Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 883 til 48 907 av totalt 49 995 spørsmål «forrige neste»
Rapport om sjelden ugle.
Jeg lurer på hvem jeg skal rapportere til angående en observasjon av en sjelden ugleart. Dette er arten har jeg funnet ut var Tårnugle. Jeg vet at dette er en meget sjelden ugleart som ikke har vært observert mange ganger i Norge, men jeg kan ikke ha tatt feil fordi den har et skrekkinngytende skrik. Jeg var ute en kveld i hagen i høst da jeg hørte dette skriket fra skogen, og jeg ble faktisk litt redd. Jeg lurte på om det var noen som stod der og forsøkte å drive gjøn med meg. Jeg gikk litt bortover mot lyden, da det plutselig kom flyvende en stor fugl over meg ca 4-5 meter over bakken. Denne var ganske lys. Jeg er ikke i tvil om at dette var en Tårnugle.
S.J.J. (23.02.2007)
Svar:
Tårnugla er meget sjelden i Norge som du sier. Andre norske ugler, som f.eks. kattugla har også høylydte lyder som er ukjent for mange. Prøv denne lenka: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php så finner du både tårnuglelyd, og lyden av kattuglas kraftige ke-witt lyd (de første sekundene av mp3-fila).
Frode Falkenberg (25.02.2007)
Maisboller
Hei. hvordan lager man en egen maisbolle??Hadde vært bra om det ikke var en så veldig vanskelig oppskrift:)håper på svar så fort som mulig.også lurte jeg på hvordan man lett kan lage en egen "fuglemater"? også enda en ting: hva kan jeg legge ut til fuglene som de like godt og som man ikke trenger å bruke masse penger på å kjøpe. kanskje har jeg det hjemme?hilsen Martine
M. (24.02.2007)
Svar:
Meiseboller kan du lage ved å smelte Delfia matfett, blande i solsikkefrø, nøtter eller andre godbiter, og så helle det i en halv melkekartong for å la det størkne. Du kan fore fuglene med både brødsmuler og matrester. Akkurat nå får svarttrostene utenfor huset mitt brød, epler og middagsrester (kokte poteter og grønnsaker + finskjærte kjøttbiter). Det trenger de, for her er det nesten 2 meter snø ute !!!
Roar Solheim (24.02.2007)
Type rovfugl.
Jeg bor i Grane kommune på Helgeland. En og annen gang ser jeg to store fugler som stort sett flyr sammen. De likner ørn, men jeg mener de er litt mindre. Undersiden ser helbrun ut, men jeg har kun sett de tidlig på morgenen, i grålysningen. Området er bratt med høye skrenter og fjell. Det virker som de holder til her. Det ser ut som de seilflyr. Det er ikke hønsehauk, den har jeg sett før. Tippet på musvåk eller fjellvåk, men jeg er veldig usikker. Ikke minst fordi jeg ikke klarer å se fargen helt tydelig. Lyden høres høy og skrikende ut. Det er ørn her, men da har jeg sett kun en og en. Hva kan det være slags fugler?
T. (24.02.2007)
Svar:
Det høres ut til at du har et våkepar i nærheten, og høyst sannsynlig er det fjellvåk på dine kanter av landet. Går ut i fra at de ikke er der nå, men at det er om våren og sommeren du ser og hører dem. Begge våkeartene skriker mjauende og pipende. Kongeørnen hører du sjeldent lyd fra. Ellers flyr jo ravnene i par, men de er helsvarte, og lyden er jo heller ikke til å ta feil av ("korp-korp").
Roar Solheim (24.02.2007)
Svart fugl med svart nebb
Kan trosten ha svart nebb i stedet for gult/oransje? Jeg hadde en fugl på brettet i dag som var helt svart. I størrelsen var den mindre enn nøtteskrike, en en god del større enn kjøttmeisen. Hva kan det være?
A. (24.02.2007)
Svar:
Ja, unge svarttroster klekket i fjor sommer har bare svart nebb foreløpig. Først etter at de er ett år (til høsten?), får de gult nebb.
Roar Solheim (24.02.2007)
Glupsk gråtrost
Hei! Jeg har foringsautomat i hagen, og jeg har mange gjester- men det er en som tømmer automaten fort- en stor gråtrost! Den spiser og søler masse på bakken. Den kan tømme en til to liter frø(solsikkefrø/villfugleblanding fra felleskjøpet) på bakken hver dag! Noe av dette blir spist av de andre, men veldig mye blir liggende under snøen. Jeg lurer på om det er fare for mus og rotter som kan komme, og om det eventuelt noe jeg kan gjøre for ikke å få gråtrosten på besøk?
R. (23.02.2007)
Svar:
Hei!
Gråtrosten liker også annen type fôr enn frø som man tilbyr gjennom fôringsautomatene. Hvis du legger ut delte epler (f.eks spiddet på greiner) og ulike typer bær, kan det hende den tar dette istedet, og du slipper å etterfylle fôringsautomaten hele tiden. Du kan eventuelt henge en grind av hønsenetting som bare de mindre fuglene kommer igjennom på utsiden av automaten. Et annet alternativ kan være å sette opp en ekstra fôringsautomat. Det vil alltids være muligheter for at fôringsautomater kan tiltrekke mus og rotter, da disse også spiser mye av den samme kosten som småfuglene. Men det er sjelden at det vil bli så mange av dem i tilknytning til en fôringsplass at det skulle føre til problemer av noen særlig art.Tore Reinsborg (23.02.2007)
Brød til fugl?
Jeg fôrer mest med solsikkefrø og nøtter, men ønsker å høre fra fagfolk om det er greit å legge ut brødsmuler i tillegg? Tåler fuglene ingrediensene i vanlig brød (tenker ikke på lyst brød), salt, gjær..osv? Jeg mener å ha hørt at brødprodukter ikke er bra pga ingred. som fugler ikke har i sitt naturlige kosthold. Jeg ønsker selvfølgelig kun å legge ut mat som fuglene tåler bra. En kaster jo en del brødrester og kanskje kunne dette bli brukt på bedre måte...?
P. (23.02.2007)
Svar:
Hei!
Vi vil ikke fraråde deg å fôre fugl med brødsmuler i tillegg til annet fôr. Har du ut litt brødsmuler, vil det komme til nytte for arter som ikke har et nebb som er egnet til å åpne solsikkefrø. Arter som f.eks rødstrupe og munk vil kunne utnytte dette hvis de er i området du bor om vinteren. Også gråspurven er glad i brødsmuler. Skal du imidlertid lage fuglemat selv, vil vi råde deg til å bruke ingredienser inneholdende så lite salt som mulig, f.eks. usaltet smør.Tore Reinsborg (23.02.2007)
Foring av småfugl på balkong i 5.-etasje
Hei. Jeg har tidligere likt å fore småfugl gjennom vinteren, men etter at jeg flyttet fra kjelleretasjen til øverste etasje i samme leilighetsblokk (nær Oslofjorden), kommer det ikke lenger småfugl opp. Er det på grunn av høyden? Har det kanskje med menyen å gjøre? I år har jeg bare forsøkt med meiseboller, og det er kanskje ikke så populært?
A.D. (23.02.2007)
Svar:
Hei!
Det vil være naturlig at du får mindre fugl på fuglebrettet når du bor såpass høyt som i 5 etg. Grunnen til det er at fuglene liker seg best og føler seg tryggere når de er nærmere trær, busker og kratt. Hvis en rovfugl skulle dukke opp, vil de lettere kunne søke tilflukt hvis fôringsplassen er nærmere bakkenivå.Tore Reinsborg (23.02.2007)
Tarmsystemethos hunder og sau
Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 til 5,7 meter langt, men hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 til 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?
K. (21.02.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (21.02.2007)
kattugler
Har observert en flokk kattugler i lerberen området i ørland.
Det dreier seg om en flokk på 6stk.
Det er 3år siden jeg så kattugle sist,men nå er den kommet tilbake.Området her blir brukt som turområde,så det vil vise seg om de blir i område etterhvert,det er også snart for hekketid for denne arten.Er det vanlig med kattugler i flokker?
J.O.G. (20.02.2007)
Svar:
Hei!
Kattuglene er svært territorielle fugler, og vil følgelig forekomme parvis med og uten unger. Det er videre for tidlig til at de skulle ha flygedyktige unger nå i februar. Vi mener det er langt mer sannsynlig at du har observert en flokk hornugler, da disse kan ha felles rasteplasser på dagtid nå om vinteren. Vi kan heller ikke helt utelukke muligheten for at det kan være jordugler, men disse er mer utpregete trekkfugler enn hornugla i Trøndelag.Tore Reinsborg (20.02.2007)
Hva slags fugl?
Har sett en fugl i hagen i stavanger omr. som er lys grå under ,mørkgrå på vinger , muligens noe brunt, og en svært markert sort hette eller skalp som ikke går nedover nakken. Tror det kan være en black cap??? Har en engelsk fuglebok, men vet ikke hva denne fuglen heter på norsk.
'.G. (20.02.2007)
Svar:
Hei!
Ut i fra din beskrivelse har du nok sett en "blackcap", eller munk som arten heter på norsk. Det er hannene som har svart hette, hunnenes hette er varmt brun. Munken er stort sett en trekkfugl, men overvintrer i varierende antall i Norge. Særlig hvis høsten og førjulsvinteren har vært mild kan det observeres en del munk i Norge på denne tiden av året. På nettstedet under kan du se bilde av en munk hann og lese mer om den:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=499Tore Reinsborg (20.02.2007)
Norden
Hvilken plass i Norden fins det mest fugler og hvor mange fugler finnes det der???
S. (19.02.2007)
Svar:
Hei!
Av de fuglerikeste områdene i Norden er lundekoloniene på Island. Her hekker det tilsammen 3-4 millioner par. Tar vi med Grønland som en del av Norden (tilhører Danmark) vil dette området ha enda høyere antall. På Grønland hekker det et sted mellom 10 og 40 millioner par av alkekonge.Tore Reinsborg (19.02.2007)
Uglekasse.
Hei. Jeg har laget en kasse til ei kattugle. Hulldiameteren er 14 cm. Litt stor kanskje,men tror du jeg får innflyttere eller bør jeg lage ny fremside.?
S. (18.02.2007)
Svar:
Hei!
Det kan godt hende kattuglene vil ta i bruk kassen selv om hulldiameteren er såpass stor som 14 cm. Det er også andre faktorer som vil være like avgjørende om kassen faller i smak. Heng de gjerne i kulturlandskapsområder med løvskog, høyt (4-5 m over bakken) og litt bort fra trafikkerte stier og veger. De ideelle målene på kattuglekasser vil du finne på nettstedet under:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (19.02.2007)
svartmeis
hei åssen får man svartmeis i fuglekasse vi har bare blaningskog har hørt at det barte er i barskog er det riktig?
N.N (17.02.2007)
Svar:
Hei!
Svartmeisa tar ofte i bruk fuglekasser. For å unngå konkurranse med kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper, bør du bruke den minste kassetypen med inngangshull på 27 mm. Hvis du henger kassen i ren granskog unngår du lettere de mer konkurranse-sterke blåmeisene, da disse ikke liker seg i ren barskog. Heng gjerne kassen i en høyde på 1,5 m til 2 m opp i et grantre. På nettstedet under vil du finne en kassetabell med mål på kasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (19.02.2007)
Nattergal og sørnattergal
Er sørnattergalen bedre å synge enn nattergalen???
S. (17.02.2007)
Svar:
Hei!
Nattergalen har en kraftigere sang enn sørnattergalen, så slikt sett er nattergalen en bedre sanger. Men det vil selvfølgelig være en smakssak hvilken som er "best" til å synge.Tore Reinsborg (19.02.2007)
Hørsel til måker
Hva vet vi hørselen til måker? Kan de høre andre frekvenser en oss? Hva hører eventuellt måkene da som ikke vi hører?
K.T. (18.02.2007)
Svar:
Vi vet at fuglene hører lyder i den samme delen av frekvensområdet som vi selv gjør. Hvorfor? - ganske enkelt fordi de synger og roper i det samme frekvensområdet (og vi hører disse lydene). Men vi vet egentlig ikke om fuglene i tillegg lager lyder som er lavere enn hva vi kan høre (infralyd) eller høyere enn hva vi kan høre (ultralyd). De fleste fuglene gjør nok ikke dette, men noen arter kan kanskje lage slike lyder. For å finne ut det, må en gjøre lydopptak med utstyr som fanger opp slike deler av lydbildet som er uhørbare for oss.
Roar Solheim (18.02.2007)
Dvergfluesnapper
Vi så en nydelig liten fugl igår, og søkte etter bilder på internet. Den var helt lik bilder av hann dvergfluesnapper.
Er den sjelden her på Sunnmøre?
I. (17.02.2007)
Svar:
Dvergfluesnapperen er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Asia (og kanskje også i Afrika). Den påtreffes aldri i nord-europa om vinteren, så jeg tipper at det er mer sannsynlig at dere har sett en rødstrupe. I Norge hekker dvergfluesnapperen av og til helt øst i Hedmark, Akershus og Østfold.
Roar Solheim (17.02.2007)
Helhvit and
Spurte igår om en helt hvit and som er tilsølt med olje og takker for svaret. Det jeg også lurer på er hvilken type and det er.
A.B. (16.02.2007)
Svar:
Hei!
I og med at anda var på størrelse med en stokkand kan det være snakk om en albino stokkand eller en leucistisk stokkand (dvs at den har dårlig utviklet mørk pigmentering i fjærdrakten). Det kan også være en forvillet tamand, da tamender forekommer i mange forskjellige fargevarianter. Ingen viltlevende andearter i Norge er helt hvite.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Fuleinfluensa smittemåte
Smittemåte ved fuleinfluensa
N.N (16.02.2007)
Svar:
Hei!
H5N1 (som er den farlige typen virus som framkaller fugleinfluensa) smitter som et vanlig virus, ved at en viruspartikkel fester seg til en frisk celle, for eksempel i fuglens lunger eller mage, og bruker denne som vert i sin formering. Det fører til sykdom.
Virus smitter fra en fugl til en annen gjennom luftveissekret spytt - og avføring. Det antas at virus som skilles ut i avføring fra smittet villfugl kan være infeksjonsfremkallende i lang tid (uker/måneder) under gunstige betingelser (avhengig av bl.a. temperatur, surhetsgrad (pH), UV-stråling og fuktighet). For eksempel er det rapportert at virus i fugleskitt kan være smittefarlig for andre fugler i 30 35 dager ved 4 °C, men bare i 7 dager ved 20 °C.
Kan fugleskitt på terrassebordet smitte?
På gjenstander som står utsatt for sol og vind, for eksempel utemøbler eller redskaper, vil en eventuell avføring fra smittet fugl tørke opp relativt raskt og føre til at viruset mister sin smitteevne. Dette må da også sees i sammenheng med eventuell nedbør og temperatur. Vi har ikke grunnlag for å si at kontakt med slike gjenstander skulle kunne medføre noen reell risiko for smitte til mennesker. I de tilfeller der det støver mye, vil avføringen være inntørket og virus dermed inaktivert. Kilde: VeterinærinstituttetTore Reinsborg (16.02.2007)
Sivhauk?
Denne uken kunne jeg observere 2 stk rovfugler kretsende på oppvidene sør på rennesøy i rogaland ved en bratt bergvegg. Har hatt litt problemer med å finne ut hvilken art det dreier seg om. Vingespissene var typisk hauk/våk/ørn og vingene var brun/lys brun på undersiden samt kropp. Jeg vil si den var litt større enn hønsehauk, og en del mindre enn havørn som regelmessig observeres her. Kan dette dreie seg om sivhauk, eller er det andre arter som er mer realistisk i dette området?
O.O. (16.02.2007)
Svar:
Hei!
Sivhauken er en trekkfugl som ikke sees i Norge på denne tiden av året. Flere arter rovfugler og spesielt hunner og ungfugler av disse vil ha farger som du beskriver. Størrelsesvurderingen din taler også i mot sivhauk, da disse er omtrent jevnstore med hønsehauken. Det er mulig at du kan ha sett kongeørn, men størrelse kan være vanskelig å vurdere, spesielt på lengre avstand.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Dompap
Er det mora eller faren som ruger på eggene hos dompapen
eller er det mora som ruger på eggene?
Eller bare faren?
M.S.H. (16.02.2007)
Svar:
Hei!
Hos dompap er det hunnen som ruger ut eggene. Men vi vet lite om hvordan dompapen oppfører seg i hekketida, så det er mulig hunnen kan bli avløst av hannen noen ganger i forbindelse med rugingen.Tore Reinsborg (16.02.2007)
hjelp !!!
har fugler to mager eller bare en ,hvis de har to. Hva slags oppgaver har de ??
H. (15.02.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Helhvit and
Andefuglen er helt hvit og på størelse med stokkand.
Den holder seg også sammen med en flokk stokkender.
Den er tilgriset med olje/sot og vil sannsynligvis fryse ihjel. Har kontaktet viltnemda, men det ser ikke ut til at noe blir gjort.
A.B.R. (15.02.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du har sett den hvite anda over lengre tid er det gode muligheter for at den klarer seg. Om den vil klare seg, vil avhenge av hva den er tilgriset med og om dette har trengt helt inn i fjærdrakten.Tore Reinsborg (16.02.2007)
Dompapp
Jeg har funnet 2 døde dompapper i løpet av kort tid under fuglebrettet. Lurer på om fuglene kan dø av overspising (forer med solsikkefrø og viltblanding + maisboller)
Gjennomsnitt temp har ligget på minus 14 grader.
F. (15.02.2007)
Svar:
Hei!
En del fugl kan i forbindelse med fôringsplasser få salmonella, og det er ganske sannsynlig at det er dette som har tatt knekken på de to dompapene. De vil nok ikke spise seg ihjel. For å forhindre videre smitte, vi vil vi anbefale deg å rengjøre fuglebrettet med jevne mellomrom.Tore Reinsborg (15.02.2007)
vipe
hva spiser vipa
M. (14.02.2007)
Svar:
Hei!
Vipa spiser nesten bare animalsk føde som insekter, meitemark og snegler. Den kan supplere kostholdet med noe gressfrø.Tore Reinsborg (14.02.2007)
Fortumlet kjøttemeis- muligens skadet vingen
Leste de tidligere svarene du har gitt angående fugler med mistanke om brukket vinge. Er det ingen vits i å vente en uke for å se om vingen kanskje bare er litt forslått eller brestet? Har en fugl hjemme nå...
N.N (14.02.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sjekke om vingen er knekt. Hold samtidig på vingeknoken og ved basis av vingen (nærmest kroppen), og se om det er "slark" noen plasser. Om den er knekt er nok det beste å avlive fuglen. Hvis den beveger på vingen kan det tyde på at den bare er strukket. Da vil fuglen normalt komme seg etter noen dager eller for såvidt en uke, såfremt du får gitt den mat og vann.Tore Reinsborg (14.02.2007)