Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 456 til 48 480 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
spurveugle
går ikke spurve ugla i samme type fuglekasse som stæren?
N.N (30.05.2007)
Svar:
Spurveugla hekker i spettehull med inngangsdiameter ca 4,5-5 cm, og derfor benytter den ofte stærkasser. Men den hekker sjeldent i vanlige stærkasser. For å få spurveugla som hekkefugl må nemlig kassene ha tykk front, minst 6-7 cm, slik at inngangshullet blir som en tunnel innover (lik et ekte hakkespetthull). Hvis kassa i tillegg har flis i bunnen, kan spurveugla komme og hekke der. Vanlige stærkasser av bord benytter spurveugla ofte høst og vinter til å lagre byttedyr i. Mus og småfugler blir lagt pent oppå hverandre, og i ekstreme tilfeller kan det ligge mer enn hundre byttedyr i en kasse! Godt å ha og ty til dersom mattilgangen svikter utover vinteren.
Roar Solheim (31.05.2007)
Snøugle?
Kjørte over Finmarksvidda inatt. Like ved veien lettet en fugl som jeg først trodde var en fjellvåk, men så fort at det var en ugle. Fikk studere den lenge, både sittende og flyende. Hvit under og grå over med mørke flekker. Relativt lite (til å være ugle), hvitt og rundt hode. Størrelse som en liten eller middels fjellvåk. Veldig lange, runde vinger. Fløy 2-3 meter over bakken. Har sett snøugle tidligere og studert bilder. Den er normalt hvitere, større og kraftigere. Men kunne det vært en ung hann? Hva ellers kunne det vært?
E.K. (29.05.2007)
Svar:
Dette høres ut til å ha vært en jordugle. Selv om den er mindre enn snøugla, så har den svært lange vinger, og i flukt virker den større enn den fktisk er (på grunn av langsomme vingeslag). Jordugla er vanlig hekkefugl i fjellstrøk når det er gnagere, og i år er det både lemen og andre mus mange steder i Finnmark.
Roar Solheim (30.05.2007)
Mate fugler
Vi gir fuglene noe brød og meiseboller hver dag, de sitter og venter.Det er mest spurv,kjøttmeis,skjærer og kaier.
Nå skal vi reise bort, hva skjer med dem da?
L. (29.05.2007)
Svar:
Da vil fuglene ganske enkelt søke næring andre steder. Når de kommer så raskt til foringsplassen, er det ikke fordi de ikke finner mat andre steder, men fordi maten på forplassen er lettere å få tak i enn mat ute i naturen (fuglene må jobbe mindre per energienhet). Når de ikke får "hurtigmaten" på forplassen, må de simpelthen gå tilbake til sitt naturlige søkearbeid for å finne mat - og det klarer de uten problemer. Når dere er tilbake og fortsetter foringen, oppdage fuglene dette igjen temmelig raskt, og kommer fort tilbake til sine gamle besøksvaner.
Roar Solheim (29.05.2007)
Hekketid
Hei! I forbindelse med trefelling i borettslaget vårt får vi en del spørsmål om vi tar hensyn til fuglenes hekketid. Dette vil vi jo gjerne, men når er egentlig den? Borettslaget ligger i Oslo.
C. (29.05.2007)
Svar:
Trefelling bør nok ikke skje i tiden april-juni hvis en vil være helt sikker på ikke å skade noen fuglereir. Selv om Viltloven setter forbud mot å forstyrre alle dyrs og fuglers reir, hi, unger eller egg, så ser ikke dette ut til å stoppe vanlig skogsdrift, som foregår året rundt. Litt av et tankekors....
Roar Solheim (29.05.2007)
sandsvale
går sandsvalene i fugle kasser og lager reir?
C. (29.05.2007)
Svar:
Sandsvalene graver reirganger inn i bratte sandbanker. Det finner de langs elvebredder i sandlandskap, eller i gamle sandtak. I England har man eksperimentert med å lage slike kunstige "elvekanter" langs våtmarker, med hulrom inn til kunstige rugekasser på baksiden. Disse reirbrantene er murt opp med lekastein og sement, og har vist seg å fungere for sandsvaler. Sandsvalene hekker i kolonier, dvs. mange par ved siden av hverandre, så hvis du skal forsøke å lage slike kunstige hekkeplasser for sandsvale, så er det litt av en jobb. én enkelt hekkekasse vil ikke fungere.
Roar Solheim (29.05.2007)
gulspurv
går gul spurven i fuglekasser? og legger egg?
N.N (29.05.2007)
Svar:
Gulspurven legger reiret sitt på bakken, og hekker ikke i fuglekasser eller hulrom i trær, murer eller lignende.
Roar Solheim (29.05.2007)
Fuglekasse med plexiglass
Hei,
Vi har tenkt på å lage et par fuglekasser der en av veggene lages dobbel, innerst en pleksiglassvegg, utenfor den en hengslet plankevegg. På denne måten tenkte vi at det kunne være lettere å følge med i utvikling av rede, egglegging og de små fugleungene. Et par spørsmål rundt dette:
Er dette en god ide ifht. innsyn etc?
Hvilke fuglearter kan det anbefales at vi lager kassen til (den som tar minst notis av "kikkingen")?
Takk!
N.N (29.05.2007)
Svar:
Dette er en god idé hvis dere vil titte inn i fuglekassa uten å risikere at unger faller eller hopper ut for tidlig. Slike kasser kan dere sannsynligvis lage for både kjøttmeis, blåmeis, fluesnapper og stær. Fuglene vil imidlertid se at det er "åpent" ut siden av kassa når den mørke veggen tas vekk, så det kan godt hende at de reagerer med redsel og frykt. Derfor bør nok slik titting helst bare skje i korte øyeblikk (noen minutter). Dersom kassen står inntil en vegg hvor det kan være et mørkt rom inn mot pleksiglasset, kan man nok sitte og titte inn i kassa, mens fuglene venner seg til dette.
Roar Solheim (29.05.2007)
spurvunge
Jeg fant en kald, liten spurvunge i parken i morges. Det var ikke voksne fugler i nærheten. Jeg veit at den egentlig skal bli liggende, men parken er full av mennesker, hunder og katter så foreldrene ville ikke ha sjans til å mate eller beskytte den. Tok den inn, varmet den i hånden min. I en pappkassa la jeg masse underull fra bikkja mi, lagde et lite ekstra krypinn (fuglereir). Forsøkte å mate den med bitte små mark, men den tar det ikke. Når den gis vann av en liten sprøyte, drikker den. Har kokt litt havregryn i vann og fett, og spiser litt av væsken når jeg har det i sprøyta. Den virker etterhvert trygg. Hva gjør jeg videre?
U.V.A. (28.05.2007)
Svar:
Du må følge opp med mating jevnlig mesteparten av dagen i et par uker dersom fugleungen skal overleve. Det er vanskelig å vite hvilket for som er best så lenge arten ikke er fastslått, men de aller fleste småfugler forer ungene med insekter og virvelløse smådyr. Derfor må du gi fugleungen proteinrik kost dersom du skal klare å fore den opp.
Roar Solheim (28.05.2007)
REDE UNDER TREROT
Hei, vi var på tur i skogen i går, og hunden vår grov desverre opp et fuglerede UNDER et tre (grantre) like ved et vann. Redet var fullt av levende små fugler, det var triste greier. Jeg ante ikke at fugler bygde rede på slike steder. Kan du fortelle meg hvilken fugl det kan ha vært? Vi bor på Østlandet, like ved Øyeren.
M.A. (28.05.2007)
Svar:
Flere spurvefugler kan gjemme redet i hulrom nede i bakken. Kjøttmeis og rødstrupe er nok de mest sannsynlige artene. Mange andre spurvefugler bygger rede på bakken, men gjemmer det sjeldent nede i hulrom slik de to ovennevnte ofte gjør.
Roar Solheim (28.05.2007)
Hvordan tåler hakkespettens hode hakkingen?
Hei!
Jeg lurte på hvordan hakkespettens hode tåler all hakkingen? Jeg søkte på nettet og fant to ulike forklaringer. Stemmer begge?
«I ornitologi vant Philip May og Ivan Schwab for å ha funnet løsningen på «gåten» om hvorfor hakkespetten ikke får hjernerystelse av all hakkingen. Det skyldes dens tykke skalle av svampaktig bein.»
og
«Men det har seg slik at hakkespetten har en fjærordning i nakken som gjør at - nei, hjernerystelse får den ikke.»
Og jeg har hørt at noen arter hakker med en fart på 10-15 hakk i sekundet! Stemmer det?
M. (27.05.2007)
Svar:
Begge deler kan faktisk være riktige. Fuglens bygning har utviklet seg for et liv hvor hakking i tre er metoden for å finne mat. Under mathakking hakker ikke hakkespettene spesielt hurtig, men når de trommer, så kan nok de raskeste hakke opp mot 10-15 hakk i sekundet. Trommingen går ut på at hakkespetten dundrer nebbet mot treverk eller annet materiale som gir god gjenklang. Dette er spettenes måte å markere territoriet på. Men i tillegg har de også kraftige rop som høres langt.
Roar Solheim (28.05.2007)
Alder
Hvert år pleier vi å renske fuglekassa, og noen få dager senere kommer det en fugl dit. Det er en svarthvit fuglesnapper, og vi er glad for å ha den der. Etter hvert har det gått noen år, og vi er enige om at det er den samme fluesnapperen som vender tilbake hvert år. Vi vet at hannene alltid vender tibake til fuglekassa den var i året før, så vi lurte på hvor gammel en fuglesnapper kan bli. Ikke missforstå, vi elsker å ha den der, men vi bare lurte på om der ER den samme som kommer tilbake til oss hvert år,
C. (27.05.2007)
Svar:
Det er alltid hyggelig med fugler som vender tilbake, men det er nok ikke lett å si om det er det samme individet som vender tilbake. Bare ved å ringmerke fuglen kan en være helt sikker på dette. Den eldste svarthvitfluesnapperen merket i Norge, ble 8 år og 3 måneder. Dette er omtrent grensen for levealder for så små fugler. Det er også ganske imponerende, når en tenker på at fluesnapperen hvert år flyr Tur-Retur fra Tropisk Afrika og til våre breddegrader for å hekke!.
Roar Solheim (28.05.2007)
Svarthvit fluesnapper
Har et par som har rede i hagen min. Hannen har vært flink å gitt mat til hunnen, og nå har også hun kommet ut av kassen. Da begynte hannen å jage på henne. Holdt på en stund før de roet seg og begge satte seg på grenen utenfor kassen. Hvorfor gjorde han det?
A.V. (28.05.2007)
Svar:
Veldig vanskelig å vite årsaken til slik adferd. Kanskje ville han at hunnen skulle fly inn igjen i kassen og varme ungene? Kanskje trodde han at hun var parringsklar igjen og "flørtet" med henne? Hvilke mekanismer som utløser ulike adferdsmønstre er svært vanskelige å fastslå med sikkerhet, så en kommer ikke lenger enn til å gjette i dette tilfellet.
Roar Solheim (28.05.2007)
Småfugl i veggen.
Jeg bor i en gammeldags blokk i oslo, og har en luftekanal på rommet hvor en fuglefamilie nå har slått seg ned. Det er veldig små fugler, de kommer seg inn gjennom gitteret som stenger for luftekanalen. Lurer på om det er kjøttmeis, fordi de har gult bryst, men vet ikke om kjøttmeisen er så liten?
L. (28.05.2007)
Svar:
Dette høres ut til å kunne være kjøttmeis - i alle fall er slike hekkeplasser svært typiske steder som kjøttmeisene kan velge. Ungene hopper ut fra redet etter 12-16 dager, så hvis du helst ikke ønsker fuglene inne i luftekanalen, så kan den renses og stenges med fluenetting etter at ungene har hoppet ut.
Roar Solheim (28.05.2007)
Flytte fuglekasse med Kjøttmeis rede?
En kjøttmeis har etablert seg i en fuglekasse som stod på utepeisen på vår teasse. DEt er ihvertfall tre unger inne i kassen. Problemet er at denne kassen står utsatt til for nabolagets katter, og vi hører på lydivået inne i kassen at det er fullt liv der inne.
ER det mulig å flytte fuglekassen til et tre i nærheten uten at foreldrene oppgir eller avviser ungene. Det bli snakk om å flytte den max 5-6 meter.
S.A.H. (28.05.2007)
Svar:
Dette kan gå, men du bør nok ikke flytte den så langt i ett strekk. Hvis du kan få til å flytte kassa 1-2 meter om gangen, og holde øye med om foreldrene følger etter, så vil det kunne gå. Svein Haftorn som studerte meiser hele livet, flyttet av og til meisekasser etter at ungene var klekket ut, men han gjorde det svært gradvis og forsiktig. Derfor må dere prøve dere fram og holde øye med foreldrenes reaksjon.
Roar Solheim (28.05.2007)
Nattergal???
Har nå i pinsen lagt meg hver kveld til en ivrig fugl. Har vært inne på fuglelyder og tror ganske sikkert at det er en Nattergal. Er det veldig typisk for nattergalen å begynne å synge fra kl: 22 ja og til jeg har sovnet hvertfall??
Og er den vanlig i Norge? Har aldri hørt den før.
Stedet der jeg har hørt den er på fuglereservatet på Oven i Råde. Har desverre ikke sett den for det er så mørkt. Har tatt den opp på mobilen men hvet ikke hvor jeg kan sende den til..
Ser frem til svar fra deg
Mvh
Tone Høyland
T. (28.05.2007)
Svar:
Dette kan meget vel være nattergal. Den er nokså regelmessig i sørøst-Norge, fra kysten og opp til midt i Hedmark.På Tromøya ved Arendal hørte jeg selv tre nattergaler for noen få dager siden.
Roar Solheim (28.05.2007)
Kongeørn
Finnes det kongeørn ved Preikestolen, fordi feg tror jeg så en kongeørn der for noen dager siden?????????????????????????????
S. (28.05.2007)
Svar:
Om det hekker kongeørn omkring Preikestolen vet jeg ikke, men dette er uansett områder hvor kongeørn jevnlig dukker opp. Det kan dreie seg om en ung fugl som ennå ikke har etablert seg i et hekkeområde, men det er også godt mulig at det er en kongeørn som hekker i nærheten.
Hvis du beskriver fuglen slik du så den, er det lettere å vrdere hvilken art du kan ha sett.Roar Solheim (28.05.2007)
hei...
hei pappaen min har funnet et fugl med merket fot som det står danmark.. lurer på hva han skal gjøre nå?
C. (28.05.2007)
Svar:
Det høres ut som om dette kan være en brevdue, altså en tamfugl. Ta kontakt med brevdueforbundet;
Norges Brevdueforbund
Nyrønningen 13, 3153 Tolvsrød
33 33 09 73
og spør hvilke opplysninger de ønsker.Roar Solheim (28.05.2007)
Skjære unge
Jeg har funnet en skjære unge, den var i ganske dårlig stand når jeg fant den men etter tre døgn har den kviknet til.
Jeg gir den brød og vann. Men lurer på hva slags annen mat den skal ha? Og hvor lang tid det tar før jeg kan slippe den fri.
Trenger svar så fort som mulig. På forhånd takk.
K. (26.05.2007)
Svar:
Brød er for lite næringsrikt i lengden. En slik fugl bør nok også få kjøttmat (kjøttdeig) blandet med egg iblant. Skjærer og andre kråkefugler er alltetere, så i praksis kan du mate en skjære med varierende kost. Fiskrester etter middagen går også bra.
Roar Solheim (27.05.2007)
Fuglebo
Jeg undrer på om man kan bygge spesielle fuglekasser eller lignende for terner ? Finnes det tegninger på eventuelle slike?
R.B. (26.05.2007)
Svar:
Desverre - ternene legger egg på bakken i en grunn grop som de skraper ut selv, og jeg har ikke hørt om at det går an å lage kasser til dem. Siden ternene ikke plasserer reiret under steiner eller andre overbygg, så er det lite trolig at de vil ta i bruk kunstige hekke-innretninger. Ternenes viktigste hjelp under hekkingen er at de ikke blir forstyrret ved at folk går i land på de holmer, skjær og strender hvor de hekker. Dette er desverre mange steder den største trusselen mot ternenes hekkesuksess.
Roar Solheim (27.05.2007)
kjøttmeis
kor lang tid tar det før kjøttmeisen begynner å lage reir etter han har merket fuglekassen eg har hengt opp??????
F. (26.05.2007)
Svar:
Det kan skje svært raskt - avhengig av om du har en kjøttmeis i nærheten som skal til å bygge reir og som er i mangel av et reirhull. I et slikt tilfelle kan meisen starte reirbygging allerede samme dag den finner kassa (og meiser kan fly til hullet og inspisere kassene like etter at du har hengt dem opp). Men hvis du henger opp fuglekassene f. eks. i juni, så bygger ikke småfugl reir i den før neste hekkesesong. Da står kassa tom et helt år.
Roar Solheim (27.05.2007)
Er vi beskyttelse?
Hei.
Vi henger ut maisboller og fuglenøtter i et tre her på hytten. Og vi har lagt merke til en ting : Når vi reiser hjem på søndagen er bollene nesten fulle, og når vi kommer på fredagen er de like store. men etter et par timer er de halvfulle. Spiser småfuglene bare når vi er her? Er vi beskyttelse mot rovfugl?
Vennlig hilsen
Grete M. Skeie
G.M.S. (26.05.2007)
Svar:
Dette var en uvanlig observasjon, og det er ikke innlysende hva som ligger til grunn. Vanligvis vil fugl fortsette å spise av en matkilde til den er tømt, straks de har oppdaget maten, og et slikt tilfelle som du beskriver har jeg aldri hørt om. Det KAN være at årsaken ligger i at fuglene føler seg tryggere når dere er på hytta, slik du antyder, men vanligvis klarer fugl å forsyne seg at maten uten hensyn til om vi mennesker er i nærheten eller ikke. Har dette pågått lenge, eller er det bare nylg at du har observert at maten blir hengende urørt når dere er borte?
Roar Solheim (27.05.2007)
harpyørn
vett du om ei side der det går ann og kjøpe ein harpyørn figur det hadde vert topp for meg
N.N (26.05.2007)
Svar:
Frsøk å søke på ebay.com - der selges nær sagt ALT.
Roar Solheim (26.05.2007)
Vandrefalk
hei.
Tidligere hørte man ofte at fugler som vandrefalken var utsatt for miljøgifter som spesielt gikk utover styrken på eggskallet. Hvordan er dette nå? Ser dere noe forbedringer iforhold til denne problematikken ?
Hva er den høyeste målte hastigheten til vandrefalk, hvilke utstyr bruker man til å finne det ut ??
B.S. (26.05.2007)
Svar:
Etter at DDT ble forbudt som insektgift i jordbruket, begynte situasjonen å bedre seg for vandrefalken fra slutten av 1980-tallet. I tillegg ble det satt ut ungfugler født i fangenskap, i prosjekt Vandrefalk som startet i Sverige, og ble utvidet til sørøst-Norge. I dag har ikke vandrefalken problemer med eggeskallfortynning, og bestanden er fremdeles i vekst. Arten kommer hvert år tilbake til gamle hekkeplasser hvor den hekket før 1945. Vandrefalken er målt i stup til mer enn 400 km/t, målt ved slipp av tam fugl fra varmluftsballong sammen med fallskjermhopper!
Miljøgiftene skaper fremdeles store problemer for fugl, men i dag er det bl. a. polarmåkene i våre arktiske områder som rammes. De voksne fuglene dør under hekketiden på grunn av høye verdier av PCB i kroppen. Stoffet er bundet til fuglens fett, og når de voksne begynner å tære på dette fettet under den krevende ungeperioden, så frigis miljøgiftene og ødelegger fuglenshjerne, nervesystem og indre organer.
Mange tropiske fuglearter har sannsynligvis også store problemer med miljøgifter i land hvor kontroll og regelverk for bruk er langt mer slepphendt enn i Europa.Roar Solheim (26.05.2007)
and
såg et par i leksdalsvannet. sma ca halve av en stokkand,litt mindre, sort med gule fjær på hodet, hva er dette
S.G. (25.05.2007)
Svar:
Det høres ut som om du har sett horndykker. Det er en vannfugl på samme måte som endene, men tilhører en annen gruppe fugler som heter lappedykkere. På Leksdalsvatnet finnes trolig norges største bestand av arten , med 40-50 par. Her ser du et bilde av et horndykkerpar fra Melhus i Sør-Trøndelag nå i mai: http://cyberbirding.uib.no/photo/p_auritus_02.php
Horndykkeren ble kategorisert som en truet art i Norge på den nye rødlista for truete fuglearter. Derfor ønsker nå Norsk Ornitologisk Forening alle observasjoner av horndykker i hekketiden. Les mer her: http://www.birdlife.no/aktiviteter/nyheter/?id=184 (bildet på saken er tatt på Leksdalsvatnet).Frode Falkenberg (25.05.2007)
sjelden fugel som slår seg på brystet
hvilken fugel er det som hører ut som den slår seg på brystet.
R.Ø.K. (25.05.2007)
Svar:
Hei!
Det nærmeste av forslag på arter som kan høres ut slik, er jordugle og hornugle. Under spillflukten slår de vingene mot hverandre, og dette kan tenkes å høres ut som om noen slår seg på brystet. Også vipa danner mye lyd med vingene under spillflukten.Tore Reinsborg (25.05.2007)