Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 862 til 48 886 av totalt 49 935 spørsmål «forrige neste»
Syk sisik
For et par dager siden fant jeg en død brunsisik i hagen. Den hadde ingen synlige skader så jeg går ut fra at den har dødd en naturlig død. Men jeg har lagt merke til at det er spesielt en gråsisik i flokken som gjester området som virker litt forkommen. Den holder vingene litt slapt og virker litt tiltaksløs. Det ser av og til ut som den hoster også, og når den forflytter seg må den av og til støtte seg på vingen. Den har forøvrig ingen problemer med å fly. Er dette tegn på at fuglen er syk?
Ellers så har jeg lagt merke til at det blir mye mer rot under fôrautomatene (bruker rør) nå i vinter, spesielt etter at det kom mye sisik. Hva kan være grunnen til dette? Det brukes solsikkefrø som fôr i automatene.
Og hva er den beste måten å rengjøre en fôringsplass på? Det er enten mur eller jord under automatene, avhengig av plassering.
M. (09.02.2007)
Svar:
Sisiken er åpenbart ikke frisk. Den kan ha flydd mot et vindu og være fortumlet, og den kan også være syk av salmonella. Da vil den trolig dø til slutt. Sisikene foretrekker å plukke frø og matsmuler på bakken under forautomatene, så det blir alltid masse spor etter dem når de har besøkt forplassen. Det er fuglebrett og frørør som bør rengjøres - selve underlaget på bakken er det gjerne vanskeligere å gjøre noe med. Fei eller rak unna mat- og frøskallrester på barmark.
Roar Solheim (09.02.2007)
Sort fugl med gult/orange nebb
Hei!Vi har lagt ut mat til fuglene i år,og i det siste har det kommet en fugl vi ikke kjenner igjen.Den er i størrelse mellom
spurv og kråke,ganske rund,helt svart og har et gult/orange nebb.Er også ganske tam/rolig.Ikke så lettskremt som småfuglene.Noen ide om hva slags fugl dette kan være?Takk!
MVH
Hilde og Tore Henning
H. (09.02.2007)
Svar:
Hallo,
Dere har nok fått besøk av en svarttrost hann, en eldre fugl med helt ferdig farget nebb! Den trenger nok litt ekstra omsorg nå i snøen og kulda. Brødsmuler på bakken, og frukt er flotte saker. Halve epler spiddet på greinene kan være svært attraktivt. Overmodne pærer er også flott. Husk på å legge ut nye hver morgen dersom det er kuldegrader, for stivfrossen frukt er ikke lett å spise for en fugl!Roar Solheim (09.02.2007)
Fuglesang
Hvilken fugl i Norge er best til å synge, og hvilken fugl i verden er best til å synge????
S. (09.02.2007)
Svar:
Det var et vanskelig spørsmål! "Best" kan tolkes på ulike måter, både som "vakrest" og "mest komplisert sang". I den siste gruppen kommer nok nattergal, myrsanger og kanskje gulsanger, som alle er gode hermere og kraftige sangere. I den første gruppen vil forskjellige folk ha ulike oppfatninger. Kanskje er det spurvefugler med klare, rene sangstrofer som kan settes høyest. Holder personlig en knapp på både svarttrost, munk og nattergal!
Roar Solheim (09.02.2007)
Hei..
Jeg har laget uglekasse på skolen til Katteugla og vet ikke hvor jeg kan henge den. Hvor liker Katteugla seg best?
K.S. (09.02.2007)
Svar:
Kattugla liker seg i skog. Den jakter inne i skog eller i skogkanter mot dyrket mark, parker o.l. Kassa kan du henge 4-5 meter over bakken. Den kan henge åpent, men det bør være noen tette graner/bartrær i nærheten som uglene kan gjemme seg vekk i om dagen. Husk på å fylle tørr, morken treflis i et 10-15 cm tykt lag i bunnen av kassa. Kattuglene kan du få i kasse i kystnære strøk fra Østfold til Trondheimsfjorden, og nordover på Østlandet til omkring Mjøsa (men i innlandet er den ikke spesiellt tallrik). Hvis du henger ut kassa innen utgangen av februar, kan du få kattugla som leieboer allerede i år!
Roar Solheim (09.02.2007)
Spørsmål:
kan dvergpapegøye snakke?
N.N (02.02.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til at dvergpapegøyer kan læres opp til å snakke. Via nettstedet under kan du kanskje få svar:
http://forum.dyrenett.no/forum/showthread.php?p=601650Tore Reinsborg (08.02.2007)
rødstrupe
hei!!!! er det vanlig når rødstrupen leter etter mat på bakken så bøyer den med hodet mens den løper?
K. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Når rødstrupen løper rundt på bakken, er det for å lete etter mat. Det at den bøyer med hodet, er muligens for å se etter næringsemner den kan spise.Tore Reinsborg (08.02.2007)
Skarv?
Kan det være riktig at jeg så en skarv øverst i Akerselva i forrige uke? Er det skarv her i Oslo?
G.R.J. (08.02.2007)
Svar:
Hei!
Det overvintrer skarv i Oslo-området, men det store flertallet registstreres i fjorden. Det er observert storskarv langs vassdrag som Isielven, Vøyenenga og Vorma ved Vormsund i Akershus i vinter. At den kan forefinnes i Akerselva er følgelig ikke utenkelig.Tore Reinsborg (08.02.2007)
Varangerfjorden
Finnes det mange stellerender og praktærfugler i Varangerfjorden både om vinteren og om sommeren. Hvor mange finnes det??????
S. (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Stellerendene ankommer Varangerfjorden i oktober og trekker østover mot hekkeområdene igjen i første halvdel av mai. Antallene har siden 1980 variert mellom 4000 og 13000 inivider. Praktærfugler finnes i Varangerfjorden i perioden november til mai og antallet når en topp like før de trekker tilbake mot hekkeområdene i begynnelsen av mai. Det er da registrert opptil 1030 individer her. Både stellerand og praktærfugl vil være et sjeldent syn i Varangerområdet om sommeren, da de ikke hekker her.Tore Reinsborg (07.02.2007)
hørsel hos fugler
Hvor er fuglens ører plassert og har de god hørsel?
T. (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (07.02.2007)
Foring.
Hei.Dere skriver at vi ikke skal fore slik at fuglene kan skite i maten.Er da vanlige fuglehus og brett egnet til foring ?
Hilsen Sunniva
N.N (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er åpenbart at åpne fuglebrett vil føre til at det vil samle seg en del ekskrementer på brettet. Hvis man har slike brett bør brettet med jevnlige mellomrom rengjøres. Det vil også være fordelaktig å bore noen dreneringshull i det slik at ikke vann blander ut ekskrementene ytterligere med maten. På nettstedet under vil du finne tips om bygging av fuglebrett. Bruker du foringsautomat vil problemer med fugleekskrementer være adkillig mindre. Det kan imidlertid samles en del fuglekskrementer under slike, og det kan anbefales å rengjøre bakken under disse også med jevne mellomrom.
http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln9/fuglebrett.phpTore Reinsborg (07.02.2007)
Spettmeis.
Hei. Har hørt at spettmeisen kan angripe mennesker. Er den spesielt aggressiv.? Hvilke ugletyper har vi på Vestlandet?(hordaland)
Hilsen Jan
N.N (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Meiser generelt kan være hissige, og de kan bl.a. trykke hardt i reiret uten å fly av egg eller unger. De kan også frese mot den som kikker inn i en fuglekasse. Men vi har ikke hørt om at verken spettmeis eller andre meiser har gått til direkte angrep på mennesker. Av ugler som forekommer regelmessig på Vestlandet kan vi nevne hubro, kattugle, hornugle og jordugle. Perleugla er nok den vanligste ugla sett landet under ett, men på Vestlandet (Hordaland) er den relativt uvanlig. Også spurveugla og haukugla er langt mer uvanlig på Vestlandet enn på Østlandet og i Trøndelag.Tore Reinsborg (06.02.2007)
Kråker som samler seg Øst-vest
Hver ettermidag ved solnedgang, samler det seg flere hundre kråker som fyr fra Øst mot Vest (over Nydalen mot Songsvann)
Hvor kommer de fra? Hvor skal de? Hvorfor?
R.L. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Kråker fra store deler av et distrikt kan samles på felles overnattingsplasser, og antallene kan komme opp i flere tusen individer som overnatter i samme området. Vi kjenner imidlertid ikke nok til de lokale forholdene til å si noe sikkert om hvor langt unna de kan ha kommet fra. Kråker er registrert trekkende opptil 2 mil fra dag- til nattområdet. Det er flere teorier som er framsatt for å forklare dette fenomenet: 1) Informasjonsenter: Fuglene slutter seg til større ansamlinger, som felles overnattingsplasser, for å øke sitt næringsinntak gjennom å utveksle informasjon om hvor rike matforekomster kan finnes, 2) Aktivitetssenter: Fuglene overnatter i nærheten av stedet hvor de finner føde, slik at mange fugler overnatter nær rike fødeområder, 3) Predasjon: Fuglene reduserer risikoen for å bli tatt av et rovdyr, både fordi det er flere til å oppdage rovdyret og fordi det er mindre sjanse for hvert enkelt individ for å bli tatt, 4) Mikroklima: Fuglene overnatter i områder hvor det er et gunstig klima i forhold til resten av leveområdet. Det er viktig å huske på at èn teori ikke utelukker en annen.Tore Reinsborg (05.02.2007)
ugleeer...!:D
hvordan formerer uglene seg?
J. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Uglene formerer seg som andre fuglearter gjennom at de legger egg som ruges ut. Uglearter som spurveugle, perleugle, kattugle og haukugle legger eggene i hule trær eller fuglekasser, mens hubroen, jordugla og snøugla legger eggene på bakken. Hornugla benytter ofte gamle kråkereir og skjærereir. Ungene må fôres i en relativt lang periode før de blir flygedyktige.Tore Reinsborg (05.02.2007)
Fuglesang
Hei.Det er noen småfugler som har lagt for elsk mitt soveroms vindu hver eneste morgen...og det er akkurat mellom kl 8 og kl 9 skal den synge ut for full hals og jeg våkner hver dag på dette tidspunkt pgr av det.Jeg har på ingen måte noe imot fulger og vil ikke drepe de, men lurer på om du har du noen forslag hvordan jeg kan holde de litt vekk fra akkurat soveromsvinduet?Er det noen jeg kan kjøpe..lage eller sette opp slik at de ikke akkurat må stå utenfor sove roms vinduet?
Hørte også at noen fulger tiltrekker seg fargen gul?(Fargen på huset)
Stemmer dette?
På forhånd takk for svar.
T.E. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Et alternativ kan være å klistre en rovfugl-silhuett på vinduet. Slike kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (05.02.2007)
dueplage
Trenger råd for å bli kvitt duene som bor på taket av
balkongen min. Har hørt det hjelper med rovfuglsilhouetter,
men vet ikke hvor jeg får tak i dem.
E.H. (04.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke så sikkert at det hjelper med rovfugl-silhuetter i forhold til duer, da disse best fungerer i forhold til mindre arter som trost, meiser, finker og spurver. Rovfugl-silhuetter kan imidlertid kjøpes via dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&SOKG=ALLE&sokopd=JATore Reinsborg (05.02.2007)
Dompapp!
Hei! I går natt våknet jeg av bråkete lyder. Det viste seg at den ene katta hadde tatt med seg en dompapp inn. Jeg kasta katta ut og sjekka nærmere på fuglen. Det virker som venstre vinge er skadet (mangler fjær i forhold til den andre vingen). Dompappen virker faktisk veldig tam. Den hoppet opp på fingeren min og videre på hodet mitt. Men den kan bare fly/dale nedover. Jeg fant fram et gammelt bur og satt fram vann, nek og brødsmuler. Satt også inn grener så den har noe å hoppe/fly fra og til. Fuglen drikker som bare det, men den spiser ikke. Burde jeg slippe den fri nå? Eller skal jeg vente et par dager? Og hva spiser den i såfall?
M.I.D. (04.02.2007)
Svar:
Hei!
Dere kan prøve å ha den i buret i et par dager hvis den ikke allerede har kviknet til såpass at den flyr. Det er viktig at den har tilgang til vann og mat. Dompapen liker solsikkefrø godt, så dette er noe dere kan forsøke å gi den. Hvis vingen er brukket er nok det beste å avlive fuglen.Tore Reinsborg (05.02.2007)
fjærplukking hos dvergpapegøye.
Min mor har en dvergpapegøye. Den har en grønn kropp, gult rundt halsen og gul buk. svart hode, rødt nebb og hvitt rundt øynene. Hun lurer på hvorfor fugelen har nappet hele buken fri for fjær. Samtidig virker det som om den vil legge egg. Den prøver til stadighet å parre seg med burkompisen sin, en perleparakitt. De får variert kosthold, frøblandinger, vitaminer i vannet og frisk frukt og grønnsaker. Så vi trur ikke fjærplukkinga har noe med vitaminmangel å gjøre. Er den rett og slett bare frustrert verpesyk? Hva kan man gjøre for å stoppe plukkinga?
K. (03.02.2007)
Svar:
Hei!
For å få råd om burfugler, vil vi råde dere til å ta kontakt med en zoologisk forretning som selger slike. Informasjon om diverse burfugler kan også finnes på nettstedet under:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (05.02.2007)
Spørsmål:
hvilken meis er størst
N.N (03.02.2007)
Svar:
Hei!
Av de norske meisene er kjøttmeisa som kan bli opptil 15 cm lang den største. Stjertmeisa tilhører en egen familie og kan pga sin lange stjert bli like lang som kjøttmeisa, men stjertmeisa har mindre kropp. Spettmeisa og lappmeisa ligger like under kjøttmeisa med hensyn på lengde.Tore Reinsborg (05.02.2007)
fuglesider
hei!!!! finnes det noen fine fuglesider for barn på internett?
K. (02.02.2007)
Svar:
Dette nettstedet er en del av nettstedet fuglevennen.no. Fuglevennen.no (følg linken under) er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Ornitologisk Forening, Miljolare.no, Agder Naturmuseum og Høgskolen i Hedmark, og er myntet på bl.a. barn.
http://www.fuglevennen.noTore Reinsborg (05.02.2007)
Ugle i vestfold
Kan man se en ugle sittende i et bøktre? Evt. hvilken?
Kan man se flere ugler i et tre? 2-3-4-5-6?
L.H. (02.02.2007)
Svar:
De fleste skoglevende uglearter som finnes i løvskog kan sette seg i et bøketre, men i bøkeskog i Vestfold er det mest sannsynlig at dette dreier seg om kattugle eller hornugle. Hvis det er snakk om 4-5 eller flere ugler i samme tre, så er det sannsynligvis snakk om hornugler på et overvintringssted. Men så mange hornugler vil helst velge et tett bartre, og ikke et bladløst bøketre. Ser du en enslig ugle i bøkeskog på dine kanter, så dreier det seg høyst sannsynlig om en kattugle - den er svært vanlig i Vestfold.
Roar Solheim (03.02.2007)
King fisher
Hva er king fisher på norsk????
S. (03.02.2007)
Svar:
Det er fuglegruppen "isfugler" som kalles "kingfishers" på engelsk. I norge hekker av og til én art, som bare kalles isfugl. Den har blågrønn overside og rød underside, og er litt mindre enn en spettmeis. I tropiske strøk finnes mange ulike og fargerike isfuglarter. Noen fanger fisk i vann, men mange jakter insekter og små øgler i tørre savannestrøk.
Roar Solheim (03.02.2007)
legging av egg
Vi har 2 afrikanske latterduer, de legger egg av og til, men de står på en grein og da blir eggene knust, hva skal vi gjøre om vi vil at de skal klekke eggene?
L. (01.02.2007)
Svar:
Hei!
Latterduer bygger "reir" som mest er å betrakte som en plattform av kvist. Et tips kan være å lage et kunstig reir, og se om de vil ta i bruk dette. Et annet tips kan være å kontakte folk som driver med pryd-duer. Under er en link til et nettsted om prydfugler:
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (02.02.2007)
Vandrealbatross
Hvor stor og hvor tong er vandrealbatrossen???????
S. (01.02.2007)
Svar:
Hei!
Vandrealbatrossen veier fra 6,2-11,3 kg. Lengden er 107-135 cm og vingespennet er 254-351 cm. Arten har sitt utbredelsesområde i havområder rundt hele den sørlige halvkule.Tore Reinsborg (01.02.2007)
kongeørn
hei!!!!! har det hendt at kongeørn har vært i hagen til folk?
K. (31.01.2007)
Svar:
Hallo Karsten. Ja, absolutt. Spesielt ungfugler av kongeørn som er utsultet i sin første levevinter kan opptre midt blant folk og dumpe ned inne i byer og i hager. Ungfugler som ikke lærer seg å jakte i tide, begynner på en langsom utvikling mot sult, avmagring og til slutt død. Slike utsultede fugler kan miste sin normale vurderingsevne, og f. eks. forsøke å slå ned på katter, små hunder, gjess og lignende nær folk. Men det kan faktisk ende med at det er den unge ørna som blir drept. For en del år siden ble en slik ung kongeørn drept av en gås som den forsøkte å ta på et gårdstun!
Roar Solheim (31.01.2007)
3 spørsmål om fuglen
hvordan puster fuglen?
hvordan fungerer fordøyelses systemet til fuglen?
hva spiser fugler?
K.M. (31.01.2007)
Svar:
Hei!
Her har du en kort redegjørelse for dine spørsmål:
Pusting: Fugler har lunger som oss mennesker. Fugler har et gjennomstrømssystem som gir de en fordel i forhold til måten oksygenet opptas i blodet i kapillærene (små blodårer). Blod med lavt oksygeninnhold absorberer oksygen selv i luft med lav oksygenkonsentrasjon. Ettersom blodets oksygeninnhold øker avtar dets evne til videre opptak. Dvs. at oksygenrikt blod bare kan oppta oksygen fra særlig oksygenrik luft. Fuglenes blodsirkulasjon foregår slik at blod med lite oksygen først ankommer i fremre del av lungene der luftens oksygenkontrensasjon er lav. Ettersom blodet flyter bakover langs lungeveggen og opptar oksygen underveis, møter det luft med stadig større oksygeninnhold. Derfor vil fuglelungen oppta oksygen lettere enn pattedyrlungen hvor luften pustes inn og ut samme vei og ikke all luft blir skiftet ut ved hvert åndedrag. Situasjonen er tilsvarende, men motsatt for utskillelsen av karbondioksid. Blod rikt på karbondioksid kommer først i kontakt med luft som har høyt karbondioksidinnhold og, ettersom konsentrasjonen i blodet synker kommer det i kontakt med luft med gradvis lavere karbondioksidinnhold og kan fortsette å utskille stoffet.
Næringsopptak/fordøyelse: Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre. Fugler har forøvrig et meget effektivt ekskresjonssystem. Mye av vannet i ekskrementene reabsorberes før det forlater fuglen og blir resirkulert. Hos noen fuglegrupper, slik som hos hønsefuglene, er ekskrementene ekstremt tørre. Hos mange fugler er det svært lite vann i urinen som utskilles. Urinsyren ses oftest som den hvite enden av avføringen. Et slikt system reduserer behovet for store mengder vann (som må bæres når fuglen flyr), og det vannet som finnes i tarmsystemet kan resirkuleres kontinuerlig.
Næringsemner: Fugler spiser mye forskjellig, og det vil være avhengig av hvilken art det er hva de spiser. Noe er spesialiserte på fisk (f.eks fiskender), andre er spesialiserte på smågnagere (f.eks. ugler), noen på kongler (f.eks korsnebber) osv., mens andre kan spise et stort spekter av næringsemner (f.eks kråkefugler).Tore Reinsborg (31.01.2007)