Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 551 til 38 575 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Tyrkerduer
Jeg har lest at tyrkerdue er på rødlista og er den det fortsatt? I så fall kan jeg fortelle at her hos meg på Kongsberg har det vært 14 tyrkerduer på foringsplassen i hele vinter. De siste 3-4 årene har det bare vært et par her, men denne vinteren kom det altså en hel flokk. Betyr dette at bestanden av tyrkerduer generelt har fått en oppsving eller er det fordi de har god tilgang på mat hos meg? De er et flott syn når de sitter etter hverandre i trea og de kommer alltid i flokk. Dessverre er de veldig skye, men de har vært hauk her så det kan være årsaken eller er de vanligvis skye av natur?
R.S.E. (10.02.2013)
Svar:
På Rødlista fra 2010 står tyrkerdue oppført som sårbar (VU = vulnerable). Det har trolig sammenheng med en generell nedgang, for det er langt færre tyrkerduer i dag enn det var på 1970-1980-tallet. Artig derfor at du har så mange hos deg, det er heller sjelden å se mange i flokk nå til dags, kanskje bare en håndfull om gangen. Det kan godt tenkes at de har blitt jaktet på av hauker, og at de derfor er litt skvetne. Men generellt pleier duer å være litt urolige for oss mennesker, kanskje med unntak av byduene.
Roar Solheim (10.02.2013)
Spørsmål:
Er dette en Gråsisik?
A.S.H. (10.02.2013)
Svar:
Ja, dette er en gråsisik.
Roar Solheim (10.02.2013)
Fuglelyd i grålysninga
Har flere ganger den siste tiden hørt en fugl jeg ikke er sikker på hva er. Minner om gråtrostens pludring, men er litt i tvil om det er den, (observerte en her (Troms) for et par måneder siden). Holder til i et buskas ved en grøft, høres ut som den sitter på bakken eller lavt i en busk. Hører den kun i grålysninga på morgenen, tror derfor den overnatter der og forsvinner derfra når det blir lyst. Hørte og så en enslig sidensvans fly over området og hørte ikke mer til den pludrende lyden etter det. Spørsmålet mitt blir da om det rett og slett kan være sidensvansen som pludrer i vei på gråtrostens vis? Har bare hørt den karakteristiske ringelyden dens, men de fleste fugler lager jo mange slags lyder.
N.N (10.02.2013)
Svar:
Jeg lurer på om det heller kan være smatringen fra en gjerdesmett du har hørt. Er usikker, fordi gjerdesmett ikke er registrert som vinterfugl så langt nord i vinterfuglatlaset, men det betyr ikke at det ikke kan være noen overraskelser nå og da. Gjerdesmettens varsling er litt lik trostesnatringen, og det er typisk for en gjerdesmett å holde seg nede i kratt langs bakken. Tror i alle fall ikke dette er noen sidensvans - lyden ligner ikke trostelyder, og sidensvansene overnatter heller ikke nær bakken på denne måten. Det KAn selvfølgelig også være en gråtrost, men heller ikke den pleier å sitte så lavt mot bakken om natta.
Roar Solheim (10.02.2013)
havørn på tjøme?
I dag (09.02.13)så jeg to fugler jeg er sikker på enten må ha vært hav- eller kongeørn - vest for Tjøme. Begge var brune med breie vinger med "flisete" tupper. Så langt jeg kunne se hadde kun den ene hvit hale. Hodet var relativt lyst. Jeg målte den midtre tarsen til ca 7 cm (spor i snøen). Kan det stemme at det er Havørn på Tjøme?- eller kan det ha vært kongeørn? PS Jeg har tidligere sett mye havørn på Vestlandet og vet hvorda den "grovt sett" ser ut.
S. (09.02.2013)
Svar:
Ja, det kan absolutt stemme! Jeg tror du har sett en gammel fugl (hvit stjert), og kanskje en ung eller yngre fugl. Mer sannsynlig med havørn enn med kongeørn nå for tiden. Havørnene har allerede hekket i Oslofjorden, og flere par er nok kanskje i ferd med å etablere seg.
Roar Solheim (09.02.2013)
Fasan om vinteren?
Jeg lurer på om hvor de oppholder seg på vinteren , og
om hvordan de lever
R.H. (08.02.2013)
Svar:
Fasaner er fremmede fugler satt ut i Norge, og du finner dem helst i kulturlandskap (åkerlandskap, hager og parker). Når det er mye snø, er de avhengig av foring for å kunne overleve.
Roar Solheim (09.02.2013)
Help!
Jeg har et spørsmål. Jeg har prosjekt og lurer på om du kan svare på et spørsmål asss brushann. Hvem skaffer mat til jaktfalken/jaktfalk familien/foreldrene? Kan du hjelpe meg, eller Roar?
Mvh,
Sigva J. Jansen
S.V.J. (08.02.2013)
Svar:
Hos både jaktfalk og de fleste andre rovfuglene, så er det hannen som står for jaktingen mens hunnen ruger, og mens ungene er små. Når ungene har fått nok fjær og er store nok til å kunne holde kroppsvarmen ved egen hjelp, kan også hunnfuglene fly ut for å jakte.
Roar Solheim (09.02.2013)
INFO Om Sidensvansen i Finnmark
Mye og se i hagen igjen i år , Forsøl /Hammerfest Finnmark
Den har jo hvert frahværende i noen år , hyggelig og se den tilbake
O.S. (08.02.2013)
Svar:
Artig bilde av en ung sidensvans. De har besøkt mange steder i Norge i høst, og fremdeles er det småflokker å se både her og der.
Roar Solheim (09.02.2013)
Sisik
I år er det masse av disse fuglene på foringsplassen her i sør Troms. Etter at jeg hadde sendt inn data til tellinga, så er den mere tallrik enn kjøttmeisen her.
Jeg tror det er gråsisik fordi de er så rosa i brystet, men de har ikke den røde toppen? Den er på størrelse med blåmeis.
H.C.B. (08.02.2013)
Svar:
Hunner og ungfugler av gråsisik har ikke rosa bryst, det er mest utpreget hos voksne hanner. Disse er gråsisik.
Roar Solheim (09.02.2013)
trekkfugler
hvordan finner de tilbake til samme sted
S. (08.02.2013)
Svar:
Det er ulike måter fugl kan gjøre dette på, men det er dessverre ikke plass for en lang utlegning nom dette her.
Roar Solheim (09.02.2013)
fettkjertel hos andefugler
Hei!
Hvor på fuglens kropp sitter denne fettkjertelen som fuglene "smører" sine fjær med for å forhindre at fjærdrakten blir gjennomvåt? Har lagt merke til at enkelte knoppsvaner har våtere fjærdrakt enn andre. Er det mulig å finne bilder/tegninger av svanens indre organer på nettet?
Hilsen anonym
N.N (08.02.2013)
Svar:
Fettkjertelen, eller gumpkjertelen som den også kalles, sitter på oversiden av stjertfjærene, over de midterste fjærene, rundt enden av halebeinet (som hos fugl kalles pygostylen), altså helt inne ved roten av fjærene.
Roar Solheim (09.02.2013)
befruktet hønseegg
Hvor lang tid tar det fra hanen befrukter høna (egget) til høna legger egget?
M.E. (08.02.2013)
Svar:
Egentlig bør du spørre hønsefolk om dette, men jeg tror det tar under ett døgn. Hanen befrukter høna når egget er på vei ned egglederen, og da blir det lagt under ett døgn etter.
Roar Solheim (09.02.2013)
Hvorfor ingen svarttrost?
Bor i Drammen i et område med småhuse og haver tæt ved elven. Igennem de 10 år jeg har boet her har jeg aldrig set eller hørt svarttrosten, selvom jeg ved den er udbredt i området. Må indrømme jeg savner hannens flotte sang om sommeren, og nu lurer jeg på hvad der gør at fuglen ikke er tilstede i dette område, gennem en række år. Haverne er små og ganske tætte, næsten med kolonihavepreg, jorden er frugtbar med mark og insekter, mange steder står æbletræer og anden frugt. På minussiden er der nogle katte, men neppe flere end de fleste steder. Der er altid nogle skjærefamilier i kvarteret også - flotte banditter som vel heller ikke gør udslaget? Mågerne fra elven kan man af og til se på hustagene, men holder sig ellers borte.
Her tænkt på at sætte fuglekasser op til svarttrosten, men det hjælper vel ikke når der ingen er - selvom de findes i massevis få kilometer borte. Har du ideer eller forslag?
D. (09.02.2013)
Svar:
Det er dessverre ofte umulig å kunne si noe sikkert om hvorfor fugler foretrekker ett bestemt område, mens de synes å mangle i et nærliggende område, og særlig når vi mennesker ikke klarer å se forskjell på naturen. Slike øyensynlig uforklarlige "problemer" er naturen full av, og vi kan ofte ikke gjøre annet enn å observere og å akseptere at det er slik.
Roar Solheim (09.02.2013)
Rudge
Hei.
Har på kort tid funnet 3 stk døde rugder i en radie på ca 100 m.fra min bopel.Hva kan være årsaken til dette.Vi har over en lengre periode hatt kaldt vær.Håper på etforstålig svar.Mvh. Stein H.Andersen
S.H.A. (09.02.2013)
Svar:
Det er kulda og matmangel som har tatt livet av dem. Kanskje er det forhold med terrenget rundt der du bor som gjør at fuglene søker dit når det begynner å bli vanskelig å finne mat, men dette er det umulig å si noe sikkert om uten å være lokalkjent.
Roar Solheim (09.02.2013)
Hasselnøtter
Jeg har hatt hasselnøtter med skall i en foringsanordning ved hytta. Kulturlandskap, fjellbjørkeskog. Dels finner jeg tomme skall delt i to rett ved, dels er alt borte. Mener bestemt at ikke bare ekornene forsyner seg, men også fugler. Jeg forstår det slik at flaggspetten kan åpne skallet på hasselnøtter. Jeg mener bestemt det har vært kråke der. Klarer den å åpne skallet? Hva med nøtteskrike? Hvilke fugler ellers kan klare dette?
N.N (09.02.2013)
Svar:
Flaggspett kan hakke opp hasselnøtter. Jeg tror nøtteskrikene kan klare det, men er ikke sikker (har aldri sett dem håndtere hasselnøtter selv).
Roar Solheim (09.02.2013)
Enslig svarttrost!
Vi har en enslig svarttrost som oppholder seg i hagen vår hver dag. Er det vanlig at de opptrer som enslige? Den spiser hjemmelaget meisebolle her hos oss.
hvor sover grønnsisikene om natten? og hvor legger de eggene sine på våren? på forhånd, takk for svar:)
I.S. (07.02.2013)
Svar:
Ja, trostene holder seg stort sett for seg selv om vinteren. Men flere kan være på samme forplass, uten at de dermed holder seg i noen form for flokk. Grønnsisik sover nok i trærne om natta. Reiret bygger den inne i tette busker og trær.
Roar Solheim (09.02.2013)
Reir
Hvilken art kan tenkes å ha bygd dette reiret - og hvilken/hvilke art(er) kan eventuelt tenkes å ta det i bruk? Reiret er plassert i øverste tredjedelen av ei furu, ca 10-12 meter over bakken. Furua står i ei bratt egg, ca. 750 moh. - fjellbjørkeskog med innslag av furu. Reiret (kvistreir) måler i underkant av 1 meter i diameter - er ca. 70-80 cm. høyt og flatt på toppen.
N.N (09.02.2013)
Svar:
Dette ser ut som et kongeørnreir, og det kan kanskje passe med plassen også. Men det kan også tenkes å være fjellvåk (muligens litt lite i størrelse for kongeørn). Litt vanskelig å avgjøre sikkert ut i fra bildet.
Roar Solheim (09.02.2013)
Kjøttmeis og sigarettfiltre
Jeg har ved flere anledninger nå vinterstid sett kjøttmeisen plukke med seg sigarettfiltre fra askebeger på altanen - for så å fly opp i nærmeste tre og sette seg til å hakke løs på disse. Hvorfor gjør den dette, og hva er den eventuelt ute etter?
N.N (09.02.2013)
Svar:
De er klart ute etter mat, men om tobakken inneholder noe verdifullt av næring, vet jeg ikke. I alle fall er det neppe sunt å spise tobakk i særlige mengder.
Roar Solheim (09.02.2013)
Flaggspett
Har av og til besøk av flaggspett. Fin fugl som vanligvis bare prøver seg på meisebollene og hakker etter småkryp(?) i våre gamle frukttrær. I dag så jeg for første gang at den forsynte seg av solsikkefrø på bakken. Som den straks fraktet med seg til nærmeste tre der den så ut til å åpne frøene ved å hakke dem mot trestammen. Dette skjedde hver gang den tok frø. Klarer ikke flaggspetten å åpne solsikkefrø bare ved hjelp av nebbet?
N.N (07.02.2013)
Svar:
Nei, den er tilpasset å hakke løs maten fra substratet, enten det er billelarver fra treverk, eller konglefrø som den hakker ut fra kongler (som den fester i en sprekk eller såkalt spettesmie). Derfor prøver den nokj også å feste solsikkefrøet i en bark/tresprekk for så å hakke i stykker skallet. Den kan gjøre det samme med hasselnøtter også.
Roar Solheim (07.02.2013)
Hvordan fugel er dette????
Hei Hvordan fugel er den svarte.??? jeg fikk tatt bilde av den den 6/2-13. I hagen med nøtte posen som jeg har kjøpt til fugler. Det var i 12 tiden på formidagen og den var oppservert heller ikke sky. Den glinset også mye i fjærene. Dette er tatt på Årstein i Gratangen Kl 12 på formidagen 6/2-12 Venlig Hilsen Mona Reiersen.
N.N (07.02.2013)
Svar:
Dette er en fullvoksen svarttrost hann, dvs at den er eldre enn fra 2012 (klekket 2011 eller tidligere).
Roar Solheim (07.02.2013)
Hva kan jeg lokke dompap med?
Savner dompap i hagen! Har fôret fugler i mange år, men aldri har jeg sett dompap. Lurer på hva jeg kan friste den med?
E.M.G. (07.02.2013)
Svar:
Dompapen er en frøspiser som vanligvis er veldig begeistret for solsikkefrø. Men fuglene må i utgangspunktet være i området for å oppdage at du har lagt ut solsikkefrø på forplassen.
Roar Solheim (07.02.2013)
Identifikasjon av måke
Hei,
Jeg tok dette bildet av en måke i Borgundgavlen, Ålesund i går (5. feb). Jeg er usikker på om det er en Svartbak i 2. vinterdrakt eller om det er en Gråmåke i 1. vinterdrakt. Synes mønsteret på vingene ligner mest på Svartbak.
E.B.O. (06.02.2013)
Svar:
Dette er en gråmåke. Nebbet er mye spinklere enn hos en svartbak, og det er mer småflekker i fjærdrakten enn hos svartbak ungfugl. Men det er ikke lett å se disse forskjellene, og det tar tid å bli kjent med disse ungfugldraktene.
Roar Solheim (07.02.2013)
Dvergspett eller hvitryggspett
Hei Jeg lurer på om dette er en dvergspett eller kanskje en hvitryggspett. Vi ser den en del på foringsplass i Resdalen i Meldal kommune, Sør Trøndelag. 570 moh blandingsskog furu/bjørk.
Takk for hjelpen
E.W. (06.02.2013)
Svar:
Dette er en dvergspett hann, flott bilde!
Roar Solheim (07.02.2013)
Piplerka igjen
Legger ut samme bilde bare litt mer zoomet inn, håper du klarer å identifisere den nå. Ligner heipilerka, men denne hadde tydeligere øye-bånd, og mørkere rygg. I tillegg var den litt større enn de andre piplerkene. Håper beskrivelsen hjelper litt.
B.B. (18.11.2012)
Svar:
Flere ved NOF-kontoret har kikket på denne nå i dag, og selv om det er vanskelig å avgjøre ut i fra bildet, så mener de fleste at dette mest sannsynlig er en heipiplerke.
Roar Solheim (06.02.2013)
gås
hvilken underart sædgås er dette . trur selv at det kan hver fabalis elle ?
N.N (12.01.2013)
Svar:
Dette er vanskelig å avgjøre. I henhold til en av de norske gåsekjennerne, Ingar Jostein Øien, så kan dette se ut som underarten rossicus. Men det er et vanskelig emne å si sikkert bare ut i fra et fotografi.
Roar Solheim (06.02.2013)
Dompap
kor mye veger han?
T. (06.02.2013)
Svar:
En dompap veier omkring 30-35 gram.
Roar Solheim (06.02.2013)