Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 166 til 38 190 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Skjæreunger første uke i april?
Jeg ser at klekking av egg for skjærene er i perioden april/mai og at rugetiden tar om lag 17-19 dager. Kan det tenkes at skjærene kan klekke eggene vesentlig tidligere enn sist i april og sånn at det allerede nå kan være ferdig rugede egg og altså unger som skal ha mat? Har et grantre i en ende av tomta der det er et reir og livlig aktivitet, og hvor både hunn- og hannskjæra tydelig leter etter mat for så å ta med denne til reiret. Kan det være slik jeg tror, altså at egg kan være ferdig ruget allerede nå?
Hilsen May-Brith Olsen
N.N (08.04.2013)
Svar:
Det kan tenkes, selv om ikke skjærene er kjent for å starte så tidlig. De tidligste kråkefuglene er vanligvis ravnen, som kan legge egg i begynnelsen av april. Det kan også tenkes at det ikke er mat skjærene bringer til reiret, men byggematerialer. Når rugingen starter, vil en av de voksne være "borte" fordi den ligger og ruger. Hvis du om en stund bare ser en av skjærene om gangen, vet du at de sannsynligvis har egg og ruger.
Roar Solheim (14.04.2013)
Hvor sunn er egentlig butikkjøpt fuglemat for fuglene?
Jeg har kjøpt meiseboller, og synes de inneholder mye rart. Det står det inneholder biprodukter av korn, og det er heller ikke angitt hvilke fedtstoffer som er brukt. I tillegg er det tilsatt et kreftfremkallende E-stoff (E321). Hvor bra er dette egentlig for fuglene?
S. (06.04.2013)
Svar:
E-stoffer er neppe problematiske for fuglene i denne sammenheng. Det som er mer problematisk, er at en del meiseboller inneholder mat av lav kvalitet for fuglene, slik at de ikke blir spist! Siden vi mennesker ikke spiser den samme maten, er det vanskelig for oss å avsløre den dårlige kvaliteten (i motsetning til mat vi selv spiser og kan smake på), og derfor er vi som forbrukere dessverre svært lette å svindle med dårlig fuglemat. Dette skjer dessverre i betydelig omfang!
Roar Solheim (14.04.2013)
Bokfinker
Hei.
Vi har blitt invadert av bokfinker (100-200 stk eller mer...) som plutselig har slått seg ned i hagen vår. Vi har matet fuglene hele viteren men disse har nylig dukket opp. Må nevne at søen er borte nå. Er det vanlig? Har aldri før sett noe liknende. Synes det er rart at vi ikke har sett de tidligere i vinter.
P.W. (14.04.2013)
Svar:
Ja, når bokfinkene plutselig ankommer på trekk, så kan det noen dager etter ankomsten formerlig vrimle av bokfinker på enkelte forplasser, før fuglene får fordelt seg ut i skogslandskapet.
Roar Solheim (14.04.2013)
Lapp-
Hvor kommer dette ordet lapp fra i mange fuglenavn? F.eks.lappspurv, lappfiskand, lappugle m.fl. Hvorfor heter det lapp?
I.F. (14.04.2013)
Svar:
Det har sammenheng med det gamle ordet (kanskje mest svensk) for samer, nemlig lapper (ordet lappefogd er også brukt i Norge!), og ordet Lappland for de nordlige delene av både Sverige og Finland. Arter beskrevet fra denne delen av Norden fikk tidligere ofte forstavelsen lapp- i navnet, for å henspeile på regionen og at de hadde en nordlig utbredelse.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjære
Vi så en hvit skjære i dag sammen med en normalfarget skjære.Den hvite hadde litt svartfarge på hodet og under halen.Ellers var den helhvit.Finnes det albinoskjærer.
N.N (14.04.2013)
Svar:
Det gjør det kanskje, men dette er ikke en albino fugl. Hos mange fugler hender det at enkelte individer har en genfeil som gjør at fjærene ikke tar opp farge når de vokser ut. Disse kan bli helt eller delvis hvite, med noen normalfargede fjær og noen hvite fjær. vi har fått observasjoner og bilder av slike skjærer, bl. a. fra Ålesund.
Roar Solheim (14.04.2013)
Gråspurv
Når jeg vokste opp, på 60 og 70 tallet var det flust med gråspurv. Jeg husker store flokker rundt husveggen. Nå har jeg foret hagefugl på helårsbasis i mange år, og gråspurv har blitt en sjeldenhet. Pilfinken er derimot tilstede i rikelig monn. Er det noen forklaring på hva som har skjedd med gråspurven? Jeg bor i Nes på Romerike i Akershus.
P. (14.04.2013)
Svar:
Nei, dessverre - vi har ingen enkelt forklaring på denne endringen, annet enn at det kanskje har sammenheng med at det er færre husdyr rundt omkring i bygde-Norge. Gråspurvene ser ut til å trives godt der det er husdyrdrift, men dette forklarer ikke en nedgang inne i byer.
Roar Solheim (14.04.2013)
Hvilken fugl?
Traff på disse 12. april 2013 ved Alvøen i Bergen. de holdt til bed et ferskvann. Har ikke sett lignende.
H.M. (14.04.2013)
Svar:
Dette er moskusender - rømte tamfugler.
Roar Solheim (14.04.2013)
Ørn?
Jeg observerte en fugl over Stavanger tidligere i dag. Den var minst tre ganger så stor som en måke (det var en god del måker samlet rundt den), helt mørk i fargen, med hvite vingespisser, og ganske brede og runde vinger. Jeg har søkt opp det meste av rovfugler i Norge og synes egentlig ingen av se ser ut som den jeg så, selv om den første tanken som slo meg var at det var en ørn av et slag. Det hvite under vingene så ut til å gå i en rett linje tvers over siste 1/3 av vingene, og helt ut til vingetuppene. Ellers var det ingen markeringer. Hva kan det ha vært?
N.N (09.04.2013)
Svar:
Din beskrivelse stemmer ikke med noen fugler som er så store som du angir, så det er svært vanskelig å si hva det er du kan ha sett, dessverre.
Roar Solheim (14.04.2013)
svartmeis 122 m.o.h
Hei i dag så jeg noe jeg alldri hadde sett før jeg trur det er en svartmeis det er det første året jeg har sett den. er det uvanlig her i den høyden, i så fall så er det ikke helt vanligt siden jeg alldri har sett den før bor på sør-østlandet
N.N (06.04.2013)
Svar:
Svartmeisen er vanlig der det er barskog, særlig granskog, over det meste av sør-Norge, men det er ikke alltid du får den som brettgjest. Hvis du bor langt unna granskog/grantrær, så kan dette være et sjeldent forplassbesøk.
Roar Solheim (14.04.2013)
Juvenil Sjøorre?
I min bok ligner dette mest på tegningen av en juvenil sjøorre ut fra nebbformen, kinnflekk og hvitt felt ved nebbroten. Syns nebbet virker mer gult/luysere enn hva som er tegnet inn for denne, der ligner den mer på slik den er tegnet på 1. vinter. Til gjengjeld ser jeg ikke noe hvitt vingefelt. Vet lite om slikt, og det kan være noe helt annet for alt jeg vet, men kan det være en overgangsform mellom juvenil og 1. vinter? Hvor lenge er de "juvenile"?
O. (06.04.2013)
Svar:
Fugler er gjerne juvenile når de er i sin første ungfugldrakt, og inntil neste drakt (som enten er en ung mellomdrakt, eller den endelige voksne drakta). Hos sjøorre som ligger på vannet, er ikke alltid det hvite vingefeltet (som er armsvingfjærene) synlig. Dette ser også for meg ut til å være en sjøorre, men jeg kan ikke si om det er en ungfugl eller en hunn - til det har jeg for liten feltkunnskap om arten.
Roar Solheim (14.04.2013)
hvordan finne din make
jeg lurer på hvordan fugler ser forskjeld mellom andre fugler å deres make. jeg sliter noen ganger å se forskjeld mellom arter. spesielt på hunfugl. fks stokkand hun kontra stjertand hun
I.F. (05.04.2013)
Svar:
Fuglene har ikke bare forskjellig utseende, de har også ulik oppførsel og lyd fra art til art. Alt dette gjør at fuglene lett klarer å kjenne sin egen art fra en nærstående art. Hos enkelte fugler kan ungene preges på andre arter hvis et egg blir lagt i feil reir (skjer av og til hos andefugler og hønsefugler). Da kan en hann oppfatte hunner av samme art som sin fostermor som "riktig" partner. Dette forårsaker en del hybrider.
Roar Solheim (14.04.2013)
Kanadagjess
Hei, jeg husker fra min barndom at det fantes massevis med kanadagjess i Oslo. Men de siste årene har jeg ikke sett ett eneste eksemplar. Har disse forsvunnet fra Norge, eller bare flyttet en annen plass i landet? Eller er det kanskje bare jeg som titter på helt feil plass?
A. (05.04.2013)
Svar:
Det er fremdeles kanadagjess rundt omkring i Norge. Kanadagåsa er en innført art, og den er egentlig uønsket i faunaen her i Europa (den er nord-amerikansk). I Oslo-området kan det hende at man har forsøkt å redusere bestanden, fordi kanadagjessene kunne være plagsomme både for andre fuglearter, og for mennesker (mye og store ekskrementer på gress- og parkområder).
Roar Solheim (14.04.2013)
Dompapen
Hei.
Jeg har observert dompapen over flere dager. For meg ser det ut som dompapen kommer på matstasjonen i gjevne mellomrom gjennom dagen, mellom 06-09, 11-14, og 16-20. De er ikke å se før og etter soloppgang. Er det slik at også dompaper (fugler) har en døgnrytme sammenlignet med oss mennesker?
N.N (04.04.2013)
Svar:
Mange fugler kan komme til forplasser i korte perioder gjennom dagen, nettopp slik du har observert, men de har ikke noen lik døgnrytme med mennesker. Grunnen til at opptredenen varierer, er vanskelig å si, og det er ikke likt fra forplass til forplass. Hvis f. eks. en hauk har fløyet forbi på jakt, kan aktiviteten synke en stund før fuglene våger seg tilbake på forplassen.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær i vinterland.
Ser at stæren leter etter mat på bakken under fuglemateren,
hva skal jeg mate stære med?
Vi hadde et gåsepar her til ut i februar.
Kunne det være forsøk på overvintring?
Vi hadde grønne enger til langt ut i februar.
Legger ved et mørketidsbilde som bevis.
F. (06.04.2013)
Svar:
Stæren kan du fore med meiseboller, finhakkede brød- og kakesmuler, og overmoden frukt (halve epler eller pærer). Vanskelig å si hva som fikk gjessene til å være hos deg så lenge.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær
jeg har en tårnseiler kasse, som er 30 cm lang. Har ikke fylt i noe flis og gras. Tror du det er en sjanse åf å en stær i den? For hvis jeg får det trenger jeg jo ikke å fylle flis når det er et reir der fra før.
N.N (06.04.2013)
Svar:
Stæren bygger reir selv i kassene. Men hvis du gjerne vil ha tårnseiler, er det lurt å fylle i litt sandblandet flis i bunnen (2-3 cm). Det er ikke til hinder for at stæren kan bygge reir der først dersom den vil. Men hvis stæren ikke kommer, har tårnseileren klar bane for å hekke. Den bør ikke bare ha en flat kassebunn til å verpe på.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spurv flyr på vinduet
I fag har det vert to spurver som gjentatte ganger flyr på vinduet med vilje.
Det virker som at de prøver å komme seg inn. De sitter på en ledning rett utenfor vinduet, stuper i glasset og flyr opp igjen. Slik har dem holdt på i over en time. Hvorfor gjør de slik?
V.S. (07.04.2013)
Svar:
Trolig fordi de ser speilbilde av seg selv i vinduet, og forsøker å jage bort en "rival".
Roar Solheim (14.04.2013)
Usikker på hva slags fugl på fuglebrettet
Vi oppdaget i ettermiddag en fugl vi ikke før har sett på fugebrettet. Etter en titt i fugleboka, kunne den minne litt på en Sitronirisk. Nå står det imidlertid i fugleboka (Fugleguiden fra 1991) at denne arten aldri er påtruffet i Norge. Etter et google bildesøk på "Serinus citrinella" (fant dette navnet i Store Norske), dukker det opp bilder som ikke er så ulike fuglen "vår". Hva slags fugl er dette, egentlig? Jeg rakk å ta et par bilder til av den. Bilde tatt i dag i Rælingen i Akershus.
R. (11.04.2013)
Svar:
Dette er en grønnfink hann, en vanlig brettgjest i Norge.
Roar Solheim (14.04.2013)
Fugle spekk
Skal man koke, steke eller skal det være rått?
J. (08.04.2013)
Svar:
Spekk henges ut rått til fugler. Matfett kan smeltes i gryte på svak varme, og blandes med frø og nøtter eller rosiner, før det helles i bollestore kopper/esker for størkning til hjemmelagede meiseboller.
Roar Solheim (14.04.2013)
Tjeld
Heia her fra Karlebotn, innerst i Varangerfjorden...du, tjelden va ikke kommet i går kveld...i fjor va den her den 4 april, å samme dato året før...men i alle fall, flyg dæm nordover "fjæraveien" ? altså langs kysten ? dæm krysse vel ikke landet fra vest t oss i øst ? mvh anita wille, karlebotn....53 år ;)
N.N (08.04.2013)
Svar:
Mange trekkfugler er senere i år enn vanlig, på grunn av den kalde våren i hele nord-Europa. Jeg kjenner ikke tjeldens trekkveier i detalj, men antar at de fleste nok følger kysten, selv om tjeld kan dukke opp så langt inn i landet som f. eks. ved Mjøsa.
Roar Solheim (14.04.2013)
Formasjoner
Hva er det som gjør at noen fugler som flyr i veldig store grupper/flokker klarer å følge etter hverandre nesten helt synkront? Kommuniserer de med hverandre på et vis, eller er det litt på instinkt at de flyr som de gjør?
A. (09.04.2013)
Svar:
Fugler flyr i flokker som beskyttelse mor falker og hauker som kan jakte på dem. Hver fugl holder bare øye med bevegelsene til de aller nærmeste andre fuglene, men de reagerer lynkjapt dersom en nabo vender, og dermed ser det ut som om fuglene på mystisk vis er kontrollert nærmest som med fjernstyring.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær-Kasser
Stær-kassene er på frøya i sør-trøndelag! :)
H.P. (10.04.2013)
Svar:
Artig at fuglene dukket opp så tidlig så langt mot nord.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjæra hakker på vindu
Hei, lurer på hvorfor disse skjærene kommer og hakker på vinduene støtt? Har de ikke noe annet å gjøre?? Det finnes ikke noe tilgrising med mat rundt huset her heller.
Det samme skjedde vår/sommer i fjor og nå ser det at de er tilbake igjen. Spørsmålet er hva kan vi gjøre for å forhindre at disse irriterende skjærene vekker oss etter soloppgang??
I fjor hang vi opp cd-plater rundt hele huset.. Det hjalp litt, men ikke akkurat dekorativt da. Har du noen andre råd??
Å hvorfor går de ikke til naboene??
Kanskje vi bør satse på fugleskremsel i år ;) hehe.
M. (14.04.2013)
Svar:
Dessverre, slike problemer med fugler er det ofte svært vanskelig å finne gode løsninger på, kanskje helst fordi vi ikke vet hvorfor fuglene gjør det de holder på med når de, slik du nevner, hakker på vinduene på ett bestemt hus. Det er ingen som har systematisk forsøkt å finne gode løsninger på slike typer av problemer, og derfor blir vi dessverre svar skyldige.
Roar Solheim (14.04.2013)
Fuglekasser i europa.
Vi i Norge er glade i å sette opp fuglekasser. hvordan er det i resten av norden å i europa?
K.S. (12.04.2013)
Svar:
Fuglekasser er vanlige mange steder i Europa, og i nord-Amerika. Har nettopp besøkt Extremadura i Spania, og der henger det oppe kasser for tårnfalk og kaie på masse el-stolper i slettelandet. Disse var svært populære. I Israel har man satt opp mer enn 1200 kasser for tårnfalk og tårnugle i Jordandalen, i et forsøk på å bruke disse fuglene som musejegere i stedet for at bøndene skal sprøyte. Dette er faktisk gjort på tvers av grensene, både i selve Israel og i Jordan.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spettmeis
Jeg mener å ha lest meg til at spettmeisen foretrekker en tunnel-inngang til kassen , men at det også skal være ukjent for fugleeksperter . Jeg har gjort forsøk på to kasser med en inngang på ca 7 cm uten at det har ført til bosetting , i et område som ellers i året er godt "befolket" av nettopp spettmeis . Derimot har jeg opplevd at Svart-hvit har brukt en av de to kasser med tunnelåpning . Har jeg utført et unyttig stykke arbeid med denne tunnelen ?
Hilsen Per .
N.N (14.04.2013)
Svar:
Det var morsomt! Jeg har nemlig oppdaget det samme selv! Og dette er IKKE beskrevet noen steder. Jeg satte opp en del spurveuglekasser med tykk front for 3-4 år siden, og spettmeisene var veldig interesserte i å benytte akkurat disse kassene, så jeg tror dette stemmer. Har derfor laget et sett med småfuglkasser nå i vår, hvor halvparten har dobbel fronttykkelse, og halvparten vanlig bordtykkelse, 3,2 cm åpning. Skal sjekke om meiser og fluesnapper også har preferanse for slike tunnel-åpninger. For småfugl er dette heller ikke gjort før.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spurv brun med hvit stjert?
I dag 09.45 hopper denne fuglen ute her o plucker sand. Den var sammen med en vanlig gulspurv.
I.M.G. (14.04.2013)
Svar:
Bilde mangler, så det er ikke mulig å vurdere hva du har sett.
Roar Solheim (14.04.2013)