Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 638 til 48 662 av totalt 50 005 spørsmål «forrige neste»
fugle egg
kas fugl leg kvite egg med rød rosa priker på og veldig små
eg
N.N (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hvis du har sett egg(ene) i ei fuglekasse, er det nok et meise-egg. Mest sannsynlig kjøttmeis eller blåmeis. Forøvrig er det flere andre arter som ikke hekker i fuglekasser som kan ha lignende fargesammensetning på eggene.Tore Reinsborg (08.05.2007)
ruging
hvor lenge om gangen kan et rugende fuglepar være borte fra eggene, før de ikke lar seg klekke?
E. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder hvor lenge eggene kan ligge uten varme fra foreldrene, så kommer det an på flere faktorer. Utetemperaturen er avgjørende. Er det kaldt vil eggene kjøles ned hurtigere, og kan i verste fall dø. Mange fugler begynner ikke å ruge før hele kullet er ferdiglagt. Ved rugestart begynner egget (embryo) å utvikle seg. Da er det viktig at den interne temperaturen i eggene holdes jevn for at alt skal ligge til rette for at den kommende fugleungen skal bli sterk og frisk ved klekking. Normalt ligger denne temperaturen på 37-38 grader celsius hos norske fugler.Tore Reinsborg (08.05.2007)
Træna 29 april 2007
Var på Træna i slutten av april, og hørte en fugl som plystret en lang sammenhengende plystrelyd (synkende tone). Kunne ikke høre at den laget andre lyder.
Jeg fikk ikke sett fuggelen, og lurer fælt på hvilken art det kan ha vært. Den oppholdt seg nedenfor fjellene på øya Sanna (Træna)
O.J. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Tida på året, sted og at fuglen hadde plystre-lyder kan tyde på at du har hørt en syngende ringtrost. Den hekker gjerne i bratt og urete terreng. På nettstedet under kan du finne en kort sekvens av ringtrost-sang ved å klikke på artsnavnet:
http://www.fuglar.no/galleri/lyder.phpTore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
kan hønsehauken lage forskjelige lyder
S. (06.05.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken har forskjellige typer lyder, men utenfor hekkeområdet vil den forholde seg taus. I hekkeområdet kan man høre spesifikke kontaktlyder, parringslyder, tiggelyder og varsellyder.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Hakkespett
Etter en liten diskusjon trenger svar på om hakkespetten fester kongler i hullet den hakker ut i treet når den spiser, for at kongla skal bli stødigere når den spiser???
Noen mener det er for å hakke ut for reir???
H. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er vanlig at flaggspetten bruker forskjellige sprekker og hull i trær og stolper til å feste kongler i. Dette gjør den nok for at det skal bli lettere å få tak i de små frøene innenfor kongleskjellene. Det kan etterhvert hope seg opp store dunger av uthakkede kongler under slike trær/stolper, og slike plasser blir gjerne kalt spettesmie. Av spettene er det bare flaggspetten som spiser konglefrø. Den bruker nok andre trær til å lage reirhull i.Tore Reinsborg (07.05.2007)
ukjent reir
Eg var og gjekk tur i skogen ein dag plutseleg såg eg et halv stors reir det var ca 35 cm bredt og det var på toppen av et halvstort furutre eg trude det var et nøtteskrike reir men eg var ikkje sikker vett du kaslags reir det er
S. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke utenkelig at det kan ha vært et nøtteskrike-reir du har funnet. Størrelsen passer til denne arten. Hvis det utvendig besto av tynne kvister, vil det ytterligere styrke troen på at det er et nøtteskrike-reir.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Sothøne
Jeg bare lurer på om sothønene bytter partnere, eller har de samme partner hele livet?
B. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Hos sothøna holder paret sammen i hekkesesongen, mens det er usikkert hvorvidt paret også kan holde sammen i vinterområdene. Trolig kan de gjøre det i områder hvor territoriet forsvares året rundt. I Norge blir de som regel tvunget til å trekke bort fra hekkeområdene om vinteren, så norske sothøner har trolig ikke livsvarige partnere.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Vinterforberedelser hos skjæra
Jeg skriver en oppgave om fugler, og har valgt Skjær til min fugl. Men jeg lurer veldig på hvordan Skjæra forbereder seg til vinteren? Samler/Hamstrer den mat?
B. (05.05.2007)
Svar:
Hei!
Skjæra er ikke blant de kråkefuglene som hamstrer næring, i motsetning til nøttekråke, nøtteskrike og lavskrike. Skjæra lever i sterk tilknytning til bebyggelse, og vil pga dette kunne finne nok mat året gjennom.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Hvilken fugl?
Vi hadde besøk av et par som vi tidligere aldri har observert hos oss på Korsvoll i Oslo. Feltet bak nebbet var dyp rød og på vingene var en gul stripe. Størrelse som en meis og nebbet muligens kort.
A.H. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Din beskrivelse av fuglene tyder på at dere har sett et par av stillits. Dette er en finkefugl, omtrent på størrelse med en meis.Tore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
Heei kan hønsehauken komme i ein skog som består av små og store furutrær vi har en stor skog som består av dei trærne og vi har sett den 4 eller 5 gangerder der
K. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
I og med at dere har sett hønsehauken ofte i området, er det sannsynlig at den hekker i nærheten.Tore Reinsborg (07.05.2007)
hønsehauk
liker hønsehauken seg i furuskog med både små og store furutrær ?
S.F. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Hønsehauken hekker også i furuskog, og i territoriet vil det kunne være trær i alle aldersklasser. Reiret vil den imidlertid plassere i eldre skog.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Fuglespråk
Hei.
Forstår fugler av samme art hverandre når de ikke er klekket i samme land? Altså om de har forskjeller i "språket" sitt.
C. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Stort sett synger individer av samme art temmelig likt over utbredelsesområdet, og vil da kunne forstå hverandre. Hvis man bruker lydopptak for å framkalle respons, vil man hos mange arter kunne få en slik respons ved å bruke lydopptak gjort et helt annet sted i utbredelsesområdet. Noen arter, f.eks rødvingetrosten, vil kunne variere stort i sangen over et relativt lite geografisk område (f.eks i et dalføre).Tore Reinsborg (07.05.2007)
stær
kor gammel kan ein stær bli?
F. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Høyeste kjente alder på en stær ringmerket i Norge, er 23 år og 1 måned.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Stokkand
Kan stokkander spise froskeegg?
E.B. (04.05.2007)
Svar:
Hei!
Amfibier kan inngå i kosten til stokkand, og følgelig er det rimelig å anta at den også kan ta egg av disse dyrene. Amfiber er imidlertid trolig ikke en viktig del av spiseseddelen til stokkanda.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Kanadagåsa
Jeg har forstått det sånn at dette er en vegetar fugl.Og spiser helst gress og alger. Men hva lever den av på vinteren da?
S. (03.05.2007)
Svar:
Hei!
Kanadagåsa lever hovedsaklig av vegetabilsk føde både sommer og vinter. Om våren spiser den mye nye skudd, mens den om høsten og vinteren spiser mye frø fra ulike typer planter. Den tar også spillkorn i områder hvor den har tilgang til slikt.Tore Reinsborg (07.05.2007)
Fugler
Kan du fortelle meg om hørselen til slanger??
A. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Til forskjell fra pattedyrene mangler slanger ytre øre og trommehinne, og vil oppfatte lyd ved hjelp av rekker av følehår inne i øregangene. Slanger oppfatter lydbølger med lav frekvens, og kan pga dette føle vibrasjoner i jorden.Tore Reinsborg (03.05.2007)
Måkefobi
Hei!Jeg har en kjæreste som har måkefobi.Dette utviklet seg etter at personen ble "angrepet" under sesongen da de hadde fugleunger har jeg forstått.Jeg vil gjerne hjelpe kjærsten min.Er det noen fakta dere kan komme med i forhold til måker for å kanskje gjøre dette problemet lettere?Forstå måkenes oppførsel?
F. (03.05.2007)
Svar:
Hei!
Måkene (hovedsakelig fiskemåken) er mest aggressive i den perioden ungene er små, men de gjør kun skinnangrep på mennesker. Det er forståelig at slike skinnangrep kan oppleves ubehagelig, og den beste måten å unngå slike angrep, vil da være å ikke oppsøke områder hvor det er måkeunger.Tore Reinsborg (03.05.2007)
norske fugler m/cd av fuglelåter
Er det å få kjøpt en slik bok og event. hvilket forlag og hvor kan jeg få kjøpt den?
M. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Boka "Bli kjent med fuglene" inneholder også en CD. På nettstedet under kan denne boka kjøpes. Via dette nettstedet selges også en rekke andre bøker og CD-er som omhandler fugl.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&VL=L&SOKG=&sql=&var=!var!B!Drik!Tore Reinsborg (03.05.2007)
By
I hvilken by i Norge er det sett flest fugler?
S. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke oversikt over slikt, men de største byene våre kommer nok høyt på en slik statistikk. Både Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har parker og våtmarksområder som tiltrekker mye fugl.Tore Reinsborg (03.05.2007)
Ukjent fugl
Så en fugl som lignet litt på Gråhegre i fjæra (Bodø), men når den lettet virket vingene mer spisse (gråhegre har vel brede vinger hele veien) i formen ytterst. Den virket jevnstor med gråhegre også.
Senere i samme området fløy 2 stk over hodet på meg. Og disse hadde også samme litt spisse formen på vingene. Ellers lignet de på gråhegre: lang hals, ganske stort vingespenn og lange ben eller lang stjert (vanskelig å se undenfra) som stakk ut bak når de fløy.
Hvilken fugl kan det ha vært? Mener det ikke var gråhegre, og synes den ikke lignet på trane heller, men er ikke helt sikker.
Y. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er nok mest sannsynlig en gråhegre du har sett, og vinkelen du så den fra kan ha gjort at den så litt anderledes ut enn normalt. Traner oppholder seg normalt ikke i fjæra, så det er neppe trane du har sett.Tore Reinsborg (03.05.2007)
hei
vet du en side med fugleegg på
E. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Vi har ikke lykkes i å finne noen internettsider som er spesialisert på fugleegg. Det finnes et engelsk bokverk som omhandler egg: "Bird, Nests, Eggs and Nestling of Britian & Europe". Collins Field Guide
Harrison & Castell, Collins
Dette bokverket kan kjøpes på dette nettstedet:
http://www.naturogfritid.no/Tore Reinsborg (03.05.2007)
spørsmål
hvordan er pilfinks egg og rede
E. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Reiret til pilfinken består av halm og strå og er rikelig foret med fjær, og plasseres som regel i en eller annen form for hulrom, f.eks fuglekasser. Av og til kan reiret bygges fritt i et tre og er da alltid overdekket med inngang på siden. Også reir i hulrom blir ofte forsynt med et slags tak. Eggene er gråhvit og tett bestrødd med brunsvarte flekker.Tore Reinsborg (03.05.2007)
Grågås/Ringtrost
Ka har skjedd med bestanden av grågås dei siste 5 åra ?? Når eg vaks opp på 80-90 tallet var grågåsa ein sjelden hekkegjest her på øyane utanfor Bergen. No er det ikkje uvanleg å telja 70 gåser som ligger i enklete reservat ! Ka betydning kan dette ha for andre fuglar som nyttar reservatet ?? Har ein mistanke om at grågåsa skviser ut andre fuglar .
Observerte ei ringtrost igår, det merkelege var at gråtrosta var svært aggressiv mot den, skulle tru det var ei kråke !! Har aldri sett traster oppføre seg slik mot kvarandre før ??
B.S. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Det har vært en kraftig bestandsøkning av grågås de siste årene, ikke bare på Vestlandet, men også videre nordover. Det kan godt hende den vil fortrenge noen arter pga konkurranse, men dette vil tida vise. Det er ikke uvanlig at nærstående arter kan vise aggressivitet mot hverandre, og troster vil ikke være noe unntak.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Hakkespett
Hva er livretten til Hakkespetten?
Hvor gamle kan de bli?
Hvor mange arter finnes det i Norge?
Hvilke trer hakker de i?
Hvor lenge holder de med kjæresten?
E.F.A. (02.05.2007)
Svar:
Hei!
Spettefuglene kan ta forskjellig type føde, og attraktiv kost for dem er bl.a. maur, treborende insekter og larver av disse. De kan også ta mye bladlus i sommerhalvåret, særlig dvergspetten. Svartspetten tar mye stokkmaur som den finner dypt inne i stammen på trær. Om vinteren spiser flaggspetten mye konglefrø, mens tretåspetten kan hakke rekker av hull på granstammer for å få tak i sevje. Spettene kan bli over 10 år gamle, men mange dør nok før de når den alderen. I Norge hekker svartspett, grønnspett, gråspett, hvitryggspett, flaggspett, tretåspett og dvergspett. I tillegg kommer vendehalsen som er en litt atypisk spettefugl, da den ikke hakker ut reirhull selv. De kan nok hakke i mange typer trær, men som reirtre er for mange av artene osp favorittre. Tretåspetten hakker imidlertid for det meste ut reiret sitt i gran. Paret vil holde sammen fra tidlig på våren til ungene blir selvstendige utpå sommeren. Samme par kan også hekke sammen flere år på rad.Tore Reinsborg (02.05.2007)
Toppdykker
Jeg lurer på hvor lenge kan en toppdykker holde seg under vann? Erdenen truet fugleart?
G. (01.05.2007)
Svar:
Hei!
Hvert dykk varer som regel under 30 sekunder. I et studie var gjennomsnittet for hvert dykk 24 sekunder, og maksimal dykketid 56 sekunder. Toppdykkeren er ikke en sterkt truet art i Europa, men det har vært en bestandsnedgang de siste årene i våre naboland Sverige og Finnland.Tore Reinsborg (02.05.2007)