Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 888 til 48 912 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Fuglar
Kvifor kan fuglar flyge?
3.K. (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.Tore Reinsborg (14.02.2007)
avføring og fugler
hvorfor har fugler hvit avføring og ikke brun?
N.N (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er urinsyra i avføringen som gir den hvit farge. Hos pattedyr er det ikke urinsyre i avføringen og følgelig er den ikke hvit.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Båmeis
Har i dag (12/2) hatt blåmeis på fuglebrettet. Naboen hevda det samme tidlig i januar. Hvor sansynlig er det at blåmeisen vil hekke her ved Tromsø til sommeren?
O. (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Blåmeisa etablerte seg som hekkefugl i Troms så sent som på begynnelsen av 1990-tallet, men hekker nå flere steder i fylket. Det er følgelig gode muligheter for at de kan finne på å hekke i nærheten av der du bor.Tore Reinsborg (12.02.2007)
Gråspurv- fraværende fra fuglebrettet
Jeg pleier å ha mye gråspurv på mateautomater og brett, og så snart mat legegs ut er det også kråke, skjære og meiser å se. Var bortreist ei uke, og syntes kanskje ikke det var rart at det tok litt tid da jeg la ut mat første gang. men etter 14 dager er det fortsatt liten aktivitet. Har hørt om sisik og salmonella, men er det flere som er syke f.t.?
N.N (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Når fuglene ikke lenger finner mat på fôringsplassen, vil de oppsøke andre fôringsplasser i nærheten. De venner seg da til den nye fôringsplassen, men en god del av fuglene vil nok vende tilbake til din fôringsplass etterhvert. Vi vil anbefale deg å legge ut flere typer fuglemat, da de forskjellige artene har ulik favorittkost. Det er lite trolig salmonella eller andre sykdommer som har slått ut alle fuglene; det er mer trolig at de har skiftet fôringsplass som nevnt over.Tore Reinsborg (12.02.2007)
Mating av svarttrost
Hei, Jeg har 8 svarttrost som "bor" i hagen. Disse forer jeg, men noen mener at menyen min kan skade dem, og jeg vil jo helst ikke kverke dem med omsorg. Jeg forer med opphakkete epler, pærer, druer, banan, rosin, sesamfrø og meisebolle som deles opp og legges på bakken. Er dette OK eller bør jeg kutte ut noe av dette?
K. (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Du gir svarttrostene et bredt utvalg av fruktsorter, og vi vil ikke fraråde deg å fôre med noe av det du nevner.Tore Reinsborg (12.02.2007)
havørna
Bor i Vesterålen og lurer på nårtid havørna begynner og hekke hær . Kan se fulen fra mitt stuevindu hvær dag.
N.N (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Havørna starter å hekke relativt tidlig, og allerede i slutten av mars kan den ha egg i reiret. I noen uker før egglegging vil man kunne se paret kretse over hekkeplassen, og er man heldig kan man se paret i akrobatisk fluktspill og høre den spesielle kontaktlyden mellom makene.Tore Reinsborg (12.02.2007)
gås
hvor langt flyr en gås i fra norge??
hvor mange egg legger gåsa
når legger gåsa egg
H.P. (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Svarene på dine spørsmål kommer an på hvilken gåse-art det er snakk om. Langs kysten av fastlands-Norge hekker grågåsa, og disse kan fly helt ned til Spania og Nord-Afrika i forbindelse med overvintring. Kanadagås trekker kortere, og overvintrer i stor grad i Sør-Norge. En del gåsearter hekker i arktiske områder (bl.a. Svalbard) samt Island. Disse mellomlander i Norge på vår- og høsttrekk og overvintrer for det meste i Storbritannia, Belgia, Nederland og Danmark. Gjess legger 4-8 egg med liten variasjon mellom artene. Grågås og kanadagås som hekker på fastlands-Norge starter hekkingen tidligst med egglegging allerede i april (begynnelsen av mai), mens de gjessene som hekker i arktiske strøk har egglegging fra slutten av mai og utover i juni.Tore Reinsborg (12.02.2007)
dompapp
Hvordan ser en dompapp ho ut?
K.J.A. (09.02.2007)
Svar:
Hei!
Dompap-hunnen har samme utseende som dompap-hannen, bortsett fra at hunnene ikke er rød. Der hannene er rød, er i stedet hunnene gråbrun.Tore Reinsborg (12.02.2007)
Sjuk fugl?
For ei veke sidan dukka det opp ein grønnfink på foringsstaden min som var veldig "oppblåst" og pjuskete. Han var tydeleg forkomen, og den siste dagen eg såg han sat han rett og slett og sov midt i blandt dei andre fuglane. (han enda naturleg nok opp som ein dunge med fjør i løpet av dagen)
Tenkte først at dette var eit eingongstilfelle, men idag har det kome to fuglartil med akkurat same symptom, ein bjørkefink og den andre er eg ikkje sikker på kva er. Dei er så oppblåste at dei ser ut som dei er mykje større enn sine artsfrendar, dei ser dunete ut som små fuglungar, og har "pukkelrygg." Dei skil seg ut fordi dei blir sitjande lenge på foringsstaden, et litt og så kviler dei, og så et dei igjen. No er eg bekymra for at det kan vera noko smittsomt, og lurer på om eg bør avslutta foringa så ikkje fleire fuglar evt vert smitta.
H.M.R. (10.02.2007)
Svar:
Det høres ut som om fuglene kan være smittet av salmonella, en sykdom som ofte tar livet av småfugler. Hvis du har forbrett, bør du ta det ned og rengjøre det. Det beste er å fore frø fra frøautomater, og opphengt fett (kokosnøtt og meiseboller), slik at fuglene ikke kan skite ned på sin egen mat. Fuglene kan også ha blitt smittet på annet sted enn din forplass.
Roar Solheim (11.02.2007)
Gråsisik
Jeg har foret småfugler nå i mange år, og det er første vinteren jeg har hatt mange gråsisik på brettet. Til og begynne med var de bare på bakken men nå er de også oppe på brettet. Jeg har foret med villfrøblanding og havregryn og noe kokos og det ser det ut som de liker. Men det har vært en som har vært veldig rund men sett noe pjuskete ut på fjærene bak, har sittet ofte på brettet men dag lå den med bena i været. Hvor vanlig er det å ha gråsisik på brettet på Nes H og hva kan årsaken være at det falt om?
L. (10.02.2007)
Svar:
Gråsisik er ikke uvanlig som brettgjest, selv om de sjelden er faste gjester hver dag lik meiser og grønnfink. Ofte kan det være en hel flokk som besøker forplassen. De klarer ikke å knekke solsikkefrø, men plukker gjerne mindre matsmuler. Havregryn og løshakkede kokosbiter er snadder. Den er vanlig over det meste av landet. Den fuglen som døde, har nok vært syk. Kanksje kan det være salmonella (som ofte tar livet av småfugler), men også andre sykdommer kan ta livet av småfugler.
Roar Solheim (11.02.2007)
Snipe midt i Oslo i minus 15 grader!
Vi var en tur på byen en lørdag i februar, og da så vi noe som vi mildt sagt synes var rart. Midt i Oslo, i Storgata, støtte vi på en fugl vi tror var en snipe. Den virket veldig forkommen, klarte ikke å fly, bare presset seg inn mot veggen og så ut til å synge på siste verset. Hvordan er det mulig å møte på en slik en midt på vinteren i Oslo? Er ikke dette en trekkfugl som skulle vært et helt annet sted på denne årstiden?
E.L. (10.02.2007)
Svar:
Den vadefuglen som oftest forsøker å overvintre når det er snøbart, er rugda. Den er litt større enn en trost, og har langt, tynt og rett nebb. Hvis det faller snø og blir kaldt, vil mange av rugdene sulte ihjel. De søker næring (virvelløse smådyr) på bakken, og finner ingen ting å spise når snøen dekker marka. Av og til kan de klare å finne smådyr helt i strandkanten. Jeg tipper at dere har sett en forkommen rugde. De fleste rugdene har likevel trukket sørover før høsten var slutt.
Roar Solheim (11.02.2007)
tilbakestående dyr?
Kan dyr/fugler være tilbakestående? Det har vært en artig debatt om det hjemme etter at jeg sa at jeg hadde en mongoloid måke ved båten min i fjor sommer:)
Dør de ut, eller kan dyr leve som tilbakestående?
H. (11.02.2007)
Svar:
Et interessant spørsmål, og vanskelig å svare på. Det er mulig at unger av fugl og pattedyr kan bli født med hjerneskade eller redusert mental kapasitet i forhold til hva som er vanlig for arten, men det er neppe sannsynlig at de lever særlig lenge. Tilbakestående dyr vil som regel ikke være raske nok til å unngå rovdyr, og vil fort bli plukket ut og spist. Derfor ser du ikke mentalt tilbakestående dyr ute i naturen. Fugler kan få hjerneskade som voksne på grunn av miljøgifter som bly og DDT. Da dør de ganske raskt. I fangenskap er Downs syndrom påvist hos sjimpanse, men jeg kjenner ikke til at det er påvist hos viltlevende sjimpanser.
Roar Solheim (11.02.2007)
Syk sisik
For et par dager siden fant jeg en død brunsisik i hagen. Den hadde ingen synlige skader så jeg går ut fra at den har dødd en naturlig død. Men jeg har lagt merke til at det er spesielt en gråsisik i flokken som gjester området som virker litt forkommen. Den holder vingene litt slapt og virker litt tiltaksløs. Det ser av og til ut som den hoster også, og når den forflytter seg må den av og til støtte seg på vingen. Den har forøvrig ingen problemer med å fly. Er dette tegn på at fuglen er syk?
Ellers så har jeg lagt merke til at det blir mye mer rot under fôrautomatene (bruker rør) nå i vinter, spesielt etter at det kom mye sisik. Hva kan være grunnen til dette? Det brukes solsikkefrø som fôr i automatene.
Og hva er den beste måten å rengjøre en fôringsplass på? Det er enten mur eller jord under automatene, avhengig av plassering.
M. (09.02.2007)
Svar:
Sisiken er åpenbart ikke frisk. Den kan ha flydd mot et vindu og være fortumlet, og den kan også være syk av salmonella. Da vil den trolig dø til slutt. Sisikene foretrekker å plukke frø og matsmuler på bakken under forautomatene, så det blir alltid masse spor etter dem når de har besøkt forplassen. Det er fuglebrett og frørør som bør rengjøres - selve underlaget på bakken er det gjerne vanskeligere å gjøre noe med. Fei eller rak unna mat- og frøskallrester på barmark.
Roar Solheim (09.02.2007)
Sort fugl med gult/orange nebb
Hei!Vi har lagt ut mat til fuglene i år,og i det siste har det kommet en fugl vi ikke kjenner igjen.Den er i størrelse mellom
spurv og kråke,ganske rund,helt svart og har et gult/orange nebb.Er også ganske tam/rolig.Ikke så lettskremt som småfuglene.Noen ide om hva slags fugl dette kan være?Takk!
MVH
Hilde og Tore Henning
H. (09.02.2007)
Svar:
Hallo,
Dere har nok fått besøk av en svarttrost hann, en eldre fugl med helt ferdig farget nebb! Den trenger nok litt ekstra omsorg nå i snøen og kulda. Brødsmuler på bakken, og frukt er flotte saker. Halve epler spiddet på greinene kan være svært attraktivt. Overmodne pærer er også flott. Husk på å legge ut nye hver morgen dersom det er kuldegrader, for stivfrossen frukt er ikke lett å spise for en fugl!Roar Solheim (09.02.2007)
Fuglesang
Hvilken fugl i Norge er best til å synge, og hvilken fugl i verden er best til å synge????
S. (09.02.2007)
Svar:
Det var et vanskelig spørsmål! "Best" kan tolkes på ulike måter, både som "vakrest" og "mest komplisert sang". I den siste gruppen kommer nok nattergal, myrsanger og kanskje gulsanger, som alle er gode hermere og kraftige sangere. I den første gruppen vil forskjellige folk ha ulike oppfatninger. Kanskje er det spurvefugler med klare, rene sangstrofer som kan settes høyest. Holder personlig en knapp på både svarttrost, munk og nattergal!
Roar Solheim (09.02.2007)
Hei..
Jeg har laget uglekasse på skolen til Katteugla og vet ikke hvor jeg kan henge den. Hvor liker Katteugla seg best?
K.S. (09.02.2007)
Svar:
Kattugla liker seg i skog. Den jakter inne i skog eller i skogkanter mot dyrket mark, parker o.l. Kassa kan du henge 4-5 meter over bakken. Den kan henge åpent, men det bør være noen tette graner/bartrær i nærheten som uglene kan gjemme seg vekk i om dagen. Husk på å fylle tørr, morken treflis i et 10-15 cm tykt lag i bunnen av kassa. Kattuglene kan du få i kasse i kystnære strøk fra Østfold til Trondheimsfjorden, og nordover på Østlandet til omkring Mjøsa (men i innlandet er den ikke spesiellt tallrik). Hvis du henger ut kassa innen utgangen av februar, kan du få kattugla som leieboer allerede i år!
Roar Solheim (09.02.2007)
Spørsmål:
kan dvergpapegøye snakke?
N.N (02.02.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til at dvergpapegøyer kan læres opp til å snakke. Via nettstedet under kan du kanskje få svar:
http://forum.dyrenett.no/forum/showthread.php?p=601650Tore Reinsborg (08.02.2007)
rødstrupe
hei!!!! er det vanlig når rødstrupen leter etter mat på bakken så bøyer den med hodet mens den løper?
K. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Når rødstrupen løper rundt på bakken, er det for å lete etter mat. Det at den bøyer med hodet, er muligens for å se etter næringsemner den kan spise.Tore Reinsborg (08.02.2007)
Skarv?
Kan det være riktig at jeg så en skarv øverst i Akerselva i forrige uke? Er det skarv her i Oslo?
G.R.J. (08.02.2007)
Svar:
Hei!
Det overvintrer skarv i Oslo-området, men det store flertallet registstreres i fjorden. Det er observert storskarv langs vassdrag som Isielven, Vøyenenga og Vorma ved Vormsund i Akershus i vinter. At den kan forefinnes i Akerselva er følgelig ikke utenkelig.Tore Reinsborg (08.02.2007)
Varangerfjorden
Finnes det mange stellerender og praktærfugler i Varangerfjorden både om vinteren og om sommeren. Hvor mange finnes det??????
S. (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Stellerendene ankommer Varangerfjorden i oktober og trekker østover mot hekkeområdene igjen i første halvdel av mai. Antallene har siden 1980 variert mellom 4000 og 13000 inivider. Praktærfugler finnes i Varangerfjorden i perioden november til mai og antallet når en topp like før de trekker tilbake mot hekkeområdene i begynnelsen av mai. Det er da registrert opptil 1030 individer her. Både stellerand og praktærfugl vil være et sjeldent syn i Varangerområdet om sommeren, da de ikke hekker her.Tore Reinsborg (07.02.2007)
hørsel hos fugler
Hvor er fuglens ører plassert og har de god hørsel?
T. (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Øregangen sitter på hver side bak øyet. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (07.02.2007)
Foring.
Hei.Dere skriver at vi ikke skal fore slik at fuglene kan skite i maten.Er da vanlige fuglehus og brett egnet til foring ?
Hilsen Sunniva
N.N (07.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er åpenbart at åpne fuglebrett vil føre til at det vil samle seg en del ekskrementer på brettet. Hvis man har slike brett bør brettet med jevnlige mellomrom rengjøres. Det vil også være fordelaktig å bore noen dreneringshull i det slik at ikke vann blander ut ekskrementene ytterligere med maten. På nettstedet under vil du finne tips om bygging av fuglebrett. Bruker du foringsautomat vil problemer med fugleekskrementer være adkillig mindre. Det kan imidlertid samles en del fuglekskrementer under slike, og det kan anbefales å rengjøre bakken under disse også med jevne mellomrom.
http://miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln9/fuglebrett.phpTore Reinsborg (07.02.2007)
Spettmeis.
Hei. Har hørt at spettmeisen kan angripe mennesker. Er den spesielt aggressiv.? Hvilke ugletyper har vi på Vestlandet?(hordaland)
Hilsen Jan
N.N (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Meiser generelt kan være hissige, og de kan bl.a. trykke hardt i reiret uten å fly av egg eller unger. De kan også frese mot den som kikker inn i en fuglekasse. Men vi har ikke hørt om at verken spettmeis eller andre meiser har gått til direkte angrep på mennesker. Av ugler som forekommer regelmessig på Vestlandet kan vi nevne hubro, kattugle, hornugle og jordugle. Perleugla er nok den vanligste ugla sett landet under ett, men på Vestlandet (Hordaland) er den relativt uvanlig. Også spurveugla og haukugla er langt mer uvanlig på Vestlandet enn på Østlandet og i Trøndelag.Tore Reinsborg (06.02.2007)
Kråker som samler seg Øst-vest
Hver ettermidag ved solnedgang, samler det seg flere hundre kråker som fyr fra Øst mot Vest (over Nydalen mot Songsvann)
Hvor kommer de fra? Hvor skal de? Hvorfor?
R.L. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Kråker fra store deler av et distrikt kan samles på felles overnattingsplasser, og antallene kan komme opp i flere tusen individer som overnatter i samme området. Vi kjenner imidlertid ikke nok til de lokale forholdene til å si noe sikkert om hvor langt unna de kan ha kommet fra. Kråker er registrert trekkende opptil 2 mil fra dag- til nattområdet. Det er flere teorier som er framsatt for å forklare dette fenomenet: 1) Informasjonsenter: Fuglene slutter seg til større ansamlinger, som felles overnattingsplasser, for å øke sitt næringsinntak gjennom å utveksle informasjon om hvor rike matforekomster kan finnes, 2) Aktivitetssenter: Fuglene overnatter i nærheten av stedet hvor de finner føde, slik at mange fugler overnatter nær rike fødeområder, 3) Predasjon: Fuglene reduserer risikoen for å bli tatt av et rovdyr, både fordi det er flere til å oppdage rovdyret og fordi det er mindre sjanse for hvert enkelt individ for å bli tatt, 4) Mikroklima: Fuglene overnatter i områder hvor det er et gunstig klima i forhold til resten av leveområdet. Det er viktig å huske på at èn teori ikke utelukker en annen.Tore Reinsborg (05.02.2007)
ugleeer...!:D
hvordan formerer uglene seg?
J. (05.02.2007)
Svar:
Hei!
Uglene formerer seg som andre fuglearter gjennom at de legger egg som ruges ut. Uglearter som spurveugle, perleugle, kattugle og haukugle legger eggene i hule trær eller fuglekasser, mens hubroen, jordugla og snøugla legger eggene på bakken. Hornugla benytter ofte gamle kråkereir og skjærereir. Ungene må fôres i en relativt lang periode før de blir flygedyktige.Tore Reinsborg (05.02.2007)