inn og ut,men så kom det en oter inn i gangen,og som regel pleier de å frese og løpe når de merker folk.men det gjorde ikke denne,den så ikke til å bry seg om meg,selv om jeg sto rett ved den.den la seg seg så ned under en tørkehylle vi har i gangen,å så ut som den slappet av,jeg syntes dette var rart,så jeg rørte den,men den brydde seg ikke,lagde bare litt lyd,så jeg ringe kommunen,om de hadde noen råd,men når de kom så og si død,den hadde ingen ytre skader.jeg snakket med en her ute,å for ikke lenge siden hadde han funnet 2 døde otere ute i marka,så mitt spørsmål er om,det finnes noe form for pest hos oter,eller noen annen forklaring.det er ikke alder.har bilder av den
Ø.S. (23.01.2007)
Svar:
Det er alltid vanskelig å si hva som er årsaken til at et dyr omkommer, og særlig når en ikke har bilder av dyret eller kan undersøke det nærmere. Oteren kan ha hatt en sykdom, ha hatt indre skader (påkjørsel tidligere?), være svekket av parasitter, eller rett og slett avmagret pga sult. Unge dyr kan opptre uten å være redd for mennesker, men de dør ikke bare fordi de er unge. Lokal forurensning kan kanskje også være medvirkende? For 35-40 år siden forsvant oteren mange steder i Sør-Norge på grunn av miljøgifter.
Roar Solheim (23.01.2007)
Dompapp syk/skadet
Vi har funnet en syk el skadet dompapphunn. Tok den inn i entreen først og ga den frø og vann for å se om den kviknet til. Den er fin i drakten, men sitter og sturer og gjør ikke noe forsøk på å fly. Det ser ikke ut til at vingene er brukket, men mulig den ene er litt skadet for den "sitter" litt høyere når hun holder dem inntil kroppen. En bekjent sa at vi ikke måtte ha den inne da den kan ha salmonella, så nå sitter den i en eske på verandaen. Sitter helt i ro, men spiser litt solsikkefrø og drikker litt vann. Ute er det -5 grader og snø. Hva bør vi gjøre med den?
I. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Det virker som dere har gjort mye riktig i forhold til å holde liv i dompapen, og det kan godt hende den kvikner til etterhvert. Hvis fuglen bruser mye med fjæra og ser ut som en stor fjærball, kan dette være et tegn på at den er smittet av salmonella. Det er da stor sannsynlighet for at den vil dø om relativt kort tid. Hvis vingen skulle være brukket, er det nok det beste å avlive fuglen.Tore Reinsborg (23.01.2007)
kattugle
hei begyner er det nå i januar at den ropper? jeg hører ingen her hos meg byner det da i februar da eller i mars kan du hjelpe meg kan du fine et sted der jeg kan søke noen om kaninunger og kaniner
H. (22.01.2007)
Svar:
Hei!
Kattuglene kan man høre rope i januar måned, men også utover i februar/mars. Hvis du vet at det er kattugle i det området du bor, kan det være lurt å lytte etter den flere kvelder, da det ikke er sikkert at den vil rope hver kveld og i det tidsrom du lytter etter den. Når det gjelder kaniner, så har ikke vi oversikt over lokale privatpersoner og dyreforretninger som har slike. Et tips kan være å oppsøke nærmeste dyrebutikk i nærheten av der du bor.Tore Reinsborg (22.01.2007)
Fuglar i Egypt
Kalaks fuglar er det i egypt?
N.N (22.01.2007)
Svar:
Hei!
I Egypt vil det finnes mange arter som vi ikke har i Norge, men også en del "norske" arter vil kunne finnes der. I felthåndbøker som selges i bokhandlene, vil det som regel være utbredelseskart hvor også Nord-Afrika er inkludert, følgelig kan det være et tips å ta en kikk i slike for å få en pekepinn på hva man kan forvente å se i Egypt. Av felthåndbøker kan vi anbefale "Gyldendals stor fugleguide" som bl.a. kan kjøpes på nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&RK=2&ID=811031&vtitle=Gyldendals+store+fugleguideTore Reinsborg (22.01.2007)