Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 771 til 48 795 av totalt 50 068 spørsmål «forrige neste»
Fuglene stikker av
Hvorfor snapper fuglene (kjøttmeis og blåmeis) et frø fra fugleforingsautomaten, og flyr til trærne i nærheten for å spise det?
E.H. (23.04.2007)
Svar:
Hei!
De tar med seg frøene til et tre i nærheten for å spise det, og det kan være flere grunner til det. For det første vil de kunne få sitte i fred for andre fugler som presser seg fram på fôringsplassen, for det andre vil det kunne bli lettere å åpne frøene når de har grener/kvister som underlag og for det tredje kan de føle seg sikrere mot katt- og haukangrep i trærne enn på fôringsplassen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Svaner
Sover svaner? I så fall hvor?
N.N (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Svaner sover, og da helst på steder hvor de føler seg trygge på evt. farer. De sover ikke så tungt som oss mennesker, og har stadige oppvåkninger. De kan sove både midt på dagen og om natta. Utenom hekkesesongen opptrer de i flokker, og når de raster i tjern og sjøer, ser man ofte at noen sover mens andre spiser/holder vakt. De skifter hele tiden på sovingen, og det er hele tiden noen som er våkne.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Hei!!
Hei.. Har fått en oppgave i N&M som lyder sånn: Tarmsystemet hos en hund er mellom 2.0 og 5.7 meter langt, mens hos en sau er tarmsystemet mellom 22.0 og 43.0 meter langt. Kan du forklare denne store forskjellen? Ville vært kjempeflott om du kunne svart meg på dette!!
Takk;)
N.N (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Fordøyelsessystemet til disse dyrene er bygd opp forskjellig fordi de lever av ulike ting. Hunden spiser mye mat (kjøtt) inneholdene lett nedbrytbart protein som brytes lett ned til aminosyrer som kroppen tar opp. Sauen spiser stort sett tungt fordøyelige plantedeler inneholdene tungt nedbrytbare plantefibre. Dette er noe av forklaringen på hvorfor sauen har mye lengre tarm enn hunden.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Ringnebbdykker
Hvor mange ganger er ringnebbdykkeren sett i Norge, fordi jeg så en ringnebbdykker i Orrevannet i dag?????????
S. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Ringnebbdykkeren er en nord-amerikansk art som ble sett for første gang i Norge i Herøysundet, Nordland i 2000. Denne ble også sett i samme region i 2001. Det andre funnet i Norge skriver seg fra Haugesund og senere diverse lokaliteter i Jærområdet i Rogaland i 2002 og 2003, samt årets fugl ved Orrevatnet. Individet på Jæren har også hekket sammen med en dvergdykker. Det er faktisk ikke umulig at individet i Nordland og på Jæren kan være det samme individet, men Norsk sjeldenhetskomitè for fugl har vurdert Jærfuglen som et nytt funn. Bilder av de to eldre funnene finner du her: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/publikasjoner/NSKF2000.pdf (side 6) og http://cyberbirding.uib.no/photo/p_podiceps_01.php.Tore Reinsborg og Frode Falkenberg (23.04.2007)
Sett min første ugle, men hvilken type?
Var å gikk i marka forleden dag, og ble overrasket over en for meg ukjent fugl som fløy rett over hodet på meg. Antar ut fra kroppsbygging at dette var en ugle, spesielt siden hodet sitter til kroppen som den gjorde.
Fuglen hadde ett vingespenn på ca 65-80cm, og en kroppslengde fra hode til stjert på 35-40cm. Målene er selvsagt ca, den var ikke så nært, og fløy farlig fort.
Fjærdrakten var hvit, med noe grå sorte tegninger, spesielt under vingene.
Kan nevne at jeg bor i Vesterålen, og har studert noen bilder av snøugle. Denne ligner, men om dette var det jeg så, var det vel ett ganske ungt eksemplar.
Kan dette være en snøugle? Eller er det andre arter som er mer sannsynlig?
Har ikke sett ugler før i Vesterålen, og heller ikke hørt disse.
Fasinerende var den uansett :)
F.A. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hvilken fugl du har sett, men ut i fra din beskrivelse er det mer sannsynlig at du har sett en jordugle. Mange jordugler kan være veldig lyse, spesielt på undersiden. På nettstedet under kan du se bilde av en jordugle:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4439Tore Reinsborg (23.04.2007)
stær egg
kor kan eg finne bilder av stær egg på internett?
D.E.F. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi kjenner ikke til noe nettsted som har lagt ut bilder av fugle-egg. Stær-eggene en ensfarget lyseblå med gjennomsnitsmål 29,7 mm X 21,4 mm.Tore Reinsborg (23.04.2007)
stær
kor lang tid tar det før de får eggene etter de har bygd reiret???
F. (22.04.2007)
Svar:
Hei!
Eggene kan bli lagt så snart reiret er ferdig, men det er også kjent at det har gått flere dager fra reirbyggingen sluttet til det første egget ble lagt.Tore Reinsborg (23.04.2007)
Trekkrute grågås
Hvor går trekkrutene for grågås? Hva er den vanligste gåsearten som har rute over Mjøsområdet?
G. (21.04.2007)
Svar:
Hei!
Mange av grågjessene kommer trekkende langs kysten, men det er også noen som trekker direkte over innlandet. De fleste gjess man ser trekkende over Mjøsområdet er kortnebbgjess. Disse trekker over dette området i tusentall vår og høst. Ellers vil nok kanadagjess kunne opptre i gode antall.Tore Reinsborg (23.04.2007)
fuglesang
er det mulig å få tak i en cd/dvd med eksempler på hvordan forskjellige fugler låter ? Skulle så gjerne lært meg å kjenne igjen fuglene på sang og varsel.
J.J. (21.04.2007)
Svar:
Hei!
Via nettstedet under kan du kjøpe flere forskjellige gode CD-er, samt DVD-er med fuglelyder:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (23.04.2007)
trekryper
eg lurte på korlang tid trekryperen merker kassen som vi har lagd?????og kor lang tid brukar den på reiret sitt
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Trekryperen hekker omtrent på samme tid som meisene, så har du hengt ut kassen i passende skogtype i vinter, kan det godt hende du får den i kassa. Trekryperen trenger imidlertid ikke være enkel å få i kasse. Men desto artigere er det når man får klaff med den. Trekryperen bruker stort sett 4-9 dager på reirbyggingen.Tore Reinsborg (23.04.2007)
stær
kor mange unger får ein stær??????
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Stæren får stort sett 5-6 unger pr. kull.Tore Reinsborg (23.04.2007)
spettmeis
kor lang tid bruker spettmeisen på å lage reiret sitt??
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Det vil være stor variasjon i hvor lang tid spettmeisa bruker på å lage reir. I mindre hulrom kan det ta bare noen få dager, mens i større hulrom (f.eks uglekasser) kan det ta flere uker å ferdigstille reiret. I tillegg til selve reiret, bruker spettmeisa også mye tid på å mure igjen reirhullet til passende størrelse. Den vil da bruke mye tid på murearbeid i hull med stor diameter.Tore Reinsborg (23.04.2007)
1
eg har ein stær heima som lager reir så er de litt usikker på å gå inni....kor mange dager tar det nor ein stær skal bygge reir
F. (20.04.2007)
Svar:
Hei!
Det vil variere en del hvor lang tid de forskjellige stær-parene bruker på reirbyggingen. I et italiensk studie, brukte stæren gjennomsnittlig 4,6 dager på jobben.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fuglekassermål
hei kor kan eg finne mål til blåmeis........og kor tykk må vanlig vis må plankene til ein fuglekasse vere og kor brei det har eg altid lurt på siden eg elsker fugler
O. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser. Tykkelse på plankene til disse kassene er ikke nevnt i tabellene. Det holder med en tykkelse på 1-1,5 cm på plankene.
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (20.04.2007)
blåmeis
kor kan eg finne mål til fuglekasse til blåmeis
F. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du finne mål på blåmeis-kasser og andre kasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (20.04.2007)
Tårnfalk
Hva er overgump?
W. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Overgumpen er det fjærkledte området mellom bakryggen og stjerten på fuglen.Tore Reinsborg (20.04.2007)
Skadde ender
Hei!
Det er en flokk ender i nærheten av der vi bor. En av de har brukket en fot; den står rett ut, og hvis den beveger seg på bakken så hopper den såvidt fremover på en fot. Den greier å fly (i alle fall lavt), og den kan ligge på vannet (men vet ikke hvor godt den manuvrerer der). Hvordan odds har denne anda for å leve og leve uten mye smerte? Og hvordan vil den greie seg med handikappet på land, i lufta og i vann (føttene styrer vel endel uansett?). Bør noen tilkalles for avliving? - hvis ingen kan plukke den opp, rette opp skaden og få den tilbake igjen etter hvert?
En annen and mangler halve nebbet, og det som er igjen er "hakkete"/ujevnt i formen. Den ser ut til å greie seg noen lunde, og det vil den kanskje fortsette med. Vi er noen som mater endene. Sørger selvsagt for at disse 2 får, de må følges opp litt ekstra under matingen - hvis ikke kommer de ikke til for å få mat (blir "robbet" eller tør ikke stå på foran i køen).
Mvh
Anne Grete Henriksen
N.N (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Fugler kan overleve med bare en fot i funksjon, så avlivning er antagelig ikke nødvendig.Tore Reinsborg (20.04.2007)
ringmerke
hvordan får man av merke på en død fugl
D. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Ringmerkere bruker en spesialtang for å fjerne ringer, men slike har stort sett bare ringmerkere. Hvis ringen er av aluminium (mykt metall) kan den bendes ut ved hjelp av en spiss gjenstand, f.eks en syl. Hvis det er en stålring, må antagelig foten klippes av for å få av ringen. Gjenfunn av ringmerkede fugler er svært interessant, da slike funn vil kunne gi oss ny viten om bl.a. trekkveger og hvor gamle de kan bli. Ringen eller det avleste ringnummeret kan sendes sammen med et kort notat som viser funndato og funnsted (bør kunne tas ut fra et kart) til følgende adresse:
Stavanger museum, Zoologisk avd.,Musègt. 16, 4010 STAVANGER. Kontakt kan også oppnås ved å sende e-post til: olav.runde@stavanger.museum.no. I retur vil du da få et brev om hvor og når den er merket.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fugler dør ut..
jeg halder på med et skole prosjekt, og jeg skal finne ut hvorfor fugler dør ut.. og hva folka er ansvarlig for at de dør..!
hvet du hvorfor fugler dør ut?? kan du sei noeg grunner til det..? hva er det mennesker har gjot siden de dør ut.? hva kan vi gjøre for å ikkje drepe fulene.?
please svar meg:)
G.H. (19.04.2007)
Svar:
Hei!
Fuglearter har utviklet seg og utvikler seg i kontinuerlige prosesser over svært lang tid, og slike prosesser fører til at noen dør ut av naturlige årsaker (f.eks i konkurranse med andre arter om de samme næringskildene). I de siste hundre år har imidlertid mennesket ødelagt mange arters levesteder og således gjort at mange fuglearter er på utryddelsens rand. Også lovlig og senere ulovlig jakt har redusert bestandene av mange arter. Den beste måten mennesket kan bevare artsmangfoldet på, er å stoppe ødeleggelsen av de viktige leveområdene for fuglene (særlig regnskogene hvor de fleste artene lever). Et kunstig varmere klima, vil også kunne ramme flere arter. Reduksjon i utslipp av klimagasser vil således også være viktig. En tredje faktor, vil være å få stoppet ulovlig etterstrebelse og innførsel av en del arter.Tore Reinsborg (20.04.2007)
fuglesang
Hei!
er det mulig at dy kan sende meg noe stoff om fuglesang over e-post? jeg har en oppgave jeg holder på med å skulle gjerne hatt noe mere stoff om fuglesang.
Evt om du har noen linker til sider der det står mye om fuglesang.
På forhånd takk:)
Anne lene
A.L. (18.04.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under vil du kunne høre korte sekvenser av forskjellige arters lyder:
http://www.fuglar.no/galleri/lyder.php
Flere gode CD-er med fuglelyder kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!lyobi!&rstadv=JTore Reinsborg (18.04.2007)
Sant eller fant?
En venn av meg fortalte meg at det finnes en fugl som stopper å synge hvis den ikke får en spesiell form for mat. Tror det var frø.
Er dette riktig, og vet du i såfall hva denne fugelen heter?
B. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke hørt om at en fugl må ha en spesiell frøtype for å kunne synge. Mange fugler er imidlertid spesialiserte for å kunne nyttegjøre seg ulike frøtyper. Korsnebbene har f.eks et nebb som gjør den i stand til å hente ut frøene fra kongler på en effektiv måte, mens kjernebiteren har et kraftig nebb som gjør den i stand til å knuse harde frøkjerner for å spise det næringsrike innholdet.Tore Reinsborg (18.04.2007)
Ornitolog
Går det an og ha ornitolog som jobb???
S. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Det går an å ha ornitologi som jobb, men dette forutsetter vanligvis at man tar høyere utdanning hvor generell biologi inngår i utdanningen. Videre bør studiene inkludere noen andre naturvitenskapelige fag som f.eks. kjemi, fysikk eller matematikk. Tar man universitetsutdannelse, vil man gradvis bli mer spesialisert, og utdannelsen vil munne ut en mastergrads- eller doktorgradsoppgave hvor f.eks et trekk ved fuglenes biologi blir studert mer detaljisk.Tore Reinsborg (18.04.2007)
skarv som hekker...
Hvor og hvordan hekker skarven?? nysjerrig;P trenger det til et prosjekt:P
T. (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Skarvene våre (storskarv og toppskarv) hekker i kolonier i den ytre skjærgården av landet. Den "vanlige" storskarven hekker fra Trøndelag og nordover, mens toppskarven hekker sør til Rogaland. En underart av storskarven hekker også sør i landet, bl.a i Østfold. Du kan lese mer om disse artenes hekkebiologi på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=191
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=215&vis=Tore Reinsborg (18.04.2007)
Stokkand
Hei,
Vi har en stokkand i hagen som ruger på 11 egg. Lurer på hva som skjer med ungene etter klekkingen? Skjer klekkingen på en bestemt tid av døgnet? Er de lenge i reiret etter klekkingen? Tar de turen mot elva rett etter klekking? Vi håper vi får muligheten til å se andemor ta med seg ungene til elva.
P.H.N. (17.04.2007)
Svar:
Andunger pleier å klekkes på omtrent samme tid, dvs i løpet av ett døgn. Da ligger gjerne mora på reiret og varmer egg og unger mens de siste eggene klekker. Når alle ungene er tørre, går hun av reiret og lokker ungene med seg til nærmeste vann. Dette kan være farlig hvis stokkanda hekker inne i en by eller tettbygd strøk, og må lokke med seg ungene over veier og trafikkerte steder. Heldigvis er de fleste folk hjelpsomme, og lar endene få forkjørsrett!
Roar Solheim (17.04.2007)
Spørsmål:
hvor finner vipa mat
N.N (17.04.2007)
Svar:
Hei!
Vipa finner maten sin hovedsaklig i fjæra om høsten, vinteren og tidlig på våren. Etterhvert som det våres vil den finne animalsk føde også på åker, eng og myrområder.Tore Reinsborg (17.04.2007)