Spør en ornitolog

Bryllupsris.

Jeg skal i bryllup og har fått ansvar for å kjøpe ris. Er det en myte at fugler ikke tåler tørr ris? Eller er det en sannhet i det?

I.B. (30.11.2012)

Svar:

Nei, du kan bare fore fuglene med ris - det er ikke noe problem.

Roar Solheim (01.12.2012)

Hakkespett

Hei!
Hadde nettopp besøk av en flott svart/hvit/rød hakkespett blandt kjøttmeiser, spurver og pilfink som forsyner seg av meisebollene i bjørka. Men heter det ikke lenger "hakkespett"? Finner ikke arten på birdlife.no. Hva kalles den nå? Rødspett finner jeg heller ikke nevnt..
Ville vært interessant å vite hva denne flotte fuglen nå kalles?
Mvh Frøydis

F.H. (30.11.2012)

Svar:

Fuglegruppen kalles bare "spetter", og ikke "hakke"-spetter. Du har mest sannsynlig hatt besøk av en flaggspett. Se bilder, utbredelseskart og les mer om flaggspett på denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978

For ordens skyld "rødspett(e)" er en fisk og ikke en fugl. Derimot er fargene svart-, grå-, og grønn- alle knyttet til spettefugler.

Roar Solheim (01.12.2012)

gråspurv

Vi har 10 høner som vi forer med vanlig hønsefor. Mat-troa er inne i huset. Problemet er bare at hønsene må dele maten med et stor flokk gråspurv. Hver dag er et en flokk på minst 50 stk inne i hønsehuset som kommer mot meg som et prosjektil når jeg åpner døra. De flyr inn i huset gjennom den gluggen som hønsene bruker for å komme se ut og inn.
Har dere et godt råd til hvordan jeg skal bli kvitt denne gråspurvflokken?
Dersom jeg fanger fugleflokken i et nett, så kan jeg kanskje slippe de ut igjen ca 1 mil fra hønsehuset vårt? Men - vil de da kanskje finne veien tilbake?

O.G. (28.11.2012)

Svar:

Har hatt akkurat samme gjester i eget hønsehus (pilfink, 3 høner), men jeg har dessverre ingen gode metoder for å holde spurvene og eventuelle kjøttmeis ute. Hvis du fanger spurvene og kjører dem vekk, vil de ganske sikkert finne veien tilbake, slik du antyder.

Roar Solheim (28.11.2012)

Katter på foringen

Er plaget av naboens katt som tar småfugler på foringen. Ser at det finnes kattejagere med ultralyd på markedet (www.gardex.no). Vet dere om disse fungerer?

F. (28.11.2012)

Svar:

Dette har jeg ikke hørt om før, så jeg vet dessverre ikke om de fungerer. Hvis du tester ut en slik en, er det veldig interessant om du gir Fuglevennsidene melding om det fungerer eller ikke, for katter er et problem for mange.

Roar Solheim (28.11.2012)

Havørn

Lurer på om dette kan være havørn. Fuglen er observert på Kvitsøy i Rogaland og er blitt sett jevnlig den siste halvannen måned. Bilde er tatt i dag 28.11.

H.T. (28.11.2012)

Svar:

Ja, dette er en voksen havørn.

Roar Solheim (28.11.2012)

fugleliv

Hei, vi er i en flytteprosess og vil gjerne vite hvor jeg finner oversikt over fuglelivet på Hurum og Nesodden. Fuglene er nesten like viktig som hus:).

R.V.S. (20.11.2012)

Svar:

Norsk Ornitologisk Forenings fylkesavdeling i Oslo/Akershus har eget lokallag på Nesodden. Bli mer der så får du god oversikt på fuglefaunaen i området.
Du kan også gå inn på www.artsobservasjoner.no for å søke opp hva som er observert innenfor den enkelte kommune.
Send e-post til leder@nofoa.no for å få kontaktpunkter i lokallaget på Nesodden.

Morten Ree (27.11.2012)

svaner

I
Hvor overvintrer norske svaner

N.N (24.11.2012)

Svar:

Vi har to hekkende svanearter i Norge, knoppsvane og sangsvane. I tillegg får vi besøk av dvergsvane under trekket, den hekker på tundraen.
De voksne knoppsvanene forsøker å være i hekkeområdet hele året såfremt isforholdene tillater dette. Men noen av dem trekker til Sør-Sverige og Danmark.
Sangsvanene hekker i innlandet hvor de blir presset ut av oppising. Noen trekker da ut til åpne vassdrag og grunne innsjøer i lavlandet, mens de fleste overvintrer langs kysten.
Les mer om svanene her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (27.11.2012)

Sykdom eller skade

Denne kjøttmeisen har vi hatt på foringsplasen i ca 2 uker. Den har en stor utvekst på høyre side av hodet like ved øyet. Kulen blir bare større og større. Hva kan dette være? Tror du den kan overleve?

A.B. (25.11.2012)

Svar:

Dette dreier seg høgst sannsynlig om et tilfelle av fuglekopper. Tilstanden forårsakes av et virus og ses av og til hos fugl her i landet.

Det finnes ulike varianter av fuglekoppevirus. Noen av disse regnes for å være artsspesifikke, mens andre kan smitte flere forskjellige arter. Her i landet har vi sett denne tilstanden hyppigst hos kjøttmeis. Den kjennetegnes gjennom nydannelser i huden, ofte ved nebbroten eller omkring øynene. Nydannelsene vil tilbakedannes etter en viss tid, og i sommerhalvåret synes de ikke å genere fuglen i større grad. Men om vinteren kan disse fjærløse nydannelsene forårsake betydelig varme-/energitap.

Veterinærinstituttet er interessert i å motta fugler med fuglekopper til undersøkelse (oduksjon) med tanke på å verifisere at de dreier seg om denne infeksjonen, og med tanke på å isolere og identifisere den/de varianten(e) av virus som opptrer.

Se oppslag om denne sjukdommen på deres hjemmeside: http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Fuglekoppe-virus-paa-OEstlandet

Morten Ree (NOF) og Kjell Handeland (Veterinærinstituttet) (27.11.2012)

Kasuar

Jeg tekster et naturprogram og kasuaren, som det åpenbart finnes tre arter av. Den programmet handler om, heter på engelsk "Southern Cassowary", og er den største av dem. Har den et tilsvarende navn på norsk?

T.M. (26.11.2012)

Svar:

Norsk navn er toflikkasuar.
Alle verdens fuglearter er gitt norske navn. Databasen ligger på hjemmesidene www.birdlife.no under denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Morten Ree (27.11.2012)

Fremmed fulg.

Oppserverte en frammed fulg på Senja. Den kom til matbrettet, er sort og liten som en spurv, men den hadde noe hvitt oppå overgangen mellom vell og kropp. Noen forlag til hva det kan være slags type.

N.N (25.11.2012)

Svar:

Det er veldig vanskelig å vurdere slik korte beskrivelser. Fikk du tatt et bilde av fuglen, så hadde det vært til stor hjelp. Om ikke trenger vi flere detaljer, som f.eks. nebbform.

Frode Falkenberg (26.11.2012)

Spørsmål:

Kan man Bruke kokosfett å smelte sammen med Nøtter og Korn tilSmåfuglene

N.N (24.11.2012)

Svar:

Ja, det bør gå bra, siden kokosnøtter er ettertraktet fuglemat.

Roar Solheim (25.11.2012)

Foring--> grønn hakkespett

Hei
Jeg driver å forer fugler og det kommer stadig vekk en grønnspett eller en gråspett. Så da lurer jeg på¨hva jeg kan for den med??

N.N (25.11.2012)

Svar:

Det er temmelig sikkert en gråspett - grønnspetten er svært sjeldent på forplasser. Gråspetten kan du fore med spekk, fett, halve kokosnøtter, meiseboller, eller også et helt kneipbrød festet på en trestamme!

Roar Solheim (25.11.2012)

kattugle

Er disse vanligvis mindre redde når de jakter? Kommer helt innpå en kattugle,og den jaktet nesten hele dagen!

J. (25.11.2012)

Svar:

Roar Solheim: Kanskje det er en utsultet ungfugl. Vanligvis er kattuglene mer sky,men hvis de er sulte, kan de bli mer uforsiktige.

Frode Falkenberg: Hei! Jeg synes denne fuglen ser mer ut som en slagugle, uten at jeg er 100% sikker. Det kan også forklare dagaktiviteten. Kunne du ha sende meg et eller flere bilder i råformat, så kan jeg prøve å finne ut av det? Min e-postadresse er frode@birdlife.no

Roar Solheim og Frode Falkenberg (25.11.2012)

Hva slags fugl er dette?

Spørsmålet blir det samme som overskriften, hva slags fugl er dette?
Bildet ble tatt i Hvitsten, Vestby kommune i slutten av juli 2010

J. (25.11.2012)

Svar:

Dette er en ung kjøttmeis.

Roar Solheim (25.11.2012)

kråkeunge

Et par kråker med en unge har jevnlig vært på foringsplassen.For 3 dager siden hørte jeg et skrekkelig leven, og da jeg kom ut lå skråkeungen under grantreet med skadde ben. Det ene benet har krøllet tærne sammen. Antagelig har det vært en spurv eller hønsehauk på færde.Jeg har tatt den inn og foret den, og den hopper såvidt avsted på de skadde benene.Bor langt fra veterinær som har greie på fugl. Den spiser godt og er nokså fortrolig. Hadde håpet at den skulle begynne å fly litt, men frasparket er dårlig. Skal jeg prøve å sette den ut og se hvordan det går?
Vil jo gjerne beholde den, men dersom den ikke blir bedre har vi et problem både fuglen og jeg.

N.N (23.11.2012)

Svar:

Her har du nok ikke annet å gjøre enn å pleie kråka til den klarer å gå og fly normalt igjen. Hvis du ikke kan klare dette selv, må du forsøke å finne noen andre i nærmiljøet ditt som kan hjelpe til. Kråker er altetere, og lette å fore.

Roar Solheim (23.11.2012)

blåmeis!

jeg har masse blåmeis i hagen. stort antall hver dag. bor på Byåsen i Trondheim. blåmeisen er en artig fugl, den vekker meg av og til på morgenen, da holder den på å hakke på vinduet mitt.:-)

I.S.S. (23.11.2012)

Svar:

Takk for rapport om dette. Som en kan se, så er det lokale variasjoner på hvor det er småfugler, og hvor de mangler. Ikke mulig å gi noe godt svar på hvorfor det er slik, dessverre.

Roar Solheim (23.11.2012)

Ender & svaner

Hei, jeg hadde nettopp et forsøk med ender og svaner i "vangen", Haugesund. Jeg ga dem litt pålegg som agurk, ost og skinke og så hvordan de reagerte, så jeg lurer på om det er registrert noe om dette før, og evt. spiste de da dette uten å klage? For det gjor de nemlig ikke nå, det var ikke snakk om å spise agurk engang, men ost og skinke tok noen etter å ha stussa litt.

K.M.N. (23.11.2012)

Svar:

Vet ikke om noen har gjort systematiske forsøk på å se hva andefugler vil spise og hva de ikke vil forsøke. Agurk er ikke så overraskende, for den inneholder mest vann og lite næring. De fleste dyr er energieffektive, så hvis næringen er lite "givende" i forhold til volumet, blir den helst ikke spist.

Roar Solheim (23.11.2012)

Svanemating

Svanefamilien min var stor, opprinnelig et kull på 8 som ble redusert til 7 - tror det var i juli måned, men det er en annen historie. De 9 svanene, 2 voksne og 6 brune pluss 1 såkalt polsk med lys fjærdrakt, har jeg matet regelmessig daglig 3 ganger om dagen. Har forstått at de skal ha 1/3 brød om gangen. Det ble dyrt, men nå får jeg en hel avfallspose fulle av brød for bare kr. 20.- fra et bakeri. I går kom alle til frokost. Neste gang manglet 3, den "polske" og 2 til. Det er da for tidlig å sende dem bort nå? Svanemor har bestandig vært stygg mot den polske, og jeg er sint på svanemor, og i går ga jeg ikke mat til den reduserte gruppen på 6, 2 voksne og 4 brune. De er allerede kommet og venter på frokost. Er fremdeles sint og har mistet lysten på å mate, spesielt den sjalu svanemoren. Hva nå? Hva kan jeg gjøre? Må jeg fortsette?

S.H. (22.11.2012)

Svar:

Hvordan fuglene oppfører seg seg imellom, tror jeg ikke vi mennesker bør blande oss opp i. Det er vanskelig å vurdere hva som kan ligge bak den adferden du beskriver. Dernest MÅ du ikke mate svanene med så mye brød hver gang, du kan gjerne redusere mengden slik at fuglene må bruke mer tid på å finne naturlig mat selv. Matingen er egentlig noe du bare bør gjøre for din egen opplevelses skyld.

Roar Solheim (22.11.2012)

hvor lenge lever blåmeis

N.N (20.11.2012)

Svar:

Generelt kan små spurvefugler leve til de blir 6-10 år gamle (ca). Den eldste ringmerkede blåmeis i Norge ble 6 år og 9 måneder.

Roar Solheim (22.11.2012)

hønsehauk

kan en hønsehauk ta svartbak og mår?

N.N (21.11.2012)

Svar:

Teoretisk, ja, men om den vil gjøre det i naturen, ???

Roar Solheim (22.11.2012)

Egg funnet i fuglekasse.

Hei! Jeg lurer på om det er mulig å finne ut hvilken fugl dette egget (på bildet) kommer fra? Det ble funnet i en fuglekasse som skulle tas inn for vinteren. Blir glad for svar! :)

I. (22.11.2012)

Svar:

Dette er mest sannsynlig et egg fra en svarthvitfluersnapper, siden det har denne blågrønne fargen.

Roar Solheim (22.11.2012)

egg

hvilken farge har eggene til kongeørnen og hvor mane egg legger de?

S. (20.11.2012)

Svar:

Kongeørnens egg er hvite/lyse med brune flekker. Kongeørnen legger 1-2, en sjelden gang 3 egg.

Roar Solheim (20.11.2012)

Mus gift utlagt på Hytta .

Hei når musgift blir lagt ut på hytta vinterstid går museene ut for å få vann. Vil da de som spiser mus også få giften i seg å dø? Hvordan kan en unngå det i så fall . ?

R.C.B. (20.11.2012)

Svar:

Ja, dette er det en reell fare for, så gift bør man generellt UNNGÅ å legge ut til smågnagere. Mus lar seg gjøre å fange i feller, mens rotter kan være vanskeligere.

Roar Solheim (20.11.2012)

Kråker og overnatting

Vi har ei hytte i Buvika i Sør-Trøndelag. Den ligger på ei berghylle over fjorden. Ovenfor hytta er det ei bratt åsside med tett lauvskog. Der er det nattkvarter for flere hundre kråker høst og vinter. Vi setter pris på dette naboskapet, så nåde den som hogger ned skogen. Jeg er ikke sikker på at kråkene setter like stor pris på vårt nærvær.

Hver ettermiddag/kveld når det begynner å bli mørkt, kommer alle kråkene som på signal fra nær og fjern. Da skulle en tro at det enkleste var å fly rett oppi skogen og finne seg ei grein. Men de begynner å fly fram og tilbake over fjorden mens flokken blir større og større mens de skråler og "prater". Til slutt er det "helt svart" av kråker. Noen flyr opp i skogen og prøvesitter litt, men kommer fort ned igjen og slutter seg til flokken over sjøen. Dette pågår hvertfall en halv time til alle har falt til ro på hver sin kvist. Dette gjentar seg hver eneste kveld.

Vet man, eller finnes det teorier, om hvorfor de driver på sånn? Er det et slags possisjonsrituale som bestemmer hvor den enkelte skal plassere seg for natta? Hvorfor må det gjentas hver kveld? Går det ikke an å ha faste plasser?

I alle fall er det et facinerende skue å følge med på.

S.A.F. (19.11.2012)

Svar:

Slik sverming før fuglene slår seg til ro, er typisk for mange forskjellige arter som overnatter i større flokker. Kanskje har det å gjøre med at det kan være farlig å være den første som lander, fordi dette individet lettere kan bli tatt av en hønsehauk, hubro eller en annen rovfugl, og derfor flyr fuglene litt ubesluttsomt omkring før noen tar til motet og lander.

Roar Solheim (19.11.2012)

skadet kylling

hei, jeg har skaffet meg hønse kyllinger som jeg i første omgang har på badet til de blir store nok til å bo i fjøset.
den ene av disse fikk jeg en måned før de andre så den er ca 1,2 måner gammel. det har seg slik at hun satt seg fast og ble der noen timer til vi fant henne. Etter dette bruker hun ikke det ene beinet og ligger bare i ro med foten rett ut. jeg har studert foten og det er ikke noen synlige skader. hun spiser litt men virker ikke til å ville gå til vannskålen så jeg gir henne vann fra sprøyte noen ganger daglig. dette har nå vært slik i tre dager. hva kan ha skjedd med foten? jeg har snakket med dyrlege men de svarer bare at det vet de ikke.

F.L. (19.11.2012)

Svar:

Jeg kan dessverre heller ikke gi deg noe svar på hva slags skade denne fuglen kan ha fått. Det er mulig du bør kontakte andre hønseholdere.

Roar Solheim (19.11.2012)