Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 48 885 til 48 909 av totalt 50 068 spørsmål


#Diverse

Problemer med svaler

Hei, jeg har en gammel låve i Telemark og venter nå snart at svalene kommer for å innta låven. Det er imidlertid et stort problem for de "skitner" til alt i låven og har faktisk ødelagt flere ting som oppbevares der. Jeg lurer da på om det er en enkel måte til å slippe dem i låven, er det noe jeg kan sette ut eller skremme dem med?

D. (22.03.2007)

Svar:

Hei!
Hvis du ikke vil ha svalene på låven vil det beste være å tette alle hull som de kommer inn gjennom. Videre må låvedøra være lukket hele tiden. Dette må da gjøres før svalene ankommer og starter reirbygging.

Tore Reinsborg (23.03.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Fugl med fjærtopp på hodet

Hei.
Gikk forbi et jorde idag og fant en morsom fugl. Var på størrelse og form ca som en due. Den var hvit , svart og kanksje litt rødt. Hadde en morsom svart topp på hodet. Lenger borte var det flere artsfreder. Har ikke sett denne fuglen tidligere... og ble veldig nysgjrrig.

M. (21.03.2007)

Svar:

Hei!
Det er meget sannsynlig at du har sett en vipe. Denne arten er blant de få som har topp på hodet. Den har et rødbrunt felt under stjerten. På nettstedet under kan du se et bilde av en vipe:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=219

Tore Reinsborg (21.03.2007)


#Økologi og atferd

Hei!

nor blir en bjørn kjønnsmoden........

S. (21.03.2007)

Svar:

Hei!
Den "norske" brunbjørnen blir kjønnsmoden i 3,5-6 års-alderen.

Tore Reinsborg (21.03.2007)


#Fuglekasser

Rens av fuglekasse

Hei

jeg har vært rundt å renset fuglekassene vi har rundt på golfbanen og lurer på om man skal rense uglekassene vær vår også eller om de kommer tilbake om de ikke er renset?

N. (21.03.2007)

Svar:

Hei!
Du kan godt rense uglekassene også, men den beste tiden å gjøre dette på er om høsten eller tidlig på vinteren. Gamle byttedyrrester kan da med fordel fjernes, og man kan erstatte et evt. lag med sagflis i bunnen med ny og ren sagflis. Nå kan det være for sent, da uglene alt kan ha lagt egg i kassene.

Tore Reinsborg (21.03.2007)


#Økologi og atferd

fugler

hvordan er hørselen til fuglene???

M. (20.03.2007)

Svar:

Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.

Tore Reinsborg (21.03.2007)


#Diverse

Spørsmål:

hva spiser edderkopp

N.N (20.03.2007)

Svar:

Hei!
Edderkopper spiser hovedsakelig fluer og andre insekter. Du kan lese mer om edderkopper på nettstedet under:
http://no.wikipedia.org/wiki/Edderkopper

Tore Reinsborg (20.03.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

spesielle fuglefjær

Vi gikk tur med barnebarna på Solastranda for ei uke siden, og fant et par spesielle fjær i sanda, skyllet i land. De er nesten svarte med to hvite prikker helt ytterst, og lysner innover mot skaftet. Inner- og ytterfane er omtrent like brede. Fjærene er 4 og 9 cm lange.Både vi gamle og de små lurer så på hva slags fugl som har de karakteristiske hvite prikkene - finner dem ikke i fuglebøkene våre.

U.L. (19.03.2007)

Svar:

Hei!
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken art fjærene kommer fra. Dette fordi flere arter kan ha lignende fjærfarger. I og med at de er funnet ved sjøen, kan det åpne muligheten for at fjærene kan komme fra en alkefugl (alke eller lomvi). Hvis du har digital-kamera kan du ta et bilde hvor fjærene i sin helhet vises på så nært hold som mulig og sende bildene til: fuglevennen@birdlife.no. Da blir det forhåpentligvis lettere for oss å finne ut av dette.

Tore Reinsborg (20.03.2007)


#Økologi og atferd

dyr

Hvor lang tid tar det før ulike dyr er kjønnsmodene?

M. (19.03.2007)

Svar:

Hei!
Det er stor variasjon fra dyreart til dyreart hvor lang tid det tar før de blir kjønnsmodne. Hos noen arter pattedyr tar det mange år, men mange arter spurvefugler blir kjønnsmodne allerede etter ett år.

Tore Reinsborg (19.03.2007)


#Økologi og atferd

Keiserpingvin

Kor gamal blir ein keiserpingvin - gjennomsnitt og maksimalt?

A.G. (18.03.2007)

Svar:

Hei!
Pingvinene tilhører en fugleorden som lever relativt lenge. Keiserpingvinene f.eks blir vanligvis ca 20 år, men noen keiserpingviner har oppnådd en alder på over 40 år.

Tore Reinsborg (19.03.2007)


#Diverse

Liker ikke å bli klappet

Jeg har en nokså tamm undulat på 4 måneder. Han sitter på hånden, og fingeren, kommer på fingeren når jeg lokker på han, ved å si navnet hans. Jeg får han inn i buret uten vansker. Og vi har ofte lange og hyggelige samtaler (vi skjønner ikke hverandre men han er interisert og "snakker tilbake". Men det er en ting han ikke liker og det er at jeg klapper han på hodet eller ryggen. Og hvis jeg skal klappe han på brystet hopper han bare opp på fingeren min!
Når jeg prøver å klappe han er på kvelden når han skal legge seg, da kommer han med advarende lyder og biter meg løst. Og han blir sur. Er det sånn at undulater ikke liker å bli klappet?? Eller går det ann å få dem til å like det, uten at de blir sure??
Jeg vil venligst ha svar så fort som mulig.
PS: hvis du ikke kan svare så vennligst gi meg beskjed om det er noen andre jeg kan spørre.

F. (17.03.2007)

Svar:

Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.

Tore Reinsborg (19.03.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Artsbestemmelse

Kan jeg sende inn ett bilde på e-post å få svar på vilken art jeg har bilde av?

T.B. (16.03.2007)

Svar:

Hei!
Du kan sende bilder på e-post til fuglevennen@birdlife.no, og så vil du forhåpentligvis få svar på hvilken art du har tatt bilde av.

Tore Reinsborg (16.03.2007)


#Økologi og atferd

Adferdsdata

Lurte på om noen vet om det finnes en slags database/internettside/hjemmeside eller noe liknende (artikler etc) som inneholder adferdsdata for sjøfugl? For eksempel, typiske flytider, dykke/matsøktider, svømmetider osv..

Mvh Jørgen

N.N (15.03.2007)

Svar:

Hei!
Vi kjenner ikke til noen nettsider som kun inneholder slik detaljisk informasjon som du etterspør. Det finnes imidlertid en del publikasjoner om forskjellige adferdsmønstre hos sjøfugl. Norsk institutt for naturforvaltning og Polarinstituttet jobber/forsker bl.a. med sjøfugl, og et tips kan være å sjekke nettstedene deres for informasjon. Under er oppført en lenke til en artikkel om sjøfugl:
http://www.imr.no/barentshavet/hva_lever_der/sjofugl

Tore Reinsborg (15.03.2007)


#Fugleforing

Mating?

Har foret 20 spurv,og 10 duer i hele vinter
Er det greit å slutte nå som snøen har gått?

B.H. (15.03.2007)

Svar:

Hei!
Du kan godt fortsette å fôre fuglene en stund til, da det fortsatt kan komme perioder med snøvær. Mars faktisk kan være den hardeste måneden for småfuglene enkelte vintre. Utover i april, vil fuglene begynne å spre seg ut i respektive hekketerritorier og i denne måneden kan det være naturlig å avslutte vinterfôringa.

Tore Reinsborg (15.03.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

vadefugl

Jeg så en fugl idag som stod helt stille like ved et skogstjern( med myr rundt) i Fyllingsdalen, Bergen. Den var høy (ca. opptil 50 cm), hadde et langt rett oransje nebb, slank, hadde hvite og grå fjær i felter og et helt svart felt som gikk nedover langs siden (som en strek). Hvilken fugl er dette, og er den sjelden på disse kanter?

N.N (14.03.2007)

Svar:

Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at du kan ha sett en gråhegre. På nettstedene under kan du se bilde av en gråhegre og lese mer om den. Gråhegra er vanlig utbredt som hekkefugl på Vestlandet.
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=160
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=52

Tore Reinsborg (15.03.2007)


#Økologi og atferd

Kan fulger se lys utenfor det spektrum mennesket kan se?

Jeg lurer på om fugler kan se inn i infrarødt- og ultrafiolett spektrum. Mener å ha hørt at fugler kan se ultrafiolett, men er nå interessert i å finne ut om de kan se infrarødt også. Dette fordi jeg ønsker å plassere et kamera i en fuglekasse, og benytte infrarød belysning.

Jeg trenger også å vite "hvor langt" (i nanometer) fuglene evt kan se infrarødt lys, slik at jeg vet hva slags illuminasjon jeg skal velge.

D. (14.03.2007)

Svar:

Hei!
De fleste fuglene ser trolig den samme fargeskalaen som oss. I tillegg har i hvertfall en del arter i motsetning til mennesket evnen til å se ultrafiolett lys. Dette gjør at fuglene kan oppleve fargen på f.eks. en artsfrende, anderledes enn oss. Vi kjenner ikke til at fugler kan se i det infrarøde området. Noen krypdyr (slanger), som er den dyregruppen fuglene har utviklet seg fra, kan imidlertid se i det infrarøde området. Noen ugler kan ha dårligere fargesyn enn andre fugler. Dette fordi de har en større andel celler som er følsomme for lys (staver) enn fargefølsomme celler (tapper). Dette er en tilpasning til jakt i dårlig lys hvor fargesyn er mindre viktig. Det er mao. større andel staver som gjør at nattaktive fugler ser bedre enn mennesker i mørket.

Tore Reinsborg (15.03.2007)


#Økologi og atferd

Fuglehørsel generellt - og duenes hørsel spesifikkt

Hei

Jeg så mye naturprogram når jeg var mindre, og husker spesifikt en faktapåstand om at byduer har ekstremt god hørsel. De skal vist i et bymiljø kunne skille ut lyden av et riskorn som treffer brostein på en gitt distanse, så vidt jeg husker over en kilometer.

Denne egenskapen skal være et resultat av evolusjon, som følge av menneskelig bruk av ris i bryllup gjennom århundrer.

Jeg lurer på om dette stemmer.

mvh/
Tom

N.N (14.03.2007)

Svar:

Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, men at en due skal kunne høre lyden av et riskorn som treffer brustein på over en kilometer blir nok i alt for drøyeste laget. Fugler generelt og duer spesielt har en evne til å lære hvor mat kan finnes, og i forbindelse med bryllup og bruk av riskorn i den forbindelse, er nok koblingen bryllup-riskorn-duer et resultat av at duer ser/evt lærer at mat er på gang enn at de har utviklet egenskapen ved hjelp av hørsel og en evolusjons-prosess rundt dette.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Diverse

kari?

hei, er ei jente som har hatt en stor diskusjon på hvilken av fuglene kråke og skjur som blir kalt for kari?... ER nesten sikker på at det er kråke, men hadde bare vert gøy å få det bekreftet. Takk på forhånd

I.E.O. (14.03.2007)

Svar:

Hei!
Etter det vi kjenner til, er kari brukt kun som et lokalnavn på kråke. Spesielt i Troms og Nordland har dette lokalnavnet blitt brukt.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


Tamsystemet hos hund å sau

Tarmsystemet til en hund er mellom 2,0 og 5,7 meter langt, mens sauen har et tarmsystem som er mellom 22,0 og 43,0 meter langt. Kan du forklare meg den enorme forskjellen?

E.V. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Økologi og atferd

Fuglers hørsel

Hei!
Jeg er en gutt som går i 7. klasse, og har fått i oppgave å skrive litt om fuglers hørsel. Kan jeg få litt informasjon som ikke er alt for vanskelig?
På forhånd takk!

A. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Økologi og atferd

fugler

hører fuglene godt

A.M. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel. Uglene kan f.eks. pga ørenes plassering og oppbygging fange opp de minste lyder fra sine byttedyr. En lappugle kan ved hjelp av hørselen oppdage en smågnager under et lag med en halv meter snø!

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Sykdom og skader

syk fugel

vi har en syk gulspurv som klarer ikke å stå på bena så den må sette seg og støtte seg til halen han fløy rart og

kan den være full??

A.M. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Enkelte fuglearter (f.eks sidensvans) som spiser bær som har gjæret kan bli alkohol-påvirket, men vi har ikke hørt om at gulspurver har blitt det. Gulspurven spiser ikke bær og frukt som er de næringsobjektene som lettest kan gjære. Det er mer trolig at den har nedsatt funksjonsevne pga andre forhold. Den kan f.eks. ha blitt utsatt for et rovfugl-angrep, flydd på noe eller den kan ha fått salmonella.

Tore Reinsborg (14.03.2007)


#Fugleforing

Salmonella

Finnes det en behandling for salmonella som villfuglene får?.

H.F. (13.03.2007)

Svar:

Hei!
Ville fugler vil ikke bli behandlet for salmonella. Antallet fugler som får denne sykdommen er såpass høyt, at det er utenkelig å iverksette eventuelle behandlingstiltak.

Tore Reinsborg (13.03.2007)


#Økologi og atferd

fuglers mage

hva er navnet på fuglenes mage og hvilke oppgave har ver av dem?

C. (12.03.2007)

Svar:

Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.

Tore Reinsborg (12.03.2007)


#Økologi og atferd

Havørn

Hvor vanlig er det med havørn på Sørlandet? For to år siden observerte vi en havørn ved hytta vår nær Lyngør. Det samme skjedde ifjor. Er havørn begynt å hekke her nede eller er det bare streiffugl. Min 86 år gamle mor sier at havørn ikke var uvanlig å se på Risørkanten da hun var ung.

A.J. (12.03.2007)

Svar:

Hei!
Havørna har i de senere år utvidet sitt utbredelsesområde sørover i landet, og hekker nå i hvertfall i Rogaland og Vest-Agder. Trolig også i Aust-Agder og Telemark. Det er følgelig ikke utenkelig at de kan hekke i nærheten av hytta deres.

Tore Reinsborg (12.03.2007)


#Fuglekasser

Fuglekasse

Hei,
hvor kan jeg få kjøpt fuglekasser i plast?

N.N (12.03.2007)

Svar:

Hei!
Fuglekasser i plast selges ikke etter det vi kjenner til. Plastkasser er ikke særlig egnet som kassemateriale i og med at det rett og slett vil bli for varmt i dem i solskinn. Via nettstedet under kan forskjellige fuglekasser kjøpes:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!xfuka!&VS=liste&VL=T

Tore Reinsborg (12.03.2007)

««første 48 885 - 48 909 av 50 068 siste»»