Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 502 til 48 526 av totalt 49 918 spørsmål «forrige neste»
Can you help me save a poor bird and it´s eggs ?
Hi :) I´m in Denmark, so i´ll write this in english cause my norweigean leaves something to be desired :)
A couple of pigeons have nested in a tree outside my window. But for a long time now i´ve only seen one bird, which always sits on the nest. I fear the other is dead, so I´ve tried leaving some food and water out for the one left. But it seems it can´t leave the nest, so I´m contemplating climbing up there to put some food closer to it - however, I´m afraid of scaring it off.
Do you have any suggestion as to what I can do to help it survive, or is it possible there are actually two birds? I read somewhere the male sits on the eggs during the daytime, while the female keeps them warm at night.
I greatly appreciate any help you can give me, as it really saddens me to see this poor lonely bird.
With kind regards,
Heidi
H.J. (17.05.2007)
Svar:
The best advice is to let the bird in peace. Probably both parents are there, and both will be incubating. If one is dead, the other will, after a while, leave the nest. That is just what happens with a lot of nests in nature, and if you should interfere with all of them, you would have a very hard time.....
Very often what we believe to be seeing is not what actually is taking place, and interfering may cause more harm than intended.Roar Solheim (18.05.2007)
egg
Vi var ute og gikk i skogen da vi fant et stort reir på bakken.
Det var 3-5 egg i området runt reiret. De var like store som ett høne egg, og fargen var blå grønn vi klarer ikke å finne ut hvilken fugl der er. kan dere hjelpe oss?
N.H.A. (16.05.2007)
Svar:
Det høres ut som om dere har funnet et andereir. De fleste gressender som hekker på bakken har gulhvite egg, men f. eks. ærfugl har blågrønne egg som er større enn høneegg. Sden dette er i skogen, er det neppe ærfugl. Fasaner har grønnaktige egg, men de er heller ikke vanlige å finne i skog. Hvor i Norge er dette? Hvordan så reirmaterialene ut (var det dun rundt eggene eller bare blader og strå?). Dette kunne kanskje ha hjulpet til å artsbestemme hvilken fugl som hadde lagt eggene.
Roar Solheim (16.05.2007)
egg
eg var å såg i eine kjøttmeiskassen(d 32mm) i dag. der var det eit rede av gras og blader. det var eit egg, fargen på egget var net lik eit stæregg(blåt). kva fugl kan det vere som bur i denne kassen? :-)
N. (15.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er antagelig svart hvit fluesnapper som har tatt i bruk kassen din. Rødstjerten har også lignende egg, men dens reir består ofte av litt mose i tillegg til strå. Videre er det typisk at den svart hvite fluesnapperen drar inn noen tørre blader.Tore Reinsborg (15.05.2007)
keiserpingvin
hvor mange keiserpingviner finnes det? jeg har lett overalt og jeg håper dukan svare!
N.N (15.05.2007)
Svar:
Hei!
Totalpopulasjonen av keiserpingvin i verden er estimert til 135000-175000 par.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Kjøttmeisens kasser og egg
Hei. vi har satt opp 16 fuglekasser og har fått reir i mange av dem. Vi satset på kasser som skulle passe til kjøttmeisen, og det er også for det meste denne som er i kassene. det varierer veldig med antall egg, vi har fra ett egg til åtte egg i kassene. Hva er det som er det mest vanlige antallet hos kjøttmeisen, og hvorfor varierer det så mye? vi har spikret sammen to og to kasser, og har ulike farger på disse to, da vi ville se om kjøttmeisen foretrakk knall rød eller naturfarget kasse. Det som var litt uventet var at vi flere steder har fått kjøttmeis i begge kassene. Er det ikke slik at fuglene har hvert sitt område som de regjerer over? vi opplevde også i en kasse at det var fugl inni, som selvsagt ble veldig skremt når vi åpnet, og fløy bort. her lå det ett egg. neste uke lå det fortsatt ett egg i kassen, men det var godt tildekket av dun. en uke etter der igjen lå det 8 egg i kassen. kan det ha vært at den første fuglen ble skremt vekk, og at en annen fugl da har tatt over reiret?
G. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Kjøttmeisa legger i sitt første kull gjennomsnittlig ca 10 egg. Antallet som hver kjøttmeis legger varierer, og dette kan komme av faktorer som alder, kondisjon og ytre faktorer som næringstilgang etc. Det var spesielt med hekkende kjøttmeis i to kasser spikret sammen. Kjøttmeisa er territoriell, og to par vil normalt sett ikke hekke så tett innpå hverandre. I fugleverdenen forekommer det at en hann kan ha to hunner, så en skal ikke se bort fra at en hann har en hunn i hver sin kasse. Det har trolig hendt at to hunner har lagt egg i samme reir også, da ett reir ble funnet med 9 sterkt rugete egg og 8 nylagte egg. Det kan også hende at paret har startet med reirbygging i den ene av de to kassene, for så senere å ha skiftet kasse. Kjøttmeisa legger ett egg hver morgen, så det er trolig at den første hunnen har gitt opp, og så blitt etterfulgt av en ny hunn/evt. nytt par.Tore Reinsborg (15.05.2007)
uggla ?
kan ni artbestämma en fågel om jag mailar över en bild ?
B.N. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Vi skal forsøke å artsbestemme fuglen. Bare send bilde(r) til følgende adresse: fuglevennen@birdlife.noTore Reinsborg (15.05.2007)
Reiret til ringdua
Hvor er det rindua lager reiret sitt? i hvilket lanskap å osen ser reiret ut???
A.E. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Ringdua lgger ofte reiret sitt i et grantre, men den kan også bruke løvtrær med tett grensetting. Ringdua kan hekke i rene barskoger, blandingsskoger, samt hager og parker. Reiret er bare en grunn plattform bestående av kvist, ofte tørre grankvister.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Fuglekasser - plassering på gren
Hei,
Ved opphenging av fuglekasser leser jeg at det kan være lurt å la fuglekassen hvile på en gren. Gjelder dette spesielt de "større" kassene (som ande/uglekasser), og skal man da skjære av grenen? Virker som forskjellige sier forskjellige ting her...
.. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er nok lurest å henge kassen slik at det ikke er en utstikkende gren under kassen. Dette fordi at denne grena kan brukes av rovdyr (f.eks katter) til å komme nærmere utflygingshullet. Det kan godt være en liten grenstubb som kassen hviler på så lenge denne ikke stikker fram under kassen.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Skjære
Kan skjæra ha flyvedyktige unger tidlig i mai?
M. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Skjæra kan nok ha unger i reiret tidlig i mai enkelte steder, men de er nok ikke flygedyktige så tidlig på året.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Trosten
Hvor gammel kan en trost bli?
Når er parrings tidene til trosten?
M. (14.05.2007)
Svar:
Hei!
Den eldste registrerte "stortrosten" som er ringmerket i Norge, er en gråtrost som var 12 år og 10 måneder ved gjenfunnstidspunktet.Den eldste "stortrost" registrert i Europa var en svarttrost som var 20 år og 3 måneder ved gjenfunnstidspunktet. Svarttrosten er tidligst ute med hekkingen, og kan parre seg/ legge egg i midten av april. De andre trosteartene legger eggene som regel i starten av mai.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Fugl og fjær
Har fuglens fjær noen sammenheng med å skape flyvemuligheter til fuglen? I såfall hvilke?
M.M. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.Tore Reinsborg (15.05.2007)
Stokkand
hva slags frø spiser stokkanda?
Liker stokkanda veldig godt brød?
H.P. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Stokkanda kan spise mange typer frø, og da særlig forskjellige gressfrø, samt spillkorn på stubbåkre. Den kan også spise mye granfrø som ligger strødd utover tjern og elver. Stokkanda spiser brød, og enkelte blir så tamme at man kan fôre de fra handa.Tore Reinsborg (14.05.2007)
egglegging
hva er det som gjør at fuggelen legger flere egg etter at du har fjernet egg fra redet. dette gjelder måker eller forsåvidt høner? Det virker litt undelig, hvis man lar eggene ligge så klekker de ikke ut flere, men hvis du tar eggen så kommer det nye.Rart?
S. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Fuglene er tilpasset å legge et visst antall egg, da det er begrenset hvor mange unger de kan få fram til flygedyktig alder. Det at måkene og høns fortsetter å legge egg etter at man har fjernet egg, kommer nok av at de ikke husker antallet og at de har innebygd en slags "kalkulator" som sier stopp når et visst antall egg ligger i reiret. Flere arter kan variere eggantallet etter næringstilgangen, og uglene vil f.eks legge flere egg i år med mye smågnagere enn i år med få smågnagere.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Kamera
Hva slags kamera er best til å kikke på fugler med, og hvor mye koster det?????????????????????????????????????????????
S. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Via nettstedet under er det mange forskjellige fotoapparat som kan brukes til fuglefotografering, og her er også listet priser.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!foofo!xdifo!&rstadv=JTore Reinsborg (14.05.2007)
Blåmeis
Ser ikke blåmeisen på bakken og lurer på hvordan den går?
I. (13.05.2007)
Svar:
Hei!
Når blåmeisa en sjelden gang er på bakken, vil den hoppe bortover.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Sjelden fugl av typen due
Jeg så idag en fugl som har samme form og størrelse som en due, fjørdrakten er i sort og hvitt i grove trekk, som en spekkhogger. Fuglen fløy som en svale, og lagde lyd med flaggringen, minner om helikopter.
N.N (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er godt mulig du har sett en bydue, da disse kan opptre i mange fargevarianter.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Kvinender om vinteren
hva er forskjellen til kvinendenes bygningstrekk versus en vipe?
S. (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Kvinanda og vipas bygningstrekk er meget forskjellig. Kvinanda er tilpasset et liv i vann, og har føtter tilpasset svømming. Videre er nebbet tilpasset til å ta vannlevende dyr under vann. Vipa dykker ikke og har føtter tilpasset et liv på landjorda. Videre har den et nebb som er tilpasset å plukke næringen fra landjorda.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Kvinender om vinteren
Hva er det som gjør at fugler skifter fargedrakt om vinteren? Når skifter kvinandhannen fjærene, og hvorfor ser den nesten akkurat lik ut som hunnen? Kunne den ikke skiftet farge til å bli hvit som en due. ville ikke det vært hensiktsmessig?
N.N (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Kvinanda myter om sommeren og tidlig på høsten, og vil da i en periode miste flygeevnen. Hannen vil i denne perioden være nokså lik hunnen, og drakten blir kalt for eklipsedrakt. Når de igjen kan fly, myter de kroppsfjærene enda en gang og får tilbake den såkalte praktdrakten. Det at de får et hunnlikt utseende når de har mistet flygeevnen er nok en stor fordel i og med at de lettere kan stikke seg bort ved å ha bedre kamuflert drakt. Risikoen ved å ha en flott praktdrakt og samtidig ikke kan fly, vil trolig bli for risikabelt med hensyn på å bli tatt av f.eks. en rovfugl.Tore Reinsborg (14.05.2007)
måker
når hekker småmåsen og stormåsen i lofoten
W.H. (12.05.2007)
Svar:
Hei!
Småmåsen, eller fiskemåken som den heter offisielt og stormåsen (svartbak offisielt) hekker omtrent til samme tid. Begge legger eggene i Nord-Norge i overgangen mai-juni.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Spørsmål ang. knoppsvaner
HVORFOR BYTER DE PÅ OG HOLDE VAKT
K. (11.05.2007)
Svar:
Hei!
Hos knoppsvanen ruger både hannen og hunnen, men mest hunnen. Det ene kjønnet ruger, mens det andre holder vakt og spiser. Ved at de skifter på, vil både hannen og hunnen kunne ta til seg næring.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Bästa fågelskådningsplatserna i Tromsö?
Hej! Jag är en svensk tjej som ska besöka Tromsö i slutet av maj. Vilka är de bästa ställena att skåda fågel i Tromsö om man inte har båt och var kan jag hitta en artlista för området?
C. (11.05.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet under, vil du finne informasjon om fuglelokaliteter i Troms fylke. Her er også en del navn med e-post/tlf-nr som kan kontaktes for mer detaljisk informasjon.
http://www.birdlife-troms.no/fuglelokaliteter-i-fylketTore Reinsborg (14.05.2007)
Blåmeis
Hvordan beveger blåmeisen seg på bakken er det som Kjøttmeisen at den hopper fremover eller går den som feks linerla?
I. (11.05.2007)
Svar:
Hei!
Blåmeisa vil nok oppføre seg som kjøttmeisa, ved at den hopper på bakken. Det er førøvrig sjeldent at den oppholder den seg på bakken.Tore Reinsborg (14.05.2007)
Avstand mellom fuglekasser
Hei.
Jeg har 6 fuglekasser spredt omkring på ca ett mål jord. To av fuglekassene er i en avstand av ca 6-8 m fra hverandre, hvor det hvert år bare blir bygd i den ene av dem. Har dette noe med avstanden mellom dem å gjøre? Finnes det en ideel grense for hvor tett fuglekasser bør stå, med tanke på at det kan bli knapt om mat?
N.N (13.05.2007)
Svar:
Ja - de fleste hullrugende småfugler er territorielle. Det vil si at de forsvarer et hekke- og jaktområde hvor de jager vekk artsfrender. Men fugler av andre arter kan hekke i kasser bare noen få meter unna. For å få f. eks. kjøttmeis i to nabokasser, så bør de nok stå minst 10-15 meter fra hverandre (selv om de i enkelte tilfeller kan hekke nærmere).
Roar Solheim (13.05.2007)
flaggspett
gjør det nokke om ein fuglekasse henger litt skeivt????
R. (11.05.2007)
Svar:
Nei - det betyr vanligvis lite for fuglene. De fleste artene som bruker fuglekasser er tilpasset å hekke i hule trær, og der kan hull og inngang være alt annet enn lodd- og vannrette lik en firkantet fuglekasse. Det viktige er at fuglekassen er vanntett og at den kan renses hvert år. Dette gjøres best ved at taket kan åpnes. Kast ut gamle reirmaterialer om vinteren, da er det plass til nye fugler og et nytt rede til våren.
Roar Solheim (13.05.2007)
nytte av fugler
Jeg lurer på hvilken nytte har vi mennesker av fugler? Har det noe med å gjøre med bærekraftig utvikling?
J. (13.05.2007)
Svar:
Du kan like gjerne snu spørsmålet og spørre hvilken nytte fuglene har av oss mennesker? Fugler, mennesker, insekter og planter - alle levende organismer, har utviklet seg fordi det finnes ressurser de kan utnytte. Vi har lært oss å utnytte fuglene, bl. a. tar vi egg fra høner som mat, og vi oppdretter hønsefugler og andefugler som kjøttmat. Foruten denne direkte matnytten er det mange fugler som spiser insektarter som vi mennesker ikke ønsker for mange av (f. eks. insekter som spiser våre matplanter). Og det viktigste er kanskje at fuglene betyr viktige opplevelser for de fleste mennesker!
Roar Solheim (13.05.2007)