Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 702 til 48 726 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
hei igjen
takk for svar; tore;
jeg har bare et ekstra spørsmål;
det står på en annen side her inne at ender danner par om høsten;
vil det si at de lever i par en god stund før de parrer seg ?
det virker jo nokså spesiellt hvis så er ?
kan du oppklare dette for meg?
beste hilsener
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei igjen!
Det stemmer at stokkendene kan danne par om høsten, og de vil da holde sammen fram til våren. Hannen vil ikke ta del i ungepass om sommeren, men drar for å myte sammen med andre hanner. Utpå høsten vil de kunne gjenforenes med hunnen eller at evt. nye par etableres.Tore Reinsborg (17.04.2007)
stokkand
hei! det er kommet et andepar til en dam på Ås , akerhus;
lurer bare på hvor de trolig har vært i løpet av vinteren;
og så lurer jeg på hvor og hvordan endene (hun og han) finner hverandre;
og for hvor lenge ender danner par.. om det er over flere år, eller?
E.T. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
I mange tilfeller holder de samme parene sammen over flere år. Stokkendene trekker bare bort hvis snø og is tvinger dem bort fra et område, og de vil om vinteren kunne finnes ikke langt unna de stedene hvor de hekker. Ender som hekker i strøk langt fra åpent vann vil trekke noe lengre. Ringmerking har bl.a. påvist migrasjon av stokkender mellom Bergen og Nord-Sverige/Finland.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Nasjonalfugler
Hva er de nordiske lands nasjonalfugler?
K.K. (17.04.2007)
Svar:
De nordiske lands nasjonalfugler er som følger:
Norge: Fossekall
Sverige: Svarttrost
Danmark: Knoppsvane
Finland: Sangsvane
Island: Jaktfalk
Færøyene: TjeldTore Reinsborg (17.04.2007)
Kva slags fugl har vi høyrt
Vi har vore på Gol med skiskyttarlaget i helga. På nettene er det ein fugl som har skriki slik at vi ikkje har fått sove. Vi lurar veldig på kva fugl dette er. Den har starta litt over 0400 kvar morgon. Den tutar som ei vekkerklokke. tuuuuut tuuuuut tuuuuut tuuuuuut. Vi trur det er 4 eller 5 tut ganske raskt etter kvarandre. Så er det nokre sekundars opphald, før nesta omgang. Altså veldig regelmessig. Vi har også høyrt fuglen på dagtid, men ikkje fått auga på den.
A.L. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at dere har hørt en perleugle. Ugla må ha vært ganske nært, da ropene ikke er spesielt høylytte.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Kråker spiser opp kitt og maling
Jeg er på hytta plaget av kråker som spiser opp kitt på vinduene, nå i vinter har de også gått løs på malingen på vindusbrettene. Hva kan jeg gjøre ? Hva er det beste middelet for å fjerne fugleskitten på veggen ?
B.B. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig at kråkene har gått løs på kitt og løse malingflak, fordi de vil bruke dette i foringen av reirskåla. Hvis kråkene får tak i maling, bør trolig malingen på vindusbrettene skrapes vekk og males på nytt. Kråkene vil ikke få tak i nymalt maling. Vi har ikke noe andre tips i forhold til fjerning av fugleskitt utover vanlige rengjøringsmidler. Løsningsmidler bør ikke brukes, da dette også vil gå ut over maling/beis.Tore Reinsborg (17.04.2007)
hørsel
hvorsan hører fugler
O.P. (16.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (17.04.2007)
albinobokfink?
Vi har storinnrykk av småfugler på foringsplassen om dagene, og forleden dukket der opp en bokfinklignenede fugl som hadde veldig mye hvitt på fjærene.Den ble "mobbet"av de andre fuglene.Jeg har en liten snutt på film,skulle gjerne visst hvilken fugl det er.
G.S.6.K. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det kan godt være en delvis albino bokfink du har observert. Hvis du sender oss bildene av den, vil det bli lettere for oss å avgjøre hva du har sett.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Hvit og svart
I dag så jeg en fugl jeg aldri har sett før. Den lignet på en svarttrost, samme størrelse og form, hoppet på bakken på trostevis, hadde gult spisst nebb. Men den var droplete! Ikke spettet som en stær e.l, men hvit og svart i mynt-store dropler, over det hele såvidt jeg kunne se. Hva kan det ha vært?
Stedet var Stavanger, dato 15.april.
I. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er sannsynlig at du har sett en delvis albino svarttrost.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Spørsmål:
Hvor mange år kan en kjøttmeis bli ?
J. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Den høyeste kjente alder på en kjøttmeis ringmerket i Norge, er 10 år og 6 måneder. Høyste kjente alder på kjøttmeis i Europa, var et individ som ble minst 15 år.Tore Reinsborg (17.04.2007)
Fugleforing i barnehage
Hva må vi ta hensyn til dersom vi vil arbeide med fugleforing i barnehagen?
Er det trygt nå for tiden å fore fugler i barnehagen? Vil du anbefale dette eller fraråde?
M. (17.04.2007)
Svar:
Fugleforing og oppsetting av fuglekasser er kjempefine aktiviteter for barn og unge. Hvis det er fugleinfluensa som gjør deg betenkt, så er dette ikke noe å bekymre seg over ved foring av viltlevende spurvefugler. All erfaring hittil peker mot at fugleinfluensaen primært er et problem som spres internt i fjærfenæringen. Men spurvefugler kan av og til bli smittet av salmonella (som gir oss kraftig magesyke). Derfor bør foringen skje med frø i frøautomater hvor fuglene ikke kan skite ned i eget matfat. Heng også opp meiseboller og halve kokosnøtter - de gir ikke de samme problemene med ekskrementer. Gammeldagse forbrett bør av samme grunn unngås. Vanlig renslighet med håndvask etter å ha håndtert forautomater og fuglekasser er en helt grei forhåndsregel som sikrer mot eventuell salmonellasmitte.
Kos dere med fuglene!Roar Solheim (17.04.2007)
Kattugle
Sjekket en av kattuglekassene mine denne helgen. Til min store overaskelse lå kattuglen oppi kassen da jeg lukket opp lokket. Vanligvis pleier de alltid å fly ut av kassen mens jeg klatrer opp i treet. Den var rolig og beveget seg nesten ikke, jeg kunne se at den myste med øynene. Er det vanlig at kattuglen ligger inne i kassen ved inspeksjon eller kan dette være en syk kattugle?
S. (16.04.2007)
Svar:
De fleste kattugler flyr ut av reiret hvis du krafser på treet ugla hekker i (enten det er et naturhull eller en fuglekasse). Noen blir liggende og trykke, og hvis du da tar av lokket på fuglekassa, vil kattugla myse med øynene i et forsøk på å unngå at du ser den - en helt vanlig reaksjon hos ugler. Kattuglene trykker generellt hardere jo nærmere de er klekking av eggene. Kattugler kan forlate reiret hvis de sjekkes tidlig i rugeperioden, så det er gjerne best å vente til 2-3 uker ut i rugetiden. I Sør-Norge langs kysten passer det ofte i overgangen april-mai å sjekke kattuglekassene.
Roar Solheim (16.04.2007)
Måser (Måker
Hei!
Har eit par måser som kvart år MÅ slå seg ned på ein stor stein 30 meter i frå huset vårt,det er no for so vidt greit nok. Men i hekketida vert dei veldig agressive forståeleg nok. Det fører til at me kan nesten ikkje syne oss utom døra før dei kjem stupande og skrikande. Dette vert svært frustrerande for oss og i og med at me tilbring tida vår mykje ute,og det er ikkje noko kjekt for små ungar når dei kjem stupande. Så i første omgang lurte eg på om det er ein måte ein kunne løysa dette "fredeleg" på?? Illeluktande middel på steinen? Ting oppå steinen som irriterar?
Ein skal sjølvsagt ikkje tukle med naturen,men når det vert ei slik "belastning" tykkjer eg ein må gjera nåko.
A. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Når måkene først har begynt å benytte en hekkeplass, vil de ofte vende tilbake til denne plassen år etter år, særlig hvis tidligere hekkinger har vært vellykket. Det beste er nok å akseptere fuglenes tilstedeværelse. Måkene gjør dessuten bare skinnangrep på mennesker.Tore Reinsborg (16.04.2007)
hønse egg
hvor lang tid tar det før et egg blir til en kylling. Hvilken tempratur skal det ha.
S. (15.04.2007)
Svar:
Hei!
Det ca. 21 dager fra egget legges til det klekkes. For at egget skal utvikles må temperaturen overstige ca 25 grader, hvilket den gjør med god margin når høna ruger.Tore Reinsborg (16.04.2007)
Hekking
Når legger grågåsa egg på vestlandet??
Ø. (13.04.2007)
Svar:
Hei!
I Bergensområdet, dvs. langs kysten fra Bømlo i sør til Fedje i nord, går grågåsa til hekking i april. Ungene klekker gjerne rundt 1. mai. Disse tidspunktene gjelder trolig for resten av Vestlandet også.Tore Reinsborg (16.04.2007)
Hvilken art?
Var ute etter rådyr idag og kom over en del eksemplarer av en haukeaktig fugl. Når jeg kom hjem og så på bildene så det ut som en krysning av hauk og svale, kropp som en hauk og hode som en svale. Fuglen var rimelig stor, fløy vinglete, opp ned og akrobatisk. Har gått igjennom de fuglebøkene jeg har men finner den ikke noe sted. Det var 6-7 av dem, alle var like.
Her er en link med bilde av en av dem:
http://s62.photobucket.com/albums/h112/ragitforfaen/?action=view¤t=fugl1jpg.jpg
Takk for hjelpa!
Hilsen Torgeir Havn
T.H. (14.04.2007)
Svar:
Du har sett fluktspillet til vipene! Bildet er svært skarpt og godt, og viser den typiske profilen til vipa. Denne vadefuglen har ganske store, runde ytre deler av vingene, og har et veldig spesielt fluktmønster nå om våren - som du sier, svært akrobatisk.
Roar Solheim (14.04.2007)
Egglegging?
hei! jeg lurte på når kjøttmeisen la egg? april eller mai... ? kan de få to kull per år?
H. (14.04.2007)
Svar:
Det kommer an på hvor i landet kjøttmeisene holder til. På Sør- og Vestlandet med tidlig snøbare områder kan kjøttmeisene legge egg allerede i slutten av april, mens de i innlandet og høyere mot fjellet nok ikke legger før langt ut i mai. I vår kommer de trolig til å legge tidlig i hele Sør-Norge, fordi våren er tidlig. De kjøttmeisene som starter først med eggleggingen, kan nok klare å legge to kull og å fostre opp begge ungekullene.
Roar Solheim (14.04.2007)
Nasjonalfugl
Hei.
Jeg går i syvende klasse i barneskolen og har en prosjektoppgave om Egypt. jeg skal blant annet finne ut hva som er den egyptiske nasjonalfuglen. jeg har lest i leksikon og på nettet men kan ikke finne det ut så nå er dere den siste utveien for meg: vet dere hva som er Egypts nasjonalfugl?
L.A. (10.04.2007)
Svar:
Hvis du leter på denne hjemmesiden:
http://www.camacdonald.com/birding/CountryIndex.htm
finner du en oversikt over verdens land og hvilke fugler noen av dem har valgt som nasjonalfugl. Egypt ser ikke ut til å ha valgt seg en egen nasjonalfugl ennå.Roar Solheim (14.04.2007)
Gråspurv vs. Stær
kan stæren og dens valg av redeplass,være en av årsakene til Gråspurvens tilbakegang.færre hekkeplasser p.g.a meneskets nye krav å måter vi bygger og lever på.Økt levestandard mindre toleranse for gratis losjerende som akkuratt Gråspurven er med bråk rett utfor soveromsvinduet.nei,kanskje litt for enkelt,men personlig tror jeg, vi må ta en en god del av "æren" for dette,mer enn både katten og stæren.trist er det.til slutt,finnes det noe svar,hva tenker dere lærde om denne tilsynelatende "mystiske" gåten? hilsen urolig fuglevenn!
F. (13.04.2007)
Svar:
Både stær og gråspurv har gått tilbake i antall. Gråspurven trives fremdeles utrolig godt på gårder hvor det holdes hester, men færre gårdsbruk kan være medvirkende til en generell nedgang hos gråspurven. Stæren vet vi mindre om hvorfor går ned, men det kan være flere årsaker. Et viktig problem er at store stærflokker på overvintring i Europeiske byer har blitt utsatt for regelrett bekjempelse/utryddelse (fordi det blir støy og fugledrit etter de store flokkene når de samles på soveplasser i parker!) - tragisk men sant. Endringer i jordbruksområder kan også bety færre steder hvor stæren kan søke næring.
Roar Solheim (14.04.2007)
dueegg
mine to latterduer har lagt egg for et par uker siden. hvordan vet jeg at egget er befruktet? jeg har prøvd å lyse på egget og har lagt merke til forandring. Er det greit å ha bomull i rede deres eller skal jeg bruke noe annet?
S. (13.04.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om burfugler, vil vi tipse deg om nettstedene under. Her blir det svart på spørsmål om ulike typer kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.
http://www.prydfugler.no/Tore Reinsborg (13.04.2007)
Skjærereir
Hei. Ser av noen av de tidligere innleggene at det ikke er anbefalt å fjerne skjærereir. Vi har imidlertid beskåret vår tuja for å fjerne et skjærereir, da vi ikke ønsker å ha bråket det medfører seg rett utenfor stuevinduet. Ser imidlertid at de bygger på nytt ved siden av, og det er jeg ikke spesielt glad for. Er det noe man kan gjøre for å skremme vekk skjærene? Nå tenker jeg på gamle triks som sølvpapir i treet e.l.? Eller må jeg bare godta at de slår seg ned på nytt?
A. (13.04.2007)
Svar:
Hei!
Skjære-paret vil trolig være tro til sitt territorie og finne seg et annet egnet tre i nabolaget til reirplasseringen, så at skjærene vil bli værende i området må dere antagelig slå dere til ro med.Tore Reinsborg (13.04.2007)
Jeg så en fugl :)
Jeg så en fugl, men vet ikke hvilken.. vet du?
Den var sort, med et rødt og et gult firkantet område på vingene. Den var kanskje på størrelse med en trost. Jeg tror nebbet var sort. Den stod på en stubbe, og stakk nebbet nedi en gang i blandt.. Hadde vært stili å visst hva det var :)
Hilsen Maria
M.B. (12.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hvilken norsk art du kan ha sett ut i fra din beskrivelse. Av helt svarte fugler med rødt i fjærdrakten, har vi svartspett, men denne har rødt på hodet og uten rødt og gult på vingene. Denne er noe større enn en trost. Så har vi sidensvans, men denne er gråbrun og noe mindre enn en trost. Denne har røde og gule fargetegninger på vingene, men det gule er ikke firkantet. Vi må nok ha mer nøyaktig beskrivelse av fuglen for å kunne si mer om artstilhørighet.Tore Reinsborg (13.04.2007)
Bilde
Har du en link til en side med bilde av en ung havørn? Helst flygende.
N.N (12.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du se en flygende ung havørn:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1407Tore Reinsborg (12.04.2007)
Spørsmål:
Har vanlige måker som fiskemåke og gråmåke helt hvit underside? Har sett noen på kysten som var helt hvit under vingene, og lurer på om dette bare er gråmake.
T. (12.04.2007)
Svar:
Hei!
Mange måkearter (f.eks. fiskemåke og gråmåke) kan se nærmest helt hvite ut på undersida. Hvis også den ytterste delen av vingen er hvit (håndsvingfjærene) har du trolig sett grønlandsmåke eller polarmåke. Disse artene opptrer regelmessig langs kysten av særlig Nord-Norge om vinteren, og også noen kommer helt ned til det sørlige Norge. Disse to artene hekker i arktiske strøk utenom fastlandet i Norge.Tore Reinsborg (12.04.2007)
Spørsmål:
Hva menes med subadult?
T. (12.04.2007)
Svar:
Hei!
Subadult er det samme som nesten adult, ikke helt voksen og utfarget. Termen, som er upresis, brukes ofte når det er vanskelig å avgjøre alderen, f.eks. hos måker og rovfugler.Tore Reinsborg (12.04.2007)
Spørsmål:
Kva kan du fortelje meg om øyra og høyrsla til fuglar?
L.O.M. (12.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.Tore Reinsborg (12.04.2007)