Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 38 900 til 38 924 av totalt 50 011 spørsmål


#Fugleforing

Gulspurv

Bilde vedlagt spørsmålet

hei :-) vi hadde et stort antall blåmeis, de jaget bort kjøttmeisen, som jeg skrev om i et annet spørsmål.. vi bor i Trondheim. nå har vi minst 50 Gulspurv som sitter på alt av mat, meiseboller, nøtter og mm. de regjeerer over all maten, så det er vanskelig for de andre fuglene å komme til. hva kan jeg gjøre? er det vanlig at Gulspurv er slik?

I.S.S. (13.12.2012)

Svar:

Nei, det er ikke vanlig. Samtidig ser jeg at bildet ditt viser en gjeng grønnsisiker (og en blåmeis). De kan gjerne oppføre seg som du beskriver, men de er ikke allverdens dominante i forhold til andre fugler. Det kan være tilfeldigheter som gjør at du har mindre blåmeis i hagen din.

Frode Falkenberg (13.12.2012)


#Diverse

Sidensvans... Levetid og fangenskap?

Hvor lenge kan en sidensvans leve? Vi har en som vi fant skadet. den har det fint og har fått kommet seg etter hjernerystelsen. Den er tam og kosete. Vi har hatt den i 3 dager og i dag kom det en hel flokk i hagen vår. Vi ville slippe den ut, men da den kom ut så vi at den ikke kunne fly. Den har en skadet vinge. Vi vurderer å holde den her til den blir frisk. Men lurer på om det er farlig/uhygienisk å ha den i huset? Eller kan man ha den Som en vanlig inne-fugl (feks undulat)? (kan den ha med seg sykdommer?) ... Nå har vi den i uteboden, men det blir vel ensomt i lengden? Kan vi slippe den ut uten at den dør etter at vi har hatt den i fangenskap en periode?

L. (12.12.2012)

Svar:

Du kan helt fint holde denne sidensvansen i et bur og fore den 3-4 uker, inntil (forhåpentligvis) vingen blir bra igjen. Sidensvans blir lett tillitsfulle, og det er ingen fare med å ha den inne i huset. Myke bær og frukter er fint å gi til den.

Roar Solheim (12.12.2012)


#Diverse

Hvor har det blitt av dompapen?

Det har dukket opp et spørsmål blant mine venner på Facebook om hvor det har blitt av dompapen de siste årene. Gjennom kommentarene og graden av engasjement ser det ut som det er en felles oppfatning av at dompapen har blitt borte. Jeg mener også at det er mange år siden jeg sist så en dompap, og de skal da være ganske utbredt på østlandet? Så hva har skjedd med dompapen, er bestanden gått veldig ned de siste årene?

H.R. (10.12.2012)

Svar:

Det spørs om du registrerer lokale forhold, for dompapen gjør seg absolutt gjeldende under hagefugltellingen som arrangeres hvert år. Sist vinter var den nr 6 blant de registrerte artene, med over 18000 fugl registrert i 43% av tellepunktene. Det var en nedgang fra året før, men langt fra å kunne si at dompapene forsvinner. Likievel varierer dompapene i antall fra år til år, bl. a. fordi de noen ganger kan opptre invasjonsartet i store mengder.

Roar Solheim (11.12.2012)


#Fuglekasser

Stærkasse

Hei! Jeg har en stærkasse som stæren benytter hvert år. Det er imidlertid ett stort problem at skjæra klarer å få tak i ungene, derfor lurer jeg på om inngangshullet er for stort? Sist vinter brukte også spurveugla kassa. Jeg har mistanke om at den lagret mus der, men har ikke sjekket. Men kassa ble ikke brukt av stæren i år. Den var her, men forsvant igjen. Har laget kassa etter oppskrift i fuglebok, så jeg skjønner ikke helt dette.

B.M. (11.12.2012)

Svar:

Skjærer kan være en plage for stærene, ved at de passer opp stærungene når de er klare til å forlate reiret, og forsøker å knipe en eller flere av dem. Det KAN hende at et nettingrør rundt hullet kan holde skjærene unna - bilder og beskrivelse av slike kattebeskyttere kommer i vårnummeret av Fuglevennen. Du bør også rense ut gammelt reirmateriale fra kassa, samt rester etter spurveuglas lager eller måltider. Rens ut i slutten av mars.

Roar Solheim (11.12.2012)


#Økologi og atferd

Fuglekongen

Hei igjen! Var på tur i fjellskogen her om dagen og så noe litt spesielt. I blandingsskogen kom en liten flokk småfugl som det ofte gjør. Det var blanding av meiser og flere fuglekonger, og hele flokken søkte bare på bakken etter mat. Så tydelig 3-4 fuglekonger som rastløst lette langs skogbunnen etter mat. Kan det skyldes den lange perioden vi har hatt med kulde og lite snø her i trøndelag?

N.N (11.12.2012)

Svar:

Tja, vanskelig å si. Kanskje var det frø eller andre ting som for øyeblikket var lette å få tak i på bakken.

Roar Solheim (11.12.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hybridmåke?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hvilken måke? Jeg så den med flere forskjellige arter på småskjærene ved Skomvær fyr utenfor Røst i starten av august i år (2012). Den så helt lys ut, men jeg ser på bildet at den er spettete. Sorte vingetupper.

J.S.A. (11.12.2012)

Svar:

Dette bildet er for lyst til at jeg kan si noe sikkert om hva dette kan være. Men det KAN tenkes at noen riktig gode måkekjennere kan klare å finne ut av det.

Roar Solheim (11.12.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Svarttrost?

Bilde vedlagt spørsmålet

Ligner svarttrost hvis nebbet var gult, men med denne fargen er jeg ikke helt sikker. Trolig drept av predator (nabokatt).

Og når det gjelder katter;
Er det noe tiltak man kan gjøre for å holde katter unna foringsstasjonen? Vil ikke lokke fuglene i døden. Lukter eller skremsler som ikke sjenerer fuglene?

J.H. (10.12.2012)

Svar:

Ung svarttrost hann, som har mørkt nebb (nebbet blir først gult når fuglen er minst ett år gammel).

Roar Solheim (10.12.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilken art?

Bilde vedlagt spørsmålet

Tok dette i september i Brønnøysund men kvaliteten er alt for dårlig pga. høy zoom.

J.H. (10.12.2012)

Svar:

Nei, dette er faktisk umuylig for meg å si hva er. Kroppsform kan ligne unge stær, men ikke mulig å avgjøre.

Roar Solheim (10.12.2012)


#Diverse

Tretåspett

Hei.
Hadde besøk av en tretåspett igår, gikk inn i fugle boka og der sto det at denne var sjelden, er det riktig.
Jeg bor på Fagerstrand på Nesodden.

T.I. (10.12.2012)

Svar:

Tretåspetten er avhengig av gammel granskog (eller bjørkeskog) med døde eller døende trær, så den er nokså fåtallig der skogsdriften er omfattende.

Roar Solheim (10.12.2012)


#Diverse

Forvirret fulg.. skadet?

Så en ganske stor fugl på den andre siden av gaten bak nettinggjerdet til naboen. Rødlig brun kropp med lang tynn hals, med en hvit ring. Noe mørkere hode. Denne løp frem og tilbake inntil netting gjerdet med hodet rakt til vers. Tenkte det kunne være ei røy var ikke spettete i fargen, men ganske så ensfarget. Fikk filmet den så vidt fra avstand og gjennom vinduet. Forsøkte å nærme meg ute for å se om den var skadet, men da ble den skremt og løp av sted. Tenkte kanskje den var skadet siden den da ikke fløy av sted.. Skal jeg ta kontakt med viltnemda, eller er ikke det vanlig å gjøre med fugl?

M.G. (10.12.2012)

Svar:

Nei, du har nok sett en fasan som forsøkte å komme forbi gjerdet. De vil ofte heller løpe på bakken enn å fly, så det du så var helt vanlig adferd hos fasaner. Når de støter på et gjerde, går de ofte fremn og tilbake for å lete etter en åpning å smette gjennom, akkurat som de ville gjort dersom dette var naturlig vegetasjon. Eneste forskjell er at da finner de som regel til slutt en åpning. Her har nok ikke viltnemnd noe å gjøre...

Roar Solheim (10.12.2012)


#Økologi og atferd

Når roper uglene?

Når begynner uglene å rope etter å finne seg en make?

O.G. (09.12.2012)

Svar:

Det er størst aktivitet på ugleropingen generellt fra februar til midt i april, men ugler kan også rope om høsten, spesielt når det er mye mat (mus) å finne. I timen etter solnedgang er det størst sjanse for å høre ropende ugler, men det bør helst være vindstille oppholdsvær.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Diverse

Havsvale

Bilde vedlagt spørsmålet

Igår da jeg var ute å gikk en tur, så jeg en liten svart fugl som lå i vei kanten. Det viste seg etter litt undersøkelser at det er en havsvale. Trodde først den var død, men viste seg å være levende. Jeg tok den med hjem for å se om det var en brukket vinge. Men det ser ut til at ingen av vingene er brukket men at svalen bare rett og slett var sliten. Den har fått være inn over natten og den er merkbart kvikkere idag. Den har fått servert litt forskjellig mat, men ser ikke ut til at jeg har funnet noe som frister. Den har fått fisk, brød og isbergsalat. Den har også tilgang på rent vann. Det jeg nå lurer på er hvordan jeg skal få den ut i det fri igjen? Jeg ser at den har svømmeføtter, så skal jeg sette den ut i fjæra jeg har ved huset? Leste at den trekker mot Afrika på vinteren, så det er merkelig å finne den her!

O.N.I. (09.12.2012)

Svar:

Det kan hende at den er avkreftet. Prøv å blande litt sukker i vann og hell forsiktig litt fra en teskje ned i gapet dens - da får den også i seg litt energi. Du kan sette den ut i saltvann igjen, for den både svømmer på sjøen og flyr avsted over havet hvis den er i form til det.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Økologi og atferd

ravn?

Bilde vedlagt spørsmålet

hei er dette en ravn og en svartbak? synes også denne gangen at svartbaken var utrolig mye større! om dette er en ravn må vel en svartbak bli mer enn 2,2 kg? synes den ser ser så utrolig mye større ut enn både ærfugl og skarv også.. så lurte litt på hvordan svartbaker blir veiet?

ble utrolig fasinert av denne fuglen etter jeg så bildet av en ung svartbak jage en hønsehauk! må vel være en høyere vekt enn 2,2 kg når en hauk også veier det samme! Fantastisk fugl! mvh :D

N.N (05.11.2012)

Svar:

Fugler trenger ikke å veie proporsjonalt like mye som kroppsstørrelsen gir inntrykk av, fordi de har ulik lengde på fjærdrakt. En lappugle som ser like stor ut som en hubro, veier f. eks. gjerne ikke mer enn ca 1500 gram, mens en hubro kan veie dobbelt så mye. Lappugla er nærmnest en "bløff", med svært lange kroppsfjær, trolig som isolasjon mot vinterkulde.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Rovfugl i fjellet i Umbria, Italia

Bilde vedlagt spørsmålet

Hva slags fugl er dette? Bildet er tatt i fjellet i Umbria i Italia i sommer.

E. (27.11.2012)

Svar:

Litt vanskelig å bestemme. Dette KAN være en musvåk, men også muligens en ørnvåk. Bildet er for uskarpt til å se detaljer godt nok.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Fugleforing

Forsvinning av fugler

Her vi bor har det vært masse fugler på foringsplassene. Det er kjøttmeis, blåmeis,granmeis, dompapp,gulspurv,skjære og nøtteskrike. For noen dager siden ble alle helt borte. Det var ca.-10 grader så det burde være stort behov for mat.Det samme rapporteres fra våre naboer også. Jeg har ikke sett noen døde fugler ute i terenget heller. Har dere hørt om andre fugleforsvinninger i Nordland?

J.M. (08.12.2012)

Svar:

Kjenner ikke spesielt forholdene i Nordland, men slike observasjoner av at alle eller nesten alle forplassgjestene plutselig forsvinner, får vi fra hele landet. Hvorfor dette skjer, er vanskelig å gi noe godt svar på, annet enn at de fleste sannsynligvis finner ut at det er på tide å fly lenger mot sør, vekk fra snøen.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Økologi og atferd

Fuglenes kaloribehov

Hvor stort er de ulike fuglenes næringsinntak/kaloribehov vinterstid? Jeg bor på et av de kaldeste stedene i Norge og begriper ikke at småfuglene klarer å overleve. Jeg fyller opp en kolbe med frøblanding med hver dag, men etter en 2 ukers kuldeperiode med 20-30 minusgrader hver eneste dag ser det ut til at antall fugler er kraftig redusert - kan det tenkes at noen av dem rett og slett har frosset og sultet i hjel?

K.S. (08.12.2012)

Svar:

Kan dessverre ikke gi deg noe svar på kaloribehov. For meiser i nord er det nok en balansegang på knivseggen om de klarer å skaffe nok mat i løpet av en kort dag til å overleve en lang, kald natt. Foring er derfor til stor hjelp. Når antallet fugler på forplassen synker, kan det enten skyldes at noen har omkommet, eller også at en del av fuglene har trukket lenger mot sør eller ut mot kysten.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Diverse

Isbading

Morsom observasjon: Når drikkefatet på fóringsplassen fryser, går jeg ut og tømmer på varmtvann med jevne mellomrom. Voldsomt populært, alle småfuglene kommer og drikker. Idag har spurvene badedag! De slåss om plassen i det lille fatet, og gjør seg tilsynelatende ingenting av at det er ti kuldegrader i lufta. Har sett dette før også, uten at noen har vist symptomer på forkjølelse/sykdom i etterkant.

N.N (08.12.2012)

Svar:

Ja, fuglene er faktisk veldig begeistret for tilgang på vann når alt annet vann er frosset i kulda. Derfor er det bra når du tar deg tid til å sette ut oppvarmet vann, som kanskje ikke fryser med det første.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Diverse

Kråke

Hei. Hørte på radioen forleden at kråka kan bli 70 år. Er dette virkelig tilfelle?

Mvh.Jan.

N.N (07.12.2012)

Svar:

Det KAN hende at en kråke i fangenskap har levd så lenge, men det er nok høyst uvanlig. Men en viltlevende kråke kan kanskje i heldige tilfeller bli opp mot 20-25 år gammel. Både i Norge og Sverige har ringmerkede kråker blitt mellom 16 og 17 år gamle ute i naturen.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Diverse

Knopp svaner

Hei.Jeg har fått en ung knoppsvane grå med en del hvitt i fjærdrakten.Kan det forkomme at dem har blitt jaget av foreldre nå? Det virker som den vill være her.Jeg har matet en svanefamilie i høst.Og lurte på om det er en av ungene som er her.Men den virker veldig sky.Hvorfor reiser ikke den avgårde nå som vinteren er her?..Den bør vel kunne klare seg om jeg mater den 3 -4 ganger om dagen?? Eller bør jeg slutte å mate den,at det det som gjør at den blir værende? Håper du kan svare på alt det jeg har spurt om..

R. (08.12.2012)

Svar:

Vanskelig å vite om svanen blir værende på grunn av foringen. Vanligvis flyr de videre sørover når vann fryser til, men det KAN hende at denne har vært i dårlig kondisjon. Da kan foringen være til stor hjelp. Korn, hønsefor og brød er brukbart for til svaner.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Økologi og atferd

ÆRfugl stokkand og måker

Hei, ute på hytten på Askøy og nedenfor i fjorden er det en masse ærfugler (mener det er det ifølge bilder jeg har funnet på nett) som svømmer sammen med stokkender (kun hunn) og måker. Jeg tipper de er fordelt sånn cirka 70% ærfugl, 15% stokkand og resten måker. Av og til sitter de ute på fjorden som i en forsamling mens en ærfugl eller måke sitter 10 meter ifra pekende mot dem. Det hadde vært gøy å høre hva dere tror om hva de egentlig driver med. Det virker nesten som de driver kurs der ute ;).

I fjor var de bare en liten gruppe på kanskje 20 stykk. Nå er de sikkert hundre...

Jeg har lyst å ta litt bilder av dem nå jeg finner igjen laderen til fotoaparatet mitt. Er det noen forhåndsregler jeg bør ta for ikke å forstyrre dem eller komme for nærme reder?

T.R. (08.12.2012)

Svar:

Jeg tror ikke de driver med noe spesielt, det er heller snakk om at fugl av og til grupperer seg slik at samme art holder seg sammen i flokker.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Diverse

Spørsmål:

hvordan ser man forskjellen på hann og hunn kanari?

N.N (08.12.2012)

Svar:

Det må du spørre burfuglfolk om.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Økologi og atferd

Hamstrer alle meisene?

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei!
Jeg gir meg ikke helt med temaet hamstring. Jeg er klar over at spettmeisen ikke hører til meisefamilien, men er det slik at alle meiser hamstrer. (Eks. Granmeis, svartmeis, toppmeis og blåmeis og evt. flere meiser)??

A.H. (08.12.2012)

Svar:

Nei, kjøttmeis og blåmeis hamstrer ikke.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hvilken fugl kan dette være

Bilde vedlagt spørsmålet

Har et kamera på hytta som morgenen 6 nov 2012 tok disse bildene. Første bildet kan synes som at fuglen har tatt en hare, men det kan evt to fugler som leker eller krangler. Håper dere kan hjelpe meg.

A. (08.12.2012)

Svar:

Det neste bildet av fuglen i høyre hjørne er en skjære, og dette er nok samme art.

Roar Solheim (09.12.2012)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hodeskalle av fugl

Bilde vedlagt spørsmålet

Denne hodeskallen ble dradd opp med garn fra ca. 50 meters dyp. Mener det må være en megastor fugl. Er det mulig å se hvilken art den tilhører.

N.N (09.12.2012)

Svar:

Dette er nok IKKE noe fuglekranie - i så fall ville det ha vært en sensasjon!!! Dette er kraniet av en nise, altså en tannhval. De har en forlenget overkjeve som virkelig kan minne om et nebb, så misforståelsen er naturlig.

Roar Solheim (09.12.2012)


se foregående spørsmål

Bilde vedlagt spørsmålet

Hvilken fugl

A. (08.12.2012)

Svar:

««første 38 900 - 38 924 av 50 011 siste»»