Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 911 til 49 935 av totalt 50 065 spørsmål «forrige neste»
Syk skjære?
Det er en skjære som holder til der jeg bor som siden mai har mistet mer og mer fjær. Det begynte på brystet, da jeg kom hjem fra ferie i midet av august la jeg merke til at begynner den å bli skallet på hodet. Den virker frisk ellers, men jeg lurer på om det er noe jeg kan gjøre for den hvis den faktisk er syk.
Jeg lurer også på hva slags mat jeg burde legge ut til skjærene, bare brød er vel ikke så bra for dem...
Hilsen skjærevenn!
L. (01.09.2005)
Svar:
Skjærene er mer eller mindre altetende, så du kan tilby dem det meste. Fuglen din virker å være i dårlig kondisjon, noe som ikke er allverdens uvanlig på denne tiden av året. Mange årsunger bukker under i løpet av det første leveåret. Når de er dårlige blir de ofte mobbet av andre fugler (også artsfrender). Grunnen til det er muligens at de vil stenge ute slike "sveklinger" fra de tilgjengelige matressursene.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Taksvalens unger
På hytta har vi flere reder hvor ungene fløy ut av redene for første gang for ca. 3 uker siden. Nå har vi observert at ungene kommer tilbake i redet hver kveld mellom kl. 19.00 og 20.00, og de blir da "fulgt" hjem av voksne svaler. Om morgenen flyr de ut ganske tidlig, men vender tilbake om kvelden. I ett av redene som er lett å observere, ser vi at de tre ungene nå har det så trangt at minst en av dem må sitte på kanten.
Vennligst forklar denne oppførselen med å følge ungene til sengs.
Vennlig hilsen
Ingeborg
I.M.W. (31.08.2005)
Svar:
Dette er et godt eksempel på foreldreomsorg. Noen fuglearter forlater ungene sine rimelig raskt etter at de har fløyet ut av reiret, mens andre følger opp ungene i en lengre periode. Så det er rett og slett foreldrene som passer på at barna får en så sikker oppvekst som mulig.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Fiskeørnen|
Kan jeg få informasjon om fiskeørnen så fort som mulig...??
N.N (01.09.2005)
Svar:
Skriv inn fiskeørn i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Strandsnipa!
Jeg lurte på om dum kunne si litt fakta om strandsnipa? Jeg er tolv år gammel og skal ha et prosjekt på skolen. Jeg trenger fakta gjerne idag eller senere. Du må gjernme svare før helja siden jeg kan ikke skrive ut hjemme. Tusen takk på forhånd. Hilsen 12 år gamle Julie.
J. (01.09.2005)
Svar:
Skriv inn strandsnipe i søkefeltet oppe til høyre, klikk på søk, og du finner informasjon om arten. Dessuten er det sikkert lurt å låne en fuglebok på biblioteket.
Frode Falkenberg (01.09.2005)
Fugler
Etter hvert har en havørn blitt mer og mer vanlig? og kan en havørn ha flydd forbi åmli i aust-agder?
K. (30.08.2005)
Svar:
Det er nok ikke umulig at en havørn kan streife innom Åmli, men det er viktig å utelukke kongeørna fullstendig, da den finnes hist og her i dette området.
Frode Falkenberg (31.08.2005)
Havhest
Jag är en svensk seglare, som seglar en hel del på norska vestlandet och undrar var namnet Havhest kommer ifrån, kan ju inte gärna syfta på däggdjuret hest.
R.R. (31.08.2005)
Svar:
Navnet kommer nok fra pattedyret hest, og utgangspunktet er havhestens låt som sammenlignes med en kneggende hest, altså den låten havhesten har spesielt i hekketid og på hekkeplass.
Interessant nok har dialektnavnet på Sunnmøre (bl.a. fugleøya Runde) KJALK (evt. bokstavert TJALK) utgangspunkt i lyden, som lydetterlignende eller onomatopoietikon på fagtermen. Da er det lyden som havhesten ytrer når den spytter olje i selvforsvar som ligger til grunn.Alv Ottar Folkestad (31.08.2005)
Kalde vinternetter
Hele fjor høst og sist vinter ble jeg etter mørkets frembrudd hjemsøkt av merkelige skrikelyder som bare fortsatte hele natten utenfor soveromsvinduet. Det ble etterhvert mange artige teorier om hva det kunne dreie seg om. Alt fra grevlinger til rev og oter. Men jeg innså raskt at ingen av alternativene kunne være gyldige. Etter å ha lyttet til Naturvernforbundets fuglelyd-cd (anbefales)gikk det opp for meg. Skrikene og "ulydene" tilhørte et par kattugler i paringslek. De holdt meg våken og spekulerende mang en nattetime! Men er det vanlig at disse uglene holder det gående med kurtise hele vinterhalvåret? Ikke etter det jeg forstod ut ifra fuglebøker ihvertfall...
K.B. (30.08.2005)
Svar:
Kattugla kan begynne å legge egg allerede i januar, så territoriehevding og kurtise (noe som innebærer lydytringer) skjer gjennom hele vinteren.
Frode Falkenberg (30.08.2005)
Gjøk
Vi har hatt en gjøk hos oss i 4 uker nå. Den fikk halefjærene bitt av, av en katt. Klarer den og fly da? Får den nye halefjær etterhvert? Er de noe sted vi kan levere den i Østfold/Oslo? Vi har gitt den kjøttdeig, er det nok?
A. (30.08.2005)
Svar:
Den vil klare å fly, men ha litt styreproblemer fram til stjerten har vokst ut. Stjerten vil vokse ut i løpet av relativt kort tid om den får den næringen den trenger (i naturen). Det er helt sikkert best å slippe den fri med en gang. Gjøken er en tidlig trekkfugl, som forsvinner fra landet i august og tidlig september. Slike skadde gjøker vil nok henge igjen litt lengre, uten at det nødvendigvis innebærer store problemer for den.
Frode Falkenberg (30.08.2005)
Gal gauk
I vår hadde vi en merkverdig gjest i hagen og på tunet. En svært nærgående gjøk satt i trær og på stolper og ropte "KOKOOO" av all sin kraft nesten døgnet rundt. Og sammen med en svært aktiv spett på laget skapte de en livlig og trivelig atmosfære på bruket. Når man beveget seg rundt huset kunne en av de to "bråkmakerne" plutselig sette ut fra en gren eller tretopp og forflytte seg noen meter for å unngå for nær kontakt. Gjøken holdt til hos oss i en periode på ca.tre uker og gav oss flere gode anledninger til å studere den nøye både med og uten kikkert, og både stillesittende og syngende! En flott fugl, får man si. Og ikke minst en fin opplevelse! Er dette en vanlig situasjon eller hur?
K.B. (30.08.2005)
Svar:
Gjøken er ikke særlig godt likt av andre fugler, av forståelige grunner. Til tross for at den ikke "parasitterer" hakkespettreir, kan nok spetten reagere på gjøkens tilstedeværelse uansett. Den er jo ganske lik en rovfugl, og fuglene varsler hverandre om potensielle farer. Hagen din er tydeligvis både territoriet til gjøken og spetten, noe som skapte konflikt. Den avvikende lyden du hørte fra gjøken kan være varsellyden dens.
Frode Falkenberg (30.08.2005)
oskar
hatt en skjære hos meg i åtte uker.lurer på når den flyr ut i det fri.har dem godt syn og hørsel.bor i fjerde etg.den har flydd ut et par ganger.ser ikke ut som den har helt kontroll. en gang gjemte den seg under en trailer men jeg fikk den ut igjen gudsjelov.den er så nydelig.carina
C. (26.08.2005)
Svar:
Du bør la fuglen få friheten så snart som mulig. Jo lenger du holder den inne, jo værre vil det bli for den å tilpasse seg sine naturlige omgivelser.
Frode Falkenberg (29.08.2005)
Knoppsvaner
Jeg har nettopp kjøpt meg 4 knoppsvane-unger. De er nå snart 12 uker gamle.
2 av svanene har en "kul", som er hverken hard eller myk, på undersiden av nebbet, helt inne mot halsen/fjærene.
Skal de se sånn ut? (Kjønnsforskjell?)
Eller er det en defekt eller skade tro?
Hvor kan jeg finne mer informasjon om knoppsvaner?
S. (29.08.2005)
Svar:
Fugler i fangenskap kan pådra seg skavanker av ymse slag som gjerne ikke forekommer i naturen. Jeg kjenner ikke til det du beskriver, og anbefaler deg å ta kontakt med en veterinær.
Frode Falkenberg (29.08.2005)
Struts
1 Selv om strutsen ikke kan fly,er det en fugl. Hva er det som likevell gjør den til en fugl?
S..S.S. (25.08.2005)
Svar:
Det finnes mange fuglearter som ikke kan å fly. For en del hundre år tilbake var det mange hundre ikke flygedyktige arter på Stillehavsøyene. De fleste av disse forsvant i takt med at menneskene inntok øyene. Ser man bort fra at strutsen ikke kan fly, så har den andre karakteristika som fugler skal ha: nebb, hule bein, fjær, legger egg m.m.
Frode Falkenberg (26.08.2005)
Lappfiskand ?????
Hei. Jeg observerte 15 ender i Aremarksjøen (Halden) i går. 15 stykk. Farge: Rødbrunt hode, tror noe rødt på nebbet, grå melert kropp. De jaget fisk i flokk. Hele flokken jaget fisk inn i bukter. Den siste delen svømte de så vidt under overfalten og brukte både vinger og ben til fremdrift. I innledningen av jakten svømte de med bare hode under vann. Når de ligger som beskrevet i siste setning, kan det synes som om de har en liten "topp" på hodet, men den vender ut fra hode, skrått nedover mot ryggen. Er overrasket over observasjonen, for jeg trodde ender spiste planter og ikke fisk. Håper på et svar.
M.R. (22.08.2005)
Svar:
Det høres mer sannsynlig ut at du har sett en flokk med sil- eller laksender. Begge to er er fiskespisende fugler som ofte er i flokker når de leter etter mat. Hunnfugler eller ungfugler passer til din beskrivelse. Lappfiskanda er en sjelden hekkefugl i Norge, med en utbredelse som stort sett er begrenset til de østre delene av Finnmark.
Frode Falkenberg (22.08.2005)
Skjære
En venn var nylig vitne til at noen skjærer "mobbet" en mindre skjære som var skadet. Hvorfor skjer dette?
J. (19.08.2005)
Svar:
Det er ikke uvanlig at svakere individer blir mobbet. Årsaken er trolig at de "friskere" individene vil utestenge andre individer fra tilgjengelige ressurser (territorier, næring etc.).
Frode Falkenberg (22.08.2005)
Hvor melder jeg fra om død ringmerket due?
Jeg har funnet en vingeskadet/død ringmerket ungdue i hagen- Norge 2005 06057. Hvor melder jeg fra om dett?
A.A. (20.08.2005)
Svar:
Ta kontakt med Norges Brevdueforbund via adressa: <http://www.brevduesport.no/FunnetSavnet/funnet_due.htm>;
Frode Falkenberg (22.08.2005)
"Lekende" svaler
Rundt huset mitt flyr det hver sommer mange svaler. Utover sommeren virker det som om de "leker", de jager hverandre, flyr i formasjon, mens de lager karakteristiske skrikelyder. Jeg har lest at fugler kan jage eller mobbe rovdyr, men det virker ikke som om dette er rettet mot oss mennesker. Hva skyldes denne atferden?
N.N (18.08.2005)
Svar:
Siden du skriver at fuglene har karakteristiske skrikelyder, antar jeg at det er tårnseilere (tidligere kalt tårnsvale) du mener. På denne tiden av året har ungene nettopp flydd ut, og de farter rundt i større eller mindre flokker på jakt etter mat og erfaringer. De trenger manøvreringstrening, da de ikke skal lande på minst ett år. Tårnseilerne holder seg flygende gjennom hele året, unntatt når de hekker.
Frode Falkenberg (18.08.2005)
svaleunger
hva spiser en svaleunge, hvordan får du gitt den mat. den er inte så gammel kanske to uker. hade rammlat ut av reiret.
N.N (09.08.2005)
Svar:
Svaleunger blir matet med små insekter som foreldrene fanger i flukt. Jeg vil anta at det bare er å putte maten inn nebbet til den lille, men husk også å tilføre fuglen vann. Jeg tror det kan bli vanskelig å fostre opp en svaleunge. Om du klarer det er det viktig å slippe den fri i nærheten av andre svaler (f.eks. ved en overnattingsplass).
Frode Falkenberg (17.08.2005)
Storskarv og "vingetørking"
Har lest/hørt for ikke lenge tilbake (nyere forskning) at storskarven ikke direkte "tørker" vingene når den står med dem utslåtte, men at det har/kan ha en annen misjon eller en annen misjon i tillegg? Men har ikke funnet det igjen skriftlig noe sted. Har du vært borti litteratur om dette?
S. (14.07.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke til andre årsaker for hvorfor skarver tørker vingene sine. Når det er sagt kan det nevnes at mange fuglearter solbader på nesten samme måte, f.eks. troster, og da er hensikten å få bort parasitter fra fjærdrakta.
Frode Falkenberg (17.08.2005)
Fugler som dør
Hei. Jeg lurer på hvor fuglene blir av når de dør. Noen blir sikkert spist osv. Men det har slått meg at jeg aldri har sett en eneste død due i Oslo, og der er det mange duer. Hvor blir de av?
H. (16.08.2005)
Svar:
De fleste fuglene gjemmer seg bort når de er dårlige. Derfor er det sjeldent å finne døde fugler rundt omkring.
Frode Falkenberg (17.08.2005)
Svaler
Hei..
Det flyr mange svaler over gården vår, jeg bare lurte på hvorfor de gjøe det?? Det er flere hundre stk.
K. (09.08.2005)
Svar:
De flyr over gården din fordi de finner mat der. Noen værforhold gjør at maten blir mer tilgjengelig noen steder og ikke på andre, og man får slike ansamlinger av svaler på insektjakt.
Frode Falkenberg (17.08.2005)
måkeunge
halais du eg har fonne ein måkeunge på jobben min å den va aleina kan du sej hadde ingen foreldre som stupte å prøvde å ta knekken på mg, men saken e d at han halter den ene foten er ikke hundre 100% for å si d sånn.. eg har derfor blitt far kan du sej.. ka kan eg jør ka made eg an me kati flyr an å ja alt du vet????????????
A. (16.07.2005)
Svar:
Du bør slippe den ut i en park der det er qandre måker så fort den kan fly. I mellomtiden forer du den med f.eks. kattemat og fiskerester. Ha også vann tilgjengelig, som den både kan drikke av og bade i.
Frode Falkenberg (17.08.2005)
Ørner i Norge
Stemmer det at det hekker tre typer ørn i Norge,
Hav-, fiske- og kongeørn?
Stemmer det videre at fiskeørnen er den største og har hvitt hode?
N.N (12.08.2005)
Svar:
Havørn og kongeørn er de to egentlige ørnene vi har. Fiskeørna er ikke en skikkelig ørn (tilhører en annen familie), men kalles det. Sistnevnte er den minste av de tre, mens havørna er den største. Det er mulig at du tenker på den nordamerikanske hvithodehavørna når du snakker om en ørn med hvitt hode.
Frode Falkenberg (15.08.2005)
mockingbird
hva er mocking bird på norsk?
O. (24.07.2005)
Svar:
Denne fuglegruppen kalles på norsk spottefugler, og det finnes flere arter i familien.
Roar Solheim (08.08.2005)
Spørsmål:
hva spiser måke unger?
N.N (16.07.2005)
Svar:
De spiser svært mye forskjellig, men fisk og sjømat er helt klart en favoritt!
Roar Solheim (08.08.2005)
Polarsnipeprosjekt
Har dere kjennskap til noe pågående reg.prosjoekt på denne arten. Kom over en i går, 31 juli, på Brusand; HÅ. Høyre for rød og gul ring, venstere fot gul
T. (01.08.2005)
Svar:
Det foregår en del ringmerking av polarsniper i Nederlandsk regi. Ta en titt på denne nettsiden <http://home.scarlet.be/~pin02658/cr-RedKnot.htm>;. Eventuelt kan du sende en henvendelse til Ringmerkingssentralen, Stavanger Museum, 4000 Stavanger.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (08.08.2005)