Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 900 til 48 924 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Tarmsystemethos hunder og sau
Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 til 5,7 meter langt, men hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 til 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?
K. (21.02.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (21.02.2007)
kattugler
Har observert en flokk kattugler i lerberen området i ørland.
Det dreier seg om en flokk på 6stk.
Det er 3år siden jeg så kattugle sist,men nå er den kommet tilbake.Området her blir brukt som turområde,så det vil vise seg om de blir i område etterhvert,det er også snart for hekketid for denne arten.Er det vanlig med kattugler i flokker?
J.O.G. (20.02.2007)
Svar:
Hei!
Kattuglene er svært territorielle fugler, og vil følgelig forekomme parvis med og uten unger. Det er videre for tidlig til at de skulle ha flygedyktige unger nå i februar. Vi mener det er langt mer sannsynlig at du har observert en flokk hornugler, da disse kan ha felles rasteplasser på dagtid nå om vinteren. Vi kan heller ikke helt utelukke muligheten for at det kan være jordugler, men disse er mer utpregete trekkfugler enn hornugla i Trøndelag.Tore Reinsborg (20.02.2007)
Hva slags fugl?
Har sett en fugl i hagen i stavanger omr. som er lys grå under ,mørkgrå på vinger , muligens noe brunt, og en svært markert sort hette eller skalp som ikke går nedover nakken. Tror det kan være en black cap??? Har en engelsk fuglebok, men vet ikke hva denne fuglen heter på norsk.
'.G. (20.02.2007)
Svar:
Hei!
Ut i fra din beskrivelse har du nok sett en "blackcap", eller munk som arten heter på norsk. Det er hannene som har svart hette, hunnenes hette er varmt brun. Munken er stort sett en trekkfugl, men overvintrer i varierende antall i Norge. Særlig hvis høsten og førjulsvinteren har vært mild kan det observeres en del munk i Norge på denne tiden av året. På nettstedet under kan du se bilde av en munk hann og lese mer om den:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=499Tore Reinsborg (20.02.2007)
Norden
Hvilken plass i Norden fins det mest fugler og hvor mange fugler finnes det der???
S. (19.02.2007)
Svar:
Hei!
Av de fuglerikeste områdene i Norden er lundekoloniene på Island. Her hekker det tilsammen 3-4 millioner par. Tar vi med Grønland som en del av Norden (tilhører Danmark) vil dette området ha enda høyere antall. På Grønland hekker det et sted mellom 10 og 40 millioner par av alkekonge.Tore Reinsborg (19.02.2007)
Uglekasse.
Hei. Jeg har laget en kasse til ei kattugle. Hulldiameteren er 14 cm. Litt stor kanskje,men tror du jeg får innflyttere eller bør jeg lage ny fremside.?
S. (18.02.2007)
Svar:
Hei!
Det kan godt hende kattuglene vil ta i bruk kassen selv om hulldiameteren er såpass stor som 14 cm. Det er også andre faktorer som vil være like avgjørende om kassen faller i smak. Heng de gjerne i kulturlandskapsområder med løvskog, høyt (4-5 m over bakken) og litt bort fra trafikkerte stier og veger. De ideelle målene på kattuglekasser vil du finne på nettstedet under:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (19.02.2007)
svartmeis
hei åssen får man svartmeis i fuglekasse vi har bare blaningskog har hørt at det barte er i barskog er det riktig?
N.N (17.02.2007)
Svar:
Hei!
Svartmeisa tar ofte i bruk fuglekasser. For å unngå konkurranse med kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper, bør du bruke den minste kassetypen med inngangshull på 27 mm. Hvis du henger kassen i ren granskog unngår du lettere de mer konkurranse-sterke blåmeisene, da disse ikke liker seg i ren barskog. Heng gjerne kassen i en høyde på 1,5 m til 2 m opp i et grantre. På nettstedet under vil du finne en kassetabell med mål på kasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (19.02.2007)
Nattergal og sørnattergal
Er sørnattergalen bedre å synge enn nattergalen???
S. (17.02.2007)
Svar:
Hei!
Nattergalen har en kraftigere sang enn sørnattergalen, så slikt sett er nattergalen en bedre sanger. Men det vil selvfølgelig være en smakssak hvilken som er "best" til å synge.Tore Reinsborg (19.02.2007)
Hørsel til måker
Hva vet vi hørselen til måker? Kan de høre andre frekvenser en oss? Hva hører eventuellt måkene da som ikke vi hører?
K.T. (18.02.2007)
Svar:
Vi vet at fuglene hører lyder i den samme delen av frekvensområdet som vi selv gjør. Hvorfor? - ganske enkelt fordi de synger og roper i det samme frekvensområdet (og vi hører disse lydene). Men vi vet egentlig ikke om fuglene i tillegg lager lyder som er lavere enn hva vi kan høre (infralyd) eller høyere enn hva vi kan høre (ultralyd). De fleste fuglene gjør nok ikke dette, men noen arter kan kanskje lage slike lyder. For å finne ut det, må en gjøre lydopptak med utstyr som fanger opp slike deler av lydbildet som er uhørbare for oss.
Roar Solheim (18.02.2007)
Dvergfluesnapper
Vi så en nydelig liten fugl igår, og søkte etter bilder på internet. Den var helt lik bilder av hann dvergfluesnapper.
Er den sjelden her på Sunnmøre?
I. (17.02.2007)
Svar:
Dvergfluesnapperen er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Asia (og kanskje også i Afrika). Den påtreffes aldri i nord-europa om vinteren, så jeg tipper at det er mer sannsynlig at dere har sett en rødstrupe. I Norge hekker dvergfluesnapperen av og til helt øst i Hedmark, Akershus og Østfold.
Roar Solheim (17.02.2007)
Helhvit and
Spurte igår om en helt hvit and som er tilsølt med olje og takker for svaret. Det jeg også lurer på er hvilken type and det er.
A.B. (16.02.2007)
Svar:
Hei!
I og med at anda var på størrelse med en stokkand kan det være snakk om en albino stokkand eller en leucistisk stokkand (dvs at den har dårlig utviklet mørk pigmentering i fjærdrakten). Det kan også være en forvillet tamand, da tamender forekommer i mange forskjellige fargevarianter. Ingen viltlevende andearter i Norge er helt hvite.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Fuleinfluensa smittemåte
Smittemåte ved fuleinfluensa
N.N (16.02.2007)
Svar:
Hei!
H5N1 (som er den farlige typen virus som framkaller fugleinfluensa) smitter som et vanlig virus, ved at en viruspartikkel fester seg til en frisk celle, for eksempel i fuglens lunger eller mage, og bruker denne som vert i sin formering. Det fører til sykdom.
Virus smitter fra en fugl til en annen gjennom luftveissekret spytt - og avføring. Det antas at virus som skilles ut i avføring fra smittet villfugl kan være infeksjonsfremkallende i lang tid (uker/måneder) under gunstige betingelser (avhengig av bl.a. temperatur, surhetsgrad (pH), UV-stråling og fuktighet). For eksempel er det rapportert at virus i fugleskitt kan være smittefarlig for andre fugler i 30 35 dager ved 4 °C, men bare i 7 dager ved 20 °C.
Kan fugleskitt på terrassebordet smitte?
På gjenstander som står utsatt for sol og vind, for eksempel utemøbler eller redskaper, vil en eventuell avføring fra smittet fugl tørke opp relativt raskt og føre til at viruset mister sin smitteevne. Dette må da også sees i sammenheng med eventuell nedbør og temperatur. Vi har ikke grunnlag for å si at kontakt med slike gjenstander skulle kunne medføre noen reell risiko for smitte til mennesker. I de tilfeller der det støver mye, vil avføringen være inntørket og virus dermed inaktivert. Kilde: VeterinærinstituttetTore Reinsborg (16.02.2007)
Sivhauk?
Denne uken kunne jeg observere 2 stk rovfugler kretsende på oppvidene sør på rennesøy i rogaland ved en bratt bergvegg. Har hatt litt problemer med å finne ut hvilken art det dreier seg om. Vingespissene var typisk hauk/våk/ørn og vingene var brun/lys brun på undersiden samt kropp. Jeg vil si den var litt større enn hønsehauk, og en del mindre enn havørn som regelmessig observeres her. Kan dette dreie seg om sivhauk, eller er det andre arter som er mer realistisk i dette området?
O.O. (16.02.2007)
Svar:
Hei!
Sivhauken er en trekkfugl som ikke sees i Norge på denne tiden av året. Flere arter rovfugler og spesielt hunner og ungfugler av disse vil ha farger som du beskriver. Størrelsesvurderingen din taler også i mot sivhauk, da disse er omtrent jevnstore med hønsehauken. Det er mulig at du kan ha sett kongeørn, men størrelse kan være vanskelig å vurdere, spesielt på lengre avstand.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Dompap
Er det mora eller faren som ruger på eggene hos dompapen
eller er det mora som ruger på eggene?
Eller bare faren?
M.S.H. (16.02.2007)
Svar:
Hei!
Hos dompap er det hunnen som ruger ut eggene. Men vi vet lite om hvordan dompapen oppfører seg i hekketida, så det er mulig hunnen kan bli avløst av hannen noen ganger i forbindelse med rugingen.Tore Reinsborg (16.02.2007)
hjelp !!!
har fugler to mager eller bare en ,hvis de har to. Hva slags oppgaver har de ??
H. (15.02.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Helhvit and
Andefuglen er helt hvit og på størelse med stokkand.
Den holder seg også sammen med en flokk stokkender.
Den er tilgriset med olje/sot og vil sannsynligvis fryse ihjel. Har kontaktet viltnemda, men det ser ikke ut til at noe blir gjort.
A.B.R. (15.02.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du har sett den hvite anda over lengre tid er det gode muligheter for at den klarer seg. Om den vil klare seg, vil avhenge av hva den er tilgriset med og om dette har trengt helt inn i fjærdrakten.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Dompapp
Jeg har funnet 2 døde dompapper i løpet av kort tid under fuglebrettet. Lurer på om fuglene kan dø av overspising (forer med solsikkefrø og viltblanding + maisboller)
Gjennomsnitt temp har ligget på minus 14 grader.
F. (15.02.2007)
Svar:
Hei!
En del fugl kan i forbindelse med fôringsplasser få salmonella, og det er ganske sannsynlig at det er dette som har tatt knekken på de to dompapene. De vil nok ikke spise seg ihjel. For å forhindre videre smitte, vi vil vi anbefale deg å rengjøre fuglebrettet med jevne mellomrom.Tore Reinsborg (15.02.2007)
vipe
hva spiser vipa
M. (14.02.2007)
Svar:
Hei!
Vipa spiser nesten bare animalsk føde som insekter, meitemark og snegler. Den kan supplere kostholdet med noe gressfrø.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Fortumlet kjøttemeis- muligens skadet vingen
Leste de tidligere svarene du har gitt angående fugler med mistanke om brukket vinge. Er det ingen vits i å vente en uke for å se om vingen kanskje bare er litt forslått eller brestet? Har en fugl hjemme nå...
N.N (14.02.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sjekke om vingen er knekt. Hold samtidig på vingeknoken og ved basis av vingen (nærmest kroppen), og se om det er "slark" noen plasser. Om den er knekt er nok det beste å avlive fuglen. Hvis den beveger på vingen kan det tyde på at den bare er strukket. Da vil fuglen normalt komme seg etter noen dager eller for såvidt en uke, såfremt du får gitt den mat og vann.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Litt rådløs!!
våknet og så ut på foringsbrettet mitt(stå rett utenfor kjøkken vinduet) De fikk jeg øye på en fugl jeg aldri hadde sett. den lå unormalt stille, så jeg tenkte jeg skulle gå nærmere, den gjemte seg bak en meisbolle, jeg har lagt der. Jeg dro den unna å fikk da se at det er en baby!! veldig lodden og liten, etter nærmere titt så jeg at den har en rød relativt stor flekk rett over øynene!Hva gjør jeg den har nå ligget der en god stund? Skal jeg fjerne den, evt hvordan fjener jeg den, Den virker faktisk veldig uredd! Hmmm håper du forsto dette, fugleverden er ganske ny for meg!!
M.H. (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye som tyder på at den lille fuglen du fant på fôringsplassen var en gråsisik. De er blant de minste artene som kan dukke opp på fôringsplasser. Det er også meget mulig at den har fått salmonella. De fleste fugler som får dette vil bli tammere og tregere enn vanlig, og de bruser mye med fjærene. Videre er det stor sannsynlighet for at den vil omkomme innen relativt kort tid. Det er ikke sikkert den har fått smitten via din fôringsplass, men fuglebrettet ditt kan for sikkerhets skyld rengjøres for å forhindre evt. videre smitte.Tore Reinsborg (14.02.2007)
rugetid
hei har alle svaner? meiser? rugepose?
S.L. (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Meiser og svaner har ikke rugepose, men legger eggene i reir hvor de ruges ut. De har rugeflekk som gjør at eggene er i direkte kontakt med den varme huden under ruging.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Fuglar
Kvifor kan fuglar flyge?
3.K. (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.Tore Reinsborg (14.02.2007)
avføring og fugler
hvorfor har fugler hvit avføring og ikke brun?
N.N (13.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er urinsyra i avføringen som gir den hvit farge. Hos pattedyr er det ikke urinsyre i avføringen og følgelig er den ikke hvit.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Båmeis
Har i dag (12/2) hatt blåmeis på fuglebrettet. Naboen hevda det samme tidlig i januar. Hvor sansynlig er det at blåmeisen vil hekke her ved Tromsø til sommeren?
O. (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Blåmeisa etablerte seg som hekkefugl i Troms så sent som på begynnelsen av 1990-tallet, men hekker nå flere steder i fylket. Det er følgelig gode muligheter for at de kan finne på å hekke i nærheten av der du bor.Tore Reinsborg (12.02.2007)
Gråspurv- fraværende fra fuglebrettet
Jeg pleier å ha mye gråspurv på mateautomater og brett, og så snart mat legegs ut er det også kråke, skjære og meiser å se. Var bortreist ei uke, og syntes kanskje ikke det var rart at det tok litt tid da jeg la ut mat første gang. men etter 14 dager er det fortsatt liten aktivitet. Har hørt om sisik og salmonella, men er det flere som er syke f.t.?
N.N (12.02.2007)
Svar:
Hei!
Når fuglene ikke lenger finner mat på fôringsplassen, vil de oppsøke andre fôringsplasser i nærheten. De venner seg da til den nye fôringsplassen, men en god del av fuglene vil nok vende tilbake til din fôringsplass etterhvert. Vi vil anbefale deg å legge ut flere typer fuglemat, da de forskjellige artene har ulik favorittkost. Det er lite trolig salmonella eller andre sykdommer som har slått ut alle fuglene; det er mer trolig at de har skiftet fôringsplass som nevnt over.Tore Reinsborg (12.02.2007)
Mating av svarttrost
Hei, Jeg har 8 svarttrost som "bor" i hagen. Disse forer jeg, men noen mener at menyen min kan skade dem, og jeg vil jo helst ikke kverke dem med omsorg. Jeg forer med opphakkete epler, pærer, druer, banan, rosin, sesamfrø og meisebolle som deles opp og legges på bakken. Er dette OK eller bør jeg kutte ut noe av dette?
K. (11.02.2007)
Svar:
Hei!
Du gir svarttrostene et bredt utvalg av fruktsorter, og vi vil ikke fraråde deg å fôre med noe av det du nevner.Tore Reinsborg (12.02.2007)