Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 876 til 49 900 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
Forlatt (?) måkeunge
Hei!
Begynte på jobb i dag etter ferien. Fra vinduet mitt ser jeg ned på et lite tak hvor en liten måkeunge (aner ikke hva slags) spaserer rundt og roper på mamma'n sin. Hvordan vet jeg om den er forlatt (hvor lang tid lar måkemødre ungene sine være alene), og hvis den er det hva gjør jeg? Dette er i Skien forøvrig.
På forhånd takk!
R. (01.08.2005)
Svar:
Fugleforeldre lar sjelden ungene sine være uten tilsyn i mange timer. Hvis du ikke ser voksne måker i nærheten av denne ungen i løpet av en hel dag, er det mistenkelig. Det er likevel lite sannsynlig at ikke minst en av foreldrene skulle dukke opp (voksne måker blir jo av og til påkjørt, så en av foreldrene kan kanskje ha omkommet, men sannsynligheten for at begge forsvinner samtidig er heller liten). Generellt bør man la fugleunger være ute i naturen, selv om de kan se noe enslige og forlatte ut. Som regel dukker de voksne fuglene opp.
Roar Solheim (08.08.2005)
Flyvedyktig måke
Jeg lurer på hvordan en måkeunge ser ut når den er flyvedyktig? Må de være helt utvokst først? Har lest på denne siden at de er fra 30-40 dager gamle når de lærer å fly, men vi vet ikke hvor gammel måkeungen vi fant i hagen er. Den har bodd hos oss i 10 dager nå, og er omtrent like stor som en halv måke. Den har fortsatt en del dun, og på hodet har den små svarte prikker, sånn som et egg. Den spiser og drikker selv, når vi gir den mark og biller dreper den dem og spiser dem. Vingene begynner å se ganske velutviklet ut, de er stort sett dekket av fjær. Den flakser mye med vingene og hopper opp og ned, men den greier ikke å "lette" ennå. Må alle dun være borte før den lærer å fly? Eller tror du den snart er flyvedyktig? Jeg har ikke sett noen andre måker på den størrelsen som flyr..
J. (30.07.2005)
Svar:
Måkeunger er omtrent like store som sine foreldre når de begynner å fly, men fjærdrakten ser helt annerledes ut. Den er brungrå spraglete. De store vingefjærene skal være helt utvokst slik at du ikke ser blågrå hylser innerst på fjærene.
Roar Solheim (08.08.2005)
Tårnseilere
Vi har ett par tårnseilere på hytta. De kom midt i mai og var å se flere ganger om dagen. Nå, i slutten av juli må vi tro at de har unger, men tårnseilerene kommer øyensynlig på besøk bare om kvelden og flyr ut om morgenen. Vi lurer på om det er vanlig at ungene får mat bare en eller et par ganger om dagen.
O.K.L. (30.07.2005)
Svar:
Ja. Tårnseilerne er spesialtilpasset å jakte på "luftplankton", dvs svevende, små insekter. For å finne disse, kan de voksne svalene fly hundrevis av kilometer til værfrontene hvor insektene konsentreres. De samler en stor "ball" av insekter i strupen, og flyr så tilbake til ungene og forer dem. I dårlig vær kan tårnseilerungene faktisk gå i dvale mens de venter på at foreldrene skal vende tilbake med mat - nok en tilpasning til lang tid mellom hver foring.
Roar Solheim (08.08.2005)
Kan vi gi svalene et nytt hjem?
Vi har i mange år huset en del svalefamilier oppunder hustaket. Ungene fra kull nummer to er snart ute av redet og vi ønsker ikke å ha dem oppunder taket til neste år igjen. De er allikevel velkommen til gården, men hvordan kan vi huse dem til neste år? Er det mulig å bygge fuglekasser til svaler?
P. (29.07.2005)
Svar:
Svaret kommer an på hvilke svaleart du har. Trolig er det snakk om taksvaler. Det lar seg gjøre å lage egne reirplattinger for disse, som etterligner den type utspring som taksvalene ofte fester reiret på eller inntil. Men hvis slike alternative reirplasser henges opp, må nok også de gamle sperres med fluenetting i løpet av vinteren. Hvis ikke vil trolig svalene vende tilbake til sine tradisjonelle reirplasser.
Roar Solheim (08.08.2005)
unge tårnsvaler
hei jeg har havnet i en (knipe) jeg påstår overfor min svigerfar at : når en ung tårnsvale (tårnseiler) forlater reiret så vil ikke den lande før den er kjønsmoden og skal hekke. mener jeg så et program på tv der det ble påstått .
intil jeg har dette skriftlig , tror ikke han på meg . har sett i fugle bøker men ikke funnet noe svar .
har jeg hørt /sett feil på tv?
A.S. (29.07.2005)
Svar:
Nei, du har trolig helt rett. Tårnseileren er tilpasset et liv i lufta. Skal den lande, må den lande på en vertikal flate og henge etter de skarpe klørne (alle fire tær vender fremover). Tårnseileren kan ikke lande på bakken. En seiler som havner på bakken, klare nesten aldri å lette ved egen hjelp, og er dødsdømt. Hvorvidt tårnseilerne lander på fjellvegger eller hengende vegetasjon for å hvile i vinterkvarterene, er ukjent.
Roar Solheim (08.08.2005)
Oppførsel hos svaler
På låven er det mange svalereir, og utenfor låven ligger hundene, en voksen cocker spaniel og en bernervalp. Frem til slutten av juli er det rolig, men så begynner noen av svalene å stupe ned mot cockeren mens de skriker akkurat idet de passerer hundehodet. Berneren får være i fred. Denne "mobbingen" kan pågå i timevis. Hvorfor?
K. (01.08.2005)
Svar:
De aller fleste fugler mobber rovdyr eller rovfugler som de oppfatter som en trussel mot egg eller unger. Ofte blir mobbingen mer intens når fuglene har store eller flyvedyktige unger i reiret. Kanskje oppfatter svalene den lille hunden som et rovdyr, mens den mer klumpete berner-valpen kanskje gir inntrykk av noe annet? -en sau?
Man kan ikke gjøre annet enn å spekulere, men fuglene oppfatter tydeligvis hundene ulikt.Roar Solheim (08.08.2005)
Hønselus
Eg har fått "hønselus" på hønene mine og lurar på om lusa kan ha kome med skjære? Er "hønselus" ei lus som plar finnast på villfuglar?
C.B. (07.08.2005)
Svar:
Dette er ikke lett å svare på, for det er ikke klart hva slags dyr du omtaler som "hønselus". Høns kan ha både fjærmidd og blodmidd, men de kommer neppe fra ville fugler. Blodmiddene kan overleve i hønsehuset i flere måneder, så de kan smitte hønene selv om hønene skulle bli behandlet mot dem. Men tamhøns er ikke mitt spesialfelt, og du bør nok forsøke å kontakte landbrukskyndige folk her. Forsøk landbruksuniversitetet på Ås.
Roar Solheim (08.08.2005)
gråspurvalbino
Jeg var på kaien på Leirvik (Stord) i forrige uke. Der var en gråspurvflokk på 5, 6 fugler. Jeg la merke til en alldeles "skittenhvit" spurv i flokken. Jeg har aldri sett noe slikt før.En albinospurv. (Jeg la ikke merke til om øynene var røde.) Kan dere si noe om dette. En annen ting var at en av spurvene bare seg om, døende.
L. (19.07.2005)
Svar:
Det er ikke uvanlig at gråspurvunger får for lite eller for dårlig næring under oppveksten, og da kan de få for lite pigmenter i fjærdrakten. Den første fjærdrakten blir da lysere enn vanlig, eller nesten hvit. Dette skjer også ganske ofte med unger av skjære og kråke. Hvis disse fuglene overlever og finner tilstrekkelig med mat, får de normal fjærfarge ved neste fjærskifte.
Roar Solheim (08.08.2005)
Ornitolog
Hei jeg er veldig intressert i fugler å jeg lurer på hvordan man blir en ornitolog?
T.S. (03.08.2005)
Svar:
Betegnelsen "ornitolog" brukes gjerne på de som har fugler som hobby og interessefelt, og er ikke snevert begrenset til de som har fagutdannelse som ornitologer. Bruk kikkert og notatbok og skriv ned det du ser ute i naturen - da har du det beste grunnlaget for å bli en god ornitolog. Undersøk også om det finnes en lokal ornitologisk forening der du bor. Lykke til!
Roar Solheim (08.08.2005)
Caudatus i Bergen ?
Hei !
Like etter stormen "Inga" så jeg to småfugler som jeg aldri har sett før. Så etter i en fuglebok på biblioteket og fant ut at de heter Caudatus stjertmeis. Hvor vanlig er det å treffe på disse små ulldottene i Norge?
N.N (05.08.2005)
Svar:
Stjertmeisen er en vanlig fugl i Norge, men det er ikke alle steder at du ser den like ofte. Om høsten dukker de av og til opp på trekk/streif utenom sine vanlige områder. Stjertmeisene ferdes i små familiegrupper (foreldre pluss årets unger), og lager ganske mye lyd. De er utrolig trivelige å treffe på i skogen.
Roar Solheim (08.08.2005)
hønsehauk i fjæra
Det er en Hønsehauk i fjæra som dreper flyve dyktige måke unger. Jeg har allerede begravd to stykker. Er det noe jeg kan gjøre?
T.S. (03.08.2005)
Svar:
Nei, her skal du la naturen gå sin gang. Hønsehauken lever av å spise andre fugler eller pattedyr, og hvilke individer den klarer å drepe, er en del av den prosessen som kalles naturlig utvalg. At rovfugler spiser sine naturlige byttedyr, er noe vi mennesker må og skal godta. Holder du derimot tamme høner, bør du gi dem beskyttelse med en god hønsegård som stenger hauk og rev ute (sveiset netting langs bakken, gravd ned i bakken, og skikkelig nettingtak).
Roar Solheim (08.08.2005)
trekkfugler og fuglekasse / foringsbrett
Hei. Jeg jobber med et souvernir-konkurranse hvor jeg tegner en fuglekasse som også kan gjøres om til foringsbrett. Tanken er at turister kjøper dette produktet for å tilby en landingsplass og en "restaurant" til trekkfuglene. Har noen spørsmål og håper dere kan svare:
1) hvilke to til tre fugletyper er de mest vanlige/flest av som trekker fra Norge og sydover. Må snevre inn et mål på kasse og flyvehull. Har du en anbefaling :) ?
2) Bor disse i kasser når de er sydover, eller bruker de kasse bare når de hekker i Norden ?
3) finnes det et mål på kasse og flyvehull som er passende for trekkfugler på tur, og for de mest vanlige europeiske fugletyper som hekker lokalt ( for eksempel i england, tyskland etc)
Mvh
Bjørn
B. (08.08.2005)
Svar:
1) vanligste art er løvsanger, men den er ikke en hullruger. Andre aktuelle er svarthvit fluesnapper og stær. Fluesnapperen kan bruke kasse med hulldiameter 3,2 cm. Hullrugerne som trekker bruker bare kassene under hekketiden. Stasjonære meiser sover i kasser om vinteren.
Roar Solheim (08.08.2005)
FUGLEEGG - HVILKEN FUGL KAN DET VÆRE
Vi fant et forlatt fuglereir på en hylle på hyttealtanen. Eggene lå i, 4 stk, hvorav to var hull på. Eggene er ca 3,5 cm lange, grønn-turkise og tett brunspettet.
M.G. (23.07.2005)
Svar:
Jeg må nesten se eggene og reiret på et bilde for å si det sikkert, men beskrivelsen kan passe bra på gråtrost.
Frode Falkenberg (28.07.2005)
Spovens oppførsel
Her om dagen så jeg en småspove som satt i toppen av et grantre og laget lyder som hørtes som en liten hund som bjeffet.
Slik har den sittet i flere dager og netter fikk jeg høre.
Jeg lurer på om dette er normal oppførsel av en slik fugl, eller hva det kan komme av. Den er vel egentlig en vadefugl - eller?
A. (26.07.2005)
Svar:
Småspoven er en vadefugl ja. De sitter gjerne i toppen av trær når den blir forstyrret på hekkeplassen. Da lager den flere (varsel) lyder, blant annet den du beskriver.
Frode Falkenberg (28.07.2005)
Husker du dette spørsmålet vi stilte deg i Juni:
"KRISE! HASTER!Katten vår har nettopp drept fluesnapperhunnen!
Hei, vi har en fuglekasse i hagen. Nå, for en halvtime siden kommer katten inn med ny fangst,nemlig hunnen som tilhører denne kassen.
Vi ser at det bare er hannen som er igjen rundt kassen og lokker som besatt på hoa.
Vi har kikket oppi kassa, og der ligger 7 små egg!
Bytter hoa og hannen på å ruge på eggene, eller er eggene nå sjanseløse?
Vi ser at hannen (stakkars) henger utenpå kassen for å mate hoa,men ingen hoe er å se. Han kikker seg fortvilet rundt, lokker og smatter.
Er det noe vi kan gjøre for å redde disse eggene? Hvor lenge kan de ligge der uten å bli varmet av mora(sola har varmet rett mot kassen inntil nå)
Marita (13.06.2005 19:18)"
________
Nå har fluesnapperhannen i kassen vår fått seg ny hoe for lengst, og ungene er klekket ut, de er ca en uke gamle nå.
Det betyr at de skal ligge i kassen i rundt en uke til(vi har ikke sjekket hvor mange det er enda).
Gjett om vi passer på katta denne gang!
Som du skjønner så er fuglene veldig sent ute med dette familiestyret, spørsmålet er: vil de greie seg nå når de har så dårlig tid?
De skal bli sterke nok til å dra ganske langt når trekktida kommer.
M.M. (22.07.2005)
Svar:
Seine hekkefugler har som du skriver dårligere tid enn de tidlige. Normalt vil de klare å utvikle seg godt før trekket. Majoriteten av svarthvit fluesnappere trekker sørover i september.
Frode Falkenberg (28.07.2005)
Alder på måke
Hvor gammel kan en måke egentlig bli?
S.B. (25.07.2005)
Svar:
Fra Norge finnes disse "rekordene": Av de små måkene har det blitt registrert en hettemåke som ble 26 år gammel, mens hos de større måkene har gråmåka rekorden med 33 år. Det er nok påvist eldre fugler i utlandet.
Frode Falkenberg (28.07.2005)
liten måkeunge i gresset
Søstrene mine fant en liten måkeunge i hagen i går. De ville ikke forlate den der ettersom det er mange katter i nabolaget, så de tok den med seg inn. Nå, dagen etter at de fant den, bor den i dokkestua hvor de mater den med kokt havregryn og vann (etter råd fra dyrlege). Den ser ut til å ha det bra, og har knyttet seg til søstrene mine. Blant annet skriker den når de forlater dokkestua. Jeg lurer på om den vil klare å finne seg til rette i naturen igjen, etter å ha blitt tatt hånd om av mennesker? Kan den bli utstøtt av andre måker? eventuelt hva kan vi gjøre for å få den til å klare seg i naturen? Skal vi gå over til å gi den mark osv når den blir litt større? Håper på svar, for vi ønsker virkelig at det skal gå bra med lille Måkfrid.
J. (23.07.2005)
Svar:
Så fort fuglen er flygedyktig bør dere slippe den løs på en plass der det er andre måker. Det bør aller helst være en plass der fugler mates (i en park eller lignende). Da vil Måkfrid forhåpentligvis lære fra andre fugler, og finne sin plass i systemet.
Frode Falkenberg (28.07.2005)
Når skjæra kommer for nær...
Hei.
Jeg bor i et område med yrende fugleliv, og det er hyggelig. Men i den senere tid har MANGE skjærer kommet for nært innpå huset. Resultatet er at beplantning "ramponeres", og terassen er full med skitt.
Har du forslag til hvordan å holde dem på avstand?
N.N (28.07.2005)
Svar:
Sørg for at all søppel og matrester ikke er tilgjengelige for skjærene. Prøv også å nekte dem sitteplasser på verandaen din. Det kan nok være vanskelig å holde de unna. Det er tross alt ikke verdens undergang - å ha disse flotte fuglene nært innpå seg :-)
Frode Falkenberg (28.07.2005)
Fugleavføring
Hei!
Jeg lurer på: hvor farlig er fugleavføring for mennesker?
Min undulat sitter på meg over alt og kan være uheldig å legge igjen "visittkortet" sitt over alt. Kan du sette leppa inntill buret og la fugle bite deg i leppa. Har en sønn, som gjør dette. Kjekt å vite hvor grensa går. Jeg har hatt mange undulater, men spør allikevel. Uhellet kan være ute, og du får bærsj på fingeren og du tar fingeren i munnen, og har ikke vært klar over at fuglen la igjen sitt "visittkort".
K.A.J. (20.07.2005)
Svar:
Avføring hos fugler (og forøvrig alle dyr) inneholder bakterier som kan være uheldige å konsumere. Normalt vil immunsystemet vårt ta hånd om slike fremmedelementer, men det er ingen vits i å leke med skjebnen. Vær renslig, og vask hendene etter å ha håndtert fugler.
Frode Falkenberg (22.07.2005)
Falkeunger på balkongen?
På hytta mi, som ligger i Storelvdal kommune i Hedmark, et steinkast fra Rondane nasjonalpark, har jeg fått rovfugl på luftebalkongen. Tidligere har skjæra hatt reir der et par år, men nå var det bare noen kvist igjen etter skjærereiret, men fire store (15 cm høye) dunete, brunspraglete rovfuglunger som klumpet seg sammen. Jeg fikk noen raske glimt av mor/far når de hadde vært og matet ungene. Fargeinntrykket var rødbrunt, stripet-spraglete, med lysere underside. Etter fugleboka mi å dømme, må det dreie det seg om tårnfalk. Kan dette stemme med andre observasjoner fra området? Helt vanlig med hekkende falk på balkonger i fjellet er det vel ikke, men hytta har stått ubrukt siden i fjor sommer. Balkongen er overbygd og ligger i ly for vær og vind, så det var for så vidt ikke noe dumt valg av hekkeplass.
T. (21.07.2005)
Svar:
Det var eksklusive gjester du har fått på balkongen! De hadde nok ikke etablert seg her om dere brukte hytta oftere. Tårnfalken hekker spredt i hele Rondane, opp til litt over tregrensa. De kan både hekke i trær og i fjellskrenter.
Frode Falkenberg (22.07.2005)
Bestemmelse av ugle
Fikk besøk av en ugle på vår overbygde veranda den 17. juli i år. Jeg tok noen bilder av den, men klarer ikke å artsbestemme den. Den var drøye 30 cm høy,hadde gule øyne og gråsvart nebb.Rundt øynene hadde den en klart markert hvit sirkel med sort markering i ytterkant. Under nebbet sort markering som minner om en sort nedoverbøyd mustasje. Fra øynene mot den hvite sirkelen strålte fargene brungult radialt.
Vil være takknemlig for hjelp i denne sammenheng. Idet den fløy igjen sendte den fra seg lyder som mest minte og heiloen. (Bilder kan sendes på e-mail)
På forhånd hjertelig takk.
J.E. (19.07.2005)
Svar:
Det er en unge av hornugle du har fotografert. Ut fra bildene ser det ut til at det er like før den er fullt utviklet.
Frode Falkenberg (19.07.2005)
Fuglekasse
Skal man rengjøre fuglekasser for hver sesong dvs fjerne tidligere reder / rester?
R.L. (19.07.2005)
Svar:
Naturlige hull renses ikke, så det er vel strengt tatt ikke nødvendig. Hullet blir riktignok fylt opp av reirmateriale gjennom mange sesonger, og døde unger og parasitter gjør at fuglene som benytter det får større problemer enn de som hekker i mer "sterile" hull. Derfor er det fra fuglenes ståsted å anbefale å tømme kassende etter hver sesong.
Frode Falkenberg (19.07.2005)
LINERLE
Hvor gammel kan ei linerle bli?
N.N (18.07.2005)
Svar:
Den eldste linerla som er registrert ble i alle fall ni år og 11 måneder. Normalt blir de derimot bare noen få år gamle.
Frode Falkenberg (19.07.2005)
Fuglevekt
Hvor mye veier en fugl?
E.M.S. (14.07.2005)
Svar:
Verdens letteste fugl veier 1,6 gram (humlekolibri), mens verdens tyngste fugl var en australsk art som het Dromornis stirtoni (forsvant for 30 000 år siden) som veide et halvt tonn (500 kilo). Den tyngste nålevende flygedyktige fuglen i verden er stortrappen, som veier opptil 21 kilo.
Frode Falkenberg (19.07.2005)
Fa.. Skjæra
Heisan.
Nå fremstår jeg sikkert som en som hater alt som flyr, men det er ikke tilfelle, men jeg er nødt til å få bukt med mitt problem på den ene eller andre måten og hva er da lurest å gjøre, jo, spørre en som kanskje vet.
Jeg bor i ett nabolag med enormt mange skjærer og en del duer. Disse legger igjen dritten sin over alt, vi kan vaske vinduer og utemøbler flere ganger om dagen og flere dager i uken. Dette er så ille at om vi ikke finner på noe som virker så er vi nødt til å ta frem salongrifla. Håper du kan hjelpe meg.
Desperat
M.H. (13.07.2005)
Svar:
Du må nok holde rifla di i ro. Det er som du helt sikkert vet ulovlig å bruke våpen i tettbebyggelse. Det er også ulovlig å forstyrre fugler i hekketiden. Hva du kan gjøre? Vel, du kan for eksempel ta kontakt med kommunen din og fortelle om problemet. Et annet alternativ er å begrense tilgangen på mat for disse artene. Passe på at søppelkassa alltid er godt lukket, og at duene ikke fores i nærheten. Dette er sikkert ting som ikke står i din makt å kontrollere i et helt nabolag, men tilgjengeligheten av mat er roten til mye av fuglenes opptreden i et område. Du kan også gjøre de ulike artenes sitteplasser uegnet for å sitte på. Duene like å sitte på gavler og vinduskarmer. Sett opp duesperrer (finnes på byggvareforretninger) rundt vinduene, og slå sammen hagemøblene når du ikke bruker de.
Frode Falkenberg (19.07.2005)