Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 50 077 til 50 088 av totalt 50 088 spørsmål «forrige
Dompappen
Hei Ornitologen!
Jeg har funnet en dompapp. Den lå på veien med en "slapp" vinge. Jeg tok den med meg hjem og kikket ganske nøye på den og den ser ut til å være i fin form ellers. Har vært hos dyrlegen slik at han kunne se på den, og han kunne ikke finne ut at det var noe galt. Han sa at jeg kunne gi den en sjangs å se om vingen ble bedre etter et par dager. Dompappen er i veldig fin form ellers, den spiser og drikker. Så er jeg litt usikker på kosten, for jeg vet jo at solsikkefrø er veldig fet kost så han har fått hisekolbe også. Han spiser veldig mye, så det kan nesten se ut som han hamstrer mat. Er det lurt å gi han litt mat i gangen? Er det noe annet jeg bør gi den? Har hatt den nå i 4 dager og vingen "henger" fortsatt. Hva bør jeg gjøre? Jeg vil absolutt ikke ta livet av den, noe alle rundt meg mener. Hilsen en sann fuglevenn
N.N (27.03.2005)
Svar:
Det virker på meg som om det er to alternativer med hensyn til vingen. Det ene er at den rett og slett er knekt, mens den andre er at den har forstrukket vingemuskulaturen. Om den er knekt så er det dessverre ofte lite å gjøre med slike små fugler. Er den forstrukket kan det gå seg til over tid. Du bør få noen kvalifiserte til å se på fuglen, f.eks. en veterinær. Om de bedømmer vingen til å knekt, så kan de også ta livet av den på en "god" måte. Lykke til!
Frode Falkenberg (29.03.2005)
Duer
Hei.
Jeg lurer på om det er mulig og se forskjell på hunn og hann duer hos byduer og brevduer.
Vet du hva som er vanlig hjerterytme (slag i minuttet) hos duer?
D. (24.03.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke til gode kjennetegn for å skille hunner og hanner hos buduer og brevduer. Duene har rundt 115 hjerteslag i minuttet når de hviler, men øker dette til opptil 670 slag når de flyr. Volumet som strømmer gjennom hjertet blir noe mindre per slag i flukt.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
UGLER
Hei. Jeg er en ivrig naturfotograf. Holder til i nærheten av Lierskogene. Har dere noen gode råd, hvordan jeg kan få sett disse på nært hold?
Håper på svar!
S. (23.03.2005)
Svar:
Hei Sindre. Jeg er også naturfotograf og kjenner til problemet ditt. De fleste uglene er natt eller skumringsaktive, noe som gjør at lyset blir mer eller mindre fraværende. De uglene jeg har fått knipset har vært av de dag- eller skumringsaktive artene som haukugle, jordugle og spurveugle. Jeg har også drevet med fuglekasser for ugler, og tatt noen bilder av de når jeg har sjekket innholdet i kassene. En annen måte å tiltrekke seg ugler på er å spille av sangene deres. Ofte vil du da bare høre de svare i nærheten, men fra tid til annen kommer de nærmere (men så var det lyset da...). Lydavspilling bør ikke gjøres for ofte på samme plass, da ugla kan bli stresset og skremt bort. Det er tross alt før hekkesesongen de responderer mest. Da trenger de mest tid til å skaffe seg make, og ikke jage bort usynlige fiender... Så det beste tipset er kanskje å sette opp en foringsautomat for småfugl (kanskje kommer en spurveugle?), eller henge ut mange fuglekasser tilpasset formålet. Husk å ikke forstyrre de hekkende fuglene mye. De kassehekkende uglene er haukugle, spurveugle, kattugle og perleugle.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
lappfiskand
Eg har observert lappfiskand i stokkavannet i stavanger to ganger denne veka. Om det ikkje akkurat er ein sensasjon så er eg ganske fornøyd hvis du kan bekrefte at den er litt sjelden !
A. (23.03.2005)
Svar:
Lappfiskanda er en fåtallig vinterfugl i Norge, med mindre enn 100 overvintrende individer. Mer enn halvparten av disse finner man på Jæren. Fuglen du har sett stammer fra samme vinterpopulasjon som jærfuglene. Jeg har ikke oversikt om det er sett lappfiskand i Stokkavatnet, men vet at det fra tid til annen blir observert lappfiskand i Mosvatnet som ikke ligger langt unna. Uansett, du har sett en ganske sjelden fugl på en uvanlig lokalitet!
Frode Falkenberg (29.03.2005)
ørner
hvilke ørnearter i norge er trekkfugler.havørn og kongeørn f.eks.
G. (23.03.2005)
Svar:
Både havørn og kongeørn kan trekke bort fra hekkeplassene utenfor ynglesesongen. De voksne fuglene er riktignok mer stasjonære enn de unge, og holder seg ofte nær territoriene sine gjennom hele året. Ungfugler og halvvoksne av begge arter trekker sørover eller vestover (mot kysten) om vinteren. Gjenfunn av norske ørner i utlandet er gjort i Finland og Sverige. Fiskeørna, som ikke er en ekte ørn, er derimot en utpreget trekkfugl som overvintrer i Afrika og i det sørvestlige Asia.
Frode Falkenberg (29.03.2005)
Kamera i kassen???
Kunne ha tebkt meg å ha et Web-kamera under taket av kassen. Har noen andre noe erfaring på det?
J.I.T. (27.03.2005)
Svar:
Jeg har selv aldri prøvd å bruke webkamera i en fuglekasse. Man må nok spesialkonstruere kassen på en slik måte at det kommer nok lys inn i den, og samtidig være nøye med at fuglene ikke blir forstyrret (det er strengt tatt ikke lov til å forstyrre fuglene på hekkeplassen i Norge). Det kan kanskje bli et problem å tilfredstille begge delene, men det finnes jo eksempler på at det går an. Om du får det til blir det spennende se resultatet. Lykke til!
Frode Falkenberg (29.03.2005)
overgjødsling og biodiversitet
kjære orinitologen;
jeg skriver på en oppgave og er litt usikker. er det ikke litt rart at innsjøer som får tilført mye kloakk og landbruksavrenning kan bli mer næringsrike og dermed kan få et rikere og mer variert fugleliv? området kan bli et verdifullt område for fuglene å spise og hekke i, selv om det ikke lengre har den tilstanden det hadde før det ble forurenset. hva synes du om eutrofiering, orinitologen? er det lurt å verne slike områder eller ikke?
T.T. (16.03.2005)
Svar:
Det er riktig som du skriver at eutrofiering til en viss grad kan øke variasjonen i fuglelivet ved et vann. Når det er sagt så er det viktig å vite at sammensetningen av arter forandres når miljøet i området endres. Forskjellige arter har forskjellige krav. Når et vann blir mer næringsrikt kan det være med på at opprinnelige arter forsvinner. Det er som regel en effekt som er uheldig, da man som regel ønsker å bevare naturen og dens mangfold i mest mulig uberørt tilstand. De fleste mener vel at en svak grad av eutrofiering ikke spiller allverdens rolle, men det er viktig at slik forurensing ikke blir for kraftig. Da kan næringsgrunnlaget for fuglene (fisk, insekter, vannplanter m.m.) forsvinne. Skal slike vann vernes bør de ha kvaliteter som ikke forringes over tid, dvs. at miljøet er stabilt.
Frode Falkenberg (17.03.2005)
Skjære og blanke gjenstander
Er det riktig at skjæren kan stjele blanke gjenstander? Hva skal de med tingene og hvilke andre fugler gjør det samme? Hvor tunge ting kan en skjære fly bort med?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Det er riktig at skjærer tar blanke gjenstander. Det kan kanskje høres rart ut, men det er trolig på grunn av de tror det er mat. Skjæra er en kråkefugl som hamstrer mat, og de tar alt som ser appetittvekkende ut. Mange tror at de samler slike blanke gjenstander i reirene sine, men det er feil. Av flere hundre reir som ble sjekket i Skåne i Sør-Sverige på slutten av 70-tallet, var det kun i noen få det ble funnet slike gjenstander. Andre kråkefugler som hamstrer er blant annet lavskrike og nøtteskrike.
I Australia finnes det noen fuglearter som samler spesielle objekter for å presentere disse for hunnene. Noen arter samler bare på blå objekter, mens andre har en forkjærlighet for blanke. Å kunne vise fram et bredt utvalg av slike ting til hunnene er avgjørende for at hannen skal kunne skaffe seg en hunn. Denne adferden har altså en helt annen bakgrunn enn hos skjærene.
Ei skjære veier et sted mellom 175 og 250 gram, og kan fly med objekter som veier opptil 50 gram.Frode Falkenberg (17.03.2005)
Eksotiske fugler
De siste årene har det blitt observert en del fisker fra fjerne himmelstrøk i norske farvann. Bare lurte på om det samtidig også har kommet "nye" fugler til Norge som egentlig ikke hører hjemme her.
N.N (16.03.2005)
Svar:
Alle tilfeldige sjeldne fugler hører i og for seg ikke hjemme i Norge. De kommer hit som følge av feilnavigering når de trekker fra og til hekkeplassene sine. Det er mulig du tenker på innførte arter? I så fall har vi en god del slike i landet. Arter som kanadagås, stripegås, mandarinand og fasan har blitt innført til norsk natur som følge av jegerinteresser eller de har forvillet seg fra parkanlegg. I blant annet Storbritannia hekker nå en papegøye som heter halsbåndparakitt. Denne bestanden stammer fra forvillete burfugler, men har altså klart å overleve der. Det er strenge reguleringer for utsetting av nye arter hos oss, siden disse fuglene kan komme til å konkurrere ut eksisterende naturlige arter. Det er en situasjon man ønsker å unngå. Fuglefaunaen vår hele tiden i endring, der nye arter kommer til som følge av ekspansjon av utbredelsesområdet sitt, mens andre forsvinner av ulike årsaker.
Frode Falkenberg (16.03.2005)
Fugler som flyr i vindusruter
Særlig om høsten og ved solnedgang hender det at en del fugler flyr inn i en en vindusrute i stuen og få overlever desverre sammenstøtet. Er det noe jeg kan gjøre for å unngå dette? Kan det være hjelp i å henge opp silhuetter av rovfugler?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Det hender dessverre altfor ofte at fugler flyr på vinduer og dør. Som du selv skriver er silhuetter av rovfugl på vinduene en god løsning. Blant annet langs veier der man har satt opp gjennomsiktige glass som støyskjermere har dette vist seg å være meget effektivt. Slike silhuetter kan du lage selv, men de kan også kjøpes fra Norsk Ornitologisk Forening.
Frode Falkenberg (16.03.2005)
Duer
Er duer late?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Duer er nok ikke mer late enn andre arter. Jeg vil nesten si det motsatte faktisk. Dueartene som finnes i Norge (tyrkerdue, skogdue, ringdue og bydue) er uhyre effektive hekkefugler som kan ha mange ungekull i løpet av et år. For å klare det kan de ikke tillate seg et liv i latskap.
Frode Falkenberg (16.03.2005)
Måker
Hvorfor skriker de?
N.N (16.03.2005)
Svar:
Jeg vil heller si at de prater :-) All lyd fra fuglene, enten det er fløyelsmyk sang eller hese skrik, er deres form for kommunikasjon. Om våren synger de for å skaffe seg en make eller fortelle andre fugler at de er sjefen i dette området. Til andre tider på året har de ulike lyder som kan ytres for å varsle eller kontakte andre fugler.
Frode Falkenberg (16.03.2005)