Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 401 til 38 425 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
dvergtrosst
hei. jeg tror jeg kan ha sett en dverg trosst. er de skjelden i norge. den var like stor som en spurv og var grå og svart og nebbet var lengre en de andre trossten.
N.N (11.03.2013)
Svar:
Dvergtrost er ikke et eksisterende artsnavn, og det er vanskelig ut i fra din beskrivelse å finne forslag til hva du kan ha sett.
Roar Solheim (12.03.2013)
Sjelden gjest
Jeg er totalt amatørpå dette området, men drister meg likevel til å sende et bilde jeg tok i dag av en liten fugel som dykket i fjorden like utenfor der jeg bor. Jeg tror den er relativt sjelden her i Grimstad. Etter å ha bladd i fuglebok og sett på nettet mener jeg det må være en Dvergdykker. Kan det stemme?
A.H. (11.03.2013)
Svar:
Ja, dette er en dvergdykker. Flott bilde! Vi har noen få av disse som dukker opp langs kysten om vinteren, og det er ikke uvanlig at den blir sett på disse kantene av landet. Men det er ikke ofte at man får så gode bilder av den som du har klart!
Roar Solheim (12.03.2013)
Ringmerka sidensvans
Tok bilde av en ringmerka sidensvans som var innom hagen vår. Den hadde metallringer på venstre bein og gule ringer på høyre. På bildet kan du se bokstavene JFJ på de gule ringene. Er det mulig å finne ut hvor denne fuglen er merket? Hadde vært artig å vite om den er merka i Norge eller et annet sted.
T.L.F. (11.03.2013)
Svar:
Send inn din rapport med bilde til Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum, så kan de hjelpe deg til å finne ut hvor fuglen er merket. Jeg tror det er fargemerket en del sidensvans i Skottland, men er ikke helt sikker. Din rapport er verdifull for de som har foretatt merkingene.
Roar Solheim (11.03.2013)
butte egg osv
hei i fjord så byta eg egg fra fluesnapper og kjøttmeis og blåmeis åsen vill det gå med di i år sangen osv? og tenkte på den Fluesnapper ungen som ble mata åsen vill den klare seg?=) er den voksen nå? åsen sang vill den og di nadre fuglene få vill di få seg make?=) er jo ganske artig og høre nå på stemme til hann hunn fuglene=P he he
S. (10.03.2013)
Svar:
Dette er ikke eksperimenter som du har lov til å gjøre uten videre. Det er foretatt slike forsøk, men de er gjort i vitenskapelig sammenheng, og under tillatelse fra forsøksdyrutvalget.
Roar Solheim (11.03.2013)
Artsbestemmelse
Hei,
trodde dette var heipiplerke, men er det skjærpiplerke? Syns det er vanskelig å se forskjell. Bildet ble tatt 3. august 2012 på Molnesstranda på Vigra, Sunnmøre.
O.K. (11.03.2013)
Svar:
Nei, dette er i alle fall ikke noen skjærpiplerke, men helst en heipiplerke. Litt vanskelig å si fordi de sorte strekene på sidene av brystet ser veldig tynne ut, noe som passer best med trepiplerke.
Roar Solheim (11.03.2013)
Stasjonær fugl
Kan man si at standfugler og trekkfugler er stasjonære fugler?
A.H. (10.03.2013)
Svar:
Nei. Standfugl er samme begrep som stasjonær. En trekkfugl er bare stasjonær på hekkeplass og i sitt vinterterritorium.
Roar Solheim (11.03.2013)
Ørnefjær?
Hei, jeg fant disse tre fjærene i helgen ikke saa langt fra hverandre. Den største er brun og hvit, og de to andre brun og en hvit. Den største er vel litt over 20 cm. Saa da lurte jeg paa om det kunne være ørnefjær?
K.H. (10.03.2013)
Svar:
Det kan se slik ut. Den hvite fjæra kan være stjertfjær fra en voksen havørn, men den er litt smal ytterst, og er derfor vanskelig å bestemme bare på grunnlag av et foto. Jeg må vanligvis holde en fjær i fingrene for å være helt sikker ved artsbestemmelse.
Roar Solheim (11.03.2013)
skjære angriper småfugl
Hei
Jeg var vitne til en skjære som angrep en kjøttmeis på min foringsplass,er ikke dette unormalt?
D.Ø. (11.03.2013)
Svar:
Nei, det er heller normalt. Skjærene er, lik de fleste andre kråkefugler, altetere, og de spiser gjerne kjøttmat. Derfor prøver de seg av og til som rovfugler.
Roar Solheim (11.03.2013)
Kattugle, jordugle eller hornugle?
Jeg bor i Tønsberg og idag, ca kl 0830, så jeg en ugle. Den satt oppå en gjerdestaur i en sauebeite-innhegning, men dessverre så jeg den ikke før den lettet. Den var stor som en kattugle og hadde de samme fargene, men da den fløy, kunne jeg skimte to "ører" på hodet, et par cm lange, kan jeg tenke meg. Det er løv-/blandingsskog i området med drensgrøfter og jorder. Den fløy inn i ospeskogen, 4-5 m over bakken. Jeg har hørt kattugler der og for 2-3 år siden fant jeg en død hornugle i nærheten, men den var mye mer gyllen i fargene og kanskje litt mindre enn denne, på størrelse med en nøtteskrike. Den jeg så idag hadde en kropp like stor eller litt større enn en kråke, men kortere stjert og kortere hode, selvsagt. Den var altså gråspraglete uten tydelige tegninger under og med ganske tydelige "ører".
B.O. (09.03.2013)
Svar:
Fjærtoppene på hodet tilsier at dette må ha vært en hornugle - det er den eneste ugla med så tydelige fjærtopper bvortsett fra hubro, som jo er enormt mye større.
Roar Solheim (10.03.2013)
Hvilken fulg er dette ?
Ja - hvem er det som besøker oss nå på vårparten ? Vi hadde fire-seks stykker som raste omkring i buskene og på siste slump av meisebollen.
Disse ble observert 9/3-2013 på Midttun, Fana.
R.A. (09.03.2013)
Svar:
Dette er to stjertmeis - de kan komme på meiseboller.
Roar Solheim (10.03.2013)
bergand ele toppand ?
trur selv at det er en toppand men vil bare hver sikker..
N.N (09.03.2013)
Svar:
Dette er en toppand.
Roar Solheim (10.03.2013)
Fugleart i Valdres
Hei. Vi har en fugl ved hytta 900 moh. Det sies den heter Raudsjore. Finner ikke denne i noen fuglebok. Er det et lokalt navn? Hvilken annet navn kan den ha ? Kan ligne på Rødvingetrost. Mvh Ivar Andersen
I.A. (09.03.2013)
Svar:
Raudsjor er lokalnavn på kråkefuglen lavskrike.
Roar Solheim (09.03.2013)
Hvilken fugl er dette ?
Denne fuglen så jeg den 7.3 i Nidelva ved Tanemsbrua, 2 mil øst for Trondheim,
F.N. (09.03.2013)
Svar:
Dette er to hanner av kvinand.
Roar Solheim (09.03.2013)
Hvilken fugl er dette ?
Denne fuglen så jeg på Ringve Botaniske have i går den 8.3
F.N. (09.03.2013)
Svar:
Dette er en gråsisik.
Roar Solheim (09.03.2013)
Hvilken fugl er dette ?
Denne fuglen så jeg på Ringve Botaniske hage i Trondheim i går den 8.3
F.N. (09.03.2013)
Svar:
Dette er en grønnfink.
Roar Solheim (09.03.2013)
Måke ekteskap?
Hei,
Har måker livslange forhold, eller skifter de maker hvert år? Vi har kontorer i et høyhus der vi ser ned på et flatt tak (med en lav murkant rundt, slik at det bir en inngjerdet "barnepark"). Til det samme hjørnet på dette taket kommer det et måkepar hver vår (fiskemåker, tror vi), tilbake til det samme redet (en kvist/gresshaug i hjørnet inn mot murkanten). Er det de samme to måkene mon tro? Når egene klekkes, kan vi se fantastiske luft-kamper rett utenfor vinduet vårt, der andre fugler forsøker å angripe for å stjele først eggene, og senere de små kyllingene. Mor og far Måke pleier å vinne luftkamoene og redde sine søte små. Og vi følger sepnt med fra kontorpulten. Men nå lurer vi altså på om det er de samme to måkene som kommer tilbake hver vår. De er allerede på plass, selvsagt, selv om det ikke er noen egglegging ennå, bare litt markering av "dette er vårt revir": Andre måker får finne seg andre tak...
E.B..B. (08.03.2013)
Svar:
Sannsynligvis er det de to samme måkene som vender tilbake, ikke for å finne hverandre, men for å bruke den samme reirplassen som forrige år. Hvis en av dem dør, finner den andre raskt en ny make, fordi det da er en ledig plass. Det er ,mulig storev måker som f. eks. svartbak holder sammen som par, men også her tror jeg det mest dreier seg om tilhørighet til samme territorium.
Roar Solheim (09.03.2013)
Sidensvans med promille?
Jeg leste i en lokalavis at sidensvans kan spise så mye bær at den får promille.
Samtidig har jeg lest om en biolog som avfeier dette som en myte.
Hva er korrekt? Finnes det noen publikasjoner, troverdig stoff etc. om dette?
N.N (07.03.2013)
Svar:
Det stemmer sannsynligvis. i har flere rapporter om slike observasjoner, men som du antyder så har dette (så langt jeg kjenner til) ikke blitt undersøkt eller dokumentert i vitenskapelig litteratur.
Roar Solheim (09.03.2013)
linnerle
hvor kommer linnerla fra ?
N.N (08.03.2013)
Svar:
Forstår ikke helt hva du mener. På våren kommer de fra Afrika - de er tropiske fugler som flyr nordover for å hekke. Men evolusjonært er det ikke lett å si hvor linerlene "kommer" fra, dvs er utviklet fra.
Roar Solheim (09.03.2013)
Hvorfor går fuglene på tærne?
Jeg går med hele foten, det gjør ikke fugler. De går på tærne. Hvorfor er det sånn at fuglene går på tærne?
S.M.W. (07.03.2013)
Svar:
Slike spørsmål liker jeg å snu helt rundt, og da blir spørsmålet: Hvorfor går vi mennesker på hælene? De fleste pattedyr og fugler går nemlig på tærne. Dermed er det VI som er de underlige dyrene! Men jeg kan ikke si deg hvorfor det har blitt slik.
Roar Solheim (09.03.2013)
30 skjærer i hagen
Hei!
Vi har omlag 30 skjærer i Hagen og et par kråker. De har vært der nesten hele vinteren, samt et par rådyr. De graver gjennom snøen til de treffer gresset. Hva er det de spiser? Vi bor i et boligfelt i Fredrikstad, men fuglene foretrekker vår hageflekk, selvom de andre hagene har omtrent samme størrelse. Snodige saker synes jeg.
E.K.H. (05.03.2013)
Svar:
Ikke godt å si hva de spiser uten selv å kunne se området. Det kan være frø under snøen, eller andre ting.
Roar Solheim (07.03.2013)
Kva fugl var det me såg?
Me er på hytta på Kvamskogen i Hordaland. Her såg me eit fuglepar som me ikkje har sett før. Rakk dessverre ikkje å ta bilde. Dei var på størrelse med duer. Dei var nokså kompakte i kroppen. Grå/svarte på ryggen, kvite/grå på undersida, to? svarte striper frå hovudet som gjekk bakover. Nebbet såg ut til å vera kort og kraftig.
A. (06.03.2013)
Svar:
Lurer på om du kan ha sett to varslere, men ikke helt lett å si. Varsleren er mindre enn en due, mer som en liten trost. Sjekk fuglebøkene.
Roar Solheim (07.03.2013)
Tips om nyretalg fra sau!
Ikke et spørsmål men et tips til alle som lurer på hvor man kan få kjøpt nyretalg fra sau. Gå inn på www.bondenesmarked.no, og send mail om å få kjøpt. Her er det mange lokale slaktere, og disse markedene med boder er jo stort sett over hele landet.
I.S. (06.03.2013)
Svar:
Takk for tips! Nyretalg fra sau er veldig bra mat for fugler.
Roar Solheim (07.03.2013)
Fuglekasse for spurv
hei kjøpte en sånd fra natur og fritid men hvor skla eg sette en sånd kasse opp? tnkte på rødstjert
N.N (06.03.2013)
Svar:
Denne kassetypen kjenner jeg ikke, så her kan jeg ikke gi deg noe godt svar. Ville ha prøvd å henge den i et tre, eller ut fra husvegg 2-3 meter over bakken.
Roar Solheim (07.03.2013)
vandrefalk på hurum
hei jeg mistenker at jeg har sett en vandre falk hadde kraftig skinnskjegg tver bånd samme størelse men kan det være muligt at det er vandrefalk på hurum (rødby)? skjekk googel maps hvis duikke vet hvor det ligger;) ps:har ikke bilde desvære:(
N.N (05.03.2013)
Svar:
Vandrefalken er på rask fremmarsj i Norge og kan dukke opp hvor som helst. Men nå på vinteren er det ikke så mange vandrefalker igjen i Norge, ettersom den er trekkfugl. Vandrefalken kan ha tilhold både i øde områder og der hvor det ferdes mye folk. Den hekker blant annet i høye tårn og hus i store byer nedover Europa, f.eks. London.
Les mer om vandrefalk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3891&vis=Morten Ree (06.03.2013)
stær kasse tårnseiler
hei kan Tårnseiler bruke stærkasse til hekkeplass når burde eg sette den opp?
N.N (06.03.2013)
Svar:
Tårnseileren hekker i stærkasser etter at stærens unger har forlatt kassen. Det er kasser som henger forholdsvis høyt opp som er mest attraktive. Det er bedre å lage egne kasser for tårnseiler, ettersom de fleste stærkasser er litt for dype og ungene kan få problemer med å komme seg ut. Bygg lave kasser, fyll kassen med litt tørt gress og heng den helt oppunder møne på en husvegg. Hullets diameter kan være 50 mm. Sett gjerne 2-3 kasser helt tett inntil hverandre.
Morten Ree (06.03.2013)