Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 563 til 48 587 av totalt 49 924 spørsmål «forrige neste»
Sothøne
Jeg bare lurer på om sothønene bytter partnere, eller har de samme partner hele livet?
B. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Hos sothøna holder paret sammen i hekkesesongen, mens det er usikkert hvorvidt paret også kan holde sammen i vinterområdene. Trolig kan de gjøre det i områder hvor territoriet forsvares året rundt. I Norge blir de som regel tvunget til å trekke bort fra hekkeområdene om vinteren, så norske sothøner har trolig ikke livsvarige partnere.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Vinterforberedelser hos skjæra
Jeg skriver en oppgave om fugler, og har valgt Skjær til min fugl. Men jeg lurer veldig på hvordan Skjæra forbereder seg til vinteren? Samler/Hamstrer den mat?
B. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Skjæra er ikke blant de kråkefuglene som hamstrer næring, i motsetning til nøttekråke, nøtteskrike og lavskrike. Skjæra lever i sterk tilknytning til bebyggelse, og vil pga dette kunne finne nok mat året gjennom.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Hvilken fugl?
Vi hadde besøk av et par som vi tidligere aldri har observert hos oss på Korsvoll i Oslo. Feltet bak nebbet var dyp rød og på vingene var en gul stripe. Størrelse som en meis og nebbet muligens kort.
A.H. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Din beskrivelse av fuglene tyder på at dere har sett et par av stillits. Dette er en finkefugl, omtrent på størrelse med en meis.Tore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
Heei kan hønsehauken komme i ein skog som består av små og store furutrær vi har en stor skog som består av dei trærne og vi har sett den 4 eller 5 gangerder der
K. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
I og med at dere har sett hønsehauken ofte i området, er det sannsynlig at den hekker i nærheten.Tore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
liker hønsehauken seg i furuskog med både små og store furutrær ?
S.F. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken hekker også i furuskog, og i territoriet vil det kunne være trær i alle aldersklasser. Reiret vil den imidlertid plassere i eldre skog.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Fuglespråk
Hei.
Forstår fugler av samme art hverandre når de ikke er klekket i samme land? Altså om de har forskjeller i "språket" sitt.
C. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Stort sett synger individer av samme art temmelig likt over utbredelsesområdet, og vil da kunne forstå hverandre. Hvis man bruker lydopptak for å framkalle respons, vil man hos mange arter kunne få en slik respons ved å bruke lydopptak gjort et helt annet sted i utbredelsesområdet. Noen arter, f.eks rødvingetrosten, vil kunne variere stort i sangen over et relativt lite geografisk område (f.eks i et dalføre).Tore Reinsborg (07.05.2007)
stær
kor gammel kan ein stær bli?
F. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Høyeste kjente alder på en stær ringmerket i Norge, er 23 år og 1 måned.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Stokkand
Kan stokkander spise froskeegg?
E.B. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Amfibier kan inngå i kosten til stokkand, og følgelig er det rimelig å anta at den også kan ta egg av disse dyrene. Amfiber er imidlertid trolig ikke en viktig del av spiseseddelen til stokkanda.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Kanadagåsa
Jeg har forstått det sånn at dette er en vegetar fugl.Og spiser helst gress og alger. Men hva lever den av på vinteren da?
S. (03.05.2007)
Svar:
Hei!
Kanadagåsa lever hovedsaklig av vegetabilsk føde både sommer og vinter. Om våren spiser den mye nye skudd, mens den om høsten og vinteren spiser mye frø fra ulike typer planter. Den tar også spillkorn i områder hvor den har tilgang til slikt.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Fugler
Kan du fortelle meg om hørselen til slanger??
A. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Til forskjell fra pattedyrene mangler slanger ytre øre og trommehinne, og vil oppfatte lyd ved hjelp av rekker av følehår inne i øregangene. Slanger oppfatter lydbølger med lav frekvens, og kan pga dette føle vibrasjoner i jorden.Tore Reinsborg (03.05.2007)
Måkefobi
Hei!Jeg har en kjæreste som har måkefobi.Dette utviklet seg etter at personen ble "angrepet" under sesongen da de hadde fugleunger har jeg forstått.Jeg vil gjerne hjelpe kjærsten min.Er det noen fakta dere kan komme med i forhold til måker for å kanskje gjøre dette problemet lettere?Forstå måkenes oppførsel?
F. (03.05.2007)
Svar:
Hei!
Måkene (hovedsakelig fiskemåken) er mest aggressive i den perioden ungene er små, men de gjør kun skinnangrep på mennesker. Det er forståelig at slike skinnangrep kan oppleves ubehagelig, og den beste måten å unngå slike angrep, vil da være å ikke oppsøke områder hvor det er måkeunger.Tore Reinsborg (03.05.2007)
norske fugler m/cd av fuglelåter
Er det å få kjøpt en slik bok og event. hvilket forlag og hvor kan jeg få kjøpt den?
M. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Boka "Bli kjent med fuglene" inneholder også en CD. På nettstedet under kan denne boka kjøpes. Via dette nettstedet selges også en rekke andre bøker og CD-er som omhandler fugl.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&VL=L&SOKG=&sql=&var=!var!B!Drik!Tore Reinsborg (03.05.2007)
By
I hvilken by i Norge er det sett flest fugler?
S. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over slikt, men de største byene våre kommer nok høyt på en slik statistikk. Både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har parker og våtmarksområder som tiltrekker mye fugl.Tore Reinsborg (03.05.2007)
Ukjent fugl
Så en fugl som lignet litt på Gråhegre i fjæra (Bodø), men når den lettet virket vingene mer spisse (gråhegre har vel brede vinger hele veien) i formen ytterst. Den virket jevnstor med gråhegre også.
Senere i samme området fløy 2 stk over hodet på meg. Og disse hadde også samme litt spisse formen på vingene. Ellers lignet de på gråhegre: lang hals, ganske stort vingespenn og lange ben eller lang stjert (vanskelig å se undenfra) som stakk ut bak når de fløy.
Hvilken fugl kan det ha vært? Mener det ikke var gråhegre, og synes den ikke lignet på trane heller, men er ikke helt sikker.
Y. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er nok mest sannsynlig en gråhegre du har sett, og vinkelen du så den fra kan ha gjort at den så litt anderledes ut enn normalt. Traner oppholder seg normalt ikke i fjæra, så det er neppe trane du har sett.Tore Reinsborg (03.05.2007)
hei
vet du en side med fugleegg på
E. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (03.05.2007)
spørsmål
hvordan er pilfinks egg og rede
E. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Reiret til pilfinken består av halm og strå og er rikelig foret med fjær, og plasseres som regel i en eller annen form for hulrom, f.eks fuglekasser. Av og til kan reiret bygges fritt i et tre og er da alltid overdekket med inngang på siden. Også reir i hulrom blir ofte forsynt med et slags tak. Eggene er gråhvit og tett bestrødd med brunsvarte flekker.Tore Reinsborg (03.05.2007)
Grågås/Ringtrost
Ka har skjedd med bestanden av grågås dei siste 5 åra ?? Når eg vaks opp på 80-90 tallet var grågåsa ein sjelden hekkegjest her på øyane utanfor Bergen. No er det ikkje uvanleg å telja 70 gåser som ligger i enklete reservat ! Ka betydning kan dette ha for andre fuglar som nyttar reservatet ?? Har ein mistanke om at grågåsa skviser ut andre fuglar .
Observerte ei ringtrost igår, det merkelege var at gråtrosta var svært aggressiv mot den, skulle tru det var ei kråke !! Har aldri sett traster oppføre seg slik mot kvarandre før ??
B.S. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Det har vært en kraftig bestandsøkning av grågås de siste årene, ikke bare på Vestlandet, men også videre nordover. Det kan godt hende den vil fortrenge noen arter pga konkurranse, men dette vil tida vise. Det er ikke uvanlig at nærstående arter kan vise aggressivitet mot hverandre, og troster vil ikke være noe unntak.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Hakkespett
Hva er livretten til Hakkespetten?
Hvor gamle kan de bli?
Hvor mange arter finnes det i Norge?
Hvilke trer hakker de i?
Hvor lenge holder de med kjæresten?
E.F.A. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Spettefuglene kan ta forskjellig type føde, og attraktiv kost for dem er bl.a. maur, treborende insekter og larver av disse. De kan også ta mye bladlus i sommerhalvåret, særlig dvergspetten. Svartspetten tar mye stokkmaur som den finner dypt inne i stammen på trær. Om vinteren spiser flaggspetten mye konglefrø, mens tretåspetten kan hakke rekker av hull på granstammer for å få tak i sevje. Spettene kan bli over 10 år gamle, men mange dør nok før de når den alderen. I Norge hekker svartspett, grønnspett, gråspett, hvitryggspett, flaggspett, tretåspett og dvergspett. I tillegg kommer vendehalsen som er en litt atypisk spettefugl, da den ikke hakker ut reirhull selv. De kan nok hakke i mange typer trær, men som reirtre er for mange av artene osp favorittre. Tretåspetten hakker imidlertid for det meste ut reiret sitt i gran. Paret vil holde sammen fra tidlig på våren til ungene blir selvstendige utpå sommeren. Samme par kan også hekke sammen flere år på rad.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Toppdykker
Jeg lurer på hvor lenge kan en toppdykker holde seg under vann? Erdenen truet fugleart?
G. (01.05.2007)
Svar:
Hei!
Hvert dykk varer som regel under 30 sekunder. I et studie var gjennomsnittet for hvert dykk 24 sekunder, og maksimal dykketid 56 sekunder. Toppdykkeren er ikke en sterkt truet art i Europa, men det har vært en bestandsnedgang de siste årene i våre naboland Sverige og Finnland.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Gråhegrekoloni
Hvor ligger Rogalands største gråhegrekoloni, og hvor mange gråhegrer finnes det der??????????????????????????????????????
S. (01.05.2007)
Svar:
Hei!
Det finnes mange gråhegre-kolonier i Rogaland, ved siste telling 50-60 kolonier, men hvilken av dem som er størst vet vi ikke.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Fuglearter på ei øy
Hei. Jeg bor i Nord-Trønderlag, vikna kommune, Rørvik. Jeg har et sommersted på ei øy som heter Vågøya. Der er det et fantastisk dyreliv. Rådyr er vanlig på Vågøya. De 2 siste årene er det kommet elg og rev. Før reven komm var det ekstremt mye fugleliv. Det var blant annet Vipe, Rødvingetrost og Heilo. Fuglebestanden på øya er synket for mye syns jeg. Ellers er Rypene, Orrhanene(og hønene), Storspove, Duer, Stær, Skjære, Kråke, Gjøk, Ørn, Måke, Kjeld, Ærfugl, Gås, Linerle, Hegre, Skarv, og sist men ikke minst Uglene. En av Uglene er grå over hele seg. Den mørke ugla kan muligens moder natur tatt tilbake.
Men det er noen fuglearter jeg ikke greier å finne ut hva slags fuglearter det er.
Vi har en fugl vi kaller Mækkagauken som varsler om regn, men har aldri sett den. Hordan ser Mækkaguken ut?
Jeg har sett en liten fugl som ligner på spurv. Den var/er kastanjebrun på oversiden brunspettet på brystet, svart på vinger,stjert og hode. Hvilken fugleart er det?
Kan det finnes Toppdykker i nord-trøndelag? Jeg er temmelig sikker på at det var en Toppdykker jeg så, selv om det ikke står i fugleboka jeg har.
vennlig hilsen Lena Marvold, vågøyhavn, 7900 Rørvik
L.M. (01.05.2007)
Svar:
Hei!
Det du kaller mækkagauk er trolig mekregauk som igjen er det samme som enkeltbekkasin. På nettstedet under kan du se et bilde av denne svært langnebbete vadefuglen:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=389
Det er værre å si noe sikkert om hvilken "spurv" du har sett, men du kan se på nettstedet under og se om sivspurv kan være arten du har sett:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=514
Toppdykkeren finnes i Nord-Trøndelag, men det er helst fra senhøsten, gjennom vinteren og litt utpå våren. Pr i dag vet vi ikke om noen hekkende toppdykker-par i fylket. Du kan se bilde av toppdykker på nettstedet under:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=1069Tore Reinsborg (02.05.2007)
hjælp
jeg har haft en fugl ude i min have det ligner en spurvehøg men ved ikke om det er den jeg har et billede men det er ikke så tydeligt er der en man kan sende det til som ved noget om de fugle
A. (01.05.2007)
Svar:
Hei!
Du kan sende bilde av fuglen til adressen under, så skal vi prøve å hjelpe deg med identifiseringen:
fuglevennen@birdlife.noTore Reinsborg (02.05.2007)
Skjærer
Vi har et skjærepar i et tre rett oppe i gaten.....hvor lenge holder et par sammen og hvor gamle blir de? Og fortell gjerne mer om de....
N.N (30.04.2007)
Svar:
Hei!
Et skjære-par kan holde sammen livet ut, og i Norge er høyste registrerte alder på skjære 14 år og 11 måneder. Høyeste registrerte alder i det øvrige Europa er 15 år og 1 måned. Du kan lese mer om skjæra på nettstedene under:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=164
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=216Tore Reinsborg (02.05.2007)
Skogsdue
Vi har en skogsdue som ligger på egg i hagen vår. Treet skal sages ned fordi vi skal grave i hagen. Hvor lenge ligger den på egg og hvor lenge må ungene bli i reiret? Kan vi prøve å flytte reire?
K. (30.04.2007)
Svar:
Hei!
En dueart som kan finne på å hekke på et slikt sted er ringdua. Denne er noe større enn byduene. Også tyrkerdua kan nok hekke på slike steder, men denne er mindre tallrik enn ringdua. Rugetiden hos ringdua er 15,5-18 døgn, mens ungene blir i reiret i 3-4 uker. Rugetiden hos tyrkerdue er 14-16 døgn, mens ungene blir i reiret 18-20 døgn. Vi vil ikke anbefale dere å flytte reiret, men istedet vente med å hugge ned treet til ungene har flydd ut.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Fuglekasser
Hallo!
Er det mulig å få kjøpt fuglekasser som byggesett,eventuelt hvor skal jeg henvende meg?
Er en hyperallergisk person med interesse for fugler, men er en vanskelig kombinasjon. Trestøv er et problem.
V. (29.04.2007)
Svar:
Hei!
Fuglekasser kan kjøpes via nettstedet under:
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!ruofo!&rstadv=JTore Reinsborg (02.05.2007)