Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 745 til 48 769 av totalt 50 071 spørsmål «forrige neste»
Ringmerket Trost
Fant en død trost, som var ringmerket er det noen som har interesse av nummeret?
S.E. (27.04.2007)
Svar:
Alle som finner ringmerkede, døde fugler bør ta vare på fuglen, legge den i en plastpose og fryse den ned. Ta deretter kontakt med det nærmeste zoologiske museet du kan finne (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Mo i Rana eller Tromsø). Fuglen kan nemlig ha stor verdi for vitenskapelig arbeid, siden både funnsted og merkested vil være kjent. Hvis du leser av stedsnavn, bokstavkode og tall (ringnumer) på ringen, så kan du skrive og sende disse opplysningene til
Ringmerkngssentralen, Stavanger Museum
Muségt. 16, 4010 Stavanger
Telefonnummer er: 51 84 27 00
eller du kan bruke E-post: post@stavanger.museum.noRoar Solheim (29.04.2007)
Hønsehauk
Hva slags tre-sort bygger hønsehauken vanligvis reiret i
S.F. (28.04.2007)
Svar:
Det avhenger litt av hva slags skog som finnes der hønsehauken hekker. Vanligvis plasserer den reiret inne i gammel barskog slik at reiret er vanskelig å oppdage, men her kan det ligge såvel i furutrær som i grantrær. Finnes det et løvtre som har en god greinkløft å bygge et kvistreir i, så kan den også velge et slikt tre. Jeg har sett alle variantene, men felles er at reiret helst ligger høyt i treet, og at det er vanskelig å se på litt avstand fra reiret.
Roar Solheim (29.04.2007)
Sothønas føtter
Ser av noen bilder at sothøna har noen spesielle ben. Hva kalles de, og hvorfor er de slik? Noen andre som også har slike ben?
H. (29.04.2007)
Svar:
En del av riksefuglene og også dykkerne har slike føtter. De er en mellomting mellom vadeføtter og svømmeføtter, dvs. seprate tær med hudlapper langs sidene. De har vært kalt lappeføtter, og dykkerne ble tidligere kalt lappedykkere etter disse føttene. Føttene gir sothøna bedre svømmeevne enn en vadefugl, og bedre evne til å gå og løpe på land enn en svømmefugl som en and - altså en god tilpasning til et liv langs vannkanten.
Roar Solheim (29.04.2007)
Slangeørn
Hvor mange ganger er slangeørnen sett i Norge?????????????????
S. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
Det foreligger pr. i dag 4 godkjente funn (Norsk sjeldenhetskomitè for fugl) av slangeørn i Norge.Tore Reinsborg (27.04.2007)
stær
kor ofte ruger stæren om morningen eller på kvelden??
F. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
I et studie ble det funnet at i rugetiden tilbragte hunnen hele natten og 71-88 % av dagen i reiret. Hunnen ruger alene, men kan bli avløst av hannen som kan redusere varmetapet fra eggene ved å sitte over dem uten å ruge.Tore Reinsborg (26.04.2007)
Pingvin
Hvordan overlever en pingvin kulden? Utenom at de står inntil hverandre, hva er det som får dem til å være i kulden?
H. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
I tillegg til at pingvinene klumper seg sammen, vil de også skifte posisjon i klumpen. På den måten skifter de på å være i sentrum hvor det er varmest. De har også en spesielt tett fjærdrakt og fettlag innenfor fjærene som hjelper på mot kulda. Pingvinene er utviklet med tanke på livet i kalde strøk, og vil ikke kunne være skikket til et liv hvor det er varmt (f.eks i tropiske strøk).Tore Reinsborg (26.04.2007)
kan du svare på dette
jeg trenger og vite hvorfor hesten min ikke spiser lenger
P.G.R. etter att vi harr ridd han. hviss vi rir ha på kvelden så spiser han ikke før neste dag. svar så fort du kan, og han min hest og er en nordlndshest og heter lille gutt. han er 14 år
C. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
For å svare på spørsmål om hester, vil vi råde deg til å spørre en veterinær. På nettstedet under vil du kunne få kontakt med slike:
http://dyrenett.no/no/s/dyrlege.aspTore Reinsborg (26.04.2007)
Rødstrupe og klekking av egg
Hei.
Klekkes en rødstrupe unge på samme måte som en kylling(høne)? Blir det luftlomme i egget på samme måte? Har den også en kalkpigg/eggtann? Jeg trenger opplysningene til en oppgave i naturfag.
H. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
Utviklingen av alle fugleegg er i prinsippet det samme.Tore Reinsborg (26.04.2007)
stær
kan vi se i stærkassen nor ungene er blitt klekket eller blir moren redd for det....og viss den ruger gjør han ingenting då???
F. (26.04.2007)
Svar:
Hei!
Fuglekassene bør ikke sjekkes for ofte da det vil forstyrre fuglene unødig. Den beste tiden å sjekke kassene på, er når ungene har vokst litt til.Tore Reinsborg (26.04.2007)
Undulat - belegg på nebb
Hei
Har en undulat, som er ca 12 år. Den siste tiden har hun fått et belegg/utslett øverst på nebbet. Har også mistet litt flere fjær enn vanlig og virker litt døsig.
K. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (26.04.2007)
ugle
kor bør ein uglekasse henges og kor mange meter oppen for bakken????????
F.@. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Det avhenger av hvilken art hvor du bør henge opp uglekassene. Perleugla er den uglearten som er lettest å få i kasser, og kasser for disse kan henges opp i barskogsområder. Heng de gjerne på myrholmer i flatere terreng i barskogområder istedet for bratt terreng. Dette pga at måren liker seg i bratt terreng, og kan ta for seg av perleuglas egg og unger. Perleugla er imidlertid sjelden på Vestlandet. Kattugla er også en art som er ganske lett å få i kasser (i Sør-Norge), og kasser for denne kan henges opp i skogholt i kulturlandskapet. Felles for alle uglekasser, er at de bør henges opp 4-6 m over bakken, og litt unna trafikkerte veger og stier. På nettstedet under vil du finne mål på uglekasser:
http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.phpTore Reinsborg (26.04.2007)
Hekketid for skjærer
Hei,
når er det skjærene hekker?
W. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Skjærene legger eggene som oftest i siste halvdel av april, stundom i begynnelsen av april i Sør-Norge. I Nord-Norge vil eggleggingen skje litt senere enn sørpå. Reirbygging kan finne sted langt tidligere, og allerede på mildværsdager i januar kan den finne på å begynne sånn smått på reirbyggingen.Tore Reinsborg (26.04.2007)
Hva kan en mus bli spist av?
Hei, eg prøvde nettopp å redde en mus fra katten min, tok inn katten og så at musen gjemte seg. Så hentet eg en ostebit så den kunne få noe å styrke seg på men så forsvant plutselig både osten og musen og en svær skjære (eller lignenede) fløy vekk. Spiser fugler mus??
J. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Det er mange fuglearter som kan spise smågnagere og spissmus. Kråkefugler, inkl. skjære, vil også kunne ta slike hvis sjansen skulle by seg. Av fugler som tar slik mat mer regelmessig kan nevnes ugler og våker.Tore Reinsborg (26.04.2007)
ugler
kan en ugle svømme????
F. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Uglene er ikke tilpasset et liv i vann, og vil trolig ikke kunne svømme. En snøugle som havnet i vannet i Finnmark i juli 1993, lettet uten problemer fra vannoverflaten! Så kanskje kan de redde seg opp, men de prøver nok helst å unngå å havne i vannet.Tore Reinsborg og Roar Solheim (25.04.2007)
stær
hviss det er litt vått oppi ein fuglekasse som stær kasse bryr stæren seg om det??er det heilt vanlig for stæren å ruge?????????
F. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Så lenge selve reirskåla og eggene er tørre, gjør det ikke så mye at det er litt fuktighet i kassen.Tore Reinsborg (25.04.2007)
stær
koffor fikk stæren bare to egg etter to dager får han ikke alle på ein gang då????
F. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Stæren legger ett egg hver morgen, og starter rugingen når det siste egget er lagt. Det er derfor normalt at du kan finne to egg på to dager.Tore Reinsborg (25.04.2007)
stær
hvor lang tid tar det før stær ungene flyr ut av kassen????
F. (25.04.2007)
Svar:
Hei!
Det tar 17-22 døgn fra eggene klekkes til ungene flyr ut.Tore Reinsborg (25.04.2007)
jeg trenger også fakta om oret til fisken
jeg trenger fakta om øret til fisken
C. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Fisk har flere sansesystemer som gir dem informasjon om omgivelsene sine. Sidelinjesystemet og hørsels- og likevektsorganet kalles med et fellesnavn det
acustico-laterale systemet. Dette systemet gir fisken informasjon om mat, rovdyr, artsfrender og konkurrenter og er derfor svært viktig. Systemet registrerer lyd, fiskens
egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet og små vannbevegelser. Sidelinjesystemet kan registrere svingninger og bevegelser i vannet i forhold til fisken,
men er imidlertid ufølsomt for lyd- og trykkforandringer. I fiskens indre øre finner vi otolittorganene (øresteinene) som er knyttet til fiskens hørsel. Det indre øret består av tre bueganger, samt tre otolittorganer (sacculus, utriculus og lagena). Hver av disse
består av en otolitt (ørestein) som ligger i en væskefylt sekk. Det er i disse at lydbølger i vannet registreres. De væskefylte sekkene svinger i en annen rytme enn de tunge otolittene inni når lyden passerer gjennom fisken. Dette medfører at sanseceller (hårceller) inni den væskefylte sekken blir bøyd på grunn av kontakt med otolitten, og fisken oppfatter dette som lyd.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Stær
Hvor mange prosent av stærungene overlever det fyrste året?Hva råvfugler er det som mest Stær
N.N (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Hvis en ser bort fra egg som ikke klektes og unger som dødde som reirunger, var dødeligheten første år (fra 1. august) 48% i et engelsk studie. Det vil si at 52% overlevde fram til neste sommer. Overlevelsen vil imidlertid kunne variere fra sted til sted, og fra vinter til vinter. Det er flere arter rovfugl som kan ta stær, og blant de vanligste kan nevnes spurvehauk og dvergfalk.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Spørsmål:
Hvem fugl lager lyd med vingene? Vi er i havområdene utenfor bodø
N.N (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Mange fuglearter kan lage ulike lyder ved hjelp av vingene, så det blir vanskelig for oss å finne en bestemt art. Langs kysten finnes også enkeltbekkasin (også kalt mekregauk), og denne lager en spesiell lyd (mekring) ved hjelp av vibrerende stjertfjær under fluktspillet. Kan det være denne lyden dere har hørt?Tore Reinsborg (25.04.2007)
Spørsmål:
Hva er en emu?
N.N (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Emu er en australsk strutsefugl som ikke kan fly.Tore Reinsborg (25.04.2007)
stær
kor lang tid bruker steren med rugingen til ungene kommer ut????????
F. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Det tar 11-14 dager fra rugingen starter til ungene klekker.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Fôring av svaner
Hei!!
Jeg bor i Stavanger (Hafrsfjord) og vi har fått et stort problem med svane ekskrementer i nærområdet vårt fordi en gruppe pensjonister gir dem mat hver dag hele året. Det er så stort problem at vi i dag ikke kan bruke deler av strendene langs fjorden. Svanene har også blitt pågående fordi de tror at alle forbipasserende vil gi dem mat. Har svanene godt av denne maten/matingen, jeg tror de gir dem brød og risnøtter?? Vi har i velforeningen tenkt å ta dette opp med de som gir dem mat, dette er fjerde gan!! Det hadde vært greit å komme med noe konkret, som om at det er skadelig for svaner å spise brødmat...etc. har du et sted jeg kan lese litt mer om dette?
Håper på snarlig tilbakemelding...badesesongen er snart i gang :o)
Mvh
Kristin Folkstad (som synes svaner er flotte)
K.F. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ingen dokumentasjon på at det er skadelig for svaner å spise brød.Tore Reinsborg (25.04.2007)
Bokfinkproblem
Kjære fuglevenn!
I ei uke har en bokfink banket på vinduene i huset vårt,mest på stuevinduet( Den sitter på løse vindussprosser). Antar at det er hunnen som gjør dette(ikke sikker) Har prøvd å sette et sterkt lys mot vinduet. En hann har vært i nærheten av og til.
Hvorfor i all verden gjør den dette?
P.B.P. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
Denne hakkingen på vinduet kan komme av at den ser sitt eget speilbilde i vinduet, og at den betrakter speilbildet som en rival.Tore Reinsborg (24.04.2007)
hvorfor dør fuglene ut
hvilket fugler er det som blir mest utryddet?
hvorfor er de de som blir utrydet?
G.H. (24.04.2007)
Svar:
Hei!
De artene som står i stor fare for å bli utryddet, er bl.a. de som krever store sammenhengende leveområder uten forstyrrelser og de artene som lever i habitater som det er lite igjen av og som de er avhengige av for å overleve. Videre vil mange arter kunne bli truet som en følge av kunstig varmere klima på jorda.Tore Reinsborg (24.04.2007)