Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 50 023 til 50 047 av totalt 50 165 spørsmål


Lappfiskand ?????

Hei. Jeg observerte 15 ender i Aremarksjøen (Halden) i går. 15 stykk. Farge: Rødbrunt hode, tror noe rødt på nebbet, grå melert kropp. De jaget fisk i flokk. Hele flokken jaget fisk inn i bukter. Den siste delen svømte de så vidt under overfalten og brukte både vinger og ben til fremdrift. I innledningen av jakten svømte de med bare hode under vann. Når de ligger som beskrevet i siste setning, kan det synes som om de har en liten "topp" på hodet, men den vender ut fra hode, skrått nedover mot ryggen. Er overrasket over observasjonen, for jeg trodde ender spiste planter og ikke fisk. Håper på et svar.

M.R. (22.08.2005)

Svar:

Det høres mer sannsynlig ut at du har sett en flokk med sil- eller laksender. Begge to er er fiskespisende fugler som ofte er i flokker når de leter etter mat. Hunnfugler eller ungfugler passer til din beskrivelse. Lappfiskanda er en sjelden hekkefugl i Norge, med en utbredelse som stort sett er begrenset til de østre delene av Finnmark.

Frode Falkenberg (22.08.2005)


Skjære

En venn var nylig vitne til at noen skjærer "mobbet" en mindre skjære som var skadet. Hvorfor skjer dette?

J. (19.08.2005)

Svar:

Det er ikke uvanlig at svakere individer blir mobbet. Årsaken er trolig at de "friskere" individene vil utestenge andre individer fra tilgjengelige ressurser (territorier, næring etc.).

Frode Falkenberg (22.08.2005)


Hvor melder jeg fra om død ringmerket due?

Jeg har funnet en vingeskadet/død ringmerket ungdue i hagen- Norge 2005 06057. Hvor melder jeg fra om dett?

A.A. (20.08.2005)

Svar:

Ta kontakt med Norges Brevdueforbund via adressa: <http://www.brevduesport.no/FunnetSavnet/funnet_due.htm>;

Frode Falkenberg (22.08.2005)


"Lekende" svaler

Rundt huset mitt flyr det hver sommer mange svaler. Utover sommeren virker det som om de "leker", de jager hverandre, flyr i formasjon, mens de lager karakteristiske skrikelyder. Jeg har lest at fugler kan jage eller mobbe rovdyr, men det virker ikke som om dette er rettet mot oss mennesker. Hva skyldes denne atferden?

N.N (18.08.2005)

Svar:

Siden du skriver at fuglene har karakteristiske skrikelyder, antar jeg at det er tårnseilere (tidligere kalt tårnsvale) du mener. På denne tiden av året har ungene nettopp flydd ut, og de farter rundt i større eller mindre flokker på jakt etter mat og erfaringer. De trenger manøvreringstrening, da de ikke skal lande på minst ett år. Tårnseilerne holder seg flygende gjennom hele året, unntatt når de hekker.

Frode Falkenberg (18.08.2005)


svaleunger

hva spiser en svaleunge, hvordan får du gitt den mat. den er inte så gammel kanske to uker. hade rammlat ut av reiret.

N.N (09.08.2005)

Svar:

Svaleunger blir matet med små insekter som foreldrene fanger i flukt. Jeg vil anta at det bare er å putte maten inn nebbet til den lille, men husk også å tilføre fuglen vann. Jeg tror det kan bli vanskelig å fostre opp en svaleunge. Om du klarer det er det viktig å slippe den fri i nærheten av andre svaler (f.eks. ved en overnattingsplass).

Frode Falkenberg (17.08.2005)


Storskarv og "vingetørking"

Har lest/hørt for ikke lenge tilbake (nyere forskning) at storskarven ikke direkte "tørker" vingene når den står med dem utslåtte, men at det har/kan ha en annen misjon eller en annen misjon i tillegg? Men har ikke funnet det igjen skriftlig noe sted. Har du vært borti litteratur om dette?

S. (14.07.2005)

Svar:

Jeg kjenner ikke til andre årsaker for hvorfor skarver tørker vingene sine. Når det er sagt kan det nevnes at mange fuglearter solbader på nesten samme måte, f.eks. troster, og da er hensikten å få bort parasitter fra fjærdrakta.

Frode Falkenberg (17.08.2005)


Fugler som dør

Hei. Jeg lurer på hvor fuglene blir av når de dør. Noen blir sikkert spist osv. Men det har slått meg at jeg aldri har sett en eneste død due i Oslo, og der er det mange duer. Hvor blir de av?

H. (16.08.2005)

Svar:

De fleste fuglene gjemmer seg bort når de er dårlige. Derfor er det sjeldent å finne døde fugler rundt omkring.

Frode Falkenberg (17.08.2005)


Svaler

Hei..
Det flyr mange svaler over gården vår, jeg bare lurte på hvorfor de gjøe det?? Det er flere hundre stk.

K. (09.08.2005)

Svar:

De flyr over gården din fordi de finner mat der. Noen værforhold gjør at maten blir mer tilgjengelig noen steder og ikke på andre, og man får slike ansamlinger av svaler på insektjakt.

Frode Falkenberg (17.08.2005)


måkeunge

halais du eg har fonne ein måkeunge på jobben min å den va aleina kan du sej hadde ingen foreldre som stupte å prøvde å ta knekken på mg, men saken e d at han halter den ene foten er ikke hundre 100% for å si d sånn.. eg har derfor blitt far kan du sej.. ka kan eg jør ka made eg an me kati flyr an å ja alt du vet????????????

A. (16.07.2005)

Svar:

Du bør slippe den ut i en park der det er qandre måker så fort den kan fly. I mellomtiden forer du den med f.eks. kattemat og fiskerester. Ha også vann tilgjengelig, som den både kan drikke av og bade i.

Frode Falkenberg (17.08.2005)


Ørner i Norge

Stemmer det at det hekker tre typer ørn i Norge,
Hav-, fiske- og kongeørn?
Stemmer det videre at fiskeørnen er den største og har hvitt hode?

N.N (12.08.2005)

Svar:

Havørn og kongeørn er de to egentlige ørnene vi har. Fiskeørna er ikke en skikkelig ørn (tilhører en annen familie), men kalles det. Sistnevnte er den minste av de tre, mens havørna er den største. Det er mulig at du tenker på den nordamerikanske hvithodehavørna når du snakker om en ørn med hvitt hode.

Frode Falkenberg (15.08.2005)


mockingbird

hva er mocking bird på norsk?

O. (24.07.2005)

Svar:

Denne fuglegruppen kalles på norsk spottefugler, og det finnes flere arter i familien.

Roar Solheim (08.08.2005)


Spørsmål:

hva spiser måke unger?

N.N (16.07.2005)

Svar:

De spiser svært mye forskjellig, men fisk og sjømat er helt klart en favoritt!

Roar Solheim (08.08.2005)


Polarsnipeprosjekt

Har dere kjennskap til noe pågående reg.prosjoekt på denne arten. Kom over en i går, 31 juli, på Brusand; HÅ. Høyre for rød og gul ring, venstere fot gul

T. (01.08.2005)

Svar:

Det foregår en del ringmerking av polarsniper i Nederlandsk regi. Ta en titt på denne nettsiden <http://home.scarlet.be/~pin02658/cr-RedKnot.htm>;. Eventuelt kan du sende en henvendelse til Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum, 4000 Stavanger.

Roar Solheim og Frode Falkenberg (08.08.2005)


Forlatt (?) måkeunge

Hei!
Begynte på jobb i dag etter ferien. Fra vinduet mitt ser jeg ned på et lite tak hvor en liten måkeunge (aner ikke hva slags) spaserer rundt og roper på mamma'n sin. Hvordan vet jeg om den er forlatt (hvor lang tid lar måkemødre ungene sine være alene), og hvis den er det hva gjør jeg? Dette er i Skien forøvrig.
På forhånd takk!

R. (01.08.2005)

Svar:

Fugleforeldre lar sjelden ungene sine være uten tilsyn i mange timer. Hvis du ikke ser voksne måker i nærheten av denne ungen i løpet av en hel dag, er det mistenkelig. Det er likevel lite sannsynlig at ikke minst en av foreldrene skulle dukke opp (voksne måker blir jo av og til påkjørt, så en av foreldrene kan kanskje ha omkommet, men sannsynligheten for at begge forsvinner samtidig er heller liten). Generellt bør man la fugleunger være ute i naturen, selv om de kan se noe enslige og forlatte ut. Som regel dukker de voksne fuglene opp.

Roar Solheim (08.08.2005)


Flyvedyktig måke

Jeg lurer på hvordan en måkeunge ser ut når den er flyvedyktig? Må de være helt utvokst først? Har lest på denne siden at de er fra 30-40 dager gamle når de lærer å fly, men vi vet ikke hvor gammel måkeungen vi fant i hagen er. Den har bodd hos oss i 10 dager nå, og er omtrent like stor som en halv måke. Den har fortsatt en del dun, og på hodet har den små svarte prikker, sånn som et egg. Den spiser og drikker selv, når vi gir den mark og biller dreper den dem og spiser dem. Vingene begynner å se ganske velutviklet ut, de er stort sett dekket av fjær. Den flakser mye med vingene og hopper opp og ned, men den greier ikke å "lette" ennå. Må alle dun være borte før den lærer å fly? Eller tror du den snart er flyvedyktig? Jeg har ikke sett noen andre måker på den størrelsen som flyr..

J. (30.07.2005)

Svar:

Måkeunger er omtrent like store som sine foreldre når de begynner å fly, men fjærdrakten ser helt annerledes ut. Den er brungrå spraglete. De store vingefjærene skal være helt utvokst slik at du ikke ser blågrå hylser innerst på fjærene.

Roar Solheim (08.08.2005)


Tårnseilere

Vi har ett par tårnseilere på hytta. De kom midt i mai og var å se flere ganger om dagen. Nå, i slutten av juli må vi tro at de har unger, men tårnseilerene kommer øyensynlig på besøk bare om kvelden og flyr ut om morgenen. Vi lurer på om det er vanlig at ungene får mat bare en eller et par ganger om dagen.

O.K.L. (30.07.2005)

Svar:

Ja. Tårnseilerne er spesialtilpasset å jakte på "luftplankton", dvs svevende, små insekter. For å finne disse, kan de voksne svalene fly hundrevis av kilometer til værfrontene hvor insektene konsentreres. De samler en stor "ball" av insekter i strupen, og flyr så tilbake til ungene og forer dem. I dårlig vær kan tårnseilerungene faktisk gå i dvale mens de venter på at foreldrene skal vende tilbake med mat - nok en tilpasning til lang tid mellom hver foring.

Roar Solheim (08.08.2005)


Kan vi gi svalene et nytt hjem?

Vi har i mange år huset en del svalefamilier oppunder hustaket. Ungene fra kull nummer to er snart ute av redet og vi ønsker ikke å ha dem oppunder taket til neste år igjen. De er allikevel velkommen til gården, men hvordan kan vi huse dem til neste år? Er det mulig å bygge fuglekasser til svaler?

P. (29.07.2005)

Svar:

Svaret kommer an på hvilke svaleart du har. Trolig er det snakk om taksvaler. Det lar seg gjøre å lage egne reirplattinger for disse, som etterligner den type utspring som taksvalene ofte fester reiret på eller inntil. Men hvis slike alternative reirplasser henges opp, må nok også de gamle sperres med fluenetting i løpet av vinteren. Hvis ikke vil trolig svalene vende tilbake til sine tradisjonelle reirplasser.

Roar Solheim (08.08.2005)


unge tårnsvaler

hei jeg har havnet i en (knipe) jeg påstår overfor min svigerfar at : når en ung tårnsvale (tårnseiler) forlater reiret så vil ikke den lande før den er kjønsmoden og skal hekke. mener jeg så et program på tv der det ble påstått .
intil jeg har dette skriftlig , tror ikke han på meg . har sett i fugle bøker men ikke funnet noe svar .
har jeg hørt /sett feil på tv?

A.S. (29.07.2005)

Svar:

Nei, du har trolig helt rett. Tårnseileren er tilpasset et liv i lufta. Skal den lande, må den lande på en vertikal flate og henge etter de skarpe klørne (alle fire tær vender fremover). Tårnseileren kan ikke lande på bakken. En seiler som havner på bakken, klare nesten aldri å lette ved egen hjelp, og er dødsdømt. Hvorvidt tårnseilerne lander på fjellvegger eller hengende vegetasjon for å hvile i vinterkvarterene, er ukjent.

Roar Solheim (08.08.2005)


Oppførsel hos svaler

På låven er det mange svalereir, og utenfor låven ligger hundene, en voksen cocker spaniel og en bernervalp. Frem til slutten av juli er det rolig, men så begynner noen av svalene å stupe ned mot cockeren mens de skriker akkurat idet de passerer hundehodet. Berneren får være i fred. Denne "mobbingen" kan pågå i timevis. Hvorfor?

K. (01.08.2005)

Svar:

De aller fleste fugler mobber rovdyr eller rovfugler som de oppfatter som en trussel mot egg eller unger. Ofte blir mobbingen mer intens når fuglene har store eller flyvedyktige unger i reiret. Kanskje oppfatter svalene den lille hunden som et rovdyr, mens den mer klumpete berner-valpen kanskje gir inntrykk av noe annet? -en sau?
Man kan ikke gjøre annet enn å spekulere, men fuglene oppfatter tydeligvis hundene ulikt.

Roar Solheim (08.08.2005)


Hønselus

Eg har fått "hønselus" på hønene mine og lurar på om lusa kan ha kome med skjære? Er "hønselus" ei lus som plar finnast på villfuglar?

C.B. (07.08.2005)

Svar:

Dette er ikke lett å svare på, for det er ikke klart hva slags dyr du omtaler som "hønselus". Høns kan ha både fjærmidd og blodmidd, men de kommer neppe fra ville fugler. Blodmiddene kan overleve i hønsehuset i flere måneder, så de kan smitte hønene selv om hønene skulle bli behandlet mot dem. Men tamhøns er ikke mitt spesialfelt, og du bør nok forsøke å kontakte landbrukskyndige folk her. Forsøk landbruksuniversitetet på Ås.

Roar Solheim (08.08.2005)


gråspurvalbino

Jeg var på kaien på Leirvik (Stord) i forrige uke. Der var en gråspurvflokk på 5, 6 fugler. Jeg la merke til en alldeles "skittenhvit" spurv i flokken. Jeg har aldri sett noe slikt før.En albinospurv. (Jeg la ikke merke til om øynene var røde.) Kan dere si noe om dette. En annen ting var at en av spurvene bare seg om, døende.

L. (19.07.2005)

Svar:

Det er ikke uvanlig at gråspurvunger får for lite eller for dårlig næring under oppveksten, og da kan de få for lite pigmenter i fjærdrakten. Den første fjærdrakten blir da lysere enn vanlig, eller nesten hvit. Dette skjer også ganske ofte med unger av skjære og kråke. Hvis disse fuglene overlever og finner tilstrekkelig med mat, får de normal fjærfarge ved neste fjærskifte.

Roar Solheim (08.08.2005)


Ornitolog

Hei jeg er veldig intressert i fugler å jeg lurer på hvordan man blir en ornitolog?

T.S. (03.08.2005)

Svar:

Betegnelsen "ornitolog" brukes gjerne på de som har fugler som hobby og interessefelt, og er ikke snevert begrenset til de som har fagutdannelse som ornitologer. Bruk kikkert og notatbok og skriv ned det du ser ute i naturen - da har du det beste grunnlaget for å bli en god ornitolog. Undersøk også om det finnes en lokal ornitologisk forening der du bor. Lykke til!

Roar Solheim (08.08.2005)


Caudatus i Bergen ?

Hei !
Like etter stormen "Inga" så jeg to småfugler som jeg aldri har sett før. Så etter i en fuglebok på biblioteket og fant ut at de heter Caudatus stjertmeis. Hvor vanlig er det å treffe på disse små ulldottene i Norge?

N.N (05.08.2005)

Svar:

Stjertmeisen er en vanlig fugl i Norge, men det er ikke alle steder at du ser den like ofte. Om høsten dukker de av og til opp på trekk/streif utenom sine vanlige områder. Stjertmeisene ferdes i små familiegrupper (foreldre pluss årets unger), og lager ganske mye lyd. De er utrolig trivelige å treffe på i skogen.

Roar Solheim (08.08.2005)


hønsehauk i fjæra

Det er en Hønsehauk i fjæra som dreper flyve dyktige måke unger. Jeg har allerede begravd to stykker. Er det noe jeg kan gjøre?

T.S. (03.08.2005)

Svar:

Nei, her skal du la naturen gå sin gang. Hønsehauken lever av å spise andre fugler eller pattedyr, og hvilke individer den klarer å drepe, er en del av den prosessen som kalles naturlig utvalg. At rovfugler spiser sine naturlige byttedyr, er noe vi mennesker må og skal godta. Holder du derimot tamme høner, bør du gi dem beskyttelse med en god hønsegård som stenger hauk og rev ute (sveiset netting langs bakken, gravd ned i bakken, og skikkelig nettingtak).

Roar Solheim (08.08.2005)


trekkfugler og fuglekasse / foringsbrett

Hei. Jeg jobber med et souvernir-konkurranse hvor jeg tegner en fuglekasse som også kan gjøres om til foringsbrett. Tanken er at turister kjøper dette produktet for å tilby en landingsplass og en "restaurant" til trekkfuglene. Har noen spørsmål og håper dere kan svare:

1) hvilke to til tre fugletyper er de mest vanlige/flest av som trekker fra Norge og sydover. Må snevre inn et mål på kasse og flyvehull. Har du en anbefaling :) ?

2) Bor disse i kasser når de er sydover, eller bruker de kasse bare når de hekker i Norden ?

3) finnes det et mål på kasse og flyvehull som er passende for trekkfugler på tur, og for de mest vanlige europeiske fugletyper som hekker lokalt ( for eksempel i england, tyskland etc)

Mvh
Bjørn

B. (08.08.2005)

Svar:

1) vanligste art er løvsanger, men den er ikke en hullruger. Andre aktuelle er svarthvit fluesnapper og stær. Fluesnapperen kan bruke kasse med hulldiameter 3,2 cm. Hullrugerne som trekker bruker bare kassene under hekketiden. Stasjonære meiser sover i kasser om vinteren.

Roar Solheim (08.08.2005)

««første 50 023 - 50 047 av 50 165 siste»»