Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 583 til 48 607 av totalt 49 710 spørsmål «forrige neste»
Når skal jeg slutte med meisekuler om våren?
Jeg har kontor i skogen og pleier å henge ut meisekuler om vinteren. Nå har jeg hørt at jeg ikke bør gjøre det i ungetiden siden ungene ikke tåler denne maten. Når bør jeg da slutte? Snøen er borte, snøklokke og krokus blomstrer...
Har besøk av de fleste meiseartene (7-8 stk), trekryper, fuglekonge, rødstrupe, grønnfink og nøtteskrike
R. (02.03.2007)
Svar:
Hei!
Siden vi kun er i starten av mars som ofte kan være den hardeste perioden for småfuglene, vil vi anbefale deg å fortsette fôringen en stund til. Du kan gjerne forsette fôringen til slutten av april. Etter den tiden er det ikke nødvendig å fôre mer, for da vil fuglene som regel finne nok mat på naturlig vis.Tore Reinsborg (02.03.2007)
uglealder
Hvor mange år blir en ugle?
O. (28.02.2007)
Svar:
Hei!
Den høyste sikre alder på en ugle som vi kjenner til, er en hornugle som ble minst 27 år og 9 måneder gammel. Generelt oppnår de større uglene høyere alder enn de mindre, og hubroen kan trolig bli godt over 20 år gammel. De minste uglene blir nok relativt sjelden over 10 år gamle.Tore Reinsborg (01.03.2007)
Fuglefauna i Jotunheimen
Hei!
Her kommer et spørsmål fra en komponist som forbereder et musikkstykke i anledning en utendørskonsert i Jotunheimens storslåtte natur til sommeren. Jeg planlegger å innlemme sitat og fugleimitasjoner fra norske fjellfugler i musikken og lurer på om noen kan si meg hva slags fuglefauna som finnes i dette fjellområdet (evt. også i lavlandet, dvs Luster i Sogn)?
Mvh
Kyrre
N.N (28.02.2007)
Svar:
Hei!
Av flere vanlige norske fjellfugler som vil finnes i Jotunheim-området kan vi nevne følgende arter med særegne lydyttringer: lirype, fjellrype, heilo, vipe, enkeltbekkasin, gjøk, heipiplerke, blåstrupe, rødvingetrost, løvsanger, ravn, bjørkefink og lappspurv. Den arten som er lettest å imitere er nok gjøk. De med flottest og mest variert sang av disse er nok blåstrupen (har "sølvbjelle"-lignede lyder i sangen) og kanskje lappspurven. Enkeltbekkasinen (også kalt mekregauk) har en særegen mekrelyd som dannes av hurtig vibrerende stjertfjær under spillflukten. Den langt mer fåtallige dobbeltbekkasinen (som finnes i Jotunheimen) har en rekke merkelige og vanskelig beskrivbare lyder under spillet. Den har en slags kvitring/fløyting som går over i kneppende/trommende lyder og avsluttes av en vibrerende hvining; mao nesten et symfoniorkester alene. Dens spillyder høres imidlertid bare på kort hold.
På nettstedet under vil du kunne høre korte sekvenser av artene nevnt ovenfor, samt mange andre arter:
http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Flere gode CD-er med fuglelyder kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!&rstadv=JTore Reinsborg (28.02.2007)
Mate og Meisebolle
Hallo. Jeg lurte på om du vet om selv(eller et nettsted)hvor jeg kan finne fuglematere som jeg kan lage selv?
Jeg skal lage meisebolle og lurte på, jeg har blåmeis, kjøttmeis og gråspurv på maten min og jeg har lest at blåmeis og kjøttmeis spiser havregryn, men er det sånn at hvis jeg putter havregryn i min hjemmelagde meisebolle vil andre fugler ikke spise det?Hilsen Mjøndalen
M. (27.02.2007)
Svar:
Hei!
Du kan trygt ha litt havregryn i meisebollene dine, da dette kan gjøre at du får besøk av flere arter på bollene.
På nettstedet under vil du finne tegninger på foringsautomater og foringsbrett:
http://www.hibnat.no/fugleskole/fugleforing.htm
På dette nettstedet selges diverse bøker om fugleforing, inkl. bøker om hvordan du kan lage foringsbrett og foringsautomater selv.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=800136Tore Reinsborg (28.02.2007)
fuglekasser nært fuglebrett?
Hei!
Jeg skal henge ut tre fuglekasser for spurv og meis. Jeg hadde tenkt å henge opp en eller to i portrommet i gården der jeg bor men lurer på om det kan komme i konflikt med fuglebrettet. Vil en innflyttet kjøttmeis for eksempel prøve å skremme vekk andre fulger fra å spise på fuglebrettet for å hevde territorium?
H.M. (27.02.2007)
Svar:
Hei!
Når hekkesesongen nærmer seg, vil meisene spre seg ut i terrenget i respektive territorier. Kjøttmeisa vil da kunne jage vekk andre kjøttmeiser hvis fuglebrettet er innenfor dens territorium. Gråspurven er lite territoriell av seg og hekker gjerne i kolonier, og det blir neppe særlig konflikt mellom kjøttmeisa og disse, da ulike arter som regel har større toleranse overfor hverandre.Tore Reinsborg (28.02.2007)
Fuglesykdom?
Jeg mater fuglene om vinteren og gir dem meiseballer, solsikkefrø,smult og brødsmuler. i vinter ser det ut som om det er en smittsom fuglesykdom blant fuglene.Det arter seg som en svulst som vokser ut ved siden av nebbet, ned mot halsen og opp mot/over øyet. Svulsen er kjøttfull,uten fjær og den vokser. Den er på størrelse med en rosin eller litt større. Den første jeg så var en kjøttmeis og der vokste svulsten seg nesten så stor som en hasselnøtt og dekket øyet. Den er nok død for den er borte nå.Nå har jeg en kjøttmeis her som har en svulst på rosinstørrelse, og i dag fikk jeg se en svartmeis hvor svulsten hadde begynt direket i øyet.Det virker som det smitter blant fuglene og det er vel ikke noe jeg kan gjøre.Tror du du det kan smitte over på mennesker, og vet du hva det kan være for slags sykdom?
Er takknemlig for svar.
G.O. (27.02.2007)
Svar:
Hei!
Vi har nettopp vært i kontakt med Veterinærinstituttet i forhold til et svært lignende tilfelle i Voss. De gav oss følgende svar:
Dette kan vera fuglekopper. Fuglekopper er ein virussjukdom som ytrar seg ved svulst- eller vorteliknande nydannelsar i huda, ofte hasselnøttstore. Kopper opptrer ofte på fjørlause område av kroppen, til dømes på hovudet ved nebbrota og augo, på føtene og på vengjene, men dei kan også finnast andre stader på kroppen.Hjå kjøtmeis har sjukdommen ofte ei alvorleg utvikling, særleg om vinteren. I tillegg til at sjukdommen svekkar fuglane så vil store, fjørlause svulstar føra til sterk nedkjøling. Fuglekoppe-virus finst i ulike former som er tilpassa ulike fuglegrupper, tildømes er det truleg ulike former på meiser, kråkefuglar, duer, m.fl. Viruset er ganske motstandsdyktig og kan overleva fleire veker i naturen etter innturking. Smitte skjer ved kontakt mellom friske og sjuke fuglar, då virus trengjer inn gjennom små sår i huda eller slimhinnene. Fuglebrett vil skapa gode tilhøve for overføring av sjukdommen. Tid frå smitte til det opptrer sjukdom er 4-8 dagar. Fuglekopper smitter ikke over fra fugl til mennesket.
Vi er interessert i å få inn kjøttmeis med fuglekopper til obduksjon. Granskingene er gratis, men avsendar må betala frakt.
Vår postadresse er: Seksjon for vilthelse, Veterinærinstituttet, Postb. 8156 Dep., 0033 Oslo
Med helsing
Turid VikørenTore Reinsborg (28.02.2007)
Grågås
Når hekker grågåsen i Bergens området ?
N.N (27.02.2007)
Svar:
I Bergensområdet, dvs. langs kysten fra Bømlo i sør til Fedje i nord, går grågåsa til hekking i april. Ungene klekker gjerne rundt 1. mai.
Frode Falkenberg (27.02.2007)
Fossekallen
kor lenge har fossekallen levd i noreg.
M. (27.02.2007)
Svar:
Hei!
Fossekallen har trolig vært i Norge siden siste istid. Innvandringsmønsteret til de forskjellige fugleartene vet vi imidlertid lite om.Tore Reinsborg (27.02.2007)
fugler
hva heter den minste fuglen i verden?
N.N (27.02.2007)
Svar:
Hei!
Verdens minste fugl er bikolibrien med en kroppslengde på 5-6 cm. Hannen veier knapt 1,6 g, mens hunnen når opp til 2 g. Den lever kun på Cuba og på Isle of Pines.Tore Reinsborg (27.02.2007)
Isfugl
Hei, jeg har nå sett isfugl for første gang i mitt liv. Så den fire ganger på samme dag. Hvor mange isfugler vil du/dere tro det er i Norge per idag? Nydelig fugl. Nydelige farger.
Tar isfuglen alle slags fiske arter?
mvh håkki
H. (26.02.2007)
Svar:
Hei!
Isfuglen er en meget sjelden art i Norge, og i perioden 1991-2002 har totalt antall isfugl i landet variert fra 3 ind. til 25 ind pr. år. På begynnelsen av 1990-tallet ble det sett relativt mange, mens det var en kraftig nedgang i antall observasjoner på midten av 1990-tallet. Dette hadde trolig sammenheng med noen kalde vintre i denne perioden. De senere år er det sett relativt mange, og det beste året for isfugl i landet i perioden 1991-2002 var 2001, da det ble sett 25 ind. Vi har ikke gode nok data til å si noe sikkert om forekomsten de siste fire årene. Isfuglen kan ta flere arter fisk, og da yngel av disse. Attraktive arter er stingsild, ørekyt, ørret, laks, laue og mort.Tore Reinsborg (27.02.2007)
Hvor gammel kan kråka bli?
Hvor gammel kan Kråka bli?
A. (26.02.2007)
Svar:
Hei!
Kråka er en art som kan oppnå relativt høy alder. Basert på ringmerkingsgjenfunn er den høyeste alder registrert på kråke ringmerket i Norge, 16 år og 3 måneder. Fra det øvrige Europa er det rapportert om en kråke som ble 19 år.Tore Reinsborg (26.02.2007)
Fugler
Hvorfor kan fugler fly?
M. (26.02.2007)
Svar:
Hei!
Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.Tore Reinsborg (26.02.2007)
(Sibirsk?) Nøttekråke i hagen.
Hei!
Jeg har jevnlig besøk av en nøttekråke som spiser frø fra en sembrafuru vi har i hagen. Jeg lurer på om denne fuglen kan hekke i mitt lokalområde? Vi bor på østlandet i typisk kulturlandskap. Er det noe spesielt jeg kan gjøre for å hjelpe den med mat/hekkeplass?
S. (26.02.2007)
Svar:
Hei!
Nøttekråkene bygger egne kvistreir i barskogen, så du kan ikke være til hjelp med hensyn på hekking. Den sibisrke nøttekråka opptrer ikke regelmessig på fôringsplasser, da den om vinteren stort sett lever av frø (ofte sembrafuru-frø) som den har hamstret i skogen om høsten.Tore Reinsborg (26.02.2007)
STORSKARV
Jeg mener bestemt at det satt en storskarv ved bekken fra Frognerparken mot Skøien. Er dette mulig? Fuglen var kennelig på rygg/stjert og det kraftige nebbet. Litt lys i bryst/hals - ungfugl?
P.H. (25.02.2007)
Svar:
Hei!
Det er meget mulig at du kan ha sett en storskarv ja. Det er kommet flere rapporter om observasjoner av storskarv langs vassdrag i Indre Oslofjord i vinter. Det er videre mye, jf din beskrivelse, som tyder på at du har sett en ung storskarv, men merk at også voksne storskarv har et lyst felt på øvre hals.Tore Reinsborg (26.02.2007)
Spurv med rød flekk på hodet ?
Hei, forrige uke gikk jeg tur på en skogsvei ved Sæbøvik på Halsnøy i Sunnhordland. Der landet det en fugl på stien som jeg aldri har sett tidligere. Den var på størrelse med en spurv, kanskje litt større og rundere, brunaktig med lyse striper på ryggen, mørkt hode og en rød flekk foran/midtpå hodet. Den hoppet/fløy foran meg på stien og var ikke spesielt redd. Hvilken fugl kan dette være ?
L. (25.02.2007)
Svar:
Hei!
Fuglen du så er antagelig en gråsisik. På nettstedene under kan du se bilde av arten (bildet viser en hann, og merk at hunnene har ikke rødfargen på brystet som på bildet) og lese mer om den.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=54Tore Reinsborg (26.02.2007)
Rapport om sjelden ugle.
Jeg lurer på hvem jeg skal rapportere til angående en observasjon av en sjelden ugleart. Dette er arten har jeg funnet ut var Tårnugle. Jeg vet at dette er en meget sjelden ugleart som ikke har vært observert mange ganger i Norge, men jeg kan ikke ha tatt feil fordi den har et skrekkinngytende skrik. Jeg var ute en kveld i hagen i høst da jeg hørte dette skriket fra skogen, og jeg ble faktisk litt redd. Jeg lurte på om det var noen som stod der og forsøkte å drive gjøn med meg. Jeg gikk litt bortover mot lyden, da det plutselig kom flyvende en stor fugl over meg ca 4-5 meter over bakken. Denne var ganske lys. Jeg er ikke i tvil om at dette var en Tårnugle.
S.J.J. (23.02.2007)
Svar:
Tårnugla er meget sjelden i Norge som du sier. Andre norske ugler, som f.eks. kattugla har også høylydte lyder som er ukjent for mange. Prøv denne lenka: http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php så finner du både tårnuglelyd, og lyden av kattuglas kraftige ke-witt lyd (de første sekundene av mp3-fila).
Frode Falkenberg (25.02.2007)
Maisboller
Hei. hvordan lager man en egen maisbolle??Hadde vært bra om det ikke var en så veldig vanskelig oppskrift:)håper på svar så fort som mulig.også lurte jeg på hvordan man lett kan lage en egen "fuglemater"? også enda en ting: hva kan jeg legge ut til fuglene som de like godt og som man ikke trenger å bruke masse penger på å kjøpe. kanskje har jeg det hjemme?hilsen Martine
M. (24.02.2007)
Svar:
Meiseboller kan du lage ved å smelte Delfia matfett, blande i solsikkefrø, nøtter eller andre godbiter, og så helle det i en halv melkekartong for å la det størkne. Du kan fore fuglene med både brødsmuler og matrester. Akkurat nå får svarttrostene utenfor huset mitt brød, epler og middagsrester (kokte poteter og grønnsaker + finskjærte kjøttbiter). Det trenger de, for her er det nesten 2 meter snø ute !!!
Roar Solheim (24.02.2007)
Type rovfugl.
Jeg bor i Grane kommune på Helgeland. En og annen gang ser jeg to store fugler som stort sett flyr sammen. De likner ørn, men jeg mener de er litt mindre. Undersiden ser helbrun ut, men jeg har kun sett de tidlig på morgenen, i grålysningen. Området er bratt med høye skrenter og fjell. Det virker som de holder til her. Det ser ut som de seilflyr. Det er ikke hønsehauk, den har jeg sett før. Tippet på musvåk eller fjellvåk, men jeg er veldig usikker. Ikke minst fordi jeg ikke klarer å se fargen helt tydelig. Lyden høres høy og skrikende ut. Det er ørn her, men da har jeg sett kun en og en. Hva kan det være slags fugler?
T. (24.02.2007)
Svar:
Det høres ut til at du har et våkepar i nærheten, og høyst sannsynlig er det fjellvåk på dine kanter av landet. Går ut i fra at de ikke er der nå, men at det er om våren og sommeren du ser og hører dem. Begge våkeartene skriker mjauende og pipende. Kongeørnen hører du sjeldent lyd fra. Ellers flyr jo ravnene i par, men de er helsvarte, og lyden er jo heller ikke til å ta feil av ("korp-korp").
Roar Solheim (24.02.2007)
Svart fugl med svart nebb
Kan trosten ha svart nebb i stedet for gult/oransje? Jeg hadde en fugl på brettet i dag som var helt svart. I størrelsen var den mindre enn nøtteskrike, en en god del større enn kjøttmeisen. Hva kan det være?
A. (24.02.2007)
Svar:
Ja, unge svarttroster klekket i fjor sommer har bare svart nebb foreløpig. Først etter at de er ett år (til høsten?), får de gult nebb.
Roar Solheim (24.02.2007)
Glupsk gråtrost
Hei! Jeg har foringsautomat i hagen, og jeg har mange gjester- men det er en som tømmer automaten fort- en stor gråtrost! Den spiser og søler masse på bakken. Den kan tømme en til to liter frø(solsikkefrø/villfugleblanding fra felleskjøpet) på bakken hver dag! Noe av dette blir spist av de andre, men veldig mye blir liggende under snøen. Jeg lurer på om det er fare for mus og rotter som kan komme, og om det eventuelt noe jeg kan gjøre for ikke å få gråtrosten på besøk?
R. (23.02.2007)
Svar:
Hei!
Gråtrosten liker også annen type fôr enn frø som man tilbyr gjennom fôringsautomatene. Hvis du legger ut delte epler (f.eks spiddet på greiner) og ulike typer bær, kan det hende den tar dette istedet, og du slipper å etterfylle fôringsautomaten hele tiden. Du kan eventuelt henge en grind av hønsenetting som bare de mindre fuglene kommer igjennom på utsiden av automaten. Et annet alternativ kan være å sette opp en ekstra fôringsautomat. Det vil alltids være muligheter for at fôringsautomater kan tiltrekke mus og rotter, da disse også spiser mye av den samme kosten som småfuglene. Men det er sjelden at det vil bli så mange av dem i tilknytning til en fôringsplass at det skulle føre til problemer av noen særlig art.Tore Reinsborg (23.02.2007)
Brød til fugl?
Jeg fôrer mest med solsikkefrø og nøtter, men ønsker å høre fra fagfolk om det er greit å legge ut brødsmuler i tillegg? Tåler fuglene ingrediensene i vanlig brød (tenker ikke på lyst brød), salt, gjær..osv? Jeg mener å ha hørt at brødprodukter ikke er bra pga ingred. som fugler ikke har i sitt naturlige kosthold. Jeg ønsker selvfølgelig kun å legge ut mat som fuglene tåler bra. En kaster jo en del brødrester og kanskje kunne dette bli brukt på bedre måte...?
P. (23.02.2007)
Svar:
Hei!
Vi vil ikke fraråde deg å fôre fugl med brødsmuler i tillegg til annet fôr. Har du ut litt brødsmuler, vil det komme til nytte for arter som ikke har et nebb som er egnet til å åpne solsikkefrø. Arter som f.eks rødstrupe og munk vil kunne utnytte dette hvis de er i området du bor om vinteren. Også gråspurven er glad i brødsmuler. Skal du imidlertid lage fuglemat selv, vil vi råde deg til å bruke ingredienser inneholdende så lite salt som mulig, f.eks. usaltet smør.Tore Reinsborg (23.02.2007)
Foring av småfugl på balkong i 5.-etasje
Hei. Jeg har tidligere likt å fore småfugl gjennom vinteren, men etter at jeg flyttet fra kjelleretasjen til øverste etasje i samme leilighetsblokk (nær Oslofjorden), kommer det ikke lenger småfugl opp. Er det på grunn av høyden? Har det kanskje med menyen å gjøre? I år har jeg bare forsøkt med meiseboller, og det er kanskje ikke så populært?
A.D. (23.02.2007)
Svar:
Hei!
Det vil være naturlig at du får mindre fugl på fuglebrettet når du bor såpass høyt som i 5 etg. Grunnen til det er at fuglene liker seg best og føler seg tryggere når de er nærmere trær, busker og kratt. Hvis en rovfugl skulle dukke opp, vil de lettere kunne søke tilflukt hvis fôringsplassen er nærmere bakkenivå.Tore Reinsborg (23.02.2007)
Tarmsystemethos hunder og sau
Hele tarmsystemet hos hunder er mellom 2,0 til 5,7 meter langt, men hele tarmsystemet hos sau er mellom 22,0 til 43,0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen?
K. (21.02.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (21.02.2007)
kattugler
Har observert en flokk kattugler i lerberen området i ørland.
Det dreier seg om en flokk på 6stk.
Det er 3år siden jeg så kattugle sist,men nå er den kommet tilbake.Området her blir brukt som turområde,så det vil vise seg om de blir i område etterhvert,det er også snart for hekketid for denne arten.Er det vanlig med kattugler i flokker?
J.O.G. (20.02.2007)
Svar:
Hei!
Kattuglene er svært territorielle fugler, og vil følgelig forekomme parvis med og uten unger. Det er videre for tidlig til at de skulle ha flygedyktige unger nå i februar. Vi mener det er langt mer sannsynlig at du har observert en flokk hornugler, da disse kan ha felles rasteplasser på dagtid nå om vinteren. Vi kan heller ikke helt utelukke muligheten for at det kan være jordugler, men disse er mer utpregete trekkfugler enn hornugla i Trøndelag.Tore Reinsborg (20.02.2007)
Hva slags fugl?
Har sett en fugl i hagen i stavanger omr. som er lys grå under ,mørkgrå på vinger , muligens noe brunt, og en svært markert sort hette eller skalp som ikke går nedover nakken. Tror det kan være en black cap??? Har en engelsk fuglebok, men vet ikke hva denne fuglen heter på norsk.
'.G. (20.02.2007)
Svar:
Hei!
Ut i fra din beskrivelse har du nok sett en "blackcap", eller munk som arten heter på norsk. Det er hannene som har svart hette, hunnenes hette er varmt brun. Munken er stort sett en trekkfugl, men overvintrer i varierende antall i Norge. Særlig hvis høsten og førjulsvinteren har vært mild kan det observeres en del munk i Norge på denne tiden av året. På nettstedet under kan du se bilde av en munk hann og lese mer om den:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=499Tore Reinsborg (20.02.2007)