Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 48 423 til 48 447 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Sjelde dyr på vinger , Tasta ?
Har du noe fakta elr bilder av sjeldne dyrearter på vinger nede med stokkavannet i stavanger ?
send på trine_flo@hotmail.com
T.K. (29.05.2007)
Svar:
Hei!
På nettstedet til NOF sitt lokallag i Stavanger under, er det en rekke personer som eventuelt kan kontaktes i forhold til ditt spørsmål.
http://fugler.net/nofrog/nofsvogl.htmTore Reinsborg (31.05.2007)
kva for ein er størst
kven er størst av den filippinske apeørna eller harpy ørna og kven er sterkast og veg mest eg trur det er apeørna men eg er ikkje sikker
N.N (28.05.2007)
Svar:
Hei!
Målt i vingespenn er disse to ørnene omtrent jevnstore, men harpyørna er blitt målt til litt større tyngde (9 kg) enn apeørna (8 kg). Disse ørne er de tyngste i verden, men vår egen havørn har faktisk større vingespenn selv om den er lettere.Tore Reinsborg (31.05.2007)
vingespenn
hvilken fugl er det som har verdens største vingespenn?
V.S. (28.05.2007)
Svar:
Hei!
Målt i vingespenn, er vandrealbatrossen og kongealbatrossen de fuglene som er størst. Disse kan oppnå et vingespenn på over 3,5 meter.Tore Reinsborg (31.05.2007)
Fugleegg
jeg har en del gamle fugleegg. Har ikke identifisert alle. Finnes det et godt arkiv på nettet ett eller annet sted med bilder og størrelse angivelser
A.F. (28.05.2007)
Svar:
Hei!
Nærmeste zoologiske museum vil sikkert være behjelpelig med identifiseringen. Gamle egg kan være veldig vanskelig å bestemme art av pga bl.a. bleking. Det er ønskelig at eggsamlinger blir registrert. Opplysninger om art, antall egg pr. art og dato for innsamling bør sendes Direktoratet for naturforvaltning. I retur vil man da få tilsendt et eierbevis for samlingen. I dag er forøvrig all eggsanking i utgangspunktet forbudt.Tore Reinsborg (31.05.2007)
observert en syvn åtte stykker wsom så ut som ender
I dag tidlig passerte jeg Sande , de så ut som ender hvite med sorte flekker og en sjokolade stripe på hver side, lys brun stripe.
R.A. (27.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si ut fra din beskrivelse hvilken vannfugl du har sett. Men det kan også være en forvillet tamand, da tamender forekommer i mange forskjellige fargevarianter.Tore Reinsborg (31.05.2007)
ørn
kva heiter verdas største ørn er det harpyørn philippinsk apeørn eller ei fiskeørn som lev i regnskogen som eg ikkje veit kva heiter
N.N (27.05.2007)
Svar:
Hei!
Rovfuglene er delt inn i to store ordener, haukefugler og falker. Hvis vi ser på hele ordenen haukefugler, vil andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm være blant de aller største.Tore Reinsborg (31.05.2007)
Fåglar i Kirkenes och på hurtigruten
Jag bor i Södra Sverige. Vecka 26 åker jag till kirkenes,och vecka 27 hurtigrutenSöderut till Bergen . Jag vill se så många fåglar som möjligt särskilt de jag ine ser här Blåhals och simsnäppa o Lunde Några tipsinför resan? Finns någon som mn kan kontakta i Kirkenes?
R.R. (27.05.2007)
Svar:
Hei!
Både svømmesnipe og blåstrupe hekker i nærheten av Kirkenes, så disse artene vil du antagelig kunne oppleve der. Lunden må du nok et stykke unna Kirkenes for å oppleve, men er du heldig kan du kanskje se de fra hurtigruta på turen mellom Kirkenes og Bodø. Under er nettstedet til NOF avd. Finnmark, og her er en liste med navn og telefonnummer til en rekke lokalkjente personer:
http://www.geocities.com/egnter/finndex.htmTore Reinsborg (31.05.2007)
Hvilken fugl?
Hei! Jeg bor på vestlandet (Stord), og i dag så jeg en fugl jeg ikke tidligere har sett. Den var grå/svart og hvit, og hadde en "hodestjert". Den var litt mindre enn en skjor - eller like stor - og hadde svarte vinger på oversiden og hvite på undersiden. Den hadde også ganske store vinger i forhold til kroppen. Jeg har aldri sett en slik fugl før, lurte på om dere kunne svare meg?
M. (27.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er mye i din beskrivelse som tyder på at du har sett en vipe. På nettstedet under kan du se bilde av en vipe:
http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=219Tore Reinsborg (31.05.2007)
Undulat som slikker på alt
Undulaten min Truls har alltid hatt en slags fetisj når det kommer til blanke ting, sånn som speil, lamper og smykker. dette er noe han alltid har gjort, og jeg lurer bare på om dette er helt normalt, kanskje et territorium ting? Litt bekymret...:S
N.S.H. (26.05.2007)
Svar:
Hei!
Når det gjelder spørsmål om undulater, vil vi tipse deg om nettstedet under. Her blir det svart på ulike spørsmål om kjæledyr. http://dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Fugl&h=o.Tore Reinsborg (31.05.2007)
svale?
har funnet en svale , en liten fugl som trolig har blitt angrepet av en katt. har et sår på vingen men ingen brudd , hva spiser de å så lurer jeg på om de kan se ut som små rovfugler? for er litt usikker på om det er en svale eller en liten rovfugl unge, våk eller en annen liten type, nebbet er buet nedover å er veldig skarpt å med veldig skarpe klør, fikk den ikke av fingern på et kvarter ca, den bare hang der å klemte hardere hele tiden. brun svart i farge....
C. (26.05.2007)
Svar:
Hei!
Det er ikke godt å si hvilken fugl du har funnet. Det kan være en ugleunge (f.eks. hornugle eller kattugle) som har forlatt reiret, og da vil foreldrefuglene være i nærheten. Disse blir fôret med smågnagere og småfugler.Tore Reinsborg (31.05.2007)
Sjøfugler
Hvilken plass i Norden er det flest sjøfugler og hvilken plass i verden er det flest sjøfugler???????????????????????????????
S. (25.05.2007)
Svar:
Hei!
I Norden finnes de største sjøfuglkoloniene på Island, samt øygruppen Røst og Svalbard i Norge. Verdens største sjøfuglkolonier ligger på øygrupper i og rundt Arktisk og Antarktis.Tore Reinsborg (31.05.2007)
Ukjent fuglelåt
Hei!
Jeg er en pensjonist som bor ved Flisa i Solør. Nærmere bestemt ved Nergrenda tett inntil Gloma. Ved mitt hus som ligger inntil et jordbruksareale er det en smal skogstripe av løvtrær mellom nevnte areal og Gloma.
Natt til 29. mai ved 24-tiden da jeg skulle legge meg ble jeg var en for meg ukjent lyd. Min første assosiasjon var lyden av en stein som slås mot stålis. Jeg vet ikke om noen bedre måte å beskrive den på.To til tre "slag" i sekundet. Med relativt korte pauser gjentok dette seg til jeg i alle fall sovnet etter ca. 1/2 time.
Dagen etter fortsatte lydene, nå med noe mer variasjon. Av og til synes jeg det kom noen få lyder som kunne minne om en vendehals, men med svakere intensitet. Dette kan jo være en annen fugl i samme sted.
Lyden kommer fra et sted drøye 100 m fra huset og har nå vedvart frem til idag 31/5. Fuglen sitter mest sannsynlig inne i en bjørk og jeg har ikke fått et glimt av den i det hele tatt, selv med kikkert(7x50). Derimot har jeg registrert diverse andre fugler i toppen av samme tre mens den ukjente fuglen har sunget.
Jeg tror det må være en rovfugl, mest sannsynlig en ugle av et eller annet slag. Sangen er nemlig ganske kraftig og skiller seg tydelig fra all annen fyglesang i området.
Klarer du på grunnlag av disse sparsomme opplysningene å gi meg et hint om hva slags fugl dette kan være. Jeg kan litt om fugler og fuglelåter, men dette finner jeg ikke ut av. Noe som irriterer meg en smule.
Med vennlig hilsen
Jan Edvardsen
fuglevenn
J.E. (31.05.2007)
Svar:
Dette var ikke helt lett. Slik du beskriver lyden, så kunne det høres ut til å være en vaktel. Men vaktler sitter ute på åpne enger, og ikke oppe i trær. Spørsmålet er om det kan være noe mer eksotisk som har dukket opp. Jeg har formidlet din observasjon til fuglefolket i Hedmark, og forhåpentligvis er det noen som har tid til å ta kontakt og reise ned for å lytte etter fuglen allerede i kveld 31.5.
Roar Solheim (31.05.2007)
Kolibri
Hei. Ute ved kysten, i en bratt gress-skråning, så jeg i skumringen en fugl som hang helt stille i luften. Har aldri sett noe lignende før. Den satt på bakken, fløy opp ca en meter, og hang der HELT stille. Kunne vri litt på seg. så landet den igjen. Dette gjentok den mange ganger. Ca størrelse med litt større enn en gråspurv. Vanskelig med farger, siden det var så mørkt. Men noe hvitt ved halen, når den hang i luften. Noen tips?
N.N (31.05.2007)
Svar:
Det er vanskelig å si sikkert, men det mest sannsynlige er en piplerke, trolig heipiplerke. Når det er litt vind, kan de henge på vinden slik du beskriver. Når heipiplerka synger, flyr den opp og daler så ned mens den henger på vinden på denne måten.
Roar Solheim (31.05.2007)
Spettmeis
Hei! Lurer på hvor lenge spettmeisunger oppholder seg i reiret (evt. i fuglekassen), før de tar til vingen og forlater det for godt? Og om spettmeisen har flere enn ett kull pr. sesong?
G. (30.05.2007)
Svar:
Spettmeisungene holder seg i kassen 14-16 dager etter at de er klekket. Spettmeisen er vanligvis tidlig ute, og legger gjerne egg før f. eks. kjøttmeisene. De kan nok rekke å ha to kull på en sesong, men jeg har ikke opplevd dette i egne fuglekasser hittil.
Roar Solheim (31.05.2007)
blåmeis
går det ann att blåmeisen lager reir i ein fuglekasse som er laget av stær
F. (30.05.2007)
Svar:
Går ut i fra at du mener en fuglekasse laget FOR stær (og ikke AV stær?). Ja, det kan den gjøre, selv om det er mer vanlig at kjøttmeis hekker i stærkasser. Kjøttmeisen er ikke så kresen med hensyn til størrelse på inngangshullet, mens blåmeisen nok oftest vil ha et inngangshull som ikke er mer enn opptil 32 mm.
Roar Solheim (31.05.2007)
spurveugle
går ikke spurve ugla i samme type fuglekasse som stæren?
N.N (30.05.2007)
Svar:
Spurveugla hekker i spettehull med inngangsdiameter ca 4,5-5 cm, og derfor benytter den ofte stærkasser. Men den hekker sjeldent i vanlige stærkasser. For å få spurveugla som hekkefugl må nemlig kassene ha tykk front, minst 6-7 cm, slik at inngangshullet blir som en tunnel innover (lik et ekte hakkespetthull). Hvis kassa i tillegg har flis i bunnen, kan spurveugla komme og hekke der. Vanlige stærkasser av bord benytter spurveugla ofte høst og vinter til å lagre byttedyr i. Mus og småfugler blir lagt pent oppå hverandre, og i ekstreme tilfeller kan det ligge mer enn hundre byttedyr i en kasse! Godt å ha og ty til dersom mattilgangen svikter utover vinteren.
Roar Solheim (31.05.2007)
Snøugle?
Kjørte over Finmarksvidda inatt. Like ved veien lettet en fugl som jeg først trodde var en fjellvåk, men så fort at det var en ugle. Fikk studere den lenge, både sittende og flyende. Hvit under og grå over med mørke flekker. Relativt lite (til å være ugle), hvitt og rundt hode. Størrelse som en liten eller middels fjellvåk. Veldig lange, runde vinger. Fløy 2-3 meter over bakken. Har sett snøugle tidligere og studert bilder. Den er normalt hvitere, større og kraftigere. Men kunne det vært en ung hann? Hva ellers kunne det vært?
E.K. (29.05.2007)
Svar:
Dette høres ut til å ha vært en jordugle. Selv om den er mindre enn snøugla, så har den svært lange vinger, og i flukt virker den større enn den fktisk er (på grunn av langsomme vingeslag). Jordugla er vanlig hekkefugl i fjellstrøk når det er gnagere, og i år er det både lemen og andre mus mange steder i Finnmark.
Roar Solheim (30.05.2007)
Mate fugler
Vi gir fuglene noe brød og meiseboller hver dag, de sitter og venter.Det er mest spurv,kjøttmeis,skjærer og kaier.
Nå skal vi reise bort, hva skjer med dem da?
L. (29.05.2007)
Svar:
Da vil fuglene ganske enkelt søke næring andre steder. Når de kommer så raskt til foringsplassen, er det ikke fordi de ikke finner mat andre steder, men fordi maten på forplassen er lettere å få tak i enn mat ute i naturen (fuglene må jobbe mindre per energienhet). Når de ikke får "hurtigmaten" på forplassen, må de simpelthen gå tilbake til sitt naturlige søkearbeid for å finne mat - og det klarer de uten problemer. Når dere er tilbake og fortsetter foringen, oppdage fuglene dette igjen temmelig raskt, og kommer fort tilbake til sine gamle besøksvaner.
Roar Solheim (29.05.2007)
Hekketid
Hei! I forbindelse med trefelling i borettslaget vårt får vi en del spørsmål om vi tar hensyn til fuglenes hekketid. Dette vil vi jo gjerne, men når er egentlig den? Borettslaget ligger i Oslo.
C. (29.05.2007)
Svar:
Trefelling bør nok ikke skje i tiden april-juni hvis en vil være helt sikker på ikke å skade noen fuglereir. Selv om Viltloven setter forbud mot å forstyrre alle dyrs og fuglers reir, hi, unger eller egg, så ser ikke dette ut til å stoppe vanlig skogsdrift, som foregår året rundt. Litt av et tankekors....
Roar Solheim (29.05.2007)
sandsvale
går sandsvalene i fugle kasser og lager reir?
C. (29.05.2007)
Svar:
Sandsvalene graver reirganger inn i bratte sandbanker. Det finner de langs elvebredder i sandlandskap, eller i gamle sandtak. I England har man eksperimentert med å lage slike kunstige "elvekanter" langs våtmarker, med hulrom inn til kunstige rugekasser på baksiden. Disse reirbrantene er murt opp med lekastein og sement, og har vist seg å fungere for sandsvaler. Sandsvalene hekker i kolonier, dvs. mange par ved siden av hverandre, så hvis du skal forsøke å lage slike kunstige hekkeplasser for sandsvale, så er det litt av en jobb. én enkelt hekkekasse vil ikke fungere.
Roar Solheim (29.05.2007)
gulspurv
går gul spurven i fuglekasser? og legger egg?
N.N (29.05.2007)
Svar:
Gulspurven legger reiret sitt på bakken, og hekker ikke i fuglekasser eller hulrom i trær, murer eller lignende.
Roar Solheim (29.05.2007)
Fuglekasse med plexiglass
Hei,
Vi har tenkt på å lage et par fuglekasser der en av veggene lages dobbel, innerst en pleksiglassvegg, utenfor den en hengslet plankevegg. På denne måten tenkte vi at det kunne være lettere å følge med i utvikling av rede, egglegging og de små fugleungene. Et par spørsmål rundt dette:
Er dette en god ide ifht. innsyn etc?
Hvilke fuglearter kan det anbefales at vi lager kassen til (den som tar minst notis av "kikkingen")?
Takk!
N.N (29.05.2007)
Svar:
Dette er en god idé hvis dere vil titte inn i fuglekassa uten å risikere at unger faller eller hopper ut for tidlig. Slike kasser kan dere sannsynligvis lage for både kjøttmeis, blåmeis, fluesnapper og stær. Fuglene vil imidlertid se at det er "åpent" ut siden av kassa når den mørke veggen tas vekk, så det kan godt hende at de reagerer med redsel og frykt. Derfor bør nok slik titting helst bare skje i korte øyeblikk (noen minutter). Dersom kassen står inntil en vegg hvor det kan være et mørkt rom inn mot pleksiglasset, kan man nok sitte og titte inn i kassa, mens fuglene venner seg til dette.
Roar Solheim (29.05.2007)
spurvunge
Jeg fant en kald, liten spurvunge i parken i morges. Det var ikke voksne fugler i nærheten. Jeg veit at den egentlig skal bli liggende, men parken er full av mennesker, hunder og katter så foreldrene ville ikke ha sjans til å mate eller beskytte den. Tok den inn, varmet den i hånden min. I en pappkassa la jeg masse underull fra bikkja mi, lagde et lite ekstra krypinn (fuglereir). Forsøkte å mate den med bitte små mark, men den tar det ikke. Når den gis vann av en liten sprøyte, drikker den. Har kokt litt havregryn i vann og fett, og spiser litt av væsken når jeg har det i sprøyta. Den virker etterhvert trygg. Hva gjør jeg videre?
U.V.A. (28.05.2007)
Svar:
Du må følge opp med mating jevnlig mesteparten av dagen i et par uker dersom fugleungen skal overleve. Det er vanskelig å vite hvilket for som er best så lenge arten ikke er fastslått, men de aller fleste småfugler forer ungene med insekter og virvelløse smådyr. Derfor må du gi fugleungen proteinrik kost dersom du skal klare å fore den opp.
Roar Solheim (28.05.2007)
REDE UNDER TREROT
Hei, vi var på tur i skogen i går, og hunden vår grov desverre opp et fuglerede UNDER et tre (grantre) like ved et vann. Redet var fullt av levende små fugler, det var triste greier. Jeg ante ikke at fugler bygde rede på slike steder. Kan du fortelle meg hvilken fugl det kan ha vært? Vi bor på Østlandet, like ved Øyeren.
M.A. (28.05.2007)
Svar:
Flere spurvefugler kan gjemme redet i hulrom nede i bakken. Kjøttmeis og rødstrupe er nok de mest sannsynlige artene. Mange andre spurvefugler bygger rede på bakken, men gjemmer det sjeldent nede i hulrom slik de to ovennevnte ofte gjør.
Roar Solheim (28.05.2007)
Hvordan tåler hakkespettens hode hakkingen?
Hei!
Jeg lurte på hvordan hakkespettens hode tåler all hakkingen? Jeg søkte på nettet og fant to ulike forklaringer. Stemmer begge?
«I ornitologi vant Philip May og Ivan Schwab for å ha funnet løsningen på «gåten» om hvorfor hakkespetten ikke får hjernerystelse av all hakkingen. Det skyldes dens tykke skalle av svampaktig bein.»
og
«Men det har seg slik at hakkespetten har en fjærordning i nakken som gjør at - nei, hjernerystelse får den ikke.»
Og jeg har hørt at noen arter hakker med en fart på 10-15 hakk i sekundet! Stemmer det?
M. (27.05.2007)
Svar:
Begge deler kan faktisk være riktige. Fuglens bygning har utviklet seg for et liv hvor hakking i tre er metoden for å finne mat. Under mathakking hakker ikke hakkespettene spesielt hurtig, men når de trommer, så kan nok de raskeste hakke opp mot 10-15 hakk i sekundet. Trommingen går ut på at hakkespetten dundrer nebbet mot treverk eller annet materiale som gir god gjenklang. Dette er spettenes måte å markere territoriet på. Men i tillegg har de også kraftige rop som høres langt.
Roar Solheim (28.05.2007)