Spør en ornitolog

Søtt til fuglene, rett eller galt?

Hei! Blir noe forvirret av motsigende svar her. Nettopp svarte dere på et innlegg angående sukkerholdig mat til fugler at dette ikke var så bra å gi dem. Tidligere har jeg fått dette svaret: "Søtt har ikke fuglene noen problemer med - det er nok like mye energi for dem som for oss. Derimot skal ikke fugler ha salt mat.
Roar Solheim (14.12.2011)". Dere har også svart at knuste småkaker er fint å gi dem.
Så hva er rett? Vil jo ikke gi dem noe de kan bli syke av.

N.N (15.11.2013)

Svar:

Fugl spiser gjerne kakesmuler som kommer fra søte kaker, så jeg tviler på at det er noe problem. Dessuten er det mange som spiser frukt, som også er søtt.

Roar Solheim (18.11.2013)

Hvilken falk?

Hei. Klarer dere å se hva slags falk dette er? Ungfugl? Bildet er tatt i dag ved vannet på Hvaler

O.M.O. (16.11.2013)

Svar:

Dette er en jaktfalk.

Roar Solheim (18.11.2013)

Hvilken fugl

Hvilken fugl

S. (16.11.2013)

Svar:

Dette er ei sivhøne.

Roar Solheim (18.11.2013)

Hvilken fugl er dette?

I dag dukket denne fuglen opp på meisebollen vår. Til å begynne med var den sky og forsiktig, men etter hvert ble den tøffere, og det virket som de andre fuglene hadde respekt for den. Etter det jeg kunne se var den alene. Hvilken fugl er det? (17.11.2013, utenfor Mo i Rana)

O.J.S. (17.11.2013)

Svar:

Dette er en munk hann.

Roar Solheim (18.11.2013)

Mating av fugler

Jeg har hørt at det kan være skadelig for fugler å bli matet med brødsmuler! At de kan dø av det da brød ikke er naturlig matkilde for dem i naturen. Stemmer det? I så fall bør jo folk opplyses om det da det er veldig vanlig å gjøre.

D.K. (14.11.2013)

Svar:

Brød som er for søte og for salte skal ikke brukes. Men ellers er brødmat fin fuglemat og jeg har aldri hørt om at fugler dør av å spise dette.

Morten Ree (14.11.2013)

Skjæreplager.

Jeg har alt for mange skjærer runt fuglebrette. De plager småfugler så de ikke får spist. Er det lov å fange skjærer å flytte dem til et annet sted?

K.S. (14.11.2013)

Svar:

Fest på netting rundt fuglebrettet, 4-5 cm diameter i maskevidde. Meiseboller bør henges langt ut på en grein og med ganske langt snøre slik at den gynger kraftig, det liker ikke skjærene. Å fange skjærer å flytte dem har ingen hensikt, enten vil de komme tilbake eller at nye kommer til.

Morten Ree (14.11.2013)

Havørn

Hvilke tilpasninger har havørnen?

M. (13.11.2013)

Svar:

Havørnen er en utpreget åtseleter og i tillegg spesialisert på å fange fisk i vannoverflaten. Derfor har den lange og brede vinger som egner seg godt til å seile med i stor høyde time etter time, ofte over store avstander på utkikk etter åtsler og fisk.
Den har et kraftig nebb med skjærekant, ganske likt gribbene, som egner seg godt som redskap for å rive biter av større åtsler og fisk.
Klørne er store og kraftige men ikke så skarpe, glatte og dolkeformet som kongeørnas klør. De er mer krommede, litt "sandpapiraktig" og godt egnet til å gripe bytte med, mens kongeørna har klør som er mer egnet til å drepe bytte.
Synet er også meget velutviklet som hos andre rovfugler.
Se bilder og les mer om havørn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3623

Morten Ree (14.11.2013)

SVANEFORING

Lurer på om det vil være bedre å fore svanene vinterstid(såvel knoppsvaner som sangsvaner) med kornblanding fra lokal mølle i stedet for brød? Hvilken kornblanding vil dere anbefale? Har hørt at havrekorn skal være bra. Svaner som holder til i en innsjø nord for København, blir foret året rundt med korn, men vet ikke hvilken type/blanding. Som supplement til brød har jeg i vinterhalvåret også delt ut friske spinatblad. I sommer fikk også svaneunger spinatblad. De likte det bedre enn foreldrene:-)Men nå lurer jeg altså på om dere kan hjelpe med type kornblanding og om dette er bedre å gi enn brød?

A. (12.11.2013)

Svar:

Vil tro at vinters tid med knapphet på mat så vil alt av korn være kjærkomment, men vil tro at havre skal være populært. Men brødmat er også fint, men det bør hverken være for søtt eller salt.

Morten Ree (14.11.2013)

Spørsmål:

Hei! Dersom man finner en skadet eller svimeslått fugl, for eksempel etter vinduskrasj, hvilken temperatur er best for dem? Tenker at kroppstemperaturen synker slik som hos mennesker og at de må holdes varme. Hvor varmt?

N.N (11.11.2013)

Svar:

Det er viktig at slike fugler blir tatt inn snarest mulig da de er svært utsatt for å bli tatt av katter og kråkefugl. Men når det er mange kuldegrader så bør man ikke sette fuglene inn i for varme rom. Legg fuglen i en liten eske med lokk og sett den på et litt kjølig rom. Sjekk etter et par timer hvordan tilstanden er og ser den pigg ut så kan du gå ut med den å se om den flyr sin vei.

Morten Ree (14.11.2013)

Hva viser fugletellingen 5/6 okt., så langt, om gråspurvbestanden og også stæren ?

H.W. (11.11.2013)

Svar:

Tallene fra EuroBirdwatch (EBW)første helga i oktober viser at det ble observert 13 846 stær (8 919 i fjor) og 2232 gråspurv (1080 i fjor). Når det gjelder stær så sier ikke tallene noe om bestanden da trekkmønstret vil variere ut i fra de værmessige forhold. Uansett vil en slik telling en enkelt helg på høsten ikke gi noe godt bilde av fuglefaunaen ettersom deltakelsen er liten og mange av de som deltar satser på observasjoner på typiske gode trekklokaliteter for fugl. Der er det normalt lite gårspurv. Les mer om EBW her: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=1215

Morten Ree (14.11.2013)

Trekkfuglene

tenker og tenker tåren renner savner di så men kan veld ikke vente di før i feb eller? har aldtis dyes det har vært trist men ble ekstra ille i år =( har en fint siist minne av mor og far og unger og flokken til Låvesvala sitter oppe på strømledningen og akkurat som di sa " hade sondre ses neste år" og da begynte tåren og renne for jeg viste di skule til afrika og jeg sa med klump i halsen " god tur kommer til og savne dere=( neste dag hvar di på veg til afrika det her hvar i sept

S. (12.11.2013)

Svar:

Når det gjelder låvesvalene dine så må du nok vente til i slutten av april før de dukker opp. De skal helt ned til sørlige deler av Afrika, og bruker veldig lang tid på reisen (10-12000km en vei!!). For en som er glad i fugler så er selvsagt våren og sommeren fineste tiden når alle våre hekkefugler er tilstede. Men hvis du legger ut mat til fuglene nå i vintermånedene kan du også få mange fine opplevelser også nå.
Mens du venter på låvesvalene dine kan du også gå inn på denne linken for å se bilder og lese om svalene: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8494&vis=bilder

Morten Ree (14.11.2013)

Matproblemer

Hei! Har i alle år fôret fugler på altanen, pga at "bakkespiserene" skal få være trygge for kattene. Nå har min mann satt foten ned,pga alt griseriet som følger med. Er det noen annen måte å sørge for at fuglene som spiser fra bakken slipper å bøte med livet grunnet de mange kattene som er her? Det vil jo alltid falle noe ned fra evt fuglebrett, o.l.

L. (12.11.2013)

Svar:

Foringsplassen bør ligge mest mulig åpent. Har du et lite tre eller busk midt på plenen kan du legge ut mat under den. Fuglene er meget oppmerksom på de farer som lurer, enten det er katter eller andre rovdyr/rovfugl, og vil ha lettere for å observere farene hvis foringsplassen ligger åpent til. Det er viktig at det ikke er noen skjulesteder for katten nært opp til foringsplassen.

Morten Ree (14.11.2013)

Alpekråke

Viser til alpekråke i Møre og Romsdal. Såg om alpekråke på et opptak fra TV i dag og kan med nesten 100% sikkerhet at jeg så en sånn på Sunndalsøra for ca 2 år siden. Den var mye større enn en svarttrast,og med gulorange nebb. Oppserverte også at fjæra var svart og litt blanke. Den satt på en steinfylling. Søkte på alpekråke i dag og fikk se at den kanskje var oppservert i Gjemnes som bare er noen mil herfra. Jeg har mang en gang lurt på hvilken fugl det var og jeg er helt sikker ar det var en slik jeg såg. Synd jeg ikke hadde med noe å ta bilde med.

B.S. (12.11.2013)

Svar:

Beklager - uten fotodokumentasjon blir ikke en slik melding ansett som riktig tolkning, siden alpekråke ikke er en art som observeres i Skandinavia som sjeldne gjester. Du har nok gjort en feiltolkning, uten at jeg kan si noe sikrere hva som kan ligge til grunn for det du har sett.

Roar Solheim (12.11.2013)

Varsler.

En sjeldenhet i hagen.

Hei, i går morges var jeg ute i hagen min for å fotografere litt småfugl og sånt, da alle sammen plutselig lettet, å så satt det en (Varsler) i hasselnøtt treet. kun ca 3m. unna meg, i hagen min. Gård på Hurum (Sør-Østlandet)

J.S. (11.11.2013)

Svar:

Det var artig, og et flott bilde. Vi har ikke så mye varslere som overvintrer i Sør4-Norge, så det er alltid litt ekstra når en får besøk av en av dem. Men de mindre fuglene er neppe særlig begeistret, siden varsleren kan jakte på meiser og andre småfugler.

Roar Solheim (12.11.2013)

Hvitryggspett

Hei!
Lurer på om dere kan fortelle meg om det finnes en fugl som er lik Hvitryggspett?

Jeg bor i Mosjøen og vi ser en Hvitryggspett som henger på en fuglemater med nøtter i.
Jeg er fra Bergen men har aldri sett en sånn fugl før. Har lest at den kalles for Fylkesfugl i Hordaland,
samt at bestanden er liten og den er ikke lenger nord enn Sør Trøndelag.

Derfor lurer jeg på om det er en annen fugl som har samme farge på hode og nede på rumpa? Den var på størrelsen som en Svarttrost. Fikk ikke tatt bilde av den men min samboer så den også.
Mosjøen er ca 40 mil nord for Trondheim.

A.B. (12.11.2013)

Svar:

Jeg tipper du ser enten en ung flaggspett, eller en dvergspett. Den er mindre, men har hvitt på ryggen likt hvitryggspetten. Unge flaggspetter er mer like hvitryggspett enn hva voksne flaggspetter er.

Roar Solheim (12.11.2013)

Foring av svaner

Hei. Her i elva Igna har vi et knoppsvanepar som kommer hver sommer, og drar på høsten. I år er de her enda i november. Kan det være fordi de nå blir foret veldig mye? Kan man ødelegge trekket ved å fore for mye, slik at de velger å bli?

T.L. (12.11.2013)

Svar:

Svaner kan velge å vente med å trekke helt til det legger seg is, og da kan det kanskje hende at ekstra foring er med på å forlenge fuglenes tilstedeværelse. Men det er det ikke noe galt med.

Roar Solheim (12.11.2013)

Skjærer skremmer småfuglene?

Hei

Kjempefin side! Har matet fuglene i hagen i flere år. Her har småfugler, ekorn, skjærer og ringduer kost seg sammen. For noe uker siden forsvant småfuglene og nå er det bare skjærer igjen. Hva er grunnen til det? Ekornene er også borte.

B.M.N. (12.11.2013)

Svar:

Det er neppe på grunn av skjærene, men trolig mer at de aktuelle artene har trukket videre. Selv kjøttmeis trekker videre selv om de finner en forplass med rikelig med mat.

Roar Solheim (12.11.2013)

Fluesnapper

I dag , 12 november , fant jeg en død fugl som jeg mener var en ungfugl , hunn , av svarthvit fluesnapper. Den har trolig fløyet på vinduet siden den lå rett nedenfor det. Men burde ikke denne være på tur til varmere strøk på denne tiden ? Kanskje den ikke har hatt sånt hastverk på grunn av den sjeldne varme , snøfrie høsten vi har hatt ?

Per Beverfjord , Tingvoll

N.N (12.11.2013)

Svar:

Det var veldig sent, ja. Det hadde vært fint med et bilde for sikkerhets skyld.

Roar Solheim (12.11.2013)

Gråspurvbestanden

Hvordan står det til med gråspurvbestanden i Norge pr 2013?

H.W. (09.11.2013)

Svar:

I mange deler av Norge og over store deler av Europa er gråspurvbestanden på nedtur. Årsakene kjenner man ikke helt til og de er sannsynligvis bestående av flere faktorer. Det som er spesielt er at pilfinken, som er svært lik gråspurv, er blitt den dominerende fugl av de to artene flere steder, spesielt i sørlige deler av landet. Den har en raskt økende bestandsutvikling.

Morten Ree (11.11.2013)

Korsnebb

Kan Korsnebb og senke temperaturen om natta for å takle vinteren? Hvor mange grader kan den i så fall senke tempeaturen? Hva vil det si at den er torpor?

H. (09.11.2013)

Svar:

Så vidt vi kjenner til senker ikke korsnebbene kroppstemperaturen. Kolibrier kan gjøre dette. Det er denne tilstanden som kalles torpor på engelsk. Senket kroppstemperatur og kroppsfunksjoner, men ikke så mye at det kan kalles dvale (som hos piggsvin og flaggermus om vinteren).

Roar Solheim (10.11.2013)

løvmeis elle granmeis ?

trur det er granmeis men kanskje eg har feil ..litt vanskelige og skille disse to ..

N.N (10.11.2013)

Svar:

Dette er en granmeis pga de lyse ytre bremmene på armsvingfjærene (øvre del av det du ser av vingen).

Roar Solheim (10.11.2013)

Svartspett

I dag morges hadde jeg for første gang besøk av en svartspett i lerketreet som står 5 meter fra husveggen, rett ved forplassen. Den har så langt ikke besøkt min 5 kilos meisebolle som flaggspetten jevnlig fråtser i. Jeg har flere ganger observert svartspett, men det har alltid vært i tjukkeste skogen og den har vært veldig sky. Så spørsmålet er om det er vanlig at svartspetten opptrer i nærheten av hus og forplasser og om det er sannsynlig at den vil prøve seg på meisebollen etter hvert?

P. (09.11.2013)

Svar:

Vi kjenner ikke til at svartspett har besøkt forplasser eller hakket på meiseboller, men de kan godt lande eller oppholde seg nær hus. Av og til hakker de hull i låve- eller uthusvegger.

Roar Solheim (10.11.2013)

Spørsmål:

hei igjen. tenke åsen årstid reiser fuglene fra afrika?

1drar di fra regntid eller tørketid?

2men hva gjør di når de er tørketid der nede.?

3 har vært i kenya i nov 2011 med fredtun fhs er det mange av våre fugler som trekker til kenya av di norske.?

4 hva gjør di når det er 2 eller flere tørketider i afrika?


5 si låvesvale som drar i nov når ankommer den afrika? ca


6 har jo flyd ned der selv og tenke. " nå er jeg i amsterdam og tar fuglene stopp her. og hvor er neste stopp for di.?

7 hvor stopper di?

8 hvorfor drar noen så seint som nov.?

9 hvorfor drar di ikke med di andre?

hva vet vi om taksvale og låvesvale og tårnseileren?

S. (10.11.2013)

Svar:

Den store trekkmåneden for fuglene generelt er september, også for de som skal til Afrika. Men enkelte arter som for eksempel vadefugler kan starte allerede i juli, mens andre kan drøye det til oktober av disse "langtrekkerne". Fuglene bruker varierende med tid på reisen alt etter flygeferdigheter og hvor langt de skal. F.eks. låvesvale som skal helt ned til Sør-Afrika (10-12 000 km en vei) så trenger den ca. 3 mnd. på turen.
Du finner ut mye om hvor de norske fuglene trekker ved å lese om artene på vår hjemmeside under denne linken:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/

Morten Ree (10.11.2013)

Hva er dette for fugl?

Bildet er tatt i sommer i Valdres ca 1000m høyde.

Ø.J. (10.11.2013)

Svar:

Dette er en løvsanger.

Roar Solheim (10.11.2013)

Hvitryggspett / Flaggspett

Hei, La inn en registrering av en hvitryggspett på foringsautomaten 06.d.m. Var nok litt forhastet dokumentasjon. Spetten kom tilbake i dag. Så den i flyve- kamp med en meis (trulig blåmeis)som fløy seg på vinduet. Opptrinnet var noe merkelig. Når meisen prøvde å lette fra terrassen grep spetten den og fløy av garde, over et åpent gjorde og til en skogkrull ved elva. Nå har jeg gått gjennom tidligere sp.m. og svar på denne siden og funnet ut at det må være Flaggspett. Kan jeg på noen måte få omreg. min feilaktige observasjon ? denne her hadde rød undergump, men det har vel hv.r.s. også ?

B.K. (08.11.2013)

Svar:

Ja, hvitryggspett har også rød undergump, men den er mer rosa enn flaggspettens mer "flagg"-røde farge. Dessuten kjenner vi ikke til at hvitryggspett kan angripe og ta småfugler, slik flaggspetten kan - den kan være en riktig kjøtteter i blant.

Vet dessverre ikke hvordan slike omregistreringer skjer, det må andre besvare...

Roar Solheim (08.11.2013)