Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 38 156 til 38 180 av totalt 50 017 spørsmål «forrige neste»
sanglerke
hei jeg har vel rett i at dette er en sanglerke.;)
N.N (15.04.2013)
Svar:
Ja, dette er en sanglerke.
Roar Solheim (15.04.2013)
kjøttmeis
vi har netopp hengt opp en fuglekasse med kamera. og vi lurer på om det er for seint.i fjord hadde vi også en fuglekasse med kamera og da var reirbyggingen igang etter påskeferien
L.E. (15.04.2013)
Svar:
Neida, det er ikke for seint. Du kan fortsatt få meiser der, og fluesnapperne har ikke ankommet landet ennå. Lykke til!
Frode Falkenberg (15.04.2013)
Foring i hekketid.
Hei!
Fikk svar fra deg i dag at en kunne fore fuglene hele året.
Har tidligere fått opplyst av andre, at en ikke bør fore fuglene i hekketida. Foret småfuglene etter klekking i fjord sommer. Alle ungene døde i en av kassene mine. Kan foringen være årsaken til dette?
T.T. (14.04.2013)
Svar:
Vi har ingen indikasjoner på at foring av fugler forårsaker at unger dør, snarere tvert imot. Ungene kan ha omkommet av andre årsaker, f. eks. hvis en av foreldrefuglene omkommer, og den andre gir opp hele kullet.
Roar Solheim (15.04.2013)
Munk, hagesanger og gulsanger !
Har et spm utenom de vanlige her inne vil jeg tro,og jeg er ikke sikker på om dere svarer på slike spm, men men prøver allikevel jeg :O)
1. Er disse tre artene munk, hagesanger, og gulsanger sjeldne i sør-trøndelag (vikhammer)? og hvis de er, er da disse områdene vernet for evt bebyggelse ?
2.Er det påvist at en evt bebyggelse gjør slikt at de forsvinner, eller kan mennesker og slike småfugler bo "side om side" ?
Hadde blitt superglad hvis dere kunne hjelpe meg med dette, og på forhånd tusen takk. Vennlig hilsen Tonje M.
T.M. (14.04.2013)
Svar:
Jeg kjenner ikke status til de tre artene der du bor, men de er ikke sjeldne i Norge, og ingen av dem vil kunne innebære noen restriksjoner med hensyn til utbygging/bebyggelse. De kan godt leve blant bebyggelse, bare det finnes en del løvskog og kratt hvor de kan hekke.
Roar Solheim (15.04.2013)
Hvilken fugl er dette?
Bildet er tatt 26.03.2013 i barskogkanten av Mesnavannet. Det var masse fuglespor i snøen her som dette. Er det spor av orrhaneleik?
H.H. (14.04.2013)
Svar:
Ja, dette kan se ut til å være spor fra en orreleik.
Roar Solheim (15.04.2013)
kjernebiter
hei idag så jeg en fugl jeg ikke hadde sett før, så med en gang at det var kjernebiter, er den sjelden og se på foringsplassen?hurum sør-østlandet
N.N (14.04.2013)
Svar:
Kjernebiteren har økt kraftig i utbredelse de siste 30-40 år, og finnes i dag helt nord til Trøndelag og Nordland. Den er ofte nært knyttet til løvskog, og dukker helst opp på forplasser nær denne landskapstypen. Men selv der hvor fuglen hekker regelmessig kan den være sjelden å se på en bestemt forplass - det avhenger av lokal variasjon. Så på Hurum er kjernebiter en regelmessig art som bør kunne forventes, men den kan godt være sjelden som gjest på nettopp din forplass.
Roar Solheim (14.04.2013)
hva spiser knoppsvanen
hva spiser knoppsvanene
M. (07.04.2013)
Svar:
De spiser vegetasjon, mest i vann (vannplanter), men de kan også beite planter på land. Knoppsvaner tar gjerne brød og lignende hvis de blir foret av mennesker.
Roar Solheim (14.04.2013)
Kjøttmeis med svulst
De siste ukene har jeg hatt en kjøttmeis med en svulstlignende klump på fulgebrettet. Som bildet viser er klumpen/svulsten grå med en rød prikk og plassert på siden av hodet. Fuglen ser litt pjusk ut, men oppfører seg ikke uvanlig. Hva kan dette være for noe? og hva er den røde prikken midt i svulsten? Jeg har ikke sett noen andre fugler på brettet mitt med en lignende svulst, er den smittsom?
S. (11.04.2013)
Svar:
Det ser nesten ut som om svulsten sitter rundt selve øyet på fuglen. Dette er ikke uvanlig å se spesielt hos kjøttmeis, men jeg vet dessverre ikke hva slags sykdom det er. Tror ikke det er smittsomt.
Roar Solheim (14.04.2013)
Dompapen
Hvor drar dompapen om våren? Jeg har observert dompap på fjellet i påsken, men tilbake på Nesodden ser jeg ingen dompap. Er den her eller har den dratt et sted?
N.N (04.04.2013)
Svar:
Når det nærmer seg hekketid, blir dompapene ganske anonyme. De trekker seg ut i skogsterreng parvis for å hekke, og derfor ser og hører du lite til dem. Reiret ligger som regel i en tett bartrebusk.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjæreunger første uke i april?
Jeg ser at klekking av egg for skjærene er i perioden april/mai og at rugetiden tar om lag 17-19 dager. Kan det tenkes at skjærene kan klekke eggene vesentlig tidligere enn sist i april og sånn at det allerede nå kan være ferdig rugede egg og altså unger som skal ha mat? Har et grantre i en ende av tomta der det er et reir og livlig aktivitet, og hvor både hunn- og hannskjæra tydelig leter etter mat for så å ta med denne til reiret. Kan det være slik jeg tror, altså at egg kan være ferdig ruget allerede nå?
Hilsen May-Brith Olsen
N.N (08.04.2013)
Svar:
Det kan tenkes, selv om ikke skjærene er kjent for å starte så tidlig. De tidligste kråkefuglene er vanligvis ravnen, som kan legge egg i begynnelsen av april. Det kan også tenkes at det ikke er mat skjærene bringer til reiret, men byggematerialer. Når rugingen starter, vil en av de voksne være "borte" fordi den ligger og ruger. Hvis du om en stund bare ser en av skjærene om gangen, vet du at de sannsynligvis har egg og ruger.
Roar Solheim (14.04.2013)
Hvor sunn er egentlig butikkjøpt fuglemat for fuglene?
Jeg har kjøpt meiseboller, og synes de inneholder mye rart. Det står det inneholder biprodukter av korn, og det er heller ikke angitt hvilke fedtstoffer som er brukt. I tillegg er det tilsatt et kreftfremkallende E-stoff (E321). Hvor bra er dette egentlig for fuglene?
S. (06.04.2013)
Svar:
E-stoffer er neppe problematiske for fuglene i denne sammenheng. Det som er mer problematisk, er at en del meiseboller inneholder mat av lav kvalitet for fuglene, slik at de ikke blir spist! Siden vi mennesker ikke spiser den samme maten, er det vanskelig for oss å avsløre den dårlige kvaliteten (i motsetning til mat vi selv spiser og kan smake på), og derfor er vi som forbrukere dessverre svært lette å svindle med dårlig fuglemat. Dette skjer dessverre i betydelig omfang!
Roar Solheim (14.04.2013)
Bokfinker
Hei.
Vi har blitt invadert av bokfinker (100-200 stk eller mer...) som plutselig har slått seg ned i hagen vår. Vi har matet fuglene hele viteren men disse har nylig dukket opp. Må nevne at søen er borte nå. Er det vanlig? Har aldri før sett noe liknende. Synes det er rart at vi ikke har sett de tidligere i vinter.
P.W. (14.04.2013)
Svar:
Ja, når bokfinkene plutselig ankommer på trekk, så kan det noen dager etter ankomsten formerlig vrimle av bokfinker på enkelte forplasser, før fuglene får fordelt seg ut i skogslandskapet.
Roar Solheim (14.04.2013)
Lapp-
Hvor kommer dette ordet lapp fra i mange fuglenavn? F.eks.lappspurv, lappfiskand, lappugle m.fl. Hvorfor heter det lapp?
I.F. (14.04.2013)
Svar:
Det har sammenheng med det gamle ordet (kanskje mest svensk) for samer, nemlig lapper (ordet lappefogd er også brukt i Norge!), og ordet Lappland for de nordlige delene av både Sverige og Finland. Arter beskrevet fra denne delen av Norden fikk tidligere ofte forstavelsen lapp- i navnet, for å henspeile på regionen og at de hadde en nordlig utbredelse.
Roar Solheim (14.04.2013)
Skjære
Vi så en hvit skjære i dag sammen med en normalfarget skjære.Den hvite hadde litt svartfarge på hodet og under halen.Ellers var den helhvit.Finnes det albinoskjærer.
N.N (14.04.2013)
Svar:
Det gjør det kanskje, men dette er ikke en albino fugl. Hos mange fugler hender det at enkelte individer har en genfeil som gjør at fjærene ikke tar opp farge når de vokser ut. Disse kan bli helt eller delvis hvite, med noen normalfargede fjær og noen hvite fjær. vi har fått observasjoner og bilder av slike skjærer, bl. a. fra Ålesund.
Roar Solheim (14.04.2013)
Gråspurv
Når jeg vokste opp, på 60 og 70 tallet var det flust med gråspurv. Jeg husker store flokker rundt husveggen. Nå har jeg foret hagefugl på helårsbasis i mange år, og gråspurv har blitt en sjeldenhet. Pilfinken er derimot tilstede i rikelig monn. Er det noen forklaring på hva som har skjedd med gråspurven? Jeg bor i Nes på Romerike i Akershus.
P. (14.04.2013)
Svar:
Nei, dessverre - vi har ingen enkelt forklaring på denne endringen, annet enn at det kanskje har sammenheng med at det er færre husdyr rundt omkring i bygde-Norge. Gråspurvene ser ut til å trives godt der det er husdyrdrift, men dette forklarer ikke en nedgang inne i byer.
Roar Solheim (14.04.2013)
Hvilken fugl?
Traff på disse 12. april 2013 ved Alvøen i Bergen. de holdt til bed et ferskvann. Har ikke sett lignende.
H.M. (14.04.2013)
Svar:
Dette er moskusender - rømte tamfugler.
Roar Solheim (14.04.2013)
Ørn?
Jeg observerte en fugl over Stavanger tidligere i dag. Den var minst tre ganger så stor som en måke (det var en god del måker samlet rundt den), helt mørk i fargen, med hvite vingespisser, og ganske brede og runde vinger. Jeg har søkt opp det meste av rovfugler i Norge og synes egentlig ingen av se ser ut som den jeg så, selv om den første tanken som slo meg var at det var en ørn av et slag. Det hvite under vingene så ut til å gå i en rett linje tvers over siste 1/3 av vingene, og helt ut til vingetuppene. Ellers var det ingen markeringer. Hva kan det ha vært?
N.N (09.04.2013)
Svar:
Din beskrivelse stemmer ikke med noen fugler som er så store som du angir, så det er svært vanskelig å si hva det er du kan ha sett, dessverre.
Roar Solheim (14.04.2013)
svartmeis 122 m.o.h
Hei i dag så jeg noe jeg alldri hadde sett før jeg trur det er en svartmeis det er det første året jeg har sett den. er det uvanlig her i den høyden, i så fall så er det ikke helt vanligt siden jeg alldri har sett den før bor på sør-østlandet
N.N (06.04.2013)
Svar:
Svartmeisen er vanlig der det er barskog, særlig granskog, over det meste av sør-Norge, men det er ikke alltid du får den som brettgjest. Hvis du bor langt unna granskog/grantrær, så kan dette være et sjeldent forplassbesøk.
Roar Solheim (14.04.2013)
Juvenil Sjøorre?
I min bok ligner dette mest på tegningen av en juvenil sjøorre ut fra nebbformen, kinnflekk og hvitt felt ved nebbroten. Syns nebbet virker mer gult/luysere enn hva som er tegnet inn for denne, der ligner den mer på slik den er tegnet på 1. vinter. Til gjengjeld ser jeg ikke noe hvitt vingefelt. Vet lite om slikt, og det kan være noe helt annet for alt jeg vet, men kan det være en overgangsform mellom juvenil og 1. vinter? Hvor lenge er de "juvenile"?
O. (06.04.2013)
Svar:
Fugler er gjerne juvenile når de er i sin første ungfugldrakt, og inntil neste drakt (som enten er en ung mellomdrakt, eller den endelige voksne drakta). Hos sjøorre som ligger på vannet, er ikke alltid det hvite vingefeltet (som er armsvingfjærene) synlig. Dette ser også for meg ut til å være en sjøorre, men jeg kan ikke si om det er en ungfugl eller en hunn - til det har jeg for liten feltkunnskap om arten.
Roar Solheim (14.04.2013)
hvordan finne din make
jeg lurer på hvordan fugler ser forskjeld mellom andre fugler å deres make. jeg sliter noen ganger å se forskjeld mellom arter. spesielt på hunfugl. fks stokkand hun kontra stjertand hun
I.F. (05.04.2013)
Svar:
Fuglene har ikke bare forskjellig utseende, de har også ulik oppførsel og lyd fra art til art. Alt dette gjør at fuglene lett klarer å kjenne sin egen art fra en nærstående art. Hos enkelte fugler kan ungene preges på andre arter hvis et egg blir lagt i feil reir (skjer av og til hos andefugler og hønsefugler). Da kan en hann oppfatte hunner av samme art som sin fostermor som "riktig" partner. Dette forårsaker en del hybrider.
Roar Solheim (14.04.2013)
Kanadagjess
Hei, jeg husker fra min barndom at det fantes massevis med kanadagjess i Oslo. Men de siste årene har jeg ikke sett ett eneste eksemplar. Har disse forsvunnet fra Norge, eller bare flyttet en annen plass i landet? Eller er det kanskje bare jeg som titter på helt feil plass?
A. (05.04.2013)
Svar:
Det er fremdeles kanadagjess rundt omkring i Norge. Kanadagåsa er en innført art, og den er egentlig uønsket i faunaen her i Europa (den er nord-amerikansk). I Oslo-området kan det hende at man har forsøkt å redusere bestanden, fordi kanadagjessene kunne være plagsomme både for andre fuglearter, og for mennesker (mye og store ekskrementer på gress- og parkområder).
Roar Solheim (14.04.2013)
Dompapen
Hei.
Jeg har observert dompapen over flere dager. For meg ser det ut som dompapen kommer på matstasjonen i gjevne mellomrom gjennom dagen, mellom 06-09, 11-14, og 16-20. De er ikke å se før og etter soloppgang. Er det slik at også dompaper (fugler) har en døgnrytme sammenlignet med oss mennesker?
N.N (04.04.2013)
Svar:
Mange fugler kan komme til forplasser i korte perioder gjennom dagen, nettopp slik du har observert, men de har ikke noen lik døgnrytme med mennesker. Grunnen til at opptredenen varierer, er vanskelig å si, og det er ikke likt fra forplass til forplass. Hvis f. eks. en hauk har fløyet forbi på jakt, kan aktiviteten synke en stund før fuglene våger seg tilbake på forplassen.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær i vinterland.
Ser at stæren leter etter mat på bakken under fuglemateren,
hva skal jeg mate stære med?
Vi hadde et gåsepar her til ut i februar.
Kunne det være forsøk på overvintring?
Vi hadde grønne enger til langt ut i februar.
Legger ved et mørketidsbilde som bevis.
F. (06.04.2013)
Svar:
Stæren kan du fore med meiseboller, finhakkede brød- og kakesmuler, og overmoden frukt (halve epler eller pærer). Vanskelig å si hva som fikk gjessene til å være hos deg så lenge.
Roar Solheim (14.04.2013)
Stær
jeg har en tårnseiler kasse, som er 30 cm lang. Har ikke fylt i noe flis og gras. Tror du det er en sjanse åf å en stær i den? For hvis jeg får det trenger jeg jo ikke å fylle flis når det er et reir der fra før.
N.N (06.04.2013)
Svar:
Stæren bygger reir selv i kassene. Men hvis du gjerne vil ha tårnseiler, er det lurt å fylle i litt sandblandet flis i bunnen (2-3 cm). Det er ikke til hinder for at stæren kan bygge reir der først dersom den vil. Men hvis stæren ikke kommer, har tårnseileren klar bane for å hekke. Den bør ikke bare ha en flat kassebunn til å verpe på.
Roar Solheim (14.04.2013)
Spurv flyr på vinduet
I fag har det vert to spurver som gjentatte ganger flyr på vinduet med vilje.
Det virker som at de prøver å komme seg inn. De sitter på en ledning rett utenfor vinduet, stuper i glasset og flyr opp igjen. Slik har dem holdt på i over en time. Hvorfor gjør de slik?
V.S. (07.04.2013)
Svar:
Trolig fordi de ser speilbilde av seg selv i vinduet, og forsøker å jage bort en "rival".
Roar Solheim (14.04.2013)