Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 718 til 48 742 av totalt 49 918 spørsmål «forrige neste»
Nøtteskrika...
hei. lurte bare på om nøtteskrika lever sammen som en familie?? om foreldre og barn lever sammen, selv etter at barna kan klare seg selv? og evt hvorfor gjør de det...? lurte også på om det er noen bra nettsteder for å finne mer informasjon om nøtteskrika, ikke bare hvor den finnes, men også hvordan den lever..
S. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
I hekketida opptrer nøtteskikene parvis og gjør ofte lite av seg. Om høsten kan mange (særlig ungfuglene) legge ut på vandringer hvis næringstilgangen svikter, men voksenfuglene er mer trofaste til territoriet. Det kan i forbindelse med næringssvikt i andre deler av Europa dukke opp fugler til Norge nærmest invasjonsartet. De lever ikke i familiegrupper som vi f.eks ser hos lavskrika, men de kan samle seg i flokker om høsten uavhengig av familiebånd. Om høsten hamstrer de mye nøtter, frø etc, og sørpå er særlig eikenøtter attraktiv kost. Du kan lese mer om nøtteskrika på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=132
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=506Tore Reinsborg (29.03.2007)
fulemage
hva heter magene på fulen? og vilke oppgaver har de?
N.N (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Hos fuglene samles først føden i en utposning på spiserøret som kalles kroen. Dette er bare en midlertidig lagringsplass som f.eks gjør det mulig for en fugl å plukke opp en stor mengde frø på kort tid og deretter fly til et sikkert sted hvor den kan sitte å fordøye føden. Deretter går føden via kjertelmagen til kråsen. Kråsen er en muskelmage og vil inneholde småstein som hjelper til med oppmalingen av føden. Det hovedsaklig fugler (f.eks hønsefugler)som lever av tungfordøyelige plantedeler som samler småstein til kråsen. En fordel med fuglenes tarmsystem er at den relativt tunge kråsen er langt nærmere fuglens tyngdepunkt enn kjever og tenner. Dette gjør at fuglen kan bevege seg lettere enn hvis den hadde hatt et like tungt hode som dens krypdyrlignende forfedre.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Hva slags fugl?
Hei, så en hauke aktig fugl som drev å spiste meitemark, i en eplehage. Brun, med spettet bryst. Lurer veldig på hva fugl dette kan være.
Bilde :[img]http://home.broadpark.no/~andersbr/Bilder/Large/Bird.jpg[/img]
A. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Bildet du sendte viser en musvåk.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Spørsmål:
Hei der, jeg holder på med en skole oppgave som tar for seg hvordan fuglene klarer seg her i nord på vinteren. Jeg lurte derfor på om du hadde litt informasjon om det. Hadde satt stor pris på tilbakemelding.
S.J. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene har mange forskjellige måter å takle vinteren på, og noen punkter nevnes her: store deler av den norske hekkebestanden (spesielt insektetere) trekker sørover om vinteren, noen trekker fra innland til kyst (særlig andefugler), noen skifter skifter type næring (særlig hønsefugler og en del spurvefugler). En del arter kan senke kroppstemperaturen (f.eks meiser) om natta, og vil på den måten senke energi-tapet til omgivelsene, andre kan gå i dokk (i snøen) og på den måten minske energi-tapet (f.eks rypene).Tore Reinsborg (28.03.2007)
Gråmåke
Hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet?
D. (28.03.2007)
Svar:
Hei!
Den røde flekken på undernebbet hos gråmåken blir ofte pekket på av gråmåkeungene. Denne nebbpekkingen, gjør at voksenfuglene gulper opp mat til ungene. Det er trolig i sammenheng med dette at den røde flekken har blitt utviklet. Den voksne hunnen kan i forbindelse med parbindingen også få hannen til å gulpe opp mat ved nebbpekking.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Skarv
Hei!
Jeg lurte på hva grunnen er til at skarven henger ut vingene. Er det for å tørke dem?
Jeg mener bestemt å ha hørt at det er for å fortære maten av en eller annen grunn..
L. (27.03.2007)
Svar:
Hei!
Vingestillingen til skarvene er forsøkt tolket på ulike vis: tørking av vingene, termoregulering, forbedring av sittebalansen, intraspesifikk signalement av fiskesuksess. Flere studier indikerer at den eneste hensikten ved vingestillingen er at den letter tørkingen av vingene.Tore Reinsborg (28.03.2007)
Fågellokal
Hej,
Jag är en Svensk som tänker besöka Tromsö i maj.
Fins det några fågellokaler där man kan se Lunnefågel
i närheten
L.H. (27.03.2007)
Svar:
Hei!
De nærmeste lundekoloniene til Tromsø by er Sør-Fugløy og Nord-Fugløy som ligger på kysten noen mil nord for byen. Disse må man ha båt-transport for å nå.Tore Reinsborg (28.03.2007)
stær
retunerar stæren til den same plassen den vaks opp på og kor mange prosent av ungene overlever det fyrste leveåret? TAKK PÅ FØREHAND:o)
N.N (26.03.2007)
Svar:
Hei!
Unge stærer vil spre seg og vender sannsynligvis ikke tilbake til det eksakte sted de ble utklekt. Overlevende voksenfugler vender ofte tilbake til den samme hekkeplassen som året før. I et britisk studie var dødeligheten 48% det første leveåret fra 1. august (overlevelse blir da 52%). Merk at her er dødeligheten fram til utflyging ikke regnet med. For stærer som hekker i Norge (trekker lengre) vil nok overlevelsen være noe lavere.Tore Reinsborg (27.03.2007)
FUGLEINFLUENSA
Korleis kan man sjå(syntomer) om ei høna har fått fugleinfluensa?
N.N (25.03.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mange spørsmål og svar vedrørende fugleinfluensa:
http://www.vetinst.no/inet_no/index.asp?strurl=1002698iTore Reinsborg (26.03.2007)
Kortnebbgås
Går det an og se kortnebbgås i Rogaland???????????????????????
S. (24.03.2007)
Svar:
Hei!
I vinterhalvåret kan det være småflokker av kortnebbgås som overvintrer på Jæren, men Rogaland er ikke en regelmessig rasteplass for arten under trekket. Trekket går hovedsaklig øst for Rogaland, over Østlandet og opp til Trøndelag hvor de raster tallrikt vår og høst.Tore Reinsborg (26.03.2007)
Ukjent fugl
I dag morges så jeg to små fugler rett utenfor vinduet som jeg aldri har sett før. Ikke fant jeg de i min fuglebok heller. De hadde helt hvitt hode og bryst. Ryggen (vingene) var brun og sort. Kan du hjelpe meg med hva dette er?
K.H. (24.03.2007)
Svar:
Hei!
Nå for tiden er vi midt i trekkperioden for snøspurven, og det kan tenkes at du har sett en slik. På nettstedet under kan du se bilde av en snøspurv:
http://fugler.net/fn.asp?nowpage=bilder&MODE=DETALJ&utnr=0&BildeID=95Tore Reinsborg (26.03.2007)
ER IKKE DETTE SKADELIG FOR FUGLEN ?
Jeg leser i " VÅR FUGLEFAUNA " nr. 2 2006 Nytt fra NOF.
om " Forekomst som forventet" og ser bilde av den stakkars
Dverggåsa med påmontert satellittsender og ringmerket.
Er ikke dette vondt og skadelig for fuglen?
M.S. (14.03.2007)
Svar:
Merking av fugl med satelittsendere er en viktig metode for å kartlegge artens trekkrute. For dverggåsa har dette vært kanskje det viktigste hjelpemiddelet for å redde de siste gjessene som finnes i Skandinavia. Senderen festes med et spesielt bånd rundt halsen og kroppen på fuglen. Det gjør ikke vondt, men fuglen synes sikkert ikke det er behagelig til å begynne med. Trolig vender de seg til en slik sender omtrent som vi vender oss til å ha på et armbåndsur. Det faktum at fuglene lever i flere år, og forplanter seg og får unger selv om de har en slik sender på seg, tyder på at utstyret ikke er altfor plagsomt. Men fordi det er et inngrep i dyrenes liv, så bør man alltid vurdere nøye viktigheten av bruk av slikt utstyr før det anvendes.
Roar Solheim (26.03.2007)
Daud fugl i skogen
20 oppglødde elevar på Askøy fann ein daud fugl i skogen i veke 11. Fuglen låg på bakken i ope terreng, hadde nokre sår kring nakken, men ellers ingen skade. ca. 30 cm, grå/brunspetta fjørdrakt, langt og rett nebb, litt lange bein. Området vi fann fuglen i er nokså fuktig med mykje myr. Kan det vere ei rugde? Vi tok bilete av fuglen. Kan du foreslå sider med bilete av fugl - så kan vi samanlike?
4. (23.03.2007)
Svar:
Send gjerne inn bildet til fuglevennen@miljolare.no, så skal vi bestemme den til art.
Frode Falkenberg (23.03.2007)
Spørsmål:
Hva pumper blodet ut i lungearteriene?
N.N (23.03.2007)
Svar:
Hei!
Hos alle fugler og pattedyr er det hjertet som er motoren som pumper blodet gjennom lungearteriene.Tore Reinsborg (23.03.2007)
kogeørn
det er blitt meg fortalt at en kongeørn klarer seg med ca 50 gram pr dag,er det mulig? det ble sagt i et tv program
N.N (22.03.2007)
Svar:
Hei!
Over noen dager kan den nok klare seg med et begrenset næringsinntak, men på lengre sikt må det daglige næringsinntaket være høyere. I et skotsk studie, var estimert daglig næringsinntak 230 g pr fugl.Tore Reinsborg (23.03.2007)
stær
7km fra her eg bur er det stære og det har det vore i nokre veker, men her er det ikkje tegn til den.Den var her i fjor, veit du koffor den ikkje er her enda?
N.N (22.03.2007)
Svar:
Hei!
En del stær overvintrer i Norge, og det kan være overvintrende stær du har sett tidligere. Disse kan nå ha beveget seg mot de områdene de skal hekke. Etterhvert vil sannsynligvis de fuglene som skal hekke i nærområdet ditt dukke opp, men i starten gjør de ofte bare kortere besøk til hekkeplassene (særlig morgen og kveld). Når reirbyggingstida kommer (litt for tidlig for det enda), vil de kunne observeres mer regelmessig.Tore Reinsborg (23.03.2007)
Hvitkinngås
Finnes det hvitkinngjess på Jæren???
S. (22.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvitkinngåsa hekker ikke på Jæren, men den kan sees stort sett fåtallig om vinteren. I trekktidene vår og høst kan av og til større flokker sees i det de trekker forbi mot nord eller sør.Tore Reinsborg (23.03.2007)
Problemer med svaler
Hei, jeg har en gammel låve i Telemark og venter nå snart at svalene kommer for å innta låven. Det er imidlertid et stort problem for de "skitner" til alt i låven og har faktisk ødelagt flere ting som oppbevares der. Jeg lurer da på om det er en enkel måte til å slippe dem i låven, er det noe jeg kan sette ut eller skremme dem med?
D. (22.03.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du ikke vil ha svalene på låven vil det beste være å tette alle hull som de kommer inn gjennom. Videre må låvedøra være lukket hele tiden. Dette må da gjøres før svalene ankommer og starter reirbygging.Tore Reinsborg (23.03.2007)
Fugl med fjærtopp på hodet
Hei.
Gikk forbi et jorde idag og fant en morsom fugl. Var på størrelse og form ca som en due. Den var hvit , svart og kanksje litt rødt. Hadde en morsom svart topp på hodet. Lenger borte var det flere artsfreder. Har ikke sett denne fuglen tidligere... og ble veldig nysgjrrig.
M. (21.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er meget sannsynlig at du har sett en vipe. Denne arten er blant de få som har topp på hodet. Den har et rødbrunt felt under stjerten. På nettstedet under kan du se et bilde av en vipe:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=219Tore Reinsborg (21.03.2007)
Hei!
nor blir en bjørn kjønnsmoden........
S. (21.03.2007)
Svar:
Hei!
Den "norske" brunbjørnen blir kjønnsmoden i 3,5-6 års-alderen.Tore Reinsborg (21.03.2007)
Rens av fuglekasse
Hei
jeg har vært rundt å renset fuglekassene vi har rundt på golfbanen og lurer på om man skal rense uglekassene vær vår også eller om de kommer tilbake om de ikke er renset?
N. (21.03.2007)
Svar:
Hei!
Du kan godt rense uglekassene også, men den beste tiden å gjøre dette på er om høsten eller tidlig på vinteren. Gamle byttedyrrester kan da med fordel fjernes, og man kan erstatte et evt. lag med sagflis i bunnen med ny og ren sagflis. Nå kan det være for sent, da uglene alt kan ha lagt egg i kassene.Tore Reinsborg (21.03.2007)
fugler
hvordan er hørselen til fuglene???
M. (20.03.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (21.03.2007)
Spørsmål:
hva spiser edderkopp
N.N (20.03.2007)
Svar:
Hei!
Edderkopper spiser hovedsakelig fluer og andre insekter. Du kan lese mer om edderkopper på nettstedet under:
http://no.wikipedia.org/wiki/EdderkopperTore Reinsborg (20.03.2007)
spesielle fuglefjær
Vi gikk tur med barnebarna på Solastranda for ei uke siden, og fant et par spesielle fjær i sanda, skyllet i land. De er nesten svarte med to hvite prikker helt ytterst, og lysner innover mot skaftet. Inner- og ytterfane er omtrent like brede. Fjærene er 4 og 9 cm lange.Både vi gamle og de små lurer så på hva slags fugl som har de karakteristiske hvite prikkene - finner dem ikke i fuglebøkene våre.
U.L. (19.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken art fjærene kommer fra. Dette fordi flere arter kan ha lignende fjærfarger. I og med at de er funnet ved sjøen, kan det åpne muligheten for at fjærene kan komme fra en alkefugl (alke eller lomvi). Hvis du har digital-kamera kan du ta et bilde hvor fjærene i sin helhet vises på så nært hold som mulig og sende bildene til: fuglevennen@birdlife.no. Da blir det forhåpentligvis lettere for oss å finne ut av dette.Tore Reinsborg (20.03.2007)
dyr
Hvor lang tid tar det før ulike dyr er kjønnsmodene?
M. (19.03.2007)
Svar:
Hei!
Det er stor variasjon fra dyreart til dyreart hvor lang tid det tar før de blir kjønnsmodne. Hos noen arter pattedyr tar det mange år, men mange arter spurvefugler blir kjønnsmodne allerede etter ett år.Tore Reinsborg (19.03.2007)