Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 48 501 til 48 525 av totalt 49 925 spørsmål


#Diverse

Hva gjør en ornitolog??

Jeg lurer på hva en ornitolog gjør for noe. Hva for en utdanning må man ha?

N.N (18.05.2007)

Svar:

De fleste som er interessert i fugler og observerer fugler, kalles ornitologer. Derfor er ornitolog ikke en benevnelse som bare er knyttet til utdannelse. For å bli fagornitolog må du vanligvis ta en universitetsutdannelse i biologi, og deretter et hovedfag hvor du studerer fugl (det kan være adferd, økologi, systematikk eller mange andre emner som har med fugl å gjøre). Ornitologer jobber på museer som konservatorer, som professorer ved universiteter, eller i naturforvaltningen (her finnes mange fuglefolk). Mange fagutdannede ornitologer jobber som lærerer, f. eks. ved videregående skoler.

Roar Solheim (18.05.2007)


#Økologi og atferd

Egg

Kan man se foskjell på hann og hunn egg?

E. (18.05.2007)

Svar:

Det er ikke mulig å se på fugleeggene hvilket kjønn kyllingen inne i egget har.

Roar Solheim (18.05.2007)


#Fuglekasser

fuglekasser

Hei! Vi er en barnehageavdeling i bergen som har satt opp 6 fuglekasser i området rundt avdelingen. Det er kommet egg i alle sammen. I 5 av disse er det hvite egg med røde prikker. Ca. 2-3 cm omkrets. I den siste er det kommet et grønnblått egg som er litt større. Hvilke fugler kan dette være?? Vi lurer på om det hvite eggene med røde prikker kan være kjøttmeis??

S. (18.05.2007)

Svar:

De hvite eggene med røde prikker er meiseegg - sannsynligvis kjøttmeis som er vanligst, men det kan også være blåmeis blant dem. De grønnblå eggene stammer høyst sannsynlig fra svarthvitfluesnapper - den vanligste kasswehekkeren etter kjøttmeisen. Det var jo bra at dere klarte å få fugl i alle kasene - vanligvis blir noen stående tomme. Vær forsiktig med kjøttmeisene - ikke se ned i kassene mer før ungene har klekket (dere hører pipingen fra utsiden). Etter dette tåler kjøttmeisen at dere tar en titt ned i kassene hver dag. Blåmeis og fluesnapper er mer tolerante i rugetiden. Lykke til med kassegjesten!

Roar Solheim (18.05.2007)


#Økologi og atferd

Hei!

vet dere hva slags konsekvenser til at dverggås dør ut? og kan du se på hvilke konsekvenser det vil få for andre dyre/fiske arter omgivelsene.
takk:D

T. (16.05.2007)

Svar:

Endringer i økosystemene ved at arter forsvinner eller nye arter kommer til, er som regel svært vanskelige å forutsi, med mindre de er veldig åpenbare. Forsvinner f. eks. hakkespetter, blir det åpenbart færre reirhull som andre hullrugere kan utnytte. Ofte skaper det større forandringer i et økoystem når nye arter dukker opp enn hvis arter forsvinner. For dverggåsa kjenner en ikke til åpenbare virkninger på økosystemene dersom den blir borte, men det betyr ikke at slike virkninger ikke finnes - bare at vi ikke kjenner økosystemene fullstendig nok.

Roar Solheim (18.05.2007)


#Diverse

Norges største fugl

Hva er Norges største fugl, fordi jeg har spurt på fuglevennen før, der sto det at knoppsvanen var den største fuglen i Norge, men på et tv program sa de at havørna er den største
fuglen i Norge. Hvilken fugl er egentlig Norges største???????

S. (15.05.2007)

Svar:

Dette kommer an på om en med størst mener i tyngde eller f. eks. i vingespenn. En knoppsvane veier 10-15 kg, og har et vingespenn på 200-240 cm, mens en havørn veier 3-6,5 kg og har et vingespenn på 200-265 cm (hunnen er betydelig større og tyngre enn hannen). Så svanene er unektelig de tyngste, mens havørnene kan ha større vingespenn.

Roar Solheim (18.05.2007)


#Trekkfugler

svaler

jeg har et spørsmål hvor trekker svalene. vi har mange av dem på jobben. det ser ut som dem kommer hver sommer,og lager reier på samme plass.hvordan finer de samme vei til bake.håper på svar. magne.

M. (16.05.2007)

Svar:

Svalene trekker til tropiske strøk. Låvesvalene trekker faktisk helt til Sør-Afrika. Taksvalene flyr også til Afrika, men her mangler gjenfunn av ringmerkede fugler, så eksakte trekksteder er ikke godt kjent. Hvordan de finner veien, er ikke skikkelig klarlagt. En kombinasjon av læring fra voksne fugler, bruk av jordmagnetisme, stjernehimmel og læring av kjente landemerker, er sannsynlige hjelpemidler for de fleste trekkende fuglearter. Har de først vært gjennom én trekksesong, så husker de både oppvekststed og vinterkvarter fra forrige sesong.

Roar Solheim (18.05.2007)


#Økologi og atferd

svanen

Hvor gammel kan egentlig en svane bli?
Hvor lenge lever den altså.

K.M.O. (17.05.2007)

Svar:

Den eldste knoppsvane i Norge som er kjent gjennom ringmerking, ble 17 år og 7 måneder. Men svaner kan nok bli adskillig eldre. Den eldste kjente ringmerkede andefugl i verden som har levd ute i naturen, var en stokkand i Nord-Amerika, som ble 29 år og 1 måned. Trolig er 20-25 år naturlg levealder for svaner når de først har klart seg gjennom de første 1-2 leveårene.

Roar Solheim (18.05.2007)


#Fuglekasser

harpyørn

eg såg ei harpyørn i dag påfinmark den hadde tver bånd på vingene og halen eg er sikker på at det vqar ei harpyørn kan det vere sant?

B. (17.05.2007)

Svar:

Beklager - harpyørn vil du ikke kunne observere utenfor de søramerikanske regnskogene - den er ikke en langtrekker, og har aldri blitt sett i Europa. Det finnes enkelte slike fugler i fangenskap, bl. a. i Tyskland, men sjansen for at en av disse skulle rømme og dukke opp i Norge, er forsvinnende liten.

Roar Solheim (18.05.2007)


#Diverse

Can you help me save a poor bird and it´s eggs ?

Hi :) I´m in Denmark, so i´ll write this in english cause my norweigean leaves something to be desired :)
A couple of pigeons have nested in a tree outside my window. But for a long time now i´ve only seen one bird, which always sits on the nest. I fear the other is dead, so I´ve tried leaving some food and water out for the one left. But it seems it can´t leave the nest, so I´m contemplating climbing up there to put some food closer to it - however, I´m afraid of scaring it off.
Do you have any suggestion as to what I can do to help it survive, or is it possible there are actually two birds? I read somewhere the male sits on the eggs during the daytime, while the female keeps them warm at night.
I greatly appreciate any help you can give me, as it really saddens me to see this poor lonely bird.
With kind regards,
Heidi

H.J. (17.05.2007)

Svar:

The best advice is to let the bird in peace. Probably both parents are there, and both will be incubating. If one is dead, the other will, after a while, leave the nest. That is just what happens with a lot of nests in nature, and if you should interfere with all of them, you would have a very hard time.....
Very often what we believe to be seeing is not what actually is taking place, and interfering may cause more harm than intended.

Roar Solheim (18.05.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

egg

Vi var ute og gikk i skogen da vi fant et stort reir på bakken.
Det var 3-5 egg i området runt reiret. De var like store som ett høne egg, og fargen var blå grønn vi klarer ikke å finne ut hvilken fugl der er. kan dere hjelpe oss?

N.H.A. (16.05.2007)

Svar:

Det høres ut som om dere har funnet et andereir. De fleste gressender som hekker på bakken har gulhvite egg, men f. eks. ærfugl har blågrønne egg som er større enn høneegg. Sden dette er i skogen, er det neppe ærfugl. Fasaner har grønnaktige egg, men de er heller ikke vanlige å finne i skog. Hvor i Norge er dette? Hvordan så reirmaterialene ut (var det dun rundt eggene eller bare blader og strå?). Dette kunne kanskje ha hjulpet til å artsbestemme hvilken fugl som hadde lagt eggene.

Roar Solheim (16.05.2007)


#Fuglekasser

egg

eg var å såg i eine kjøttmeiskassen(d 32mm) i dag. der var det eit rede av gras og blader. det var eit egg, fargen på egget var net lik eit stæregg(blåt). kva fugl kan det vere som bur i denne kassen? :-)

N. (15.05.2007)

Svar:

Hei!
Det er antagelig svart hvit fluesnapper som har tatt i bruk kassen din. Rødstjerten har også lignende egg, men dens reir består ofte av litt mose i tillegg til strå. Videre er det typisk at den svart hvite fluesnapperen drar inn noen tørre blader.

Tore Reinsborg (15.05.2007)


#Økologi og atferd

keiserpingvin

hvor mange keiserpingviner finnes det? jeg har lett overalt og jeg håper dukan svare!

N.N (15.05.2007)

Svar:

Hei!
Totalpopulasjonen av keiserpingvin i verden er estimert til 135000-175000 par.

Tore Reinsborg (15.05.2007)


#Fuglekasser

Kjøttmeisens kasser og egg

Hei. vi har satt opp 16 fuglekasser og har fått reir i mange av dem. Vi satset på kasser som skulle passe til kjøttmeisen, og det er også for det meste denne som er i kassene. det varierer veldig med antall egg, vi har fra ett egg til åtte egg i kassene. Hva er det som er det mest vanlige antallet hos kjøttmeisen, og hvorfor varierer det så mye? vi har spikret sammen to og to kasser, og har ulike farger på disse to, da vi ville se om kjøttmeisen foretrakk knall rød eller naturfarget kasse. Det som var litt uventet var at vi flere steder har fått kjøttmeis i begge kassene. Er det ikke slik at fuglene har hvert sitt område som de regjerer over? vi opplevde også i en kasse at det var fugl inni, som selvsagt ble veldig skremt når vi åpnet, og fløy bort. her lå det ett egg. neste uke lå det fortsatt ett egg i kassen, men det var godt tildekket av dun. en uke etter der igjen lå det 8 egg i kassen. kan det ha vært at den første fuglen ble skremt vekk, og at en annen fugl da har tatt over reiret?

G. (14.05.2007)

Svar:

Hei!
Kjøttmeisa legger i sitt første kull gjennomsnittlig ca 10 egg. Antallet som hver kjøttmeis legger varierer, og dette kan komme av faktorer som alder, kondisjon og ytre faktorer som næringstilgang etc. Det var spesielt med hekkende kjøttmeis i to kasser spikret sammen. Kjøttmeisa er territoriell, og to par vil normalt sett ikke hekke så tett innpå hverandre. I fugleverdenen forekommer det at en hann kan ha to hunner, så en skal ikke se bort fra at en hann har en hunn i hver sin kasse. Det har trolig hendt at to hunner har lagt egg i samme reir også, da ett reir ble funnet med 9 sterkt rugete egg og 8 nylagte egg. Det kan også hende at paret har startet med reirbygging i den ene av de to kassene, for så senere å ha skiftet kasse. Kjøttmeisa legger ett egg hver morgen, så det er trolig at den første hunnen har gitt opp, og så blitt etterfulgt av en ny hunn/evt. nytt par.

Tore Reinsborg (15.05.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

uggla ?

kan ni artbestämma en fågel om jag mailar över en bild ?

B.N. (14.05.2007)

Svar:

Hei!
Vi skal forsøke å artsbestemme fuglen. Bare send bilde(r) til følgende adresse: fuglevennen@birdlife.no

Tore Reinsborg (15.05.2007)


#Økologi og atferd

Reiret til ringdua

Hvor er det rindua lager reiret sitt? i hvilket lanskap å osen ser reiret ut???

A.E. (14.05.2007)

Svar:

Hei!
Ringdua lgger ofte reiret sitt i et grantre, men den kan også bruke løvtrær med tett grensetting. Ringdua kan hekke i rene barskoger, blandingsskoger, samt hager og parker. Reiret er bare en grunn plattform bestående av kvist, ofte tørre grankvister.

Tore Reinsborg (15.05.2007)


#Fuglekasser

Fuglekasser - plassering på gren

Hei,
Ved opphenging av fuglekasser leser jeg at det kan være lurt å la fuglekassen hvile på en gren. Gjelder dette spesielt de "større" kassene (som ande/uglekasser), og skal man da skjære av grenen? Virker som forskjellige sier forskjellige ting her...

.. (14.05.2007)

Svar:

Hei!
Det er nok lurest å henge kassen slik at det ikke er en utstikkende gren under kassen. Dette fordi at denne grena kan brukes av rovdyr (f.eks katter) til å komme nærmere utflygingshullet. Det kan godt være en liten grenstubb som kassen hviler på så lenge denne ikke stikker fram under kassen.

Tore Reinsborg (15.05.2007)


#Økologi og atferd

Skjære

Kan skjæra ha flyvedyktige unger tidlig i mai?

M. (14.05.2007)

Svar:

Hei!
Skjæra kan nok ha unger i reiret tidlig i mai enkelte steder, men de er nok ikke flygedyktige så tidlig på året.

Tore Reinsborg (15.05.2007)


#Økologi og atferd

Trosten

Hvor gammel kan en trost bli?
Når er parrings tidene til trosten?

M. (14.05.2007)

Svar:

Hei!
Den eldste registrerte "stortrosten" som er ringmerket i Norge, er en gråtrost som var 12 år og 10 måneder ved gjenfunnstidspunktet.Den eldste "stortrost" registrert i Europa var en svarttrost som var 20 år og 3 måneder ved gjenfunnstidspunktet. Svarttrosten er tidligst ute med hekkingen, og kan parre seg/ legge egg i midten av april. De andre trosteartene legger eggene som regel i starten av mai.

Tore Reinsborg (15.05.2007)


#Økologi og atferd

Fugl og fjær

Har fuglens fjær noen sammenheng med å skape flyvemuligheter til fuglen? I såfall hvilke?

M.M. (13.05.2007)

Svar:

Hei!
Fuglene flyr fordi de skaper et luftundertrykk på oversiden av vingene når de slår med dem - på samme måte som fly løftes opp av lufttrykket når de kommer opp i høy nok hastighet. Vingen krummer oppover, og lufta må bevege seg lenger på oversiden enn på undersiden av vingen. Det skaper lavere trykk over vingen (og følgelig høyere trykk under), og dette presser fugler og fly opp i lufta. Hver enkelt svingfjær har i tillegg samme egenskap som vingen i sin helhet, og det gjør fuglenes flukt uendelig mye mer variert og komplisert enn et flys bevegelse.

Tore Reinsborg (15.05.2007)


#Økologi og atferd

Stokkand

hva slags frø spiser stokkanda?
Liker stokkanda veldig godt brød?

H.P. (13.05.2007)

Svar:

Hei!
Stokkanda kan spise mange typer frø, og da særlig forskjellige gressfrø, samt spillkorn på stubbåkre. Den kan også spise mye granfrø som ligger strødd utover tjern og elver. Stokkanda spiser brød, og enkelte blir så tamme at man kan fôre de fra handa.

Tore Reinsborg (14.05.2007)


#Økologi og atferd

egglegging

hva er det som gjør at fuggelen legger flere egg etter at du har fjernet egg fra redet. dette gjelder måker eller forsåvidt høner? Det virker litt undelig, hvis man lar eggene ligge så klekker de ikke ut flere, men hvis du tar eggen så kommer det nye.Rart?

S. (13.05.2007)

Svar:

Hei!
Fuglene er tilpasset å legge et visst antall egg, da det er begrenset hvor mange unger de kan få fram til flygedyktig alder. Det at måkene og høns fortsetter å legge egg etter at man har fjernet egg, kommer nok av at de ikke husker antallet og at de har innebygd en slags "kalkulator" som sier stopp når et visst antall egg ligger i reiret. Flere arter kan variere eggantallet etter næringstilgangen, og uglene vil f.eks legge flere egg i år med mye smågnagere enn i år med få smågnagere.

Tore Reinsborg (14.05.2007)


#Diverse

Kamera

Hva slags kamera er best til å kikke på fugler med, og hvor mye koster det?????????????????????????????????????????????

S. (13.05.2007)

Svar:

Hei!
Via nettstedet under er det mange forskjellige fotoapparat som kan brukes til fuglefotografering, og her er også listet priser.
http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!foofo!xdifo!&rstadv=J

Tore Reinsborg (14.05.2007)


#Økologi og atferd

Blåmeis

Ser ikke blåmeisen på bakken og lurer på hvordan den går?

I. (13.05.2007)

Svar:

Hei!
Når blåmeisa en sjelden gang er på bakken, vil den hoppe bortover.

Tore Reinsborg (14.05.2007)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Sjelden fugl av typen due

Jeg så idag en fugl som har samme form og størrelse som en due, fjørdrakten er i sort og hvitt i grove trekk, som en spekkhogger. Fuglen fløy som en svale, og lagde lyd med flaggringen, minner om helikopter.

N.N (12.05.2007)

Svar:

Hei!
Det er godt mulig du har sett en bydue, da disse kan opptre i mange fargevarianter.

Tore Reinsborg (14.05.2007)


#Økologi og atferd

Kvinender om vinteren

hva er forskjellen til kvinendenes bygningstrekk versus en vipe?

S. (12.05.2007)

Svar:

Hei!
Kvinanda og vipas bygningstrekk er meget forskjellig. Kvinanda er tilpasset et liv i vann, og har føtter tilpasset svømming. Videre er nebbet tilpasset til å ta vannlevende dyr under vann. Vipa dykker ikke og har føtter tilpasset et liv på landjorda. Videre har den et nebb som er tilpasset å plukke næringen fra landjorda.

Tore Reinsborg (14.05.2007)

««første 48 501 - 48 525 av 49 925 siste»»